Vurderer fire steder til deponi

Når Miljødirektoratet mandag 2. mai legger fram sin rapport om framtidig deponi for farlig uorganisk avfall, er det vurdert fire mulige lokaliteter til formålet.

Konstituert avdelingsdirektør i miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet, Pål Spillum, sier at rapporten om fremtidig deponi for farlig, uorganisk avfall skal leveres til Klima- og miljødepartementet mandag 2. mai. Rapporten inneholder vurdering av fire mulige lokaliteter i Norge.

Konstituert avdelingsdirektør i miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet, Pål Spillum, sier at rapporten om fremtidig deponi for farlig, uorganisk avfall skal leveres til Klima- og miljødepartementet mandag 2. mai. Rapporten inneholder vurdering av fire mulige lokaliteter i Norge. Foto: Miljødirektoratet

Det forteller Pål Spillum som er konstituert avdelingsdirektør i miljøgiftavdelingen i Miljødirektoratet, som har ansvaret for denne utredningen.

De fire stedene som er med i rapporten til Klima- og miljødepartementet er Dalen gruver i Brevik, Rekefjord i Sokndal i Rogaland, Lervika i Kvinesdal i Vest-Agder og Raudsand i Nesset i Møre og Romsdal.

Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har laget en liste over utredet mulige egnede steder, og NGU har vurdert alternativene og funnet de mest aktuelle. Mange av de stedene som stod på den opprinnelige listen falt ut fordi de var for små, fordi gruvedriften ikke ville være avsluttet tidsnok eller fordi av andre grunner ble vurdert som uegnet.

– Vi har deretter fått laget konsulentutredninger som har vurdert ulike sider ved disse stedene for oss.  I rapporten fra oss vil vi gi en tilråding om den eller de mest egnede lokalitetene som svar på oppdraget fra Klima- og miljødepartementet, sier Pål Spillum.

Ingen konsekvensutredning

Rapporten som kommer nå er ikke noen konsekvensutredning av de vurderte stedene. Det vil de enkelte virksomhetene måtte lage i neste runde.

– Vår rapport vil inneholde anbefalinger, men vil ikke være noe vedtak om valg av sted. Etter plan- og bygningsloven må det utarbeides en konsekvensutredning etter eget regelverk  for konsekvensutredninger. For alle avfallsanlegg av en viss størrelse, må det lages en slik konsekvensutredning, sier Spillum.

Spillum forklarer at plan- og bygningsloven også stiller krav til at området er regulert til dette formålet. Dette er et regelverk som hører inn under Kommunal og moderniseringsdepartementet og hvor kommunene er myndighet.

Deretter må det gis tillatelse etter forurensningsloven, og det kreves en søknad til Miljødirektoratet om tillatelse.

Det er ikke naturlig at staten er inne på eiersiden i et fremtidig deponi for farlig uorganisk avfall. Vi vil foreslå ett eller flere egnede stedet for nytt deponi, så vil det være opp til private virksomheter å faktisk etablere virksomhet, men det ligger ikke noe monopol i dette.

Nytt deponi i 2022

Miljødirektoratet vurderer det dithen at oppstart for et nytt deponi for farlig uorganisk avfall etter Langøya vil bli i 2022.

– Planprosesser tar tid. Hvis det er en gruve som vurderes som egnet sted som avsluttes i 2022, så vil den ikke være aktuell. Miljødirektoratet har også bedt konsulentene våre om å se på hvilke avfallstyper som kan deponeres, hvilken kapasitet og forventet livstid det foreslåtte stedet har. Vi må ha et sted av en viss størrelse, sier fungerende avdelingsdirektør Pål Spillum.

Det er også en rekke andre faktorer som konsulentene har vurdert, slik som geologisk egnethet, investeringskostnader, sikkerhet, transport, lagringsmuligheter, nærmiljøulemper og trafikk, for å nevne noen.

Til Porsgrunn bystyres vedtak 5. mars i fjor, der kommunen etterlyser en nasjonal avfallsplan, sier Pål Spillum at Norge har en avfallsstrategi som regjeringen vedtok i august 2013. Enkelte formelle krav til nasjonal avfallsplan fra rammedirektivet om avfall var ikke gjennomført der, og Miljødirektoratet vil derfor lage to vedlegg til strategien som skal omhandle blant annet en omtale av infrastruktur for avfallsanlegg og et nasjonalt program for avfallsforebygging.

Disse to vedleggene vil bli ferdig utarbeidet innen 1. oktober. Rapporten fra Miljødirektoratet vil bli offentliggjort på deres nettsider samtidig med at den sendes til Klima- og miljødepartementet mandag 2. mai.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/vurderer-fire-steder-til-deponi/s/5-40-89812

Kommentar fra Dag Ove Karsten ( Spesialist for allmennmedisin og spesialist for fysikalsk medisin og rehabilitering) :
Telemarkspolitikerne må nå våkne.
Å legge Nord-Europas største giftdeponi til i et så tett befolket område som Grenland bør være en politisk umulighet.
Vi vet at dette dreier seg om industriell gift bestående av kreftfremkallende og teratogen (skadelig for for arvestoffet) og i en mengde som de færreste klarer å ta inn over seg: 1 000 000 000 kg per år inn våre fjorder og ned i grunnen under Grenland.
Grenlands renommè vil bli ødelagt for all fremtid. Innflytting av ressurssterke og innovative mennesker som skal stå for det grønne skiftet i industrien vil bli en utopi.

Bjørn Rune Gjelsten smiler hele veien til banken ettersom denne giftlagringen vil legge på ytterligere milliarder på sin egen konto på Grenlands bekostning. Bolig- og hyttepriser i hele regionen vil synke drastisk – elevtallet på sikt likeså.

Våre politikere må nå ta inn over seg at motstanden til denne giftlagringen er massiv i hele nedre Telemark og i Larvik.
Motstanden er berretiget, og den er klok. Vi er ikke i mot industri i Grenland. Det var ingen motstand mot etableringen av REC, ny magnesiumfabrikkeller ny pelletsfabrikk. Vi applauderte for arbeidsplassene alle mann. Initiativet til Bjørn Rune Gjelsten (NOAH) om å dumpe gift i Grenland er ingen gla’-sak for Grenland. Snarere tvert i mot. Det er en svært trist sak. Det å bivåne NOAHs fremferd for å tvinge giftlagringen igjennom med trusler om at deponimotstandere skal miste sin jobb er intet mindre enn skremmende. Det beviser at NOAH akter å gjøre akkurat som de vil med Brevik og Grenland i fremtiden.

%d bloggere liker dette: