Alternativt forslag til sak om deponi fra Sunndal AP og Sunndal SV i Sunndal kommune

Uttalelse til høring om deponi for ordinært avfall på Raudsand:

Den omsøkte driftssøknaden for deponi 2 på Raudsand kommer i tillegg til utslipp fra eksisterende deponi 1 og fra gruvene der eksisterende gruveganger er fylt med store mengder farlig avfall. Fjorden utenfor Raudsand har dårlig vannkvalitet og er dels sterkt forurenset. Det er varslet enda en søknad om utslipp fra deponiet for uorganisk farlig avfall på Raudsand, som behandles i samme reguleringsplan.
Før det gis nye tillatelser for avfallsdeponering på Raudsand, ber derfor Sunndal kommune om at Miljødirektoratet krever en kartlegging av hva slags avfall som er deponert i dagens deponi, og i hvilke mengder. Videre krever Sunndal kommune at det iverksettes nødvendig opprydding i eksisterende deponi og rensing av avrenning og annen forurensing.

Driftssøknaden er også første trinn i gjennomføring av en reguleringsplan som innebærer store konsentrasjoner av forurensede og farlige stoffer på Raudsand, samt prosessering av tilsvarende med utslipp til Tingvollfjorden. Kommunestyret i Sunndal er sterkt kritiske til at det allerede i første runde søkes dispensasjon fra krav i avfallsforskriften.

For Tingvollfjorden er det den samlede belastningen som er vesentlig. Alle utslipp, planlagte, ikke planlagte, godkjente og ikke godkjente vil før eller siden havne i Tingvollfjorden. Sunndal kommune finner det uakseptabelt at søknadene om etablering av deponi innenfor området på Raudsand kommer oppdelt og blir behandlet hver for seg av Miljødirektoratet. På denne måten mister man helhetsvurderingen og det vil være vanskelig å se hva den samlede faren for forurensing er.

Miljørisikovurderingen viser flere antagelser og sannsynligheter og den viser stor usikkerhet om konsekvenser ved anlegget. For Sunndal Kommune er det uakseptabelt at miljøkonsekvensene ved et slik anlegg ikke kan garanteres med 100% sikkerhet.

I tillegg kommer usikkerheten med lang transport for hovedmengden av avfallet, enten på vei eller på sjø. Kommunestyret i Sunndal vil påpeke at Sunndal kommune er nærmeste nabo til Raudsand, og fjordstrømmene går innover mot våre bygder Jordalsgrenda, Oppdøl og Øksendalsøra samt kommunesenteret Sunndalsøra.

Til den gjeldende søknaden om deponi for ordinært avfall på Raudsand (deponi 2) ber for øvrig Sunndal kommunestyre Miljødirektoratet om følgende:
• Det må ikke gis tillatelse til å frafalle kravet om dobbel bunntetting i deponiet.
• Det må settes krav om at det avsettes penger til avslutning av deponiet fra dag én. Tidligere erfaringer viser at dette er nødvendig for å få en sikkert avslutningsprosess.
• Gjennomføringsfrekvensen av resipientundersøkelse i Tingvollfjorden må økes. Ved gjennomføring hvert 6. år kan det potensielt skje mye skade i fjorden før det blir oppdaget.

Hvis ikke dette kan etterkommes, ber Sunndal kommune om at driftssøknaden fra Bergmesteren Raudsand AS avslås.

Sunndal AP         Sunndal SV

Vern om fjorden – Nei til deponi

Fra Flemma Bygdelag, Fagerli Bygdelag, Osmarka Bygdelag og Angvik Bygdelag.

Den 28.03.17 var Bergmesteren Raudsand AS (BMR) i kommunestyret for å informere om sine planer om et nasjonalt avfallsdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand. Dette avfallsdeponiet skal etableres i nye fjellhaller under havnivå, nær det gamle gruvesystemet. Miljødirektoratet har på oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet utredet mulige lokaliteter for deponi for farlig avfall, og leverte i mai 2016 en rapport med sine vurderinger. Disse vurderingene ble gjort på bakgrunn av undersøkelser utført av Direktoratet for mineralforvaltning, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og andre konsulenter med ekspertise innenfor disse feltene.

