Kjefter på NOAH

Et svært uvanlig brev er stilet til NOAHs ledelse og underskrevet juridisk direktør John Strand i Veidekke og administrerende direktør Max Trandem i Stena Recycling. I brevet hevder de to topplederne at representanter for NOAH framsetter uriktige påstander om Raudsand. Dette skal ha skjedd i møte mellom ordfører og departement 13. oktober samt møte med tillitsvalgte i Grenland 7. desember, skriver de to.

« … i den grad NOAH framover fortsatt ønsker å kommentere våre planer på Raudsand, ber vi vennligst om at informasjonen dere velger å gi er presis og korrekt.», står det i brevet som er datert 19. januar 2018.

Raudsand
Raudsand: Veidekke og Stena Recycling har planer om å bygge et anlegg for prosessering og gjenvinning av uorganisk farlig avfall, et FoU-senter, deponi for stabilisert restavfall i spesialdesignede nye fjellhaller, etablere nye deponier i dagen for ordinært avfall samt etablere pukkvirksomhet. (Foto: Bergmesteren Raudsand as)

To alternativer

Det planlagte deponiet på Raudsand er en konkurrent til NOAHs planlagte deponi i Norcemgruvene. Per i dag er det disse to alternativene som gjenstår i valget om et nasjonalt deponi i Norge.

Veidekke og Stena Recycling er blant de største i Skandinavia på henholdsvis bygg i fjell og avfallshåndtering. Nå har de slått seg sammen for å bygge avfallsdeponi på Raudsand i Nesset kommune på Møre.

I brevet skriver Strand og Trandem at de to selskapene har i løpet av 2016 og 2017 gjennomført en konsekvensutredning (KU) samt en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

– Arbeidet er ledet av Norconsult, og KU og ROS viser at Raudsand er egnet som lokasjon og at planlagte tiltak er fullt forsvarlig å gjennomføre, skriver de to.

Skyter på hverandre

– Vi framsetter ikke uriktige påstander, men så langt vi har kunnskap om svarer vi på spørsmål, sier daglig leder i NOAH, Carl Hartmann. Han legger ikke skjul på at NOAH har uttalt at et deponi på nord-vestlandet gir en krevende logistikk. Likeledes at NOAH har pekt på at fjellets tetthet er en krevende faktor i forhold til avfallsforskriftene.

For øvrig mener Hartmann at NOAH også blir feilaktig framstilt av Bergmesteren Raudsand.

………………………………..

(pluss-artikkel)

http://www.varden.no/nyheter/kjefter-pa-noah-1.2241756

Nils Tovens meninger om Raudsand

Av Vidar Aarvold, seniorrådgiver i Veidekke ASA

I en artikkel i Aura Avis 30. januar i år, opplyser Nils Toven om at han har sine ord i behold vedrørende uttalelser han kom med i en artikkel i sammen avis datert 12. januar. Hvis så er tilfelle, burde han i artikkelen av 30. januar faktisk ha dokumentert og underbygget de mest alvorlige og feilaktige påstandene han opprinnelig fremsatte mot Veidekke. Men det velger både han og Aura Avis ikke å gjøre. Og det er synd. For dem.

…………………………………..

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nils-tovens-meninger-om-raudsand/o/5-5-103022

Nei til deponi ved Raudsand gruver

En rekke fagetater, organisasjoner og kommuner har advart mot et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand som ligger ved Tingvollfjorden. Lokalpolitikere i Nesset kommune har så langt sagt seg interessert i en slik etablering med den følge at regjeringen har dette som et hett alternativ. Dette er en sak som angår hele Nordmøre.

Deponiet skal erstatte det såkalte Langøy – deponiet utenfor Holmestrand som blir oppfylt om få år. Selskapet ønsker å deponere farlig avfall i fjellhaller for all framtid. Hvis fjellet ikke er 100 % tett, vil stoffer kunne lekke til omgivelsene.

Langøya tar i mot ca. 1 mill. tonn avfall hvert år. De stedlige geologiske forhold er meget gode for slik deponering, nettopp på grunn av fjellets tetthet og optimale muligheter for kontroll. Store mengder spesialavfall av forskjellige slag kommer bl.a. fra Fredrikstad-området, Sverige, Danmark og Nederland.  Mesteparten av avfallet kommer til anlegget i bulk på båter eller lektere.

Dersom Raudsand gruver velges som nytt nasjonalt deponi, vil det bety svært lange transporter både til vanns og over land. Sjøveis transport vil foregå med båt / lektere langs en svært krevende kyst med hyppigere ekstremvær og med en dårlig statistikk over alvorlige sjøulykker. Sjøtransporten vil gå over Hustadvika og inn Bremsnesfjorden, Freifjorden og Tingvollfjorden / Sunndalsfjorden. Dette er et sjøområde som er svært viktig for sjømatproduksjon, fiske og rekreasjon for fastboende og et stigende antall turister.

