KLD har ikke tatt stilling til deponi

– Klima- og miljødepartementet har ikke tatt stilling til om det er behov for deponi i Brevik. Vi skal se til at det blir en riktig prosess fram til at det blir tatt en avgjørelse

Statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet følger med på deponidebatten i Grenland. Departementet inviterer til informasjonsmøte i Brevik 10. januar.

Det sier statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet, som har registrert at det pågår en aktiv deponidebatt i lokal presse i Grenland, der deponimotstandere dominerer debatten.

– Hvorfor kan ikke Klima- og miljødepartementet og klima- og miljøminister Vidar Helgesen innta en mer aktiv rolle i samfunnsdebatten omkring planene om et deponi i Brevik?

– Vi registrerer at deponimotstandere har kommet med noen påstander og informasjon i debatten i Grenland som vi opplever ikke er helt i tråd med fakta. Klima- og miljødepartementet avholder et offentlig informasjonsmøte i Brevik kulturhus 10. januar om planprogrammet. På dette informasjonsmøtet vil det bli lagt fram fakta og informasjon om forslag til planprogram for en eventuell konsekvensutredning av deponi, sier Lars Andreas Lunde.

Lunde poengterer igjen at Klima- og miljødepartementet og norske myndigheter ikke har tatt noen avgjørelse for eller mot deponi i Dalen gruve i Brevik. Departementet oppfordrer alle som ønsker det, om å komme med innspill til forslaget til planprogram.

På informasjonsmøtet som skal holdes i Brevik, vil det være representanter for fagavdelingene i Klima- og miljødepartementet som deltar.

(pluss-artikkel)

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/kld-har-ikke-tatt-stilling-til-deponi/s/5-40-203269

Internasjonal motstand mot deponi

Deponimotstandere fra flere land samlet underskrifter til kamp mot deponiplanene på Raudsand.

Hilde Falch-Krokå og Ulf Falch-Krokå fra Tingvoll har jobbet iherdig i kampen mot et eventuelt nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. Et par dager før julaften var de til stede med stor stand på Amfisenteret på Sunndalsøra. De hadde fått med seg personer fra Canada, Portugal og Frankrike i kampen mot det planlagte deponiet. Folk som gikk forbi ble invitert til å skrive seg på underskriftslisten som ble opprettet for noen uker siden.

– Folk gir utrykk for at de er takknemlige for at vi står her. Det er mange som er kommet bort til oss for å støtte kampen mot deponiet, sier Falch-Krokå.

Utlendingene som var til stede er tilnyttet en internasjonal organisasjon som kjemper mot forurensing av fjord og fjell over hele verden.

Like før jul hadde over 1000 personer skrevet seg på underskriftslisten som sier et klart nei til et deponi for farlig avfall på Raudsand.

INTERNASJONALT: Over tusen personer har til nå skrevet under oppropet mot deponi på Raudsand. Her fra demonstrasjonen på Amfi Sunndal før jul. På bildet: David Norwell fra Canada, Ulf Falch Krokå, Dan Gheorghita fra Portugal, Hilde Falch-Krokå og Marine Baudu fra Frankrike.
            (Foto: Sigmund Tjelle, Driva)

http://www.rbnett.no/nyheter/2017/12/28/Internasjonal-motstand-mot-deponi-15821315.ece

Lastebåt grunnstøtte

I forbindelse med at Veidekke/Bergmesteren Raudsand ønsker å deponere enorme mengder uorganisk avfall på Raudsand er vi svært bekymret for faren med frakt av giftavfallet langs den værharde norskekysten. Like før jul grunnstøtte en fraktebåt på nordmørskysten. Denne gangen gikk alt bra med mannskap, båt og miljø. Redningsmannskapene måtte ta risiko for å hindre katastrofe. Her er en oppsummering av ulykken:

Natt til 23.12.2017 grunnstøtte den snart 3000 tonn store og 88 meter lange «Optimar» på skjæret Bakkan utenfor Averøy. Den traff skjæret 15-20 meter fra den blinkende  lykta på skjæret. Mannskapet på 7 vart evakuert ved hjelp av et redningshelikopter. Båten fikk store skader.  – Vi kan se en 10–15 meter lang flenge i skroget. Det er hull i dobbeltbunnen, og vi frykter at vann skal komme inn i de store lasterommene sa redningsskøyteskipper Sigmund Kaplanski på Erik Bye.

optimar
Fraktebåten «Optimar» står på Brakan utenfor Averøy. Foto: Remi André Storebø, redningsskøyta «Erik Bye»

Utpå lørdagen skled lastebåten av skjæret, og selv om den har store hull i skroget, holdt den seg flytende.  – Vind, flo en stor brottsjø fikk båten av skjæret, sier Kaplanski. Men det var ikke slutt på dramatikken. Båten drev inn mot land på Averøy. – Det ble vurdert å sende et redningshelikopter, slik at de kunne heise ned en redningsmann som kunne ta imot sleper fra oss. Men vi klarte selv å få en mann ombord, sier Kaplanski. «Optimar» var bare noen minutter fra å drive opp i fjæresteinene på Averøy da Kaplanskis styrmann klarte å klatre ombord i havaristen.

– Det var grov sjø og nokså dramatisk. Men vi har et godt trent mannskap, og ved hjelp av redningsskøytas mobbåt fikk vi en mann og sleper ombord i «Optimar», sier Kaplanski. Litt før klokka 14 ble «Optimar» buksert til kai i Kristiansund.

optimar-rute
Optimar’s rute – marinetraffic.no

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/stor-fraktebat-pa-grunn-utenfor-averoy/s/5-51-390721

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/store-hull-i-havarist-ligger-dypere-i-sjoen/s/5-51-390760

https://www.nrk.no/mr/lastebat-grunnstotte_-havaristen-slepes-til-kristiansund-1.13838612

https://www.tk.no/nyheter/pa-sjoen/redningsselskapet/havarist-skled-av-skjaret-er-slept-til-kristiansund/s/5-51-390766

Avviser rykter om NOAH og Norcem

Administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann, tilbakeviser at NOAH og Norcem skal ha avsluttet sitt samarbeid.

Påstanden om dette fremsettes i et innlegg i den åpne  Facebook-gruppen  «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset kommune», med administrator Per Olav Eidsæter, som skrev 21.desember følgende:

  «Vi har helt nylig fått tak i noen opplysninger som i høyeste grad angår Raudsand: «I dag ble det avslørt at NOAH ikke har endret sine planer i Brevik for at de skulle ta hensyn til befolkningen. Norcem har avsluttet samarbeidet med NOAH, de trenger arealet selv.» Utrolig utvikling hvis dette bekreftes! Vi er nødt til å ta forbehold!» står det å lese på Facebook-gruppen i Nesset.

PD har forelagt innlegget fra Facebook for administrerende direktør Carl Hartmann i NOAH, som svarer:

– NOAH har gjennom det siste året endret sitt prosjekt i Brevik. Dette er beskrevet i vår nyhetssak på http://www.noah.no om saken og begrunnelsen for endring av konseptet.

