Kor stort er omfanget av forureina sedimenta utafor kaia og i fjorden ved Raudsand

Skriftlig spørsmål på Stortinget 22.oktober 2002 fra Bjørn Jacobsen (SV) til miljøvernminister Børge Brende (H)

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Kan miljøvernministeren ta initiativ til at utgreiing blir sett i verk slik at ein får oversikt over kor stort omfanget er av forureina sedimenta utafor kaia og i fjorden ved Raudsand (Same sak gjeld òg for deponiet i Bergmeisteren og gamle gruvegangar), er det mogleg å sette ein pris på kva det vil koste å rydde opp, og ser miljøvernministeren det mogleg at staten, ut i frå samfunnsmessige høve, bør delta økonomisk i ei eventuell opprydding eller i alle fall få fram prisen på kva det vil koste å rydde opp?

Begrunnelse

I Stortingets spørjetime 16. oktober 2002 uttalte miljøvernministeren at prinsippet om at forureinaren skal betale bør gjelde for tilhøva som er oppstått ved Aluscan bedrifta på Rausand i Nesset kommune. No er det stor uvisse knytt til om de som eig bedrifta er i stand til å rydde opp, og til kor stort omfanget av forureininga er.
Saka går no for domstolane i høve til de ansvarlege for det som har skjedd ved bedrifta. Spørsmålet for samfunnet er korleis dette kunne skje. SFT er blitt forleda 31 gonger. Kommunehelsetenesta, bedriftshelsetenesta og fylkesmannen har og skal ha ei ansvarleg rolle i slike høve. Samla sett må det være mogleg å si at ansvaret for det som har skjedd ligg også hos dei offentlege tilsynsorgana som er til for å hindre at samfunnet kjem opp i ein slik situasjon, som ein har gjort på Raudsand.
I over 20 år har det vore drift, og med ei meir konsekvent linje frå tilsynsmyndigheitene på et tidlegare stadium ville moglegheitene for å rydde opp vore større. Den tryggingsventilen som offentlege tilsynsorgan skal være har openbart ikkje fungert i Aluscan saka. Det ville då ikkje være urimeleg at det offentlege tar på seg deler av det nødvendige undersøkings- og oppryddingsarbeidet, som er naudsynt ut i frå det overordna omsynet til helse og miljø lokalt på Raudsand.
Både kommunane rundt og de som driv næring eller fritidssyslar i og ved fjorden har krav på å få vite status på forureiningane, og om det skal ryddast opp ein gong for alle.

Børge Brende (H)
Miljøvernminister Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Når det gjelder spørsmål om utredning av sedimentene i Sunndalsfjorden, er jeg er kjent med at det foreligger et ferdig undersøkelsesprogram for Sunndalsfjorden, utarbeidet av NIVA på oppdrag av Aluscan. Statens forurensningstilsyn vil innen kort tid ta stilling til dette programmet. Programmet vil gi oversikt over hvilke miljømessige konsekvenser bedriftens utslipp har på vannkvaliteten og bunnsedimentene i fjorden.

Kostnader forbundet med tiltak for å forhindre spredning av forurensning fra sedimenter, avhenger blant annet av hvor stort og hvor tykt det forurensede området er, strømforhold samt type og konsentrasjon av forurensningen. Kostnadene avhenger også i stor grad av hvilke oppryddingstiltak og behandlingsformer som er aktuelle.

Det er kun i de situasjonene der den ansvarlige ikke kan identifiseres, ikke er betalingsdyktig og/eller av andre grunner ikke kan stå ansvarlig for oppryddingen, at det vil være aktuelt for miljøvernforvaltningen å dekke utgifter til opprydding. I saker med opprydding av forurensede sedimenter legges prinsippet om at forurenseren skal betale til grunn. Det er et bærende prinsipp i norsk miljøforvaltning av forurenser skal betale for undersøkelser og tiltak.

Som ledd i Regjeringens politikk for å rydde opp i forurensede sedimenter skal det i hvert fylke lages fylkesvise tiltaksplaner for fjordområdene. For de alvorligst forurensede fjordene vil dette arbeidet komme i gang fra nyttår. Resultatene av Aluscans undersøkelse vil inngå i den samlede kartleggingen av Sunndalsfjorden. Det vil i forbindelse med kartleggingen bli avklart hvem som har ansvar for forurensningen i ulike deler av fjorden, og hvordan kostnadene ved eventuelle tiltak skal fordeles.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=25471

Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand?

