Holder konsekvensutredningen for Raudsand faglig mål?

Leserbrev av Geir Gaarder, Tingvoll

Holder konsekvensutredningen for Raudsand faglig mål? Som bosatt på Tingvoll og med konsekvensutredninger som en sentral del av yrket i 25 år, har jeg både en personlig og en profesjonell interesse av prosessen som foregår rundt det planlagte avfallsdeponiet i tidligere Raudsand gruver.

Forutsetningene som ligger bak konklusjonene må holde mål. Metodikk og bruk av resultatene skal være korrekte. Norske konsekvensutredninger kan etter min oppfatning ha en lavere standard enn hva som er vanlig i våre naboland. Det brukes ofte mye mindre ressurser på å få fram faktagrunnlaget, og det hender at resultatene blir tendensiøst presentert.

Konsekvensutredningen for det nasjonale deponiet av farlig uorganisk avfall på Raudsand i Nesset kommune ser ut til å føye seg inn i rekken med utredninger av relativt svak kvalitet, selv etter norsk standard. I henhold til metodikken som er benyttet, beskrevet i Statens vegvesen sin håndbok V712, så skal ”konsekvensanalysen tydeliggjøre prosjektets relevante virkninger ….”. Utredningen skal på en grundig, objektiv og balansert måte presentere positive og negative virkninger av et prosjekt, slik at myndigheter og allmenheten kan bestemme om, og eventuelt hvordan, de ønsker prosjektet gjennomført.

Derfor reagerer jeg særlig på sammendraget i hovedrapporten for Raudsand. Dette er kortfattet og lite informativt. Beskrivelse av prosjektet vies stor plass. Deretter følger en noe forvirrende og ufullstendig forklaring på hva en konsekvensutredning skal være. I avslutningen beskrives ikke selve konsekvensene. Derimot påstås det at prosjektet ikke medfører uakseptable konsekvenser. Utsagnet er usaklig og hører ikke hjemme i en konsekvensutredning og slett ikke i et sammendrag. Det er høringsinstansene og offentlige myndigheter som avgjør hva som skal være akseptabelt eller ikke. Verken konsulenter eller utbygger har noe med å forsøke å bestemme hva andre skal mene på denne måten.

Blant fagutredningene er det naturmangfoldet jeg har mest kunnskap om. For Raudsand følger denne delutredningen stort sett standard metodikk. Det er likevel ikke ryddig å omdefinere marint naturmangfold til å begrense seg til fisk. Noen begrunnelse for en slik innsnevring av temaet blir ikke gitt. Utenom fisk ser ingen ut til å ha undersøkt dette mangfoldet verken nå eller tidligere. På landjorda var også svært lite kjent på forhånd. Der ble det gjort nytt feltarbeid, men innsatsen var tynn – to personer var der bare en dag. For et prosjekt av dette omfanget skal vi forvente at vesentlig større innsats legges ned i forarbeidene.

Etablering av et nasjonalt anlegg for deponering av farlig, uorganisk avfall kan være en av de miljømessig viktigste lokaliseringsbeslutningene som skal tas i Norge de nærmeste årene. Miljøkonsekvensene av det kan bli omfattende og svært langvarige. Da bør en forvente at beslutningsgrunnlaget ikke er preget av vinklede konsekvensbeskrivelser og minimal ressursinnsats innenfor sentrale fagfelt der en knapt vet noe som helst.

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/holder-konsekvensutredningen-for-raudsand-faglig-mal/o/5-5-105023

Deponiplanene: Et blikk på kreftene bak Bergmesteren

Harald Storvik og Vidar Aarvoll. FOTO: YNGVE LIE
Harald Storvik og Vidar Aarvoll. FOTO: YNGVE LIE

Det kan for tiden registreres stor aktivitet i pressen og på sosiale medier rundt deponiplanene på Raudsand. Tiltakshaver og hans forbundsfeller har skjerpet retorikken og det brukes til dels svært kraftig skyts mot motstanderne. Vi føler oss derfor nå utfordret til å snu søkelyset.