………………………………

(pluss-artikkel)

Eier og styreleder i Gjelsten Holding i NOAH, Bjørn Rune Gjelsten, og administrerende direktør Carl Hartmann i NOAH, tilbakeviser rykter fra Nesset kommune om at de skal ha brutt samarbeidet med Norcem i Brevik om mulig fremtidig deponi som de har laget planprogram om.

https://www.pd.no/brevik/breviksposten/deponi/avviser-rykter-om-noah-og-norcem/s/5-40-202777

Norcem-ansatte venter spent på konsekvens-utredningen

– Nå har vi fått deponisaken dit vi ansatte har villet hele tiden. Nå går vi i retning av et planprogram for en konsekvensutredning, sier hovedtillitsvalgt Tom Jacobsen ved Norcem Brevik.

– Dette er det LO og NHO har jobbet for hele tiden. Vi er veldig fornøyde med at saken nå er kommet dit den har, sier Jacobsen.

Da PD for første gang omtalte Norcem og NOAHs samarbeidsavtale om deponi for farlig uorganisk avfall i Dalen gruver i Brevik i juni 2014, var Tom Jacobsen en av de første som ble intervjuet.

Jacobsens synspunkt var at planene om behandlingsanlegg og deponi ved Norcem i Brevik måtte konsekvensutredes. Norcem-ansatte var ikke for eller mot et deponi i gruvene, men de var for en konsekvensutredning, uttalte han som hovedtillitsvalgt.

Tom havnet umiddelbart i stormen av kritiske argumenter fra motstandere av deponi.

I dag, to og et halvt år etter at deponisaken har dominert det lokale nyhetsbildet, mener Tom Jacobsen fortsatt det samme. Og han står i den samme stormen.

Begge syn blant ansatte

– Det er selvfølgelig begge syn, for og mot konsekvensutredning av deponi, her blant de ansatte ved Norcem i Brevik. Men motstanderne er ikke i flertall, sier Tom Jacobsen.

– Vi sier ja til konsekvensutredning. Vi vil ha fakta på bordet før det blir tatt en avgjørelse på om vi ønsker et deponi hit til Brevik eller ikke.

– Hvordan oppleves deponidebatten i det offentlige rom?

– Der har det vært veldig mye feilinformasjon fra deponimotstanderne. Vi ansatte har holdt oss rolige i hele år og ventet på planprogrammet for en konsekvensutredning. Vi er glade for at det nå foreslås en delt løsning.

Forslaget fra NOAH om delt løsning går ut på at behandlingsanlegget for farlig avfall foreslås bli værende på Langøya, mens det er planer om et nytt havneanlegg i Kongkleiv i Frierfjorden og deponi i Dalen gruve i Brevik.

– Det fagforeningen har jobbet for, er å ta vare på jobbene til medlemmene. Dersom det blir deponi i gruvene, er medlemmene våre i gruva sikret jobb videre. Og NOAH har pekt på at gruvekompetansen ved Norcem er viktig.

Jobber i gruva

– Men en delt løsning vil gi færre arbeidsplasser ved Norcem Brevik enn om det også skulle bli behandlingsanlegg ?

– Det blir det. Men for de ansatte i gruva vil det med et deponi likevel bli en jobb å gå til etter at steinuttaket fra gruva blir minimalisert. Steinuttaket blir ikke helt borte, men i årene framover skal det bli hentet mer og mer stein fra Værdal.

Jacobsen er fornøyd med at Norcem nå har sendt byggesøknad til Porsgrunn kommune om å bygge steinlager i lagerhall på kaia til Norcem i Brevik. Dette ble vedtatt i områdereguleringsplanen for over et år siden.

– Det er satt av penger på budsjettet for 2018 til at vi skal starte byggingen av lagerhallen på brygga. Dette er veldig positivt sett med de ansattes øyne.

Noe av det som er positivt med å få et steinlager på brygga, mener Jacobsen er at et lukket steinlager vil redusere støyen for nærmiljøet.

Jacobsen viser til at støv og støy fra sementfabrikken er blitt redusert betraktelig de siste årene, og den utviklingen skal fortsette.

Utsatt for flytte-rykter

– Når vi leser skremselpropagandaen til aksjonsgruppa Vern om Grenland, så vil det ikke lenger flytte nye folk til Brevik på grunn av deponiplanene. Det er helt feil. Det er solgt en del hus over takst i Brevik den siste tiden.

Tom Jacobsen ble selv utsatt for kritikk da han og kona la huset i Håkonsgate ut for salg for to år siden. Da ble det pekt på at «nå rømmer Jacobsen Brevik, for han skal selge huset», ble det skrevet om i Varden og på Facebook.

Men sannheten var den at Tom Jacobsen og kona kjøpte nytt hus i Brevikåsen og flyttet inn der for et år siden. Brevik-åsen ligger et steinkast fra Norcem, ved siden av Furulund Idrettspark.

– Vi solgte huset i Håkonsgate over forventet pris. Og det var altså ikke hold i ryktene om at jeg skulle rømme fra deponiet.

Platearbeider

Tom Jacobsen (60) er født og oppvokst i Brevik og er fornøyd med at alle barna med familier har bosatt seg i Brevik. Han er opprinnelig plateareider og har vært ansatt ved Norcem i 38 år. De siste 13 årene har Jacobsen vært hovedtillitsvalgt for fagforeningen som har 145 medlemmer.

Han er stolt over bedriften han er ansatt i. Driften ved Norcem Brevik har særdeles gode resultater i inneværende år.

PD får så hatten passer

Tom Jacobsen legger ikke skjul på at han syns det er slitsomt med all den negative medieomtalen som deponiplanene får så og si daglig.

PDs medarbeider får da også som hatten passer innledningsvis i intervjuet, hun får høre at det ikke har vært maken til desinformasjon som er blitt skrevet i lokalavisa PD. Det er for øvrig en kritikk undertegnede journalist får høre hver eneste dag fra flere kanter, så deponisaken preger dagliglivet til flere enn de Norcem-ansatte.

– Hva er din julehilsen til lokalbefolkningen i Brevik?

– Jeg ønsker at breviksfolk kommer på informasjonsmøtet om planprogrammet i Brevik kulturhus 10. januar. Jeg håper at alle oppfører seg ordentlig og lytter til alt det blir informert om. Fakta om planprogrammet for hva det skal konsekvensutredes om, vil bli lagt fram på møtet. Jeg håper de som har innspill til saken, vil sende det inn i høringen. Og jeg ønsker alle i Brevik en riktig God Jul.

https://www.pd.no/jobb/naringsliv/bolig/norcem-ansatte-venter-spent-pa-konsekvens-utredningen/f/5-40-202747

Sverige vil avslutte eksporten av flygeaske til Norge

En rapport fra Energimyndigheten i Sverige inneholder følgende:

«Flygaska från avfallsförbränning innehåller dioxiner, kvicksilver och andra tungmetaller och utgör en fara för människa och miljö. Av den mängd som idag genereras vid svenska förbränningsanläggningar exporteras en del för att fylla igen kalkbrottet vid Langøya i Norge, övrig del deponeras i Sverige. Det finns en   önskan från många håll om en mer hållbar hantering av flygaskan.»

