Kommentar fra Steinar Hasselø

Kommentar fra Steinar Hasselø på  facebook siden:

Kampen om hvem som skal (unngå å) få giftdeponiet handler vel om å selge den beste historia, ser det ut til. Når motstanderne i Brevik får fram historier som at dette er en kamp mellom en bekymra 11-åring og storkapitalisten Gjelsten som vil tjene seg steinrik på å lagre farlig avfall midt i et boligområde, er det vanskelig for Erna å ikke gripe sjansen nå i et valgår. Dessuten er det en «vinn-vinn» for henne, for hun hun vinner mange høyrestemmer i Brevik og kanskje noen i Nesset – trolig med unntak for de som bor på Rausand. Fortsett å lese «Kommentar fra Steinar Hasselø»

Manglende stabilisering

Bergmesteren Raudsand mangler en metode for å stabilisere det farlige avfallet.

Giftavfallet som Bergmesteren Raudsand vil lagre er i all hovedsak flygeaske og syre. Det er viktig at den prosessen som benyttes binder metaller og stabiliserer avfallet. Som eksempel kan nevnes prosessen på nåværende deponi, hvor syre nøytraliseres med den basiske flygeasken og det dannes en gipsslurry som binder metallene i avfallet.

Syren genereres av hovedsakelig av en bedrift, Kronos Titan i Fredrikstad. Kronos Titan vurderer at det ikke vil være mulig å sende syre til Nesset på grunn av kostnadene. Kostnadene er først og fremst knyttet til investering i og drift av tankbåt, samt behov for økt lagring i Fredrikstad.

Bergmesteren Raudsand oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et problem hvis Bergmesteren Raudsand forutsetter samme stabiliseringsmetode for flygeasken som blir brukt i dag.

Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter. Dette innebærer at tiltakshaverne må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

 Les tidligere artikkel:

Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring.

Hvordan kommune og stortingspolitikere kan omfavne dette er en gåte.

Kilde: Miljødirektoratet 2016 – Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall

Konsekvensutredning og søknad

«Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter av flygeasken. Det må etableres en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske. Alternative behandlingsløsninger må være på plass før konsekvensutredning og søknad utarbeides.»

Miljødirektoratet opplyser at behandlingsløsning må være på plass, dette finnes ikke i informasjon som er tilgjengelig.  Hvordan en konsekvensutredning kan utarbeides uten en metode for å lagre avfallet er uforståelig.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Miljøutslipp i forbindelse med frakt

Mesteparten av importert avfall kommer fra svenskekysten og østlige Danmark.

Norconsult har gjort grove beregninger av utslipp fra transport. Beregningen er gjort med utgangspunkt i enveistransport av alt avfall på sjø, og inkluderer import av flygeaske fra Norden.

Grove anslag på utslipp ved sjøtransport gir 14 774 CO₂-ekvivalenter (tonn/år) og 233 SO₂-ekvivalenter (tonn/år).

Disse tallene er kun som en antydning da syren fra Fredrikstad faller bort, men den må kompenseres av importert avfall som vil medføre større utslipp. Miljøeffekten av transport av utsprengt stein og pukk fra gruven er ikke medtatt.

Ved å legge et deponi langt fra der hvor avfallet produseres og med stor import vil føre til store miljøutslipp på grunn av lang transport.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Over 80 % av uorganisk avfall må importeres

Kronos Titan opplyser til Miljødirektoratet at det er uaktuelt å transportere syren til Raudsand.

Tilbake er det 90-100 000 tonn uorganisk avfall i Norge som kan deponeres i Nesset.

Til Langøya vart det i 2014 deponert 60 000 tonn flygeaske fra Norge. De importerte 214 000 tonn. Mesteparten av det importerte avfallet kommer fra svenskekysten og østlige Danmark. Flygeaske er avfall fra forbrenningsanlegg.

Bergmesteren Raudsand utreder deponi for 500 000 tonn årlig. For å nå dette må over 400 000 tonn importeres fra utlandet. Importen fra utlandet er en konsekvens av at det ikke er forsvarlig med frakt av syre fra Fredrikstad. For å oppnå de volum som Bergmesteren Raudsand ser for seg må over 80 % importeres.

Når samtidig avfallet fra aluminiumsindustrien minker vil importandelen øke ytterligere.

Nesset blir et stort giftdeponi for internasjonalt avfall.

 

Kilde: Miljødirektoratet 2016 – Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig avfall

Bortfall av syre fra Kronos Titan

Giftavfallet som Bergmesteren Raudsand vil lagre er i all hovedsak flygeaske og syre. Det er viktig at den prosessen som benyttes binder metaller og stabiliserer avfallet. Som eksempel kan nevnes prosessen på nåværende deponi, hvor syre nøytraliseres med den basiske flygeasken og det dannes en gipsslurry som binder metallene i avfallet.