Sosiale medier – saklighetsnivå

Gründeren Harald Storvik og hans allierte har lagt seg på et lite saklig debattnivå – på nettet og på facebook. Nærmest som en kampanje stemples giftdeponimotstanderne som «folk som farer med løgn og usannheter, misforstår sakens fakta osv.» De underkjenner systematisk den kunnskap og kompetanse som vi og våre fagkonsulenter står for. Dette bærer preg av en samkjørt kampanje. At de også fradømmer de 50-60 instanser som har avgitt uttalelser mot deponiplanene, både kompetanse og sunn fornuft, styrker heller ikke deres troverdighet. Når alt kommer til alt, er det kanskje mangelen på saklige argumenter som ligger bak.

Dette konstante negative fokus på oss som motpart og tiltakshavers store interesse for våre bakenforliggende forhold, gjør oss fristet til å ta en nærmere studie av kreftene bak Bergmesteren.

Tiltakshaverens historikk og troverdighet

Initiativtaker Harald Storvik har selv ved flere anledninger antydet at han er en kortsiktig part i dette prosjektet. Det er da grunn til å tro at han også har kortsiktige økonomiske interesser her – hvilket er lite forenlig med det langsiktige perspektivet som gjelder for et prosjekt som kan påføre vårt miljø, vår natur og våre fjorder ubotelig skade i et tusenårs perspektiv.

Det taler heller på ingen måte til Storviks fordel at han i 2007 flyttet sine virksomheter fra Norge til et mer skattebegunstiget land. Dette med bakgrunn i at «han er lei av beskatning og norske politikeres stadige påfunn». Etter hans mening finnes det ikke forutsigbarhet i den norske skattepolitikken. Han har valgt å innrette seg deretter. – Jeg regner meg som skatteflyktning, og har tatt med meg både formue og inntekt ut av landet, sier Storvik (kilder: Adresseavisen og Tidens Krav, oktober 2007).

Gründerens holdingselskap er iflg. offentlig tilgjengelige databaser, fortsatt registrert i skatteparadiset Luxemburg – uten mulighet for innsyn eller kontroll for norsk offentlighet og uten beskatning til Norge.

Samarbeidspartnerne

Så sent som i juli 2017 fikk Bergmesteren nok et varsel fra Miljødirektoratet om avslutning av deponi 1, 5 år på overtid. Selskapet får nå ny frist for avslutning (oktober 2018) og de varsles samtidig om tvangsmulkt i millionklassen. Det er verd å merke seg at Storvik i sin tid sikret seg Raudsand-eiendommen for en billig penge mot klare forpliktelser om opprydding.

Vi registrerer nå at Veidekke går tyngre inn i innsalget av prosjektet. Selskapets fremste lokale representant, seniorrådgiver Vidar Aarvold, er bisitter til Harald Storvik på alle møter, og han inntar en stadig høyere profil på vegne av prosjektet, bl.a. gjennom leserinnlegg i media og korrespondanse knyttet til prosjektet for øvrig.

Aarvolds fremste våpen synes å være å underkjenne andres kunnskap og erfaringer. Dette samtidig som han selv er nokså bastant i sin retorikk. Men, det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at en mann i hans posisjon tillater seg å anvende slik skyts som vi i det siste har sett brukt mot den 83-år gamle tidligere gruvearbeider og hedersmann, Nils Toven. Toven har i mer enn 30 år arbeidet ved Raudsand gruver og kjenner fjellet ut og inn. Når han da, basert på erfaring og innsikt, velger å stå frem med sine store bekymringer rundt bergkvalitet og eksplosjonsfare, blir han nærmest valset ned av den selvutnevnte «Raudsand-vennen», Aarvold. Det står ikke hverken ham eller selskapet han representerer, til ære!