«Sverige bör avsluta exporten av flygaska till Norge och utvärdera alla alternativa sätt att omhänderta och behandla flygaska från avfallsförbränning på ett mer hållbart sätt.»

I rapporten anbefales  «ArcFume»-prosessen for bruk i Sverige. Denne prosessen er noe dyrere enn nåværende deponering i Norge. «Kostnadsbilden är konkurrenskraftig jämfört med dagens alternativ att deponera flygaska, i synnerhet om man väger in miljömässiga egenskaper». Deponering på Raudsand er ikke et tema.

«Om en ikke tar hensyn til det økonomiske aspektet viser historien at man ofte gir avkall på miljøaspektet» er en påstand i rapporten.

Dette understreker våre beskrivelser om at deponi på Raudsand er uaktuelt for flygeaske fra Sverige. Det er usannsynlig at Sverige tillater eksport for deponering i nye fjellhaller med en lang frakt og tilhørende miljøutslipp.

 https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/06/30/import-av-flygeaske/


Rapport fra Energimyndigheten i Sverige, side 4:
«Sverige bör avsluta exporten av flygaska till Norge och utvärdera alla alternativa sätt att omhänderta och behandla flygaska från avfallsförbränning på ett mer hållbart sätt. Den nya metoden måste vara säker för människa och miljö, samt ekonomisk för att i praktiken vara rimlig att implementera. Om inte den ekonomiska aspekten kan uppfyllas visar historien att man ofta gör avkall på miljöaspekterna.«

Kilde:

http://resource-sip.se/content/uploads/2017/08/42450-1-slutrapport-metallurgisk-behandling-av-flygaska.pdf

Oversikt over ArcFume-prosessen:arcfume

 

Avviser interpellasjon som sak i fellesnemnda

Torgeir Dahl ser ikkje for seg at fellesnemnda vil behandle ein slik interpellasjon som den frå Midsund.

……………………….

– Men kva med saker som har ein langtidseffekt som kan ha betydning for den nye kommunen?

– Eg ser resonnementet. Men drar ein dette langt nok, vil ein kunne seie at alle saker har ein langtidseffekt – til dømes vil ein kunne tolke inn reguleringsplanar. Men desto nærmare ein kjem 1.1. 2020, desto meir relevant vil dette bli.

– Er fellesnemnda aktuell som høyringsinstans når saka kjem så langt?

– Det får vi eventuelt diskutere. I utgangspunktet er jobben som nemnt tilrettelegging, seier Dahl.

(pluss-artikkel)

MANDAT: – Fellesnemnda må følgje mandatet, seier Torgeir Dahl, moldeordførar og leiar i fellesnemnda.
            (Foto: ERIK BIRKELAND)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/12/21/Avviser-interpellasjon-som-sak-i-fellesnemnda-15796569.ece

– Deponisaka bør opp i fellesnemnda

Bjørn Wang, Midsund, med interpellasjon om etablering av deponi av farleg avfall på Raudsand

Nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand er ei stor og viktig sak som vil angå framtidige Nye Molde kommune, og bør opp i fellesnemnda.

Det meiner Bjørn Wang (Uavhengig, før Venstre), som på sist møte i Midsund kommunestyre kom med interpellasjon om dette.

Han la på møtet fram forslag om at kommunestyret ber fellesnemnda behandle saka.

– Gjeld alle tre kommunane
Til Romsdals Budstikke utdjupa Wang bakgrunnen for sitt engasjement:

– Vi ønsker at Møre og Romsdal skal vere eit fiskeri- og turistfylke, og da vil eit deponi kunne gi tap av omdømme som vi ikkje må undervurdere, seier Wang.

– Men er dette ei sak for Midsund?

– Ja, både Midsund og Nesset blir jo ganske snart del av Nye Molde kommune. Deponiet vert da i vår kommune, og angår folk også i Midsund og Molde.
…………………………………..
(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/12/21/%E2%80%93-Deponisaka-b%C3%B8r-opp-i-fellesnemnda-15796567.ece

I KOMMUNESTYRET: Bjørn Wang tok opp deponi for farleg avfall på Raudsand i kommunestyret i Midsund, men fekk ikkje kommunestyret i Midsund med på vedtak.
            (Foto: ANITA VINGEN)

Deponi på Raudsand: – Hvorfor er vi villige til å ta en så enorm risiko?

Av organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»: Kristin Sørheim, styreleder. og Stig O. Jacobsen, styrets nestleder

Nå er konsekvensutredningen (KU) for et «Nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand», det såkalte «giftdeponiet, lagt frem og det med et ikke uventet resultat. Tiltakshaver Bergmesteren Raudsand (BMR) med partnerne Veidekke og Stena Recycling kunne fornøyd konkludere med at det nå ikke er noe i vegen for å gjennomføre sine planer på Raudsand.

Hva sier en konsekvensutredning noe om – og hva sier den ikke noe om

Fakta er imidlertid at de fremlagte dokumentene ikke representerer absolutte sannheter. De består i veldig stor grad av vekting av faremomenter ut fra forfatternes (Norconsult) ståsted og vurdering. Konsulentene representerer for så vidt renommerte og høykompetente selskaper, men de «eier» likevel ikke sannheten. Når enkelte tillater seg å påpeke at KU og Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) er bestilt og betalt av tiltakshaver, er det bare et faktum. Det er slik det norske systemet er, men altså: Å få positive konklusjoner for den som har betalt for KU/ROS, og som har bidratt med mye underlagsinformasjon, og har lagt mye av premissene for utarbeidelsen, det er ingen stor overraskelse for noen. Det er heller mer bare som man kan forvente. Poenget er: Andre fageksperter ville kunne komme til andre vektinger og vurderinger, og således andre konklusjoner.

Det er selvsagt viktig å merke seg hva en KU beskriver og konkluderer, men innholdet er begrenset til hva effekten blir på samfunn og miljø dersom anlegget prosjekteres, bygges og drives slik som forutsatt. MEN: Det som er like viktig, er å være klar over hva en KU ikke sier noe om. Den vurderer f.eks. ikke sannsynlig-heten av at prosjektet blir gjennomført som beskrevet eller driftsoperatørens gjennomføringsevne mht kompetanse, erfaringer, tidsplan og økonomi m.m. Den sier svært lite om kostnads- og risikobildet knyttet til lang sjøtransport over til dels utsatte havstykker. Hovedmengden av avfallet kommer fra områder rundt Oslofjorden og evt. utenlands. Omdømmemessige forhold er overhode ikke berørt. Ei heller Tingvollfjordens tunge forurensningshistorie og fortsatt manglende «friskmelding». Det siste er et forhold som i seg seg selv bør være nok til å stoppe opp.

Alle de nevnte forhold har like stor – om ikke større – vekt som de temaer en KU belyser. Faktaunderlag i disse spørsmål må også fremskaffes og tas med i det samlede beslutningsunderlaget for prosjektet. Informasjonen her må hentes fra andre kilder enn BMR. Dette et komplekst prosjekt, tiden er knapp og risikoen betydelig!