Bjørn Jacobsen (SV)

16. oktober 2002 stilte Bjørn Jacobsen (SV) spørsmål til miljøminister Børge Brende (H) på Stortinget:

Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren:

«Økokrim har gjeve bedrifta Aluscan i Nesset kommune i Møre og Romsdal ei bot på 2 mill. kr for brot på forureiningslova.

Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand sidan Aluscan starta i 1989 og fram til i dag, synest statsråden SFT har gjeve utsleppsløyve og følgt opp med kontrollar som er i samsvar med norsk miljølovgjeving, og kva tiltak bør setjast i verk for eit godt arbeidsmiljø og for å sikre naboane eit forureiningsfritt nærmiljø?»

Statsråd Børge Brende: Å redusere utslippene av helse- og miljøfarlige stoffer er høyt prioritert i Regjeringens miljøvernpolitikk. Slike utslipp fra industrien er kraftig redusert de siste 10–15 årene, men det er nødvendig å redusere utslippene ytterligere for å nå de ambisiøse målene som er fastsatt.

Aluscan har siden 1989 gjenvunnet aluminium fra omsmelteverk. For å kunne utvinne aluminium har bedriften tillatelse til å importere aluminiumsholdig saltslagg. Dette er klassifisert som spesialavfall, og import trenger særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn. I tillegg er det fastsatt strenge grenser for utslipp til luft og vann etter forurensningsloven og krav til behandling av spesialavfall m.m. Imidlertid er det avdekket grove brudd på tillatelsen, som også spørreren var inne på.

På bakgrunn av bedriftens manglende kontroll med og rapportering av utslipp til luft politianmeldte SFT bedriften i 2001. Blant annet er det avdekket skogdød i området rundt som skyldes ulovlige utslipp til luft fra bedriften. Politiets etterforskning avdekket i tillegg ulovlige utslipp av store mengder oksid til fjorden i perioden 1997 til 2000 som gikk i et rør rett ut, og som bedriften bevisst har holdt skjult for Statens forurensningstilsyn. Siden utslippene har vært ulovlige, kan de ikke tallfestes med sikkerhet nå. SFT vil arbeide for å få full oversikt over dette.

Etter forurensningsloven er det bedriften selv som har ansvar for å følge myndighetenes krav, kjenne sine egne utslipp og rapportere årlig til miljøvernmyndighetene, også om eventuelle avvik fra tillatelsen. SFT har i tråd med regelverk og praksis utført jevnlig tilsyn og kontroll med Aluscan siden tillatelse ble gitt i 1989. Inspeksjonene er gjennomført i 1991, 1995 og 2002.

Revisjoner, som er mer omfattende kontroller, er foretatt i 2000 og 2002. Overtredelsene som SFT har avdekket, er blitt fulgt tett opp gjennom pålegg om tiltak og to politianmeldelser. Økokrims etterforskning avslørte i tillegg ulovlig utslipp av tungmetaller og aluminium til vann. Dette var opplysninger som bevisst var holdt skjult for SFT. Etter min vurdering har SFT fulgt opp bedriften på nødvendig måte gjennom aktiv kontrollvirksomhet.

Som følge av bedriftens overtredelser varslet SFT i vår stans i tillatelsen til import av spesialavfall, som ifølge bedriften er avgjørende for fortsatt drift. Dette ble imidlertid utsatt under forutsetning av at bedriften fulgte opp SFTs pålegg om bedret kontroll med sigevann, rydding av mellomlagret avfall og krav til deponering. For å kontrollere gjennomføring av kravene foretok SFT en uanmeldt inspeksjon ved bedriften 3. oktober i år. Denne inspeksjonen viste at ingen av påleggene er gjennomført fullt ut.