Det er ikke umiddelbart tillitvekkende at Veidekke setter nettopp Vidar Aarvold på prosjektet på Raudsand. Vi har ikke glemt at det var den samme Aarvold som var administrerende direktør i Kolo Veidekke på den tiden det foregikk lovbrudd og overtredelser i selskapet. Saken om ulovlig prissamarbeid og markedsdeling i 2005-08, var en av de største sakene i sitt slag i norsk næringsliv. Myndighetene ila Veidekke en bot på kr 220 mill. Til tross for lovbruddene, ble selskapet fritatt fra å betale ut fra at de valgte å legge kortene på bordet og samarbeide med myndighetene i etterforskningen. Det samarbeidende selskapet ble ilagt en bot på kr 140 mill. (kilde: NRK). Aarvold forlot stillingen som sjef i 2009 og fant senere vegen til Raudsand, som rådgiver.

Det fremmes fra tilhengerne av giftdeponiet at her er det store konsern med stor omsetning som står bak. De gjøres til garantister for sikker drift og forsvarlig håndtering av det giftige avfallet. Selskapenes historikk ovenfor viser at stor omsetning hverken gir garantier for sikker eller lovlig drift. Det kan i det minste tjene til ettertanke. På Raudsand er historien lang når det gjelder ulovlig drift og miljøkriminalitet med forurensning til sjø, jord og luft. Det bør ikke tillates flere eksperimenter her.

«Bomben» – ny gjenvinningsløsning

Bergmesteren og partner Stena forsøker nå å selge inn en ny og revolusjonerende metode for gjenvinning, den såkalte Halosep-løsningen. Det er verd å merke seg at dette prosjektet er på forsøksstadiet og i meget liten skala ved et forbrenningsanlegg i Danmark. Tiltakshaver går i ulike sammenhenger langt i å hevde at dette er en ferdig utviklet løsning som er klar til å settes i industriell og kommersiell drift. Faktum er at det er usikkert om man greier å sette løsningen inn i storskala drift, og ikke minst, det er i så fall langt opp og frem. Beskrivende nok kaller Stena selv dette eksperimentet for en «bombe». Uansett vil ikke Raudsand være et egnet sted for et slikt anlegg i fremtiden p.g.a. avstanden til der avfallet som inngår i prosessen, oppstår. Stena har ellers i sin drift andre steder i landet flere kritikkverdige og ulovlige forhold på sin CV. Så sent som i 2017 mottok selskapet stengingsvarsel fra fylkesmannen for ett av sine anlegg p.g.a. ulovlige utslipp.

Erfaring og kompetanse

Dagens anlegg for farlig avfall ligger på Langøya utenfor Brevik. Erfaringen fra oppstarten av dette anlegget for mange år tilbake, forteller om uhell, ulykker og sågar eksplosjoner. Man har imidlertid gjennom et betydelig antall års drift opparbeidet bred kompetanse med tanke på sikker drift av et slikt anlegg.

Bergmesteren og deres samarbeidspartnere kan etter vårt syn ikke dokumentere den nødvendige erfaring eller kompetanse innenfor denne type virksomhet. Deres prosjekt kan derfor ikke beskrives som annet enn et risikoforetagende der vår natur, øvrig næringsvirksomhet og befolkning rundt fjorden, er innsatsen.

De folkevalgtes ansvar

Vi frykter at politikerne i den tidlige fasen lot seg fange av krefter som var ekstremt dyktige til å selge inn sitt glansede prospekt. Det var ikledd drakten av bærekraft og miljøoffensive visjoner, og der lovnaden om arbeidsplasser samt et storstilt kompetansesenter var det mest fremtredende.

Det er et tankekors at politikerne i Nesset (og i Nye Molde), som bare forvalter en liten del av strandlinjen i Tingvollfjorden, virker villige til å utsette nabokommunene sine på Nordmøre for så stor risiko. Dette tross deres sterke, uttalte motstand. Ser man faktisk ingen betenkeligheter ved dette?