De har i tillegg kartlagt forventede mengder og typer farlig avfall som vil oppstå i fremtiden. I denne rapporten konkluderte Miljødirektoratet at risikoen og usikkerheten rundt et slikt deponi på Raudsand var for stort, og anbefalte ikke denne løsningen. Miljødirektoratet listet i sin vurdering opp styrker og svakheter på de ulike lokalitetene, der Raudsand var vurdert på lik linje med 3 andre potensielle nye deponier. Her ble det blant annet lagt vekt på geografisk plassering, kapasitet, geologiske og hydrogeologiske forhold, belastning for befolkning, sikkerhet og kompetanse.

Styrkene som er listet opp for et potensielt avfallsdeponi på Raudsand er mulighetene for store deponivolum. BMR har skissert 53 mulige haller med et totalt deponivolum på 20 millioner kubikkmeter opptil 3,5 km inn i fjellet. De legger vekt på at avfallsdeponiet vil ha minimal påvirkning på beboerne rundt, på grunn av liten bebyggelse inntil 500 meter fra det tiltenkte området. Samt at kommunestyret i Nesset har gitt tilslutning til å starte reguleringsarbeidet.

Av svakheter er det lagt vekt på at de potensielle fjellhallene ikke er påbegynt og at det er stor usikkerhet rundt grunnforholdene i fjellet. Fjellhallene skal etableres i et område med bergarter som ofte inneholder sulfidmineraler og som har lav bufferkapasitet. Det er også påpekt at det er lang transportvei for avfallet på til dels dårlig veinett og langs værutsatte kystområder. BMR har per i dag heller ikke kompetanse på mottak og behandling av farlig avfall og deponidrift.

Sist er det lagt vekt på at Tingvollfjorden ved Raudsand er klassifisert som «dårlig økologisk tilstand» og «oppnår ikke god» kjemisk tilstand på grunn av tidligere forurensing. Fremtidige mengder og typer uorganisk farlig avfall er forventet å holde seg stabilt de neste tiårene, det er derfor tatt utgangspunkt i tilnærmede like forhold som på dagens deponi på Langøya i Oslofjorden. Det vil si at det avfallet som er tiltenkt lagret i fjellhallene vil være om lag 600 000 tonn slagg, flygeaske og svovelsyre årlig, med dagens mengder. I dag nøytraliseres svovelsyren med tungmetallholdig flygeaske og det dannes da en basisk gipsslurry som deponeres som en fast masse. BMR har i tillegg et ønske om å ta imot radioaktivt avfall med naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM) i form av alunskifer.

Alunskifer er en syredannende bergart som det er utfordrende å deponere fordi det kan i kontakt med luft eller vann føre til sur avrenning, og dermed mobilisering av tungmetaller og radioaktiv forurensning. For å hindre dette er det viktig at avfallet lagres slik at det ikke kommer i kontakt med grunnvann og luft. Alunskifer vil også kunne danne radongass, som gir utfordringer i forhold til arbeidsmiljø og ventilasjon. NGU har i sin rapport fra 2016 med grunnlag i geologiske undersøkelser av grunnforholdene gått ut og frarådet å legge et deponi til Raudsand. Området ligger midt mellom MøreTrøndelagsforkastningen og ved seismisk aktivitet vil sannsynligheten for rystelser være stor.

De har også tatt med at det er betydelige sprekkdannelser, og det har tidligere vært flere ras i gruven. Undersøkelsene viser videre at det er i hovedsak granittisk gneis fjellhallene skal etableres i. Denne bergarten har i området ved det gamle gruveområdet forekomster av jern og sulfider. Dersom området der fjellhallene er tenkt etablert, kun 500 meter unna de gamle gruvene, har samme forekomster vil dette påvirke grunnvannet. Grunnvann som siger inn i deponiet vil kunne forsures og løse opp tungmetaller som er lagret i det basiske avfallet. Og det kan potensielt lekke surt grunnvann fra det nye deponiet inn i de gamle gruvene, hvor kjemiske stoffer i det lagrede avfallet kan løses opp og mobilisere forurensing. I begge disse tilfellene vil dette føre til ukontrollerte utslipp til sjøen.