Når BMR skal selge inn argumentet om at KU har bred faglig støtte, gjør man seg bruk av retoriske virkemidler. Det hevdes at de faginstanser som har uttalt seg om enkeltproblemstillinger, har stilt seg bak hele utredningen. Det er ikke korrekt. I den grad disse har uttalt seg positivt, gjelder det enkeltspørsmål. Det er Norconsult og BMR som står bak KU som sådan.

En omfattende og krevende sak for Nessets folkevalgte

Den videre saksgangen er at Nesset kommune skal behandle KU og deretter gjøre vedtak om det skal utarbeides en reguleringsplan eller om man ikke går inn for det. Med andre ord: Mye – for ikke å si alt – ligger nå i Nesset kommunestyre sine hender. Det er en omfattende og krevende sak de skal sette seg inn i og ta stilling til.

Man kommer dog ikke utenom følgende faktum: BMR og Veidekke har, bare gjennom sin eierhistorikk på Raudsand, store økonomiske interesser i dette og de har allerede investert betydelige beløp. Det er derfor selvsagt at de setter inn store ressurser både i form av folk og penger, for å nå sine mål.

De som har motforestillinger og er mer skeptiske til et så risikofylt prosjekt, råder ikke over de samme ressurser, men skal likevel bli hensyntatt av beslutningstagerne. Motargumentene må stilles opp og tas med i betraktning for å kunne gjøre en objektiv vurdering. Det er den enkelte representant i Nesset kommunestyre sitt ansvar at saksbehandlingen får nødvendig bredde og dybde faglig sett, og blir gjennomført innenfor forsvarlige rammer.

De folkevalgte i Nesset er ombud for alle kommunenes innbyggere og næringsdrivende. Om man skal ta dette perspektivet innover seg i full bredde vil det ofte kreve mot – det krever alltid integritet.

Øvrige næringsinteresser i Nesset og forholdet til nabokommunene

Det er trist å registrere hvor liten interesse Bergmesteren og Veidekke har for andre næringer som opererer i deres nærhet, og som i betydelig grad vil bli negativt påvirket om giftdeponiet på Raudsand blir etablert. Her er det nok å vise til høringsuttalelsene som ble sendt inn til Miljødirektoratet i vår i «deponi 2 saken». Det var om lag 50 uttalelser mot det omsøkte prosjektet, og disse uttalelsene kom fra til dels svært vektig hold som offentlige organer, fylkeskommune og kommuner. Vi kan bare håpe at de folkevalgte i Nesset tar slike forhold på alvor når de skal ta sin beslutning i denne saken. Man er ikke alene i verden!

Arbeidsplasser

Vi skjønner at Nesset kommune blir oppglødd over tanken på 50 nye arbeidsplasser når giftdeponiet kommer i drift. Fra BMR har det sågar versert luftigere lovnader der tall på over 100 også har vært nevnt i ulike fora. Men, spørsmålet om arbeidsplasser må uansett vurderes ut fra et nettoregnskap, dvs. hva får man – hva mister man? Flere bedrifter innen reiseliv og matproduksjon har uttalt at med et giftdeponi som nabo, vil resultatet bli nedleggelser og tap av arbeidsplasser. Spørsmålet blir da: Hvilke arbeidsplasser vil vi egentlig ha? Hvilke arbeidsplasser er ønskelige og fremtidsrettede?

Ingen arbeidsplasser kan etableres utelukkende for arbeidsplassens skyld. Det må gjøre inntrykk når fremtredende samfunnsbyggere står frem og uttrykker stor bekymring for fremtidig næringsdrift og bosetting. Konsekvensene av de beslutninger vi tar i dag, overleverer vi til våre barn og barnebarn å leve med.

Føre-var-prinsippet

Faremomentene er så mange og så betydelige i dette prosjektet. Hvorfor er vi villige til å ta en så enorm risiko, ikke bare på vegne av vår tid, men også på vegne av kommende generasjoner? Og det i en sak der vi faktisk har et valg? I miljøsaker spesielt, er det godt innarbeidet i norsk forvaltning at «føre-var» prinsippet skal gjelde. Hvorfor kan det virke som det er greit å overse dette viktige prinsippet nå?

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken/o/5-5-99059

http://www.driva.no/meninger/2017/12/20/Deponisaken-15785334.ece

http://www.rbnett.no/meninger/2017/12/21/Deponi-p%C3%A5-Raudsand-%E2%80%93-Hvorfor-er-vi-villige-til-%C3%A5-ta-en-s%C3%A5-enorm-risiko-15795010.ece

– Nesset kommune setter 700 arbeidsplasser i Fredrikstad i fare

Ved å anbefale ett deponi For Bergmesteren Raudsand/Veidekke til Raudsand vil Nesset kommune sette 700 arbeidsplasser i Fredrikstad i fare.

Fredrikstad, Norway

Urealistisk å frakte tynnsyra til Møre og Romsdal

– Dette er bare tragisk, uttaler hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijarvi i LOs Industri Energi-forening i Kronos Titan i Fredrikstad.

– For oss er ikke Raudsand i Møre og Romsdal forsvarlig i det hele tatt. Vi får ikke det til med de rammebetingelsene vi har. Det er dette som setter arbeidsplassene våre i fare.

Kronos Titan anser ikke Raudsand som et alternativ for deponi som de teknisk og økonomisk sett kan bli med på. Raudsand i Møre og Romsdal blir for langt unna, mener  produksjonsleder Jan Klauset ved Kronos Titan.

Alternativet er nøytralisering på stedet

Kronos Titans administrerende direktør Per Thoen har luftet tanken om å se på om den kvarte millionen tonn med tynnsyre som Kronos Titan deponerer hvert år kan nøytraliseres på stedet, og dermed ikke trenger å deponeres. Men det blir dyrere, sier Thoen.

Nei til giftdeponi på Raudsand mener at en må se på mulighetene for å redusere behovet for deponering ved å nøytralisere tynnsyre på stedet. Det vil uten tvil være den mest fremtidsrettede løsningen. Faren som er forbundet med å frakte syren over 1000 km er en ikke akseptabel risiko.

I forbindelse med fremleggelsen av konsekvensutredning (KU) og ROS-analyse for utbygging på Raudsand er utfordringene med syren fra Kronos Titan nesten ikke behandlet noe som medfører at utredningene har liten eller ingen verdi.

Uttalelsene fra Kronos Titan finnes i artikler i VG og NRK.

– Raudsand er feil sted for deponi

Leder Kristin Sørheim for organisasjonen «Giftfritt Nesset» er enig med Langset i at Nesset trenger flere arbeidsplasser. Der stopper også enigheten.

Sørheim sier de som jobber for organisasjonen har satt seg godt inn i konsekvensanalysen som nylig ble presentert. Hun er ikke beroliget over det hun har lest. Sørheim mener det er altfor stor risiko for andre arbeidsplasser og for bosettingen i området å si ja til et deponi for farlig avfall på Raudsand.