Det er allerede reist spørsmål ved fjellkvaliteten på Raudsand, fare for utslipp, omdømmemessige konsekvenser for næringer innen matproduksjon og reiseliv m.m. Sjømatnæringen har uttalt seg meget kritisk også etter at konsekvensutredningen ble fremlagt. I tillegg gjenstår enda et sentralt spørsmål: Hvorfor skal man frakte giftig avfall rundt hele kysten – over flere utsatte havstykker – for å behandle eller deponere det på Raudsand? Det er her nok å minne om at vi bare den siste måneden har vært vitne til flere forlis på Møre-kysten.

Vi har allerede kunnet konstatere at konsekvensutredningen har åpenbare feil og mangler på flere områder. Våre fagfolk er i gang med utredninger, og vi vil komme med vår sammenstilling når tiden er inne. Vi registrerer at Bellona og Frederic Hauge i forrige uke gikk ut og karakteriserte prosjektet på Raudsand som faglig uholdbart og useriøst.

At en privat aktør ser betydelige fortjenestemuligheter i denne bransjen, er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Det er imidlertid samfunnets og de folkevalgtes ansvar å hindre at det tillates eksperimenter som kan ramme et område for all fremtid. Er det bare et snev av usikkerhet, har vi den tradisjon i Norge at vår forvaltning skal underlegges «føre-var-prinsippet».

Vår konklusjon er såre enkel: Vi har ikke lov til å ta så stor risiko – ikke på vegne av vår tid, langt mindre på vegne kommende generasjoner!

https://www.auraavis.no/sunndal/nesset/deponiet/deponiplanene-et-blikk-pa-kreftene-bak-bergmesteren/o/5-5-104951

http://www.driva.no/meninger/2018/02/26/Deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-16170819.ece

«Raudsand, mi heimbygd…»

Leserbrev av Lill Helen Lilleng

«JEG VELGER MEG NESSET», heter det. Har til tider spurt meg selv hvorfor? Å ja, jeg vet at det er mitt eget valg å bo i denne kommunen. Det at jeg har kommet dit hen, at jeg muligens må velge bort min egen hjemkommune til fordel for farlig/giftig avfall, er for meg en bekreftelse på at vi tvilsomt kommer nærmere et sirkus, enn dette.

Fulgte tett forurensningssaka på Raudsand for 15-20 år siden. En kamp, som tilsynelatende var en del annerledes enn den som nå utspiller seg.

Denne gang kjempes det for og imot et NASJONALT deponi, som de fleste av oss ikke kjenner omfanget av. Personlig, tror jeg nettopp dette er en utløsende faktor, for både redsel og frykt blant befolkningen. Fullt forståelig.

Det tydeliggjøres at aktøren, i media, fremstiller virksomheten som lite farefull, og med liten risiko, noe som får det til å skurre i ørene, og heller forsterker frykten. Dette blir for rosenrødt for meg.

Avtroppende klima- og miljøminister Vidar Helgesen bedyrer at norske myndigheter stiller strenge krav til virksomheter av denne karakter. Atter en gang, vil jeg presisere at ansvarsmyndigheten selv tidligere har motbevist denne påstand. Det leses i media om grupper, både for og imot, denne etableringen. Ytringsfrihet er som kjent en frihet vi alle har, for å ytre våre meninger. Men også ytringsfriheten har en grense. Uansett så er viten og fakta å foretrekke i en debatt, dersom denne skal være saklig, å bli seriøst ansett. Det er fortsatt bedre å vite, enn å tro at en vet.

