Kjefter på NOAH

Et svært uvanlig brev er stilet til NOAHs ledelse og underskrevet juridisk direktør John Strand i Veidekke og administrerende direktør Max Trandem i Stena Recycling. I brevet hevder de to topplederne at representanter for NOAH framsetter uriktige påstander om Raudsand. Dette skal ha skjedd i møte mellom ordfører og departement 13. oktober samt møte med tillitsvalgte i Grenland 7. desember, skriver de to.

« … i den grad NOAH framover fortsatt ønsker å kommentere våre planer på Raudsand, ber vi vennligst om at informasjonen dere velger å gi er presis og korrekt.», står det i brevet som er datert 19. januar 2018.

Raudsand
Raudsand: Veidekke og Stena Recycling har planer om å bygge et anlegg for prosessering og gjenvinning av uorganisk farlig avfall, et FoU-senter, deponi for stabilisert restavfall i spesialdesignede nye fjellhaller, etablere nye deponier i dagen for ordinært avfall samt etablere pukkvirksomhet. (Foto: Bergmesteren Raudsand as)

To alternativer

Det planlagte deponiet på Raudsand er en konkurrent til NOAHs planlagte deponi i Norcemgruvene. Per i dag er det disse to alternativene som gjenstår i valget om et nasjonalt deponi i Norge.

Veidekke og Stena Recycling er blant de største i Skandinavia på henholdsvis bygg i fjell og avfallshåndtering. Nå har de slått seg sammen for å bygge avfallsdeponi på Raudsand i Nesset kommune på Møre.

I brevet skriver Strand og Trandem at de to selskapene har i løpet av 2016 og 2017 gjennomført en konsekvensutredning (KU) samt en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS).

– Arbeidet er ledet av Norconsult, og KU og ROS viser at Raudsand er egnet som lokasjon og at planlagte tiltak er fullt forsvarlig å gjennomføre, skriver de to.

Skyter på hverandre

– Vi framsetter ikke uriktige påstander, men så langt vi har kunnskap om svarer vi på spørsmål, sier daglig leder i NOAH, Carl Hartmann. Han legger ikke skjul på at NOAH har uttalt at et deponi på nord-vestlandet gir en krevende logistikk. Likeledes at NOAH har pekt på at fjellets tetthet er en krevende faktor i forhold til avfallsforskriftene.

For øvrig mener Hartmann at NOAH også blir feilaktig framstilt av Bergmesteren Raudsand.

………………………………..

(pluss-artikkel)

http://www.varden.no/nyheter/kjefter-pa-noah-1.2241756

Nils Tovens meninger om Raudsand

Av Vidar Aarvold, seniorrådgiver i Veidekke ASA

I en artikkel i Aura Avis 30. januar i år, opplyser Nils Toven om at han har sine ord i behold vedrørende uttalelser han kom med i en artikkel i sammen avis datert 12. januar. Hvis så er tilfelle, burde han i artikkelen av 30. januar faktisk ha dokumentert og underbygget de mest alvorlige og feilaktige påstandene han opprinnelig fremsatte mot Veidekke. Men det velger både han og Aura Avis ikke å gjøre. Og det er synd. For dem.

…………………………………..

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nils-tovens-meninger-om-raudsand/o/5-5-103022

Nei til deponi ved Raudsand gruver

En rekke fagetater, organisasjoner og kommuner har advart mot et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand som ligger ved Tingvollfjorden. Lokalpolitikere i Nesset kommune har så langt sagt seg interessert i en slik etablering med den følge at regjeringen har dette som et hett alternativ. Dette er en sak som angår hele Nordmøre.

Deponiet skal erstatte det såkalte Langøy – deponiet utenfor Holmestrand som blir oppfylt om få år. Selskapet ønsker å deponere farlig avfall i fjellhaller for all framtid. Hvis fjellet ikke er 100 % tett, vil stoffer kunne lekke til omgivelsene.

Langøya tar i mot ca. 1 mill. tonn avfall hvert år. De stedlige geologiske forhold er meget gode for slik deponering, nettopp på grunn av fjellets tetthet og optimale muligheter for kontroll. Store mengder spesialavfall av forskjellige slag kommer bl.a. fra Fredrikstad-området, Sverige, Danmark og Nederland.  Mesteparten av avfallet kommer til anlegget i bulk på båter eller lektere.

Dersom Raudsand gruver velges som nytt nasjonalt deponi, vil det bety svært lange transporter både til vanns og over land. Sjøveis transport vil foregå med båt / lektere langs en svært krevende kyst med hyppigere ekstremvær og med en dårlig statistikk over alvorlige sjøulykker. Sjøtransporten vil gå over Hustadvika og inn Bremsnesfjorden, Freifjorden og Tingvollfjorden / Sunndalsfjorden. Dette er et sjøområde som er svært viktig for sjømatproduksjon, fiske og rekreasjon for fastboende og et stigende antall turister.

Landveis transport vil måtte komme ned Romsdalen eller ned Gråura / Sunndalen, begge dalfører med viktige naturkvaliteter, som trekker til seg turister og aktiviteter av stor nasjonal verdi. En veltet trailer i Gråura vil lett få alvorlige konsekvenser for Driva. Sunndalsfjorden er definert som laksefjord, og i området rundt fjorden er det utviklet et viktig næringsliv og virksomheter basert på ren luft og natur. Hele området er preget av voksende nisjeproduksjon innen mat, reiseliv og opplevelsesturisme, næringer som ønskes utviklet som basisnæringer i en grønn økonomi.

Er vi virkelig villige til å satse på et slikt deponi når risikoen er så stor i et framtidsperspektiv? Saken omfatter et enormt volum med ukjent masse av forskjellig farlige stoffer. Dårlig oversikt over hva som ligger i en internasjonal handel med farlig avfall er et globalt problem. Gulen-ulykken for noen år siden viste at man ikke visste hva som var transportert og lagt inn på lager.  Alle må forstå at lange og krevende transportveier innebærer betydelig risiko, i særdeleshet når en tar hensyn til virksomhetens omfang og tidsperspektivet i saken. Et deponi for farlig avfall på Raudsand strider mot miljømyndighetenes hovedprinsipp, føre var – prinsippet. Det er sannsynlig at det fra tid til annen vil skje uhell knyttet til transport og det kan ikke dokumenteres at fjellet er 100 % tett i de aktuelle områdene. Evt. forurensning til vann eller sjø vil vanskelig kunne oppdages, og enda vanskeligere kunne stoppes. Det holder ikke at lederen for selskapet i pressen sier lakonisk at ”all transport medfører risiko”.

Etablering av et giftdeponi på Raudsand strider også mot et sentralt EU-prinspipp: Transport at farlig avfall bør være kortest mulig, nettopp for at ikke uønskede hendelser underveis skal føre til unødige skader eller ulemper.

I tillegg til den økte risiko for fysisk forurensning, kommer usikkerheten, bekymringen og spekulasjonene. Bedrifter og virksomheter som drar fordel av vår rene natur i sin produksjon og markedsføring, eksempelvis innen forskning, reiseliv, havbruk og annen matproduksjon, vil være særlig utsatt. Vi vet fra oppdrettsnæringen at negative rykter om foring, sykdom eller medisinering kan føre til store tap. Av slike grunner har norsk lakseeksport i enkelte perioder blitt nektet i adgang til det russiske markedet. Arbeidsplassene i slike virksomheter i dag kan nettopp gå tapt hvis vi ikke tar godt vare på de naturgitte forutsetningene vi har. Vi må ta særlig hensyn til de virksomheter vi ønsker for framtiden, innen forskning, matproduksjon, opplevelse – og reiseliv. Her har vårt område store muligheter som hittil har vært undervurdert.

Den totale risikoen ved et deponi ved Raudsand er for stor. Folk i Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund og Averøy har her felles interesser. Vi må ikke stelle oss slik på Nordmøre at regjeringen finner det mest komfortabelt å velge Raudsand med den begrunnelse at dette alternativet skaper minst støy.

Per Sefland

Leder, Kristiansund Venstre

 

http://www.driva.no/meninger/2018/01/30/Nei-til-deponi-ved-Raudsand-gruver-15995687.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/nei-til-deponi-ved-raudsand-gruver/o/5-51-406354

Nils Toven: – Jeg har mine ord i behold

I fredagens avis svarer seniorrådgiver i Veidekke ASA, Vidar Aarvold, på påstander Nils Toven kommer med om forhold ved gruvene på Raudsand. Det ønsker Toven å svare tilbake på.

Det er særlig tre punkter Nils Toven ønsker å si noe om av det som kommer fram i svaret fra Vidar Aarvold. Det er gjenværende malmreserver, dumping i gruvesjaktene og at de tok seg inn på gruveområdet.

Bestemt: Nils Toven vil ikke at noen skal tro han ikke kan dokumentere sine påstander.
Bestemt: Nils Toven vil ikke at noen skal tro han ikke kan dokumentere sine påstander.

Han viser til et notat til styret i Raudsand Gruber, datert 15. desember 1980, der det kommer fram at påviste malmreserver er over 16.5 millioner tonn. I dokumentet er det spesifisert malmreserver på hvert nivå mellom -580 og -220.

………………………………………..

– Miljødirektoratet bekrefter at de ikke har gitt tillatelse til deponering av restavfall i malmsjakta på Raudsand Gruber. Det er gitt tillatelse til å slippe prosessvann i gruva, sier Toven, som viser til epost fra Miljødirektoratet datert den 16. november 2017. Der står det at «Miljødirektoratet (tidl. SFT/Klif) har ikke gitt tillatelse til deponering av avfall i malmsjakta på Raudsand Gruber. Vi har gitt tillatelse til å slippe prosessavløpsvann til gruva på kote +4, nå gjøres ikke det lenger».