I tillegg ser man mulige forurensinger på sikt, og spesielt etter at deponiet er avsluttet. For prosessen med å få omdannet flygeaske og svovelsyre til basisk gipsslurry vil Miljødirektoratet i sin produksjonstillatelse kreve beste tilgjengelig teknikk (BAT). Det er per i dag ikke informert om hvordan dette er tenkt på Raudsand. Man må da ta utgangspunkt i dagens prosess på Langøya for å kunne skissere mulige miljøkonsekvenser et slikt prosessanlegg vil kunne gi. Denne prosessen produserer vann som renses og slippes ut til sjøen. I tillegg vil man være nødt til å ha en oppsamling og rensing av vannet som pumpes ut fra hallene. Det er ikke mulig å rense dette vannet fullstendig, så det vil kontinuerlig være utslipp av kjemiske stoffer til sjøen. På Langøya har de per i dag en utslippstillatelse som omfatter tjærestoffer (PAH), perfluorerte forbindelser, arsen, krom, nikkel, kadmium, bly og kvikksølv. Flere av disse forbindelsene og grunnstoffene er tungmetaller som er bioakkumulerende, noe som vil si at de blir oppkonsentrert i næringskjeden.

Sunndalsfjorden er en terskelfjord med lite bølgeeksponering og med lang oppholdstid for bunnvann, det vil si at eventuelle løselige forbindelser vil bruke lang tid på å fortynnes og vaskes ut. Sunndalsfjorden har ei lang historie med forurensing, og et deponi her vil hindre bedring av dette. Sunndalsfjorden er i dag tilknyttet flere næringer, for Gjemnes sin del er dette spesielt oppdrettsnæring, turisme og fiske. Disse bedriftene vil påvirkes negativt både med tanke på økt forurensning som vil påvirke næringsgrunnlaget og muligheten for videre drift. På sikt vil dette også indirekte skade omdømme til disse bedriftene.

Vi mener at lista med usikkerhetsmoment er for lang til at vi kan stille oss bak ei etablering av et Nasjonalt avfallsdeponi for farlig avfall på Raudsand. Miljødirektoratet har vurdert et slikt avfallsdeponi på Raudsand som for stor risiko. For oss er det skremmende at BMR så bombastisk kan slå fast at fjellet både er tett, sikkert og ikke inneholder uønskede sulfidmineraler, når NGU sin rapport fra 2016 slår fast noe annet. Vi mener det er egoistisk og korttenkt av Nesset kommune å ønske dette velkomment i vår alles fjord. Det at Nesset kommune krever at vi andre skal vente på konsekvensutredningen før vi tar standpunkt, samtidig som de selv har innledet samarbeid med Porsgrunn kommune for å få deponiet til Raudsand, er en stor selvmotsigelse. Vi i bygdelagene i Indre Gjemnes ber nå Gjemnes kommune om å ta et klart standpunkt og jobbe aktivt mot etablering av avfallsdeponiet på Raudsand.

Deponi og demokrati

Folkeaksjonen Vern om Grenland, som arbeider for å forhindre at deponi for farlig avfall legges til Dalen gruver i Brevik, har greid å mobilisere bredt. Dette er imponerende, og det er ikke vanskelig å ha sympati for kravet deres. NRK Telemark melder om stort engasjement mot deponi for farlig avfall i 1. maitoget i Porsgrunn. Raymond Johansen (AP) ga sin støtte ved å påpeke at myndighetene bør ta hensyn til lokale avgjørelser. Ola Elvestuen (V), leder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, uttaler i Porsgrunn Dagblad 29. april at myndighetene bør legge deponiet i den kommunen som har sagt de vil ha det. Argumentasjonen til Elvestuen bygger ikke på kunnskap om saken, og er heller ikke demokratisk.

Det er Nesset kommunestyre i Møre og Romsdal som ønsker seg deponi for farlig avfall lagt til sin kommune. En privat utbygger vil sprenge ut fjellhaller for deponering av mange typer farlig avfall, og kommunen ønsker arbeidsplasser. Tilsynelatende kan det å legge deponiet til Nesset bety lokaldemokrati i praksis, men dette stemmer ikke. Forurensing fra deponiet vil gå til Tingvoll-/Sunndalsfjorden, der andre kommuner vil bli rammet.