Jeg vil, i den sammenheng, referere til Sørheim og Jacobsens innlegg i avisa den 20.12.2017, som bl.a. tar for seg konsekvensutredningens utarbeidelse, og betydningen av denne. En meget god, grundig og lettfattelig artikkel. Veldig, veldig bra ! Det leses fra forkjemperne for denne etableringen, at den norske stat er den det stilles full tillit til. Hvorfor det? En kan, også denne gang, være like «uheldig» som sist Staten hadde ansvar og feilet, nesten til det utilgivelige. Og som en konsekvens av dette, gjorde miljøkatastrofen på Raudsand, til et faktum. Synes dere tilhengere, at det er rart at det ytres skepsis? Dere kan i dag kjempe med nebb og klør, med motargumenter så det holder, til fordel for egeninteresse, eller hva det så måtte være. Frykten vil, blant mange, likevel være reell.

Også Nessets politikere, er nå på banen med sterkt engasjement, etter titall med passive år. En del av disse personers meninger virker til tider både useriøse og usaklige. Skulle nærmest tro det var et nært forestående kommunevalg.

Etterlyser, og håper, på større engasjement fra moldepolitikerne i denne saka. Blir denne etableringen iverksatt, er dette noe som i nær fremtid også vil angå dere, i høy grad.

Ser at enkeltindivider av tilhengerskaren FOR et deponi, hevder at det hersker både fanatisme og desperasjon blant motstanderne. Disse uttalelsene kommer fra personer som regelrett fordømmer enkeltpersoners motstand. Nei, fei for egen dør, før dere dømmer andre!

Send de såkalla forurensede massene som ligger lagret i naturen på Raudsand til Langøya – landets godkjente deponi for den type avfall. Vi er ennå bare i 2018.

Å nei…, glemte at Nesset kommune gikk ENSTEMMIG inn for å gi grønt lys for utarbeidelse av konsekvensutredning, i håp og optimisme for å drive den type virksomhet i en liten «bakgård» i kommunen. Halleluja !

Dersom det, for et stort antall mennesker, finnes årsaker for å kjempe FOR denne etableringen. For «sårt tiltrengte arbeidsplasser», finnes for meg en større drivkraft for å kjempe mot, nemlig kampen for å ivareta våre etterkommere. Etter manges mening, er det tilsynelatende denne etableringen som skal «redde» vår kommune. Jeg, for min del, frykter det motsatte.

Så til slutt… at Miljødirektoratet i denne aktuelle saken har stort fokus på bl.a aktørens/aktørenes egnethet, er selvfølgelig betryggende, i ei sak der utfallet enda er uavklart. Så får vi som frykter denne etableringen, og ser viktigheten av skepsisen i dette, fortsette kampen for vår, og våre etterkommeres eksistens…!

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/raudsand-mi-heimbygd/o/5-5-104480

Vil ikke ha deponi på Raudsand

Harald StorvikMiljøorganisasjonen Bellona går inn for Brevik som nytt deponi for farlig avfall. I et høringsnotat stiller miljøorganisasjonen seg kritisk til det konkurrerende alternativet. De karakteriserer forslaget fra Bergmesteren i Nesset, som direkte useriøst. Daglig leder i Bergmesteren AS, Harald Storvik, mener høringsnotatet er uten betydning fordi det er for tette bånd mellom Bellona og NOAH. – Vi regner med at myndighetene har evne til å se at de aktørene som står bak alternativet på Raudsand er seriøse, sier han.

storvik
FOTO: HANS-OLAV LANDSVERK / NRK

https://www.nrk.no/mr/vil-ikke-ha-deponi-pa-raudsand-1.13927873

Bellonas vurdering av Raudsand-alternativet

Her er Bellona’s vudering av Raudsandalternativet hvor de på det sterkeste avviser Raudsand som et alternativ for et deponi for uorganisk farlig avfall.

Bellona.no

Utdrag fra høringssvaret som omhandler Raudsand alternativet:

«Bellona vil i denne uttalelsen kun kort omtale alternativet for deponi på Raudsand.

Slik Raudsand til nå er presentert fremstår det som direkte useriøst med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader.

Løsningen innebærer betydelig mer miljørisiko for ulykker og klimagassutslipp på grunn av transportdistanse.