Landveis transport vil måtte komme ned Romsdalen eller ned Gråura / Sunndalen, begge dalfører med viktige naturkvaliteter, som trekker til seg turister og aktiviteter av stor nasjonal verdi. En veltet trailer i Gråura vil lett få alvorlige konsekvenser for Driva. Sunndalsfjorden er definert som laksefjord, og i området rundt fjorden er det utviklet et viktig næringsliv og virksomheter basert på ren luft og natur. Hele området er preget av voksende nisjeproduksjon innen mat, reiseliv og opplevelsesturisme, næringer som ønskes utviklet som basisnæringer i en grønn økonomi.

Er vi virkelig villige til å satse på et slikt deponi når risikoen er så stor i et framtidsperspektiv? Saken omfatter et enormt volum med ukjent masse av forskjellig farlige stoffer. Dårlig oversikt over hva som ligger i en internasjonal handel med farlig avfall er et globalt problem. Gulen-ulykken for noen år siden viste at man ikke visste hva som var transportert og lagt inn på lager.  Alle må forstå at lange og krevende transportveier innebærer betydelig risiko, i særdeleshet når en tar hensyn til virksomhetens omfang og tidsperspektivet i saken. Et deponi for farlig avfall på Raudsand strider mot miljømyndighetenes hovedprinsipp, føre var – prinsippet. Det er sannsynlig at det fra tid til annen vil skje uhell knyttet til transport og det kan ikke dokumenteres at fjellet er 100 % tett i de aktuelle områdene. Evt. forurensning til vann eller sjø vil vanskelig kunne oppdages, og enda vanskeligere kunne stoppes. Det holder ikke at lederen for selskapet i pressen sier lakonisk at ”all transport medfører risiko”.

Etablering av et giftdeponi på Raudsand strider også mot et sentralt EU-prinspipp: Transport at farlig avfall bør være kortest mulig, nettopp for at ikke uønskede hendelser underveis skal føre til unødige skader eller ulemper.

I tillegg til den økte risiko for fysisk forurensning, kommer usikkerheten, bekymringen og spekulasjonene. Bedrifter og virksomheter som drar fordel av vår rene natur i sin produksjon og markedsføring, eksempelvis innen forskning, reiseliv, havbruk og annen matproduksjon, vil være særlig utsatt. Vi vet fra oppdrettsnæringen at negative rykter om foring, sykdom eller medisinering kan føre til store tap. Av slike grunner har norsk lakseeksport i enkelte perioder blitt nektet i adgang til det russiske markedet. Arbeidsplassene i slike virksomheter i dag kan nettopp gå tapt hvis vi ikke tar godt vare på de naturgitte forutsetningene vi har. Vi må ta særlig hensyn til de virksomheter vi ønsker for framtiden, innen forskning, matproduksjon, opplevelse – og reiseliv. Her har vårt område store muligheter som hittil har vært undervurdert.

Den totale risikoen ved et deponi ved Raudsand er for stor. Folk i Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund og Averøy har her felles interesser. Vi må ikke stelle oss slik på Nordmøre at regjeringen finner det mest komfortabelt å velge Raudsand med den begrunnelse at dette alternativet skaper minst støy.

Per Sefland

Leder, Kristiansund Venstre

 

http://www.driva.no/meninger/2018/01/30/Nei-til-deponi-ved-Raudsand-gruver-15995687.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/nei-til-deponi-ved-raudsand-gruver/o/5-51-406354

Nils Toven: – Jeg har mine ord i behold

I fredagens avis svarer seniorrådgiver i Veidekke ASA, Vidar Aarvold, på påstander Nils Toven kommer med om forhold ved gruvene på Raudsand. Det ønsker Toven å svare tilbake på.

Det er særlig tre punkter Nils Toven ønsker å si noe om av det som kommer fram i svaret fra Vidar Aarvold. Det er gjenværende malmreserver, dumping i gruvesjaktene og at de tok seg inn på gruveområdet.

Bestemt: Nils Toven vil ikke at noen skal tro han ikke kan dokumentere sine påstander.
Bestemt: Nils Toven vil ikke at noen skal tro han ikke kan dokumentere sine påstander.

Han viser til et notat til styret i Raudsand Gruber, datert 15. desember 1980, der det kommer fram at påviste malmreserver er over 16.5 millioner tonn. I dokumentet er det spesifisert malmreserver på hvert nivå mellom -580 og -220.

………………………………………..

– Miljødirektoratet bekrefter at de ikke har gitt tillatelse til deponering av restavfall i malmsjakta på Raudsand Gruber. Det er gitt tillatelse til å slippe prosessvann i gruva, sier Toven, som viser til epost fra Miljødirektoratet datert den 16. november 2017. Der står det at «Miljødirektoratet (tidl. SFT/Klif) har ikke gitt tillatelse til deponering av avfall i malmsjakta på Raudsand Gruber. Vi har gitt tillatelse til å slippe prosessavløpsvann til gruva på kote +4, nå gjøres ikke det lenger».