I en annen epost datert 30. november 2017, skriver Miljødirektoratet at «vi kan bekrefte at det ikke er gitt tillatelse til dumping av big-bags med avfall i personalsjakta ved Raudsand Gruber. Men vi vil samtidig opplyse om at vi er kjent med at Aluscan tømte sekker i personalsjakta i 1989. SFT ga den gang tilbakemelding på at dette ikke var tillatt». Nils Toven mener dette er god nok dokumentasjon på at han har ordene sine i behold.

………………………………..

Toven viste til at når de oppdaget at sjakta ikke var sikret umiddelbart kontaktet eieren, næringsdepartementet, om dette da de var redde for at barn eller dyr skulle falle ned i den 600 meter dype sjakten. Toven viser til korrespondanse med næringsdepartementet i juli 2017, hvor de også ble bedt om å bistå med å tegne inn på kartet hvor sjaktåpningen lå, da næringsdepartementet ikke kunne finne den selv. De ønsket seg også bilder av stedet.

https://www.auraavis.no/nyhet/nesset/deponiet/nils-toven-jeg-har-mine-ord-i-behold/s/5-5-102938

Synger ut deponiprotest

Per Aarsund har laget protestvise mot deponiplanene på Raudsand.

……………………………….

– Planene for det store avfallsdeponiet medfører at det vil bli transportert store mengder farlig uorganisk avfall sjøveien opp langs kysten og inn til Raudsand, der avfallet som ikke kan gjenvinnes skal lagres til evig tid, sier Aarsund.

Han opplevde det dramatisk da frakteskipet Federal Kivalina gikk på land på sørvestspissen av øya i Oktober 2008, fullastet med aluminiumoksid.  På tross av fine værforhold der Freifjorden er brei og leden god, og med norsk los om bord, gikk den 200 meter lange båten på grunn, og ble liggende der i flere dager.

– Jeg husker at under omlossingen fra skipet og over på mindre fartøy så ble skogbunnen på øya farget hvit av aluminiumoksidpulveret, og jeg tenkte den gang at dette sikkert ikke er så bra for beitedyr å få i seg.

 

……………………………………….

– Jeg har registrert at det er mange kvinner som er imot disse planene om deponi og det har vel sin naturlige forklaring i at kvinnene er mer opptatt med de «små» og viktige tingene her i livet, som at folk skal få leve i gode omgivelser uten trusler mot liv og helse, sier Aarsund og tilføyer: Som villsaubonde så har jeg den erfaringen at ved fare så tenker bukkene som oss mannfolk, kortsiktig og satser på manndom og pondus, mens søyene bruker hodet, tenker langsiktig, og berger unna lammene og flokken. Så kanskje er ikke folk og sauer så ulike i gitte situasjoner, undrer Aarsund med et glimt i øyet.

…………………………………….

http://www.rbnett.no/nyheter/2018/01/30/Synger-ut-deponiprotest-15992156.ece

Skrev protestlåt mot deponiplanene på Raudsand

Vil synliggjøre Nordvestlandets utfordringer med sang.

De fleste har vel nå fått med seg at deponiplanene for lagring av farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune er upopulære, særlig blant folk langs fjorden.

Nå har altså musikeren og villsaubonden Per Aarsund fra Tingvoll skrevet en protestsang mot deponiplanene. Aarsund spilte sangen da fakkeltoget i Tingvoll kommune ble arrangert i protest mot deponiet.

Sangen, som heter «Rausandvisa», tar for seg konsekvensene for naturen hvis deponiet blir etablert på Raudsand.

………………………………………………………………

https://www.tk.no/nyheter/kultur/tingvoll/skrev-protestlat-mot-deponiplanene-pa-raudsand/s/5-51-404770

Spørsmål til Per Olav Eidsæter

Per Olav Eidsæter uttaler seg I Aura Avis torsdag 25. januar om planene for avfallsdeponi I Raudsand. I et håp om å få motstandere av planene til å forholde seg mer saklig til debatten ber han folk om å ha tiltro til miljømyndighetene her til lands. De setter, ifølge ham, ikke godkjentstempel på et deponiprosjekt før det “faktisk med ett hundre prosent sikkerhet kan godtgjøres at prosjektet er sikkert”.

Det høres jo meget bra ut. På papiret. Jeg har noen spørsmål til Per Olav i så måte. Mener han virkelig da at prosjektet ikke bør iverksettes før det “faktisk med ett hundre prosent sikkerhet kan godtgjøres at prosjektet er sikkert”? Inkluderer denne sikkerheten faktorer som transport eller oppvirvling av sedimenterte miljøgifter fra tidligere virksomhet i det samme området? Mener han at det skal være 100% sikkert at ingen feilvurderinger, lekkasjer, ulykker, menneskelig svikt, gassdannelser med eksplosjonsfare, skred eller jordskjelv vil skje over de neste århundrene? Eller er litt greitt? I så fall hvor mye? Før det ikke kan sies å være “100% sikkert” lenger?