Raudsand vil medføre at alt ubehandlet avfall skal transporteres et langt stykke langs kysten.

Driver av Raudsand fremstår for Bellona som uprofesjonell, med en lite troverdig fortid og profil med hensyn til å tilfredsstille offentlige miljøkrav.

Bellona er derfor helt klar i sin konklusjon. Både lokalitet og tiltakshavers profesjonalitet peker helt entydig på Brevik som løsning, med Noah som tiltakshaver, framfor alternativet på Raudsand. Bellona ber departementet legge til grunn i den videre behandlingen at kun alternativet i Brevik representerer en troverdig og akseptabel løsning.»

http://bellona.no/nyheter/avfall-og-gjenvinning/2018-02-mulig-deponi-brevik

Miljøstiftelsen Bellona ble grunnlagt i 1986. Bellona har 45 medarbeidere, fordelt på hovedkontoret i Oslo og internasjonale avdelinger i Brussel (Belgia/EU), Murmansk (Russland) og St. Petersburg (Russland). Bellona’s fagstab er satt sammen av personer med bred faglig bakgrunn. Med 30 års fartstid har Bellona etablert et unikt nettverk både nasjonalt og internasjonalt. (opplysninger fra Bellona’s hjemmeside.

Raudsand useriøst konsept

Bellona mener at alternativet med behandlingsanlegg og deponi på Raudsand i Nesset kommune er et useriøst konsept.

– Slik Raudsand til nå er presentert fremstår det som direkte useriøst med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader, sier Bellona i sin høringsuttalelse om planprogrammet til NOAH som omhandler Langøya-Brevik.

Bellona mener at løsningen i Raudsand innebærer betydelig mer miljørisiko for ulykker og klimagassutslipp på grunn av transportdistansen til Møre-kysten.

Det begrunnes med at Raudsand-alternativet vil medføre at alt ubehandlet avfall skal transporteres et langt stykke langs kysten.

– Driver av Raudsand fremstår for Bellona som uprofesjonell, med en lite troverdig fortid og profil med hensyn til å tilfredsstille offentlige miljøkrav, skriver Bellona i sin høringsuttalelse til Klima- og miljødepartementet.

I intervjuet med PD bekrefter Frederic Hauge at beskrivelsen av Raudsand-alternativet er Bellonas klare oppfatning.

– Bellona er helt tydelige i vår konklusjon på Raudsand og på Brevik-alternativet.

Bellona ber departementet legge til grunn at kun alternativet i Brevik representerer en troverdig og akseptabel løsning.

(pluss-artikkel)

https://www.pd.no/bellona/miljo/nesset/raudsand-useriost-konsept/s/5-40-212633

Etterlyser risikoanalyse for sjømat

Sjømatnæringa reagerer på manglande utgreiing om risiko for lokal sjømatnæring, i planane om nasjonalt deponi for farleg avfall. No purrar næringa på nytt om undersøkingar.

FJORDEN:  AquaGen og Sjømat Norge vil ha oversikt over mulege konsekvensar for sjømatnæringa, om det blir deponi for farleg avfall på Raudsand. Bildet er tatt tidlegare.                      (Foto: Bjørn Brunvoll)
FJORDEN:AquaGen og Sjømat Norge vil ha oversikt over mulege konsekvensar for sjømatnæringa, om det blir deponi for farleg avfall på Raudsand. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

– Vi er bekymra for planane, og overraska over at vi ikkje er lytta til i prosessen. Det er skuffande, sidan det for lengst er påpeika, seier Nina Santi, administrerande direktør i AquaGen.

Tvers over fjorden

Bedrifta AquaGen har avdeling mellom anna på Tingvoll, og leverer stamfisk og rogn til havbruksnæringa.