Bare en liten del av Nesset kommune hører til nedslagsfeltet til Tingvoll-/Sunndalsfjorden der Raudsand ligger, og der forurensningsfaren vil være stor. De andre kommunene rundt Tingvoll-Sunndalsfjorden blir vel så mye berørt av et eventuelt deponi for farlig avfall. Skal det praktiseres lokaldemokrati i denne saken, må alle kommunene som ligger i samme tilsigsområde som et eventuelt deponi, bli hørt. I tillegg til Nesset grenser nabokommunene Sunndal, Tingvoll og Gjemnes til selve terskelfjorden, og motstanden er stor. Kommunene Kristiansund og Averøy dekker utløpet av fjorden og blir også berørt. Utslipp av giftige stoffer i forbindelse med transport, håndtering, lagring og utlekking av farlig avfall, vil ramme alle disse kommunene. Vi har i dag en stor matproduksjon på land og i sjø og mange arbeidsplasser knyttet til dette ressursgrunnlaget. Store verdier står på spill om vi skader omdømmet til de viktige landbruks-, fiskeri- og havbruksnæringene i området.

Vi mener at nasjonale myndigheter ikke kan fraskrive seg ansvaret for å finne strategier og løsninger på så store og viktige spørsmål som handtering av farlig avfall og i stor grad overlate det til private aktører. Sentrale myndigheter må ta en mer aktiv rolle i å få fart på materialgjenvinning nærmest mulig der det farlige avfallet skapes. Å basere framtida på en stor deponikapasitet i stedet for sirkulær økonomi ved gjenvinning og resirkulering av avfall, er en gammeldags løsning som ikke peker framover mot et mer bærekraftig samfunn. Når det gjelder den delen av avfallet som må deponeres, er vi av den mening at hverken Brevik eller Raudsand er aktuelle lokaliteter, og at det må brukes mer tid på å finne en bedre løsning for deponiet.

Hilsen organisasjonen

Jeg velger meg et giftfritt Nesset

 

 

Kommentar fra Mona og Ingolf Aarseth til intervju i Romsdals Budstikke med Storvik og Strand om deponi:

Dette viser for all verden det overgrep som innbyggerne på Rausand og Nesset nå står ovenfor. Taktikken har vært klar: Lydløst forarbeid ,brikke for brikke og en fullstendig overumpling av et godtroende kommunestyre som har vært blendet av ensidig og tildels mangelfull informasjon, blendet av troen på nye arbeidsplasser og skatteinntekter. Dessverre har de glemt innbyggernes nærmiljø, turisme og omdømme.
Rausand har fått nok av belastninger og lukta av penger er smertefull og vond.
Store og alvorlige saker som det her er snakk om, bør kommunestyret få god og bred informasjon om fra ulike sider, før det går til avstemming.

Da denne saken kom opp, var sakspapirene på størrelse med en bok og en liten del av mange, mange andre saker. Hvordan skal en vanlig mann/ kvinne kunne ta stilling til dette? Mørebenken fikk 3 minutters!!! informasjon og utad fikk vi det inntrykk at dette var det full enighet om!!
Mange aner ikke noe om deponiplanene enda. Andre tror ikke at dette er sant.
Stillheten fra innbyggerne tas som samtykke og brukes som argument til inntekt for sin sak. Stillheten er ikke samtykke!!
Som innbygger forstår vi fort at dette er storpolitikk og noe vi ikke greier alene.
Derfor har vi gått sammen nå i : vi ønsker oss et giftfritt Nesset.
Motstanden som nå mobiliseres skal merkes og for enkelte kan nok dette oppleves noe ubeleilig. Bra!!
Så langt har kommunestyret i Nesset fått tildelt en viss forståelse for sitt valg, men ikke lengre!
Vår tålmodighet er slutt .
Valgene dere tar nå får konsekvenser for mange generasjoner etter oss.
Hvilke arbeidsplasser ønsker dere å tilby våre innbyggere?

Storvik har startet oppryddingen etter «gamle synder»
Han gir seg selv 10 år til å dekke over sekkene som ligger i dagen….
Hva med det som ligger å syder i alle gruveganger??

Mulig dere oppfatter oss innbyggere som nek. Hadde vært greiest slik.
Men , sorry, vi bryr oss masse!!
Stem nei !

Mona og ingolf Aarseth