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/sporsmal-til-per-olav-eidsater/o/5-5-102890

– Raudsand er det beste alternativet for deponi

Per Olav Eidsæter er overbevist om at deponiet for farlig avfall blir lagt til Raudsand, rett og slett fordi Bergmesteren og Stena Recycling har det beste totalprosjektet.

Eidsæter har blitt frontfiguren i kampen for å få deponiet til Raudsand og Nesset. Som administrator for Facebook-gruppa «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset kommune», medgir Per Olav har det har gått en «kule varmt» innimellom, men at dette likevel ikke er mer en man må regne med i en opphetet debatt med stort engasjement.

En unik sjanse: – Deponiet representerer en unik sjanse til å få etablert nye industriarbeidsplasser i Nesset. En slik sjanse har vi ikke råd til å la gå fra oss, sier Per Olav Eidsæter, som mener at Bergmesteren og Stena Recycling har presentert et godt miljøprosjekt.

…………………………………

https://www.auraavis.no/nesset/deponiet/nyhet/raudsand-er-det-beste-alternativet-for-deponi/s/5-5-102717

Artikkel i Aura Avis om frykt for eksplosjon på Raudsand

I en artikkel i Aura Avis 12. januar 2018 fremkommer gruveveteranen Nils Toven med synspunkter på forhold knyttet til de gamle gruvene på Raudsand samt på prosjektet til Bergmesteren Raudsand AS. Nils Toven må gjerne ha sine meninger om disse temaene. Men meningene hans inneholder dessverre mange direkte feilaktige påstander og opplysninger.

ARKIVFOTO: Bergmesteren Raudsand

…………………………………………….

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/artikkel-i-aura-avis-om-frykt-for-eksplosjon-pa-raudsand/o/5-5-102515

To steder kan få Norges deponi for farlig avfall

Miljødirektoratet må komme til en rask avklaring.

Det brygger opp til en heftig diskusjon om hvor Norge skal gjøre av det farlige avfallet sitt. Det som er miljøfarlig og det som er igjen etter forbrenningsprosesser etter at varmeenergien er tatt ut. Spesielt den andelen av asken som blir igjen etter søppelforbrenning og som renses ut av røyken er problematisk.

Nylig skrev Teknisk Ukeblad om hva Gjenvinningsetaten i Oslo kommune ønsker for fremtiden. De ønsker at mest mulig av den farlige såkalte flyveasken gjenvinnes, og at det blir så lite igjen som mulig. Det er en utvikling vi ser i flere land og som kjemikere i forskningsmiljøer jobber med.

Mottak og renesanlegg: Slik vil det nye anlegget like ved gamle Raudsand gruver se ut. Det skal bygges en havn for store båter og et renseanlegg hvor metaller og salter skal gjenvinnes. Det som ikke kan gjenvinnes går inn i hallene til deponi,
Mottak og renesanlegg: Slik vil det nye anlegget like ved gamle Raudsand gruver se ut. Det skal bygges en havn for store båter og et renseanlegg hvor metaller og salter skal gjenvinnes. Det som ikke kan gjenvinnes går inn i hallene til deponi, (Foto: Norconsult)

Neppe alt

Mens vi venter på at kjemikerne skal finne en praktisk og helst rimelig måte å hente ut gjenvinnbare råstoffer i flyveasken, må Norge finne et sted å gjøre av den, eller resten av det som er igjen etter gjenvinningsprosesser. I tillegg trenger vi et deponi for annet farlig avfall også.

Totalt 12 alternative lokaliteter for deponi for farlig avfall har stått på myndighetenes liste. I dag står Miljødirektoratet igjen med to alternativer, hvorav det første er det foretrukket av Norsk avfallshåndtering AS (NOAH):

De kan fortsette å deponere på Langøya og så fortsette i de gamle gruvene under Brevik, om kalksteinproduksjonen legges ned i tide. Eller de kan etablere et nytt deponi. Det andre alternativet som har kommet er et forslag fra Bergmesteren Raudsand AS (BMR) i samarbeid med Veidekke ASA, Stena Recycling, og lokale investorer.

De ønsker å etablere et moderne behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall med fokus på gjenvinning I tilknytning til anlegget, vil de bygge et helt nytt deponi i Nesset kommune, som skal bli en del av Molde kommune i 2020.

Fjellhallene som sprenges ut til formålet injiseres for å hindre lekkasje inn til de deponerte massene. Sprengmassene vil de selge til det europeiske markedet som pukk og det vil redusere kostnadene for utsprengning.

God beliggenhet

Prosjektet mener plasseringen på Raudsand er ideell av flere årsaker. For det første har det vært gruvedrift her svært lenge, og det finnes tilsvarende gjenvinningsindustri på nabotomten. Bergartene er også godt egnet til deponi med stabile bergarter og lite oppsprekking. Kommunen trenger nye arbeidsplasser og mange ønsker at man reetablerer terrenget slik det en gang var.