I en annen epost datert 30. november 2017, skriver Miljødirektoratet at «vi kan bekrefte at det ikke er gitt tillatelse til dumping av big-bags med avfall i personalsjakta ved Raudsand Gruber. Men vi vil samtidig opplyse om at vi er kjent med at Aluscan tømte sekker i personalsjakta i 1989. SFT ga den gang tilbakemelding på at dette ikke var tillatt». Nils Toven mener dette er god nok dokumentasjon på at han har ordene sine i behold.

………………………………..

Toven viste til at når de oppdaget at sjakta ikke var sikret umiddelbart kontaktet eieren, næringsdepartementet, om dette da de var redde for at barn eller dyr skulle falle ned i den 600 meter dype sjakten. Toven viser til korrespondanse med næringsdepartementet i juli 2017, hvor de også ble bedt om å bistå med å tegne inn på kartet hvor sjaktåpningen lå, da næringsdepartementet ikke kunne finne den selv. De ønsket seg også bilder av stedet.

https://www.auraavis.no/nyhet/nesset/deponiet/nils-toven-jeg-har-mine-ord-i-behold/s/5-5-102938

Synger ut deponiprotest

Per Aarsund har laget protestvise mot deponiplanene på Raudsand.

……………………………….

– Planene for det store avfallsdeponiet medfører at det vil bli transportert store mengder farlig uorganisk avfall sjøveien opp langs kysten og inn til Raudsand, der avfallet som ikke kan gjenvinnes skal lagres til evig tid, sier Aarsund.

Han opplevde det dramatisk da frakteskipet Federal Kivalina gikk på land på sørvestspissen av øya i Oktober 2008, fullastet med aluminiumoksid.  På tross av fine værforhold der Freifjorden er brei og leden god, og med norsk los om bord, gikk den 200 meter lange båten på grunn, og ble liggende der i flere dager.

– Jeg husker at under omlossingen fra skipet og over på mindre fartøy så ble skogbunnen på øya farget hvit av aluminiumoksidpulveret, og jeg tenkte den gang at dette sikkert ikke er så bra for beitedyr å få i seg.

 

……………………………………….

– Jeg har registrert at det er mange kvinner som er imot disse planene om deponi og det har vel sin naturlige forklaring i at kvinnene er mer opptatt med de «små» og viktige tingene her i livet, som at folk skal få leve i gode omgivelser uten trusler mot liv og helse, sier Aarsund og tilføyer: Som villsaubonde så har jeg den erfaringen at ved fare så tenker bukkene som oss mannfolk, kortsiktig og satser på manndom og pondus, mens søyene bruker hodet, tenker langsiktig, og berger unna lammene og flokken. Så kanskje er ikke folk og sauer så ulike i gitte situasjoner, undrer Aarsund med et glimt i øyet.

…………………………………….

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/01/30/Synger-ut-deponiprotest-15992156.ece

Skrev protestlåt mot deponiplanene på Raudsand

Vil synliggjøre Nordvestlandets utfordringer med sang.

De fleste har vel nå fått med seg at deponiplanene for lagring av farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune er upopulære, særlig blant folk langs fjorden.

Nå har altså musikeren og villsaubonden Per Aarsund fra Tingvoll skrevet en protestsang mot deponiplanene. Aarsund spilte sangen da fakkeltoget i Tingvoll kommune ble arrangert i protest mot deponiet.

Sangen, som heter «Rausandvisa», tar for seg konsekvensene for naturen hvis deponiet blir etablert på Raudsand.

………………………………………………………………

https://www.tk.no/nyheter/kultur/tingvoll/skrev-protestlat-mot-deponiplanene-pa-raudsand/s/5-51-404770

Spørsmål til Per Olav Eidsæter

Per Olav Eidsæter uttaler seg I Aura Avis torsdag 25. januar om planene for avfallsdeponi I Raudsand. I et håp om å få motstandere av planene til å forholde seg mer saklig til debatten ber han folk om å ha tiltro til miljømyndighetene her til lands. De setter, ifølge ham, ikke godkjentstempel på et deponiprosjekt før det “faktisk med ett hundre prosent sikkerhet kan godtgjøres at prosjektet er sikkert”.

Det høres jo meget bra ut. På papiret. Jeg har noen spørsmål til Per Olav i så måte. Mener han virkelig da at prosjektet ikke bør iverksettes før det “faktisk med ett hundre prosent sikkerhet kan godtgjøres at prosjektet er sikkert”? Inkluderer denne sikkerheten faktorer som transport eller oppvirvling av sedimenterte miljøgifter fra tidligere virksomhet i det samme området? Mener han at det skal være 100% sikkert at ingen feilvurderinger, lekkasjer, ulykker, menneskelig svikt, gassdannelser med eksplosjonsfare, skred eller jordskjelv vil skje over de neste århundrene? Eller er litt greitt? I så fall hvor mye? Før det ikke kan sies å være “100% sikkert” lenger?

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/sporsmal-til-per-olav-eidsater/o/5-5-102890