– Konsekvensanalysen er vag i sine formuleringer. Jeg synes ikke den går god for at deponiet ikke vil være skadelig for miljøet. Vi mener ellers at Raudsand er feil sted for et slik deponi. Det burde plasseres langt nærmere der avfallet skal produseres.

– Stena og Veidekke er seriøse aktører?

– Jeg synes ikke deres engasjement i dette er garanti for at dette skal gå bra. Vi mener også at fjellet på Raudsand ikke er godt nok for de planlagte fjellhallene, sier Sørheim.

http://www.driva.no/nyheter/2017/12/17/Raudsand-er-feil-sted-for-deponi-15766712.ece

Kristin Sørheim.
            (Foto: Gøran Rønning)

– Har ikke råd til å si nei

Industrigründer Odd Arne Langset om deponiplanene på Raudsand:

– Det er altfor mye feilinformasjon rundt deponiplanene på Raudsand. Nesset har rett og slett ikke råd til å si nei!

Det mener industrigründer Odd Arne Langset i Nesset. Han eier Langset-konsernet sammen med broren Jan Tore. Konsernet sysselsetter ifølge Odd Arne i dag rundt 1400 personer i inn- og utland. Det er aller meste er knyttet til mekanisk industri. Virksomheten startet med oppdrag i heimkommunen Nesset.

– Desinformasjon

Sett fra sidelinja synes Odd Arne Langset det er grunn til å beklage det han karakteriserer som desinformasjon rundt deponiplanene.

– Har du ikke forståelse for dem som frykter både for deponiet og for at det kan skje uhell med sjøtransporten av avfallet til Raudsand?

– Med utgangspunkt i historien på Raudsand forstår jeg at både nessetgjeldinger og folk fra nabokommunene er skeptiske, men krisemaksimeringen har vært voldsom. Jeg mener det ikke er noen grunn til å være urolig. Det viser også konsekvensanalysen. Det er solide selskap som Stena Recycling AS og Veidekke ASA som står bak. Dette er seriøse selskap som tar alle forhold rundt en deponietablering på største alvor.

Svak arbeidsplassdekning

– Hvorfor synes du er det så viktig å få denne typen anlegg og arbeidsplasser til Nesset?

– Kommunen er blant de svakeste i Møre og Romsdal når det gjelder arbeidsplassdekning. Dette skyldes blant annet gamle synder fra tidligere politikere. De har ikke sett viktigheten av å etablere industriarbeidsplasser. Nesset har tradisjonelt vært en landbrukskommune og mange har vært fornøyd med det.

Langset sier dersom deponiet for farlig avfall blir etablert på Raudsand, vil det kunne gi fra 50 til 150 arbeidsplasser i anleggsfasen og fra 50 til 80 arbeidsplasser i driftsfasen.

– Ringvirkningene vil være enorme for lokalsamfunnet. En undersøkelse som Møreforsking nylig gjorde for VARD Aukra, konkluderer med at en arbeidsplass i skipsbyggingsindustrien genererer 5,4 arbeidsplasser i tillegg. I dagens Norge etableres det nesten ingen ny industri. Når to store konsern nå vil etablere seg i Nesset, er det en unik mulighet som neppe vil komme tilbake.

Vil ha arbeidsplasser

– Skyldes engasjementet ditt for deponi at dine egne bedrifter kan få oppdrag på Raudsand?

– Nei, slett ikke. Det er mulig vi en gang i framtida kan få oppdrag også der, men det er ikke med i mine vurderinger nå. Drivkrafta mi er arbeidsplasser. Jeg ønsker at både mine og andres barn skal ha arbeidsplasser å komme tilbake til etter utdannelsen. De kommer ikke tilbake til kommunen uten at det er arbeidsplasser her. På Raudsand blir det også kompetansearbeidsplasser. Jeg deltok nylig på et møte der blant annet lederen for Næringsforumet i Midsund var med. De gleder seg over at det kan bli etablert et kompetansesenter for behandling av avfall på Raudsand.

Vil ha miljøgaranti

Langset har lest konklusjonene i konsekvensutredningen som nylig ble presentert på et folkemøte. Han er beroliget i forhold til miljørisikoen.

– Politikerne bør sjølsagt stille kritiske spørsmål til konsekvensanalysen og til utbyggerne. Personlig har jeg stor sans for et tidligere forslag fra Svein Atle Roset (KrF) som ønsker en statlig miljøgaranti. Dette for å være sikker på at vi om femti eller hundre år ikke sitter igjen med skjegget i postkassa. Jeg oppfordrer både Roset og ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) til å møte miljøministeren for å diskutere en slik garanti.

– Tror du det nasjonale deponiet for farlig avfall blir bygd på Raudsand?

– Ja, det tror jeg. Det blir helt sikkert deponi der dersom politikerne sier ja til planene. Den muligheten kan vi rett og slett ikke la gå fra oss.

 

http://www.driva.no/nyheter/2017/12/17/Har-ikke-r%C3%A5d-til-%C3%A5-si-nei-15765602.ece

Viktig for kommunen: – Vi trenger arbeidsplassene. Jeg kan ikke se at det er miljøfare ved å etablere et deponi for farlig avfall på Raudsand, sier Odd Arne Langset.

Meldte seg inn i Nesset Ap for å sikre nei til Raudsand-deponi – to styremedlemmer har meldt seg ut i protest

RAUDSAND: Bergmesteren Raudsand AS ønsker å etablere deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller på Raudsand. Medlemmene i Nesset Ap sier nei til et slikt deponi. 
        
            (Foto: ØYVIND LEREN)
Bergmesteren Raudsand AS ønsker å etablere deponi for farlig uorganisk avfall i fjellhaller på Raudsand. Medlemmene i Nesset Ap sier nei til et slikt deponi.  FOTO: ØYVIND LEREN

Planene om et mulig deponi for farlig avfall i Raudsand har skapt store konflikter i bygda – og i nabobygdene.

Forrige torsdag var det medlemsmøte i Nesset Arbeiderparti. Temaet var deponiplanene.

Ville sikre et nei

I løpet av dagene før medlemsmøtet fikk partiet hele 16 nye medlemmer, melder Driva. Og da medlemsmøtet skulle stemme over deponiplanene sa 21 medlemmer nei, mens bare tre stemte for å vente med en avgjørelse fram til reguleringsplanen for området legges fram for kommunestyret neste år.

Gruppeleder Toril Melheim Strand tror den massive innmeldingen før medlemsmøtet skyldtes nei-forkjempernes ønske om å sikre et nei til deponi i Nesset Ap.

– Ja, det er grunn til å tro det, sier hun til Driva.

Ap-veteran og kommunestyremedlem Mellvin Steinsvoll er ikke i tvil om at de mange innmeldingene skyldes et ønske om å få et størst mulig nei-flertall på medlemsmøtet.

Melder seg ut i protest

«Kuppingen» av medlemsmøtet har fått to av styremedlemmene til å melde seg ut av partiet i protest. Tidligere leder, Irene Glærum, er et av de sentrale medlemmene som har meldt seg ut. Hun sier til Driva at hun rett og slett ikke kan være med på det som skjedde i medlemsmøtet.