I tillegg er havneforholdene gode rett ved det planlagte behandlingsanlegget / deponiet. Det planlegges for båter på opptil 20.000 tonn. Til sammen regner man med at et nasjonalt renseanlegg og deponi på Raudsand vil gi mellom 200 og 250 arbeidsplasser og vesentlige ringvirkninger.

Før pukkeksporten kommer i gang, som vil eliminere mesteparten av kostnaden til den videre utsprengingen av fjellhaller betaler seg vil det være behov for massen til etablering av havn og reetablering av det gamle terrenget. Det vil kreve massene fra den første fjellhallen.

– Jeg mener det er en stor fordel å etablere et nytt nasjonalt deponi i egnede fjellformasjoner og gi anlegget en formålstjenlig utforming fra start. Det gir en helt annen kontroll med både lagringen og langtidseffektene, sier sivilingeniør Geir Allum Sørensen. Han jobber i avfallshåndteringsselskapet Mepex og er leid ut til Stena som kjemiansvarlig i Raudsandprosjektet.

Kontroll med langtidseffektene

Utsprengningen av nye haller gjør også at de kan etablere gode muligheter for utlufting av gassene som vil oppstå under lagringen, som noe hydrogen og CO2. Fjellet er lett basisk og det er gunstig for det vil hindre at tungmetaller aktiveres.

Fjellhallene vil anlegges 1 kilometer inn i fjellet, langt unna de nedlagte gruvene, fra 4 til 40 meter under havnivå. Det betyr at vanntrykket fra fjorden, sammen med injeksjonen av fjellet vil hindre utlekking. Likevel regner man med at det vil dryppe moderate rundt en liter i sekundet fra grunnvannet inn i hallene. Væsken som samler seg opp vil derfor pumpes ut og gjennom renseanlegget.

Det er Stena Recycling som skal stå for selve renseprosessen. De har patentert en prosess, Halosep, som gjør dette. I utgangspunktet er prosessen dimensjonert for å rense inne på det enkelte forbrenningsanlegg, men de ønsker å oppskalere prosessen til å ta imot en halv million tonn farlig avfall årlig.

Prosessen bruker saltsyre for å nøytralisere den basiske flyveasken og felle ut salter og tungmetaller til gjenvinning. I tillegg vil de bruke sekvensiell elektrolyse for å hente ut rene metaller. Ikke minst sink kan gi et vesentlig bidrag til gjenvinning og driftsøkonomi, men også kobber og andre metaller som bly og kadmium.

– Vi tror vi skal klare å gjenvinne cirka 70 prosent av metallene og bortimot 100 prosent av saltene i avfallet. Hvor mye vil avhenge av typen aske og den rensingen som gjøres på selve forbrenningsanleggene. De anleggene som bruker tørr rensing har mye salt, men i Oslo hvor de våtrenser er andelen rundt 25 prosent, sier Allum Sørensen.

Uttestet teknologi

Halosep-prosessen kan også designes for å benytte svovelsyre, som er et avfallsprodukt fra Kronos Titan i Fredrikstad, om ikke de heller velger å innføre sin egen renseprosess som andre selskaper i konsernet benytter, noe prosjektet har inntrykk av å være svært dyrt for Kronos Titan. Man har testet den brukte svovelsyren i anlegget i Danmark og finner god gjenvinning også fra den miksen, men mengden restavfall som må deponeres, er noe større grunnet gipsdannelse.

Trenger rask avklaring

Til i dag har den forurensede svovelsyra vært en smart måte å nøytralisere norsk og importert flyveaske på, fordi de to fraksjonene nøytraliserer hverandre og danner en slags gips. Men når deponiet på Langøya er fullt, et år eller to etter 2020, trenger Norge en mer bærekraftig løsning enn bare å begrave alt problemavfallet for all fremtid. Prosjektet hevder de ved normale behandlingstider i forhold til kommunens reguleringsplan, prosjektinterne godkjenninger og godkjenninger fra Miljødirektoratet, for behandling og utslipp, skal være i ordinær drift før Langøya deponiets antatte dato for avslutning nås.

https://www.tu.no/artikler/to-steder-kan-fa-norges-deponi-for-farlig-avfall/426438

Lagar forstudie om kompetansesenter på Raudsand

Nesset Næringsforum har snart klar forstudie for muleg kompetansesenter.

– På oppdrag frå Bergmesteren Raudsand AS, utarbeider vi ein forstudie for kompetansesenter for sirkulær næring på Raudsand, seier dagleg leiar for Nesset næringsforum, Ulrik Sverdrup Molton.

Målet er å få etablert eit nasjonalt kompetansesenter for sirkulær næring, med fokus på gjenvinning av avfall til nye produkt.