Jeg er kjent med at bedriften fikk frist til i går med å kommentere SFTs utkast til inspeksjonsrapport. Som rette fagorgan vurderer SFT nå aktuelle tiltak overfor bedriften, herunder hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre tilfredsstillende miljøkvalitet i nærområdet. Dette kan være å trekke tilbake utslippstillatelsen etter forurensningsloven og tillatelsen til import av aluminiums-saltslagget. Jeg kan derfor ikke foregripe SFTs vurdering av dette nå.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

Det spørsmålet vi alle må stille oss, er: Korleis kunne dette i det heile skje? Dåverande statsråd Thorbjørn Berntsen svarte i denne salen i 1996 at alt var i orden: SFT gjer jobben sin, naboane har ingen grunn til å frykte noko som helst, alt er i orden. Det var midt i den verste perioden miljøkriminaliteten skjedde. Då gjekk statsråden god for kva som skjedde.

Fylkesmannen og SFT, som her også sit sentralt som tilsynsstyresmakter, men også bedriftshelsetenesta og kommunehelsetenesta, må stå for kritikk når både arbeidsmiljøet og miljøet for naboane har vore dårleg. Ifølgje naboar har dei på varme dagar, når dei har vendt seg til kommunehelsetenesta, fått beskjed om å halde ungane inne og kjøpe klimaanlegg. Er dette forhold vi skal ha i Noreg i 2002?

Statsråd Børge Brende: De forholdene tilbake til 1990-tallet som representanten Jacobsen tok opp, var jo ulovlige. Økokrim har etterforsket det, og bedriften har fått store bøter. Det som skjedde, var at man hadde laget et rør som gikk rett ut i fjorden, der man slapp ut ulovlige stoffer, og som tilsynsmyndighetene ikke hadde oppdaget. Det foregår faktisk kriminalitet her i samfunnet, også miljøkriminalitet, som forsøkes holdt skjult. Men da man ble klar over det, ble det anmeldt, og det er da fulgt opp.

Denne bedriften er en hjørnestensbedrift i den aktuelle kommunen med mange hundre arbeidsplasser. Det som er viktig nå, er at nå har man brukt opp sjansene sine. Hvis bedriften skal fortsette å få importere dette aluminiumsholdige saltslagget, få fortsette prosessene, som jeg sa, har man bare én ting å gjøre, og det er å forholde seg til de utslippskrav som Statens forurensningstilsyn setter både til luft og til vann.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.

Kan statsråden forsikre oss om at han frå heilt nede på kommunehelsetenestenivå og heilt opp til SFT vil syte for at tilsynsstyresmaktene også er på ungane si side og også er på arbeidsmiljøet si side i denne saka?

Så er det slik at i statsbudsjettet er det lagt fram forslag om ein viss auke i midlane til opprydding i forureina sediment. Kan Raudsand-samfunnet vente seg at det offentlege går inn og ryddar opp i deponiet i Bergmesteren og det som ligg dumpa utafor kaia i Raudsand? Det er jo kanskje eit par hundre årsverk i eit par år når det gjeld berre å rydde opp etter det som har skjedd.

Vi snakkar om eit område der oppdrettsanlegg ligg tett i tett. Rett opptil der vi produserer mat til Europa, tømmer vi spesialavfall frå det same Europa. Kan folk i Nesset, Tingvoll, Sunndal og Halsa rekne med at statsråden ein gong for alle tek initiativ til å rydde opp i denne saka?

Statsråd Børge Brende: Først vil jeg forsikre om at alt det Statens forurensningstilsyn nå kan gjøre i tiden fremover i forhold til å påse at man forholder seg til utslippstillatelsene som er gitt, skal gjøres. Denne bedriften vil bli fulgt meget tett, spesielt etter den historikken som de har hatt på 1990-tallet. Man vurderer faktisk også å ta fra dem importtillatelsen, noe som er meget alvorlig. Dette dreier seg om mange hundre arbeidsplasser. Derfor får vi selvsagt håpe at man finner frem til en løsning som er bra for miljøet, og også bra for lokalsamfunnet. Men den forurensningen som har skjedd, har bl.a. ødelagt skogen, og den har forurenset fjorden.

I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for opprydding av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prinsipp i forurensningsloven som heter forurenser betaler-prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo bedriften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstillatelsene. Så dette skal vi se meget nøye på, og vi skal få ryddet opp i dette i den nærmeste tiden.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2002-2003/021016/ordinarsporretime/16/