– Det er så mye desinformasjon og krisemaksimering rundt deponisaken. Jeg føler deler av styret tar avgjørelse på vegne av hele styret. Det godtar jeg ikke. Her er det seriøse aktører som vil se på mulighetene for å opprette arbeidsplasser i Nesset. De fortjener i det minste å bli tatt alvorlig, sier hun til Driva.

Avgjøres til sommeren

Den endelige behandlingen av deponisaka blir trolig først i juni 2018, har Nesset-ordfører Rolf Hurlen (H) tidligere opplyst. På tross av høring av planforslag og flere folkemøter, mener Hurlen det fortsatt er for tidlig å konkludere i saka.

– Fremdeles er det noen med forutinntatte meninger som det kan være vanskelig å snu. Det er naturlig at folk blir skeptisk når ord som «giftdeponi» brukes i media og dagligtale, sa Hurlen til Romsdals Budstikke i starten av desember.

Ikke bundet

Gruppeleder Toril Melheim Strand i Nesset Ap mener at medlemsmøtet de hadde forrige uke ikke binder opp partiet, på tross av den voldsomme nei-mobiliseringen som var.

– Skulle vi stemt over saka i dag, ville vi nok vært låst av vedtaket i medlemsmøtet. Vedtaket kom for tidlig, så vi må behandle saken på nytt før kommunestyret sin behandling. Folk hadde ikke fått tid til å sette seg inn i konsekvensanalysen før møtet, sier Melheim Strand til Driva.

https://www.rbnett.no/pluss/2017/12/14/Meldte-seg-inn-i-Nesset-Ap-for-å-sikre-nei-til-Raudsand-deponi-–-to-styremedlemmer-har-meldt-seg-ut-i-protest-15750114.ece

Et deponi i Brevik skal ha en levetid på minimum 25 år

NOAHs deponi for farlig avfall på Langøya vil være fullt i 2022. NOAH arbeider for at et fremtidig deponi i Brevik skal ha en levetid på minimum 25 år.

NORCEM: Dette er gruveinngangen ved Norcem i Brevik  inn til Dalen gruve.
NORCEM: Dette er gruveinngangen ved Norcem i Brevik inn til Dalen gruve.

NOAH har et strategisk mål omå gjenvinne 25 prosent av avfallet som selskapet mottar innen 2025. Produkter skal gjenvinnes enten som kommersielle produkter eller som råstoff til annen prosessindustri.

I Dalen gruver i Brevik foreslås det et underjordisk deponi for behandlet farlig uorganisk avfall.

I planprogrammet som nå er publisert og ligger ute til offentlig høring, beskrives det at det er en omfattende prosessindustri i Grenland. Dette medfører tilgang til kompetente arbeidstakere og kunnskap lokalt.

NOAH har siden 2013 jobbet med et utviklingsarbeid som skal kunne produsere en avfallsgips som er egnet for underjordisk deponering, beskeives det i planprogrammet som er utarbeidet av Hjellnes Consult AS for NOAH,

Det skisseres i planprogrammet at all ferdig behandlet avfallsgips vil bli transportert til Kongkleiv i Frierfjorden med skip. Her skal det etableres ei ny kai med mottaksanlegg for lossing av avfallsgipsen.

Antall skipsanløp til Kongkleiv vil være inntil 230 anløp i året, derav opp til 6 skip hver uke.

(pluss-artikkel)

https://www.pd.no/gruvedrift/naringsliv/breviksposten/et-deponi-i-brevik-skal-ha-en-levetid-pa-minimum-25-ar/s/5-40-200828

Respekt for hverandre, nå må grensen være nådd!

Vi lever i et lite bygdesamfunn,der man egentlig skulle tro vi sto samlet! Men neida,det er ikke slik…

Saken om et deponi på Raudsand,har skapt en stor splittelse i lokalmiljøet.

Det verste er at noen har så stor makt over andre,at de ikke tørr å si sin mening.
Er det slik det skal være?
Denne saken er så mye større og mere omfattende enn folk kan tenke seg!
Det er framtiden som står på spill her.
Tørr ikke folk å si fra nå,er det for sent.

Jeg som en helt vanlig husmor,har fått slengt det ene og det andre pga. at jeg sier det jeg mener.
Men jeg takler det veldig godt!

Så har det nå kommet en underskriftskampanje,der det har blitt skrevet «i gamle gruver» og ikke «ved gamle gruver».
Det må snart begynne å gå tomt for argumenter, når dette har blitt ei STOR sak blandt forkjempere.
Men hvor feil er det egentlig? Prossessvannet skal jo gå ned i det gamle gruversysteet,slik det nå har blitt fremlagt?
……………………………………

http://www.driva.no/meninger/2017/12/13/Respekt-for-hverandre-n%C3%A5-m%C3%A5-grensen-v%C3%A6re-n%C3%A5dd-15747487.ece

Siri Andrea Storholt

Fant ulovlig lagret avfall på Raudsand

Fant 25-30 big-bags med ulovlig lagra avfall ved den gamlepersonellsjakta.

Big-bag:  Det er sekker av denne typen Miljødirektoratet fant ulovlig plassert inne i gruva ved den gamle personalsjakta, da de var på befaring på Raudsand i høst. Stikkprøver viser at avfallet trolig er møllestøv eller saltslagg fra aluminiumsproduksjon. Bildet er tatt tidligere.
            (Foto: BJØRN BRUNVOLL)

Miljødirektoratet var i september på befaring på Raudsand, på bakgrunn av Bergmesteren Raudsands søknad om å etablere deponi for ordinært avfall der, og bekymringsmeldinger i Chiara Isola og Ola Øverlies «Rapport om risikomomenter». Nå skriver direktoratet i brev til Nærings- og fiskeridepratementet, at de vurderer å gi departementet som grunneier pålegg om å fjerne ulovlig plassert avfall på Raudsand.

Tips om gassutvikling

Miljødirektoratet viser i brevet til befaringa, der også Bergmesteren Raudsand AS, Veidekke ASA, Norconsult AS og Real Alloy AS var med.

Direktoratet viser til at det i sammenheng med deponisøknaden kom inn tips om at det er gassutvikling i en gruvesjakt hvor det var søkt om at avrenning fra deponiet skulle ledes til, og at det også står sekker med avfall inne i gruven. Tipset det vises til er «Rapport om risikomomenter» av Chiara Isola og Ola Øverlie, skiver seksjonsleder Ragnhild Orvik og rådgiver Siri Haug i Miljødirektoratet.

Big-bags inne i gruva

– Befaringen avdekket 25-30 big-bags med avfall inne i gruven ved den gamle personellsjakta. Stikkprøver av innholdet viste at det er stor sannsynlighet for at avfallet er møllestøv eller saltslagg fra aluminiumsproduksjon. Sekkene er plassert inne i gruva uten Miljødirektoratets tillatelse og er derved å anse som ulovlig lagring av avfall. Vi kjenner ikke til hvem som har plassert sekkene på stedet, skriver Orvik og Haug.

– Personsjakta er i dag fylt med vann. Vi observerte gassbobler og tok stikkprøve av vannet, og kullos-måleren gav utslag i gruverommet, opplyser Orvik og Haug.

Miljødirektoratets vurdering

Siden direktoratet ikke kjenner til hvem som har plassert avfallet, peker de på at grunneier må sørge for å levere det til forsvarlig behandling.

Direktoratet ser det også som naturlig at grunneier sørger for at det kartlegges nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakta. Det er direktoratet for mineralforvaltning som har ansvar for sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver hjemfalt til Staten, og der Nærings- og fiskeridepartementet har et eier-/ forvaltningsansvar.

Varsel om pålegg

Miljødirektoratet varsler dermed at de vurderer å pålegge Nærings- og fiskeridepartementet å fjerne big-bags med avfall ved den gamle personellsjakta i Raudsand Gruber, med frist 1. mai 2018. Departementet får nå tre ukers frist for å komme med innspill. RB har vært i kontakt med direktoratet, men det var mandag ikke mulig å få kommentar derfra.

– På høg tid

Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand sier i en kommentar at et slikt pålegg ikke har konsekvenser for hans prosjekter, og at det er på høg tid at det nå blir tatt tak for å få ryddet opp.

– Dette skal aksjonsgruppa «Giftfritt Nesset» krediteres for, de har stått på og skal ha takk for akkurat dette, sier han.

Ola Øverlie, medforfatter av den nevnte rapporten, er tilfreds med at direktoratet har tatt risikotipset på alvor, og har gjort egne målinger.

– De etterspør også flere målinger, og det støtter jeg fullt ut. Her bør det sjekkes enda mer, sier Øverlie.

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2017/12/11/Fant-ulovlig-lagret-avfall-på-Raudsand-15738459.ece

Direktoratet med pålegg til departementet: Får pålegg om å fjerne ulovlig lagret avfall

Det var for vel ei uke siden Miljødirektoratet sendte et brev til Nærings- og fiskeridepartementet der de varsler at det kommer pålegg om å fjerne ulovlig lagret avfall i gruva på Raudsand. Dette gjelder 25–30 storsekker med avfall inne i gruva ved den gamle personellsjakta. Avfallet skal være fjernet innen 1. mai 2018.

Var på befaring

Miljødirektoratet var på befaring i de nedlagte gruvegangene i september i år. Med på befaringen var også Bergmesteren Raudsand AS, Veidekke ASA, Norconsult AS og Real Alloy AS. I brevet til departementet skriver direktoratet at bakgrunnen for befaringen var søknaden de behandler om å etablere deponi for ordinært avfall på Raudsand.

«I den sammenhengen mottok vi et tips om at det er gassutvikling i en gruvesjakt hvor det var søkt om at avrenning fra deponiet skulle ledes til samt det er står sekker med avfall inne i gruven og. Tipset det vises til er «Rapport om risikomomenter» sendt oss 15. august av Chiara Isola og Ola Øverlie. Vi viser til møte med Nærings- og fiskeridepartementet 18. september hvor vi planla befaringen, og til møte holdt hos Nesset kommune 30. oktober hvor funn fra befaringen ble etterspurt», skriver Miljødirektoratet.

«Befaringen avdekket 25–30 big-bags med avfall inne i gruven ved den gamle personellsjakta på kote +4, på gnr. 40/48 i Nesset kommune. Stikkprøve av innholdet viste at det er stor sannsynlighet for at avfallet er møllestøv eller saltslagg fra aluminiumsproduksjon. Sekkene er plassert inne i gruva uten Miljødirektoratets tillatelse og er derved å anse som ulovlig lagring av avfall jf. forurensningsloven § 7. Vi kjenner ikke til hvem som har plassert sekkene på stedet.

Personsjakta er i dag fylt med vann. Vi observerte gassbobler og tok stikkprøve av vannet som viste 310 mg ammonium/L og 0,02 mg hydrogensulfid/L. Kullos-måleren ga utslag i gruverommet. Prosessavløpet fra Aluscan har vært ledet til sjakta og avrenning fra gamle deponier på fjellet bakenfor leder også til det samme gruvesystemet. Det var en eksplosjon i heistårnet over sjakta i 1994.

Vet ikke hvem som har ansvaret

Direktoratet skriver videre: «Med hjemmel i forurensningsloven § 7 fjerde ledd kan Miljødirektoratet pålegge den ansvarlige å gjennomføre tiltak når det er fare for forurensning i strid med loven, jf. annet ledd. Den ansvarlige for forurensningen er etter § 7 første ledd den som har, gjør eller setter i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Befaringen har ikke gitt ny kunnskap om hvem som har lagret dette avfallet ulovlig i gruva. Vi har derfor ikke holdepunkter for å kunne peke på en annen enn grunneier til å sørge for å levere dette avfallet til forsvarlig behandling jf. forurensningsloven § 7. Avfallet må leveres til et godkjent mottaks- eller behandlingsanlegg.

Likeledes ser vi det som naturlig at grunneier sørger for at det kartlegges nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakta. Direktoratet for mineralforvaltning har ansvar for sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til Staten og hvor Nærings- og fiskeridepartementet har et eier- eller forvaltningsansvar.

Vi påpeker at et eventuelt pålegg om å fjerne sekkene ikke er til hinder for at kostnadene kan kreves dekket av andre eventuelle ansvarlige på privatrettslig grunnlag.

……………………………………….
(pluss-artikkel)

http://www.driva.no/nyheter/2017/12/11/F%C3%A5r-p%C3%A5legg-om-%C3%A5-fjerne-ulovlig-lagret-avfall-15738333.ece

Må fjerne avfall: Miljødirektoratet pålegger Nærings- og fiskeridepartementet å fjerne storsekker med avfall som ligger lagret ved personellsjakta i gruva. 
            (Foto: Illustrasjonsbilde, Leren.)

Mottak av lavradioaktivt avfall på Raudsand

Ved fremleggelsen av konsekvensutredningen den 30. november svarte Seniorrådgiver Vidar Aarvoll i Veidekke på spørsmål fra salen om at Bergmesteren Raudsand ikke hadde uttalt at de ville ta imot lavradioaktivt avfall.

Seniorrådgiveren påsto at det var departementet som hadde bedt om svar på om det kunne lagres lavradioaktiv avfall på Raudsand men at de sa nei.

Dette er direkte feil !!

I et dokument datert 27.9.2016 sendt fra Nesset kommune til Klima- og Miljødepartementet som svar på et brev sendt fra statsråden den 2.9 viser følgende:

bmr-hode

På spørsmålet fra Klima- og miljødepartementet «Hvilke avfallstyper skal et fremtidig deponi kunne ta imot?» uttaler Bergmesteren Raudsand AS «For behandling av andre avfallstyper enn syre og flyveaske,  se tabell 4». I tabell 4 på side 19 har BMR en estimert mengde på 50 000 tonn lavradioaktivt avfall:

tabell4

Samme dag sendte Nesset kommune brevet til Klima- og miljøverndepartementet ved ministeren:

nk-hode

Dette brevet er undertegnet av ordfører Rolf Jonas Hurlen som også er oppført som saksbehandler.