………………………………….

http://www.rbnett.no/pluss/2018/01/21/Lagar-forstudie-om-kompetansesenter-p%C3%A5-Raudsand-15944550.ece

GREIER UT:  Dagleg leiar i Nesset næringsforum, Ulrik Sverdrup Molton.             (Foto: Privat)
GREIER UT: Dagleg leiar i Nesset næringsforum, Ulrik Sverdrup Molton. FOTO: PRIVAT

Planlegg gjenvinning frå farleg avfall

Bergmesteren og Stena Recycling planlegg no eit større gjenvinningsanlegg på Raudsand. Med ny teknologi skal farleg avfall bli til ufarleg avfall, og verdfulle stoff kan hentast ut. Aktørane legg no fram eit tillegg til KU om dette.

………………………….

– «Bombe»

Det er Geir Sørensen, seniorrådgivar i Stena Recycling, som utformar tilleggsinformasjon om gjenvinningsprosessen. Han opplyser at dei nye opplysningane skal leggast inn i KU av Norconsult i løpet av dei nærmaste dagane. Sørensen karakteriserer den nye teknologien som ei «bombe».

– I positiv forstand! Med Stenas patenterte «Halosep»-metode som no er under uttesting, kan restaska etter behandling i Danmark kategoriserast som ikkje farleg avfall, seier Sørensen. Han forklarer at med denne metoden kan ein ta ut 70 prosent av tungmetall, og nesten alt av salt, og gjenbruke desse komponentane.

– Er dette ferdig utprøvd teknologi?

– I Stenas testanlegg ser vi at dette fungerer i ein mindre målestokk. Det er svært lovande, vi legg til grunn at dette også fungerer i større målestokk, seier Sørensen.

………………………………………………………..

STORE PLANAR:  Slik tenker Bergmesteren Raudsand og samarbeidspartnarane seg at anlegget på Raudsand kan bli.             (Foto: SKISSE: BERGMESTEREN RAUDSAND AS)
STORE PLANAR: Slik tenker Bergmesteren Raudsand og samarbeidspartnarane seg at anlegget på Raudsand kan bli. FOTO: SKISSE: BERGMESTEREN RAUDSAND AS

http://www.rbnett.no/pluss/2018/01/21/Planlegg-gjenvinning-fr%C3%A5-farleg-avfall-15944549.ece

Kraftig markering mot deponiplanene

………………………..

– Vi er så få her i landet, vi er så ubetydelige her ute på bygda at det er lett å late som vi ikke finnes. At det ikke betyr noe at giftig avfall fra hvor som helst blir dumpet i gamle gruveganger og nye utette fjellhaller, slik at giftige og skadelige stoffer kan renne ut gjennom sprekker i berget, sa Kristin Sørheim, leder av «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».

Tingvollordfører Milly Bente Nørsett med appell på Gunnars plass.
Tingvollordfører Milly Bente Nørsett med appell på Gunnars plass. Foto: Yngve Lie

Initiativtakerne til arrangementet er Hanne Iren Dahlen og Vanessa Hagen, og målet var å vise at det er bred motstand mot planene om deponi på Raudsand.

– Det er mange som protesterer andre steder i landet. De kan rope høyere og holde kampen gående lenger. Men vi skal ikke gi oss om vi er få. Ingen av beboerne rundt Tingvollfjorden, og ingen av næringsinteressene, fortsatt Sørheim i sin appell.

Nabostøtte

Og nettopp folk rundt fjorden kom denne lørdags ettermiddag og kveld for å markere at de er imot deponiplanene. Det var nok  like mange utenbygds som tingvollgjeldinger, og fra Averøy og Gjemnes kom ordførerne Ingrid Ovidie Rangøynes og Knut Sjømæling og viste sin støtte til motstanden.

Hør oss

Ordfører Milly Bente Nørsett i Tingvoll kom med følgende i sin appell:

– Min bønn til politikerne i Nesset er; se oss, hør oss, ivareta framtiden for kommende generasjoner. Stem nei til giftdeponi, det vil gjøre det vanskeligere for sentrale myndigheter å velge Nesset som lokalisering for et sentralt gift- og avfallsdeponi.

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/nesset/kraftig-markering-mot-deponiplanene/s/5-5-102080

– Gir oss ikke før planene stoppes!

«En grønnere framtid for den neste generasjonen». Dette var et av flere tema som dratt fram da motstandere av deponi i Raudsand, Nesset, avholdt dugnadskonsert og fakkeltog i Tingvoll, lørdag.

Fakkeltog: En mannsterk gjeng fylte fortauene på Tingvoll.
Fakkeltog: En mannsterk gjeng fylte fortauene på Tingvoll. Foto: Morten Feirud

Det klimpres på gitarer, takten trampes, og salige toner spretter av veggene i Sellanrå grendehus i Tingvoll sentrum. Det bruser i blodet til de mobiliserte, fakkel-kåte, tingvollgjeldingene som har møtt opp denne lørdagskvelden. Hver sang, hvert et dikt, og hver en appell følges opp av lange, ektefølte applauser.