Syre fra Kronos Titan er svovelsyre på 20% med pH 2-3 og er svært etsende. Den må derfor nøytraliseres, siden en lav pH vil kunne gi en betydelig utlekking av tungmetaller fra andre typer uorganisk farlig avfall som deponeres sammen med syren.

Kronos Titan har overfor direktoratet indikert at det av økonomiske hensyn ikke er aktuelt å transportere svovelsyre så langt som til Nesset. Dersom svovelsyren fra Kronos Titan ikke er aktuell for en deponiløsning i Nesset, innebærer det at tiltakshaverne i Nesset må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

Bergmesteren Raudsand oppgir at de skal ta imot syre fra Kronos Titan. Dette harmonerer ikke med de signalene Miljødirektoratet har fått fra Kronos Titan. Det er mye som tyder på at syre fra Kronos Titan ikke vil bli transportert så langt som til Raudsand. Dette er et problem hvis Bergmesteren Raudsand forutsetter samme stabiliseringsmetode for flygeasken som blir brukt i dag.

Vi ser umiddelbart ikke en alternativ kilde for avfallssyre i Norge. Bergmesteren Raudsand har ikke redegjort for alternative stabiliseringsmåter. Dette innebærer at tiltakshaverne må etablere en behandlingsløsning for det farlige avfallet uten tilgang på store mengder svovelsyre for å nøytralisere flygeaske.

 

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Uorganisk avfall i Norge

De tre største kildene for uorganisk farlig avfall i Norge som vart deponert i 2016:

1: Avfallsforbrenningsanlegg (50-60 tusen tonn)

2: Primæraluminiumsindustrien (ca. 40 tusen tonn)

3: Kronos Titan i Fredrikstad (200-250 tusen tonn)

Mesteparten av avfallet genereres på kyststrekningen fra Østfold til Aust-Agder.

Til Langøya vart det i 2014 deponert 60 000 tonn flygeaske. De importerte 214 000 tonn. Mesteparten av det importerte avfallet kommer fra svenskekysten og østlige Danmark.

Flygeaske er et restprodukt fra røykgassrensingen i et forbrenningsanlegg. Ved avfallsforbrenning vil flygeasken inneholde ulike typer miljøgifter som gjør at den klassifiseres som farlig avfall.

 

Kilde: Framtidige mengder uorganisk farlig avfall 2016, Mepex Consult AS

 

 

Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring

miljødir

Utdrag fra Miljødirektoratets vurderinger:

«Kompetanse er en viktig faktor for å sikre forsvarlig behandling og deponering av farlig avfall. Bergmesteren Raudsand har ikke relevant kompetanse på dette feltet i dag.»

«Bergmesteren Raudsand oppgir å ha intern anleggs- og industrikompetanse gjennom Veidekke, som driver innen industri, bygg- og anlegg, eiendom, asfalt, pukk og grus. De har også erfaring fra opprydning av industriområder og håndtering av farlig avfall som har oppstått som følge av opprydningen.»

«Bergmesterens andre aksjeeier, Envoilution International AS har etter sigende spisskompetanse innen ytre miljø offshore og innen behandling og gjenbruk av offshore-avfall. Envoilution International AS er etter opplysninger fra Brønnøysundregistrene et norskeid investeringsselskap. De har ikke tillatelse til å behandle farlig avfall i Norge og har etter det vi kan se, ikke direkte erfaring fra bransjen. Det opplyses imidlertid i svarbrevet fra Nesset at selskapets aksjeeiere har lang erfaring fra håndtering av avfallsstrømmer fra oljebransjen. Å håndtere avfallsstrømmer er noe annet enn å behandle avfall.»

«Det gis inntrykk av at BMR har god tilgang til teknisk ekspertise. For å drive et behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall er man imidlertid nødt til å ha betydelig kompetanse innen kjemi og industrielle prosesser. Ut fra det som er fremlagt, ser det ikke ut til at Bergmesteren Raudsand besitter en slik kunnskap i dag. Vi vurderer kompetanse som en svært vesentlig del av driften av et behandlingsanlegg for farlig avfall.»

Alt dette er hentet fra Miljødirektoratet sin vurdering av informasjon fra Nesset kommune. Direktoratet skriver at Bergmesteren Raudsand mangler kunnskap, kompetanse og erfaring fra å håndtere farlig avfall. Den eneste erfaringen de har er fra oppryddingen, det er milevis unna å drive et anlegg i de dimensjoner de jobber for. Dette er ikke første gangen området er utnyttet med  store miljøutfordringer. Det er uansvarlig å gi et firma som mangler kunnskap mulighet til å bygge ut og drifte et nasjonalt anlegg.

Hvordan kommune og stortingspolitikere kan omfavne dette er en gåte.

Kilde: Vurdering av informasjon fra Nesset kommune og Kvinesdal
kommune om etablering av behandlingskapasitet for farlig
avfall 4.11.2016 fra Miljødirektoratet.

Oppdatering 12. mars 2018:

Stena recycling og Raudsand