Brevet fra Bergmesteren Raudsand AS er ikke ført inn på kommunens postliste, men brevet var lagt ved som referatsak til møte i Nesset formannskap den 6. okt 2016:

innkalling

Det er etter vår kunnskap ikke sendt noen andre opplysninger til departementet.

Dette viser at Veidekke/Bergmesteren Raudsand førte folkemøtet bak lyset med å benekte at de hadde gitt positiv tilbakemelding om mottak av lavradioaktivt avfall på direkte spørsmål fra tilhørerne.

Kilde:

http://www.nesset.kommune.no/kunde/web/dokument/F_Innkalling061016.pdf

deponimøte6

 

 

Klart Ap-nei til deponi

Medlemmene i Nesset Arbeiderparti sa torsdag kveld et bastant nei til etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

21 medlemmer sa nei, tre medlemmer ønsker å vente med avgjørelsen fram til reguleringsplanen for området legges fram for kommunestyret. Blant dem som ønsker utsettelse er gruppeleder Toril Melheim Strand.

Etter at det ble kjent at Nesset Arbeiderparti skulle ta stilling til deponisaken i et medlemsmøte denne uka, har det meldt seg inn flere nye medlemmer som møtte fram til torsdagens møte. Leder Tor Steinar Lien sier det var rundt 30 medlemmer til stede.

– Vi ønsket å vente med medlemsmøtet til etter at konsekvensanalysen var presentert. Den ble som kjent presentert på et folkemøte i Nessethallen i forrige uke. Medlemmene ble først spurt om de ønsket avstemning på møtet. Et stort flertall ønsker det. Det ble framsatt et utsettelsesforslag der tre medlemmer stemte for utsettelse, 21 stemte nei til deponiplanene som Bergmesteren AS har presentert.

Grei diskusjon

Lien sier det ble en grei diskusjon på medlemsmøtet der frykten for forurensing til sjø og land, og frykt for negative konsekvenser for turistnæringa og landbruk var viktige argumenter. Det hersker også usikkerhet rundt mulig mottak av radioaktive avfall.

– Blir kommunestyregruppa nå låst til å si nei når reguleringsplanen for området kommer opp til politisk behandling til våren/sommeren?

– Reguleringsplan er en ting. Medlemsmøtet var klar på at vi ikke ønsker at deponiplanene skal realiseres. Kommunestyregruppa må ta hensyn til et så klart ønske fra medlemsmøtet.

– Har dette vært en vanskelig sak for Nesset Ap?

– Ja, det har det vært. Det har jeg følt også som partileder, sier Lien.

– Var ikke klar

Arbeiderpartiets gruppeleder i kommunestyret, Toril Melheim Strand, er blant dem som ønsker at partiet skal vente med å ta en avgjørelse fram til deponiplanene skal legges fram for kommunestyret.

– Jeg var ikke klar til å ta en avgjørelse torsdag. Dersom vi hadde ventet til saka er utredet fra kommunen, ville vi hatt bedre mulighet til å sette oss inn i hele sakskomplekset.  Det har vært en nei-mobilisering i partiet i det siste. Jeg synes dette er en svært vanskelig sak. Det er viktig med føre var-prinsippet, men det vil være strenge reguleringer for et slikt deponoi. Vi er i beit for arbeidsplasser i Nesset, sier Melheim Strand.

Med Arbeiderpartiets klare nei, ligger det an til at flertallet i Nesset kommunestyret sier nei til planene om å etablere et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. De fleste andre partiene har tidligere sagt at nei til deponiplanene. Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren AS uttalte under forrige ukes folkemøte at det ikke blir noe v deponiplanene dersom kommunestyret i Nesset sier nei. Den eneste muligheten da er at regjeringa sier at Raudsand skal velges som lokaliseringssted for et nasjonalt deponi for farlig avfall.

 Vil vente: Partileder Tor Steinar Lien sier nei, gruppeleder Toril Melheim Strand ønsker å vente med avgjørelsen fram til reguleringsplanen for deponiet legges fram for kommunestyret.
            (Foto: Sigmund Tjelle)

http://www.driva.no/nyheter/2017/12/07/Klart-Ap-nei-til-deponi-15720740.ece

Vil vurdere om staten skal ha rolle i deponisaka

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen: – Vi skal vurdere om staten skal ha en videre rolle for å sikre nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall, når det foreligger konsekvensutredninger både i Nesset og Brevik.

I etterkant av at Bergmesteren Rausand AS, BMR, presenterte sin konsekvensutredning for deponi for farlig avfall før helga, etterspurte Romsdals Budstikke kommentar fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Helgesen er for tida i Nairobi på FNs miljøkonferanse, og har sendt svar på RBs spørsmål.

– Hva mener statsråden om konklusjonene i KU – noe som overrasket?

– Departementet har nylig fått oversendt konsekvensutredningen for et mulig deponi i Raudsand i Nesset, fra Bergmesteren Raudsand. Innholdet i konsekvensutredningen er ikke vurdert i departementet.

– Daglig leder i BMR uttalte på et folkemøte der KU ble presentert, at det ikke blir noe av deponiet om politikerne i Nesset sier nei – med mindre regjeringa overprøver dette. Hvor sannsynlig er det at regjeringa griper inn på en slik måte?

– Nesset kommune er planmyndighet på vanlig måte og departementet har derfor ikke vurdert om staten skal involvere seg.

 – I desember i fjor var det sagt at «Dersom det viser seg at et deponi i Nesset kan dekke de nasjonale behovene for behandling av farlig avfall, vil det ikke være nødvendig at staten involverer seg videre i Brevik.» Hvordan stiller dette seg nå?

– Vi skal vurdere om staten skal ha en videre rolle for å sikre nasjonal behandlingskapasitet for farlig avfall når det foreligger konsekvensutredninger både i Nesset og Brevik.

– Hva er gangen i saka nå, og når vil det bli tatt endelig beslutning?

– Det skal utarbeides en konsekvensutredning også av et mulig deponi i Brevik før vi vurderer behovet for videre statlig involvering. Når det gjelder konsekvensutredning av et mulig deponi i Brevik, skal forslag til planprogram snart sendes på høring. Når planprogrammet er fastsatt skal forslagsstiller, NOAH, lage en konsekvensutredning. Deretter vil departementet vurdere om det er behov for videre statlig involvering, skriver Helgesen.

Vi stilte også noen spørsmål som ikke ble besvart:
Vil det være aktuelt å plassere deponi for farlig avfall i Nesset sjøl om det lokalt blir flertall imot?
Hvor mye vektlegges i så fall lokalt engasjement for og imot i vurderingen?
Hvor mye vil engasjement fra stortingspolitikere (og andre i regjeringa) vektlegges?

 (pluss-artikkel)

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). Bildet er tatt tidligere.
            (Foto: Mariam Butt / NTB scanpix)