Arrangementet startet med en dugnadskonsert holdt av det invitasjonen omtaler som en bukett artister. Buketten besto blant annet av kristiansunderen John Kinn, som tok seg tid til å berømme sakens anledning imellom sangene.

– Dette er en flott og viktig sak, takk for at jeg får komme hit å spille for dere, sa han.

Deponiets opposisjon har for alvor fått oppslutning, og over 1000 stykker har signert en underskriftskampanje mot deponiet.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/nesset/gir-oss-ikke-for-planene-stoppes/s/5-51-400906

Går i fakkeltog mot giftdeponi i Nesset

Det er stor motstand mot planen om å bygge eit deponi for farleg avfall i Nesset og laurdag vart dette markert med fakkeltog. Innbyggjarane fryktar at fjorden og grunnvatnet skal bli forureina.

Hanne Iren Dalen og Vanessa Hagen i fakkeltog med giftdeponi på Nesset

hid
Hanne Iren Dalen og Vanessa Hagen er arrangørane bak fakkeltoget mot giftdeponi på Rausand i Nesset. FOTO: ROAR STRØM / NRK

– Dersom alle saman engasjerer seg, trur eg at vi saman klarer å stoppe deponiet, seier Amanda Grande Eikås (19). Ho er ei av dei som møtte opp for å gå i fakkeltog i Tingvoll, nabokommunen til Nesset.

Nesset kommune og selskapet Bergmesteren ynskjer å etablere eit nasjonalt mottak for farleg industriavfall. Anlegget på Langøya i Oslofjorden er snart fullt, og Nesset er dermed eitt av to alternativ som blir vurdert. Det andre er Brevik i Telemark.

Avfall i fjellhallar

I Nesset er planen å bygge enorme hallar inne i fjellet på Raudsand og lagre giftig avfall frå store deler av Nord-Europa. Motstanden mot deponiet er stor både blant innbyggjarane i Nesset og i nabokommunane. Folk fryktar at det skal lekke gift frå fjellet og ned i fjordsystemet. Tidlegare har det vore gruver i dette området.

– Eg ynskjer å bu her når eg vert vaksen og dersom heimplassen min vert øydelagt, kan eg ikkje det, seier Amanda Grande Eikås. Ho hadde så sterk heimlengsel då ho budde vekk eit år for å gå på skule, at ho flytta heim. Då ho fekk høyre om det planlagde giftdeponiet vart ho sjokkert. Skrekken hennar er at alle attraksjonar som Atlanterhavsvegen og Mardalsfossen skal verte øydelagt av forureining.

…………………………………………

https://www.nrk.no/mr/gar-i-fakkeltog-mot-giftdeponi-i-nesset-1.13876639

 

– Vi kommer ikke til å gi oss

Stort frammøte til konsert og fakkeltog mot deponi:
– Vi kommer ikke til å gi oss
Engasjementet mot deponiplanene på Raudsand var stort da et sted mellom 200 og 300 engasjerte deponimotstandere samlet seg for konsert og fakkeltog på Tingvoll lørdag kveld.
Fakkeltog: Stort frammøte til fakkeltoget som gikk fra Sellanrå ned til Tingvoll Fjordhotell. Foto: Inge Nordvik            (Foto: Sigmund Tjelle)
Fakkeltog: Stort frammøte til fakkeltoget som gikk fra Sellanrå ned til Tingvoll Fjordhotell. Foto: Inge Nordvik

– Vi gir oss ikke før vi får stoppa planene om et nytt deponi for farlig nasjonalt og internasjonalt avfall. Nesten alle som har avgitt uttalelse går imot. Bare flertallet i Nesset kommunestyre er for – enn så lenge, sa Kristin Sørheim i sin til appell til de mange frammøtte til samfunnshuset Sellanrå.

Underskriftskampanje

Sørheim er leder i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» som kjemper for å unngå at Bergmesteren As med samarbeidspartnere skal få etablere et deponi for farlig avfall i fjellhaller på Raudsand.

Over 1000 personer har skrevet under på underskriftskampanjen mot deponiet. Det ble trolig flere under lørdagens arrangement.

………………………………………

Bruker all sin tid på å bekjempe deponiet

…………………………………………………….

Viktig dokumentasjon

Hun etterlyser en uavhengig opprydding i de gamle deponiene før det kan være på tale med nye deponiplaner på Raudsand.

– Jeg mener det er mange usikkerhetsmomenter i konsekvensutredningen som nå foreligger, sier Sæther.

Hun kan henvise til gode samarbeidspartnere, blant andre Odd Klokset, cand.real. kjemi, samt geolog, bergingeniør og sprengningsekspert.

– Jeg uttaler meg sjelden uten at jeg har dokumentasjon på ting, sier Sæther.

Hun frykter hva en slik opprydding kan finne i deponiene, særlig engster hun seg for avfall med farlige konsekvenser.

– Det som er så skummelt er at det er så mange rykter vi må få avkreftet eller bekreftet. Det foreligger uttalelser om metallisk russermasse. Det handler om oppryddingsarbeidet på Kolahalvøya med atomubåter. Jeg kan ikke si det er sant, og ingen vil gå god for det, men det er sagt at denne massen ble kjørt ned til Raudsand. Aluscan fikk avslag på å ta imot dette, men jeg stiller spørsmål til om Aluscan tok hensyn til dette avslaget, sier Sæther.

Hun forteller at det ikke foreligger mer informasjon om dette, så vidt henne bekjent.

Entusiastisk: Ann-Karin Sæther har samlet inn mye materiale om deponiplanene og om det som hendte under Aluscan-tiden. Hun er svært bekymret for hva som er i ferd med å skje i hennes nærhet.
Entusiastisk: Ann-Karin Sæther har samlet inn mye materiale om deponiplanene og om det som hendte under Aluscan-tiden. Hun er svært bekymret for hva som er i ferd med å skje i hennes nærhet.

Fjordsystemet

Det som er viktig for Sæther er å kartlegge det som allerede finnes i deponiene.

– Dersom de bygger nytt deponi skal det være en mottaksplass i form av en kaiplass ved sjøen som tilsvarer 20 fotballbaner. Dermed må de fylle utover fjorden. I sedimentene på fjordbunnen ligger det PCB, det vet vi, og det vil bli virvlet opp og vil forurense fjordsystemet enda mer om det fylles ut, sier Sæther.

Dette er ikke siste gang vi hører fra Ann-Karin Sæther i denne saken. Hun sitter på en mengde dokumenter om tiden fra Aluscan og fram til i dag,

– Nå fortjener naboene rundt deponiene på Raudsand å få renere miljø og mindre uro, sier Sæther.

https://www.auraavis.no/sunndal/nyhet/deponiet/bruker-all-sin-tid-pa-a-bekjempe-deponiet/s/5-5-101951

Står mellom valg av teknologi

Et deponi på Raudsand på Møre vil ved hjelp av ny teknologi være tilnærmet halvparten så stort som deponiet på Langøya.

Bergmesteren Raudsand AS
Bergmesteren Raudsand AS: Daglig leder Harald Storvik er ikke i tvil om at det er mulig å redusere deponibehovet. (Foto: PRIVAT)

Den vesentligste årsaken til at Bergmesteren Raudsand AS sitt deponi blir mindre, er at de gjenvinner.

– Vår mål er en høyest mulig gjenvinningsgrad for å ende opp med minst mulig til deponi, sier Geir Sørensen. Han er ekspert på gjenvinning, og skal designe Raudsands deponi som er basert på den patenterte danske Stena-teknologien.

Sørensen innrømmer at det fortsatt er behov for deponi, men i atskillig mindre grad enn vi har i dag.

– Samtidig kan jeg ikke uttale meg om hvilke planer NOAH har for et mulig deponi i Brevik, men så langt har det ikke kommet fram noe særlig konkret om gjenvinning, sier Sørensen.

Ingen enkel teknologi

Daglig leder i NOAH, Carl Hartmann er lei av det han kaller påstander fra folk i Grenland. Han går ikke med på at det finnes noen enkel teknologi som kan erstatte NOAHs behandlingsløsning.

– Vi er godt kjent med andre såkalte løsninger for flygeaske, slike som Halosep og Oil-in- water. Disse løsningene er i utgangspunktet en teknologi som kan skille ut en filterkake med tungmetaller, men filterkaken utgjør i beste fall bare ca. to prosent av flygeasken. Resten må likevel deponeres. I tillegg krever prosessene betydelige ressurser av jomfruelige råvarer. Det er påfallende at ingen snakker om dette, sier han.

Mangler bevis

Harald Storvik, daglig leder i Bergmesteren Raudsand understreker at Stenas Halosep prosess kan redusere volumet til deponi med 40–55 prosent. En av de vesentligste årsakene til dette er at de får ut saltene og metallene. Det hevder også NOAH at de jobber med, men så langt har avfallsselskapet ikke lagt fram noe bevis for dette.

Bergmesteren Raudsand kan på sin side legge fram forskingsresultater fra Stenas demonstrasjonsanlegg i Brøndby utenfor København.

– NOAH har kommet langt med forsking på et konsept som utvinner salter fra flygeasken. Asken inneholder mellom 20 og 30 prosent salter. En slik utvinning kan framskaffe salter av industrikvalitet. Vi vil arbeide videre med den resterende delen, ca. 70 – 80 prosent, for å kunne bruke dette som tilslag i ulike byggematerialer, sier Hartmann.

http://www.varden.no/nyheter/star-mellom-valg-av-teknologi-1.2224187