– Vi har eit anlegg som ligg tvers over fjorden for Raudsand, der Bergmesteren ønskjer å etablere nasjonalt deponi for farleg avfall. Vi er ikkje negative til næringsutvikling, men etablering av ein slik type drift er vi bekymra for. Om noko skjer, vil det påverke fjorden, og matproduksjonen som skjer der. Derfor er det viktig og nødvendig å få på plass ei risikovurdering, seier Santi.

……………………………

– Bergmesteren opplyser at dei ønskjer dialog med sjømatnæringa, korfor vil de ikkje møte dei?

– Vi har bedd om skriftleg svar på kva som er gjort, dette ville utgjort grunnlag for møtet. Det burde vore i orden for lengst, men manglar framleis. Da er det ikkje grunnlag for noko møte, seier Santi.

http://www.rbnett.no/pluss/2018/02/19/Etterlyser-risikoanalyse-for-sj%C3%B8mat-16128282.ece

– Utgreier meir, ønsker dialog

– Vi ønsker å møte sjømatnæringa, men opplever at dei ikkje vil.

BERGMESTEREN: Dagleg leiar Harald Storvik.Foto: BJØRN BRUNVOLL              (Foto: Bjørn Brunvoll)
BERGMESTEREN: Dagleg leiar Harald Storvik. Foto: BJØRN BRUNVOLL

Det seier Harald Storvik, leiar for Bergmesteren Raudsand AS.

Han opplyser at det er bestemt å sørge for ytterlegare utgreiing høve til sjømatproduksjonen i fjorden, ved hjelp av NIVA, Norconsult og Havforskingsinstituttet. Resultatet vil ligge føre før kommunestyret i Nesset skal behandle reguleringsplanen, ifølgje Storvik.

– Vi har bedd om møte med sjømatnæringa, og har spurt om informasjon. Vi finn det merkeleg at Sjømat Norge ikkje responderer, seier Storvik.

http://www.rbnett.no/pluss/2018/02/19/%E2%80%93-Utgreier-meir-%C3%B8nsker-dialog-16128289.ece

Sjømat Norge slakter konsekvensutredningen

Sjømat Norge mener at det framlagte materialet (sammenstilling av konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse) er ufullstendig som grunnlag for en kommunal behandling. Hvis ikke konsekvensene for sjømatnæringens nåværende og framtidige muligheter i området utredes grundig faglig er grunnlaget ufullstendig. Uten at dette er på plass kan Nesset kommune komme i skade for, på sviktende grunnlag, å velge retning for regionens muligheter for næringsutvikling i uoverskuelig framtid.

Dette kommer fram i en mail sendt den 8. februar 2018 fra Sjømat Norge til Nesset kommune med kopi til bl.a. nabokommunene.

Her er noen utdrag, link til mailene finnes under.

«Representanter fra Nesset kommune var til stede på møtet som ORKide ‐ Nordmøre regionråd arrangerte i Kristiansund 7. april 2017. Vi påpekte der blant annet mangler ved planlagt KU og ba om at sjømatnæringen og sjømatproduksjonen i området også måtte vektlegges i kommende arbeid med KU og sårbarhetsanalyser. Dette fikk vi bekreftet at ville bli hensyntatt.»

«Vi har etter beste evne gjennomgått framlagte sammenstilling og sett på det vi mener er relevante vedlegg. Vi har også bedt om en skriftlig redegjørelse for hva som er gjort, når dette er gjort og i tilfelle av hvem, fra de som har stått for utarbeidelsen (kopi av forespørselen ble sendt Nesset kommune), men har per dags dato ikke fått svar.»

«Produktet vårt (Norsk Laks), enten det dreier seg om matvaretrygghet eller teknologi/rogn/avl mm så er vi fullstendig avhengig av vårt fremste salgsargument, ren norsk natur. Ved siden av betydning for renommeet til produktet, kan også muligheten for å oppnå enkelte internasjonale kvalitetsstandarder f.eks. ASC‐sertifisering umuliggjøres.»

Mail av 8.2.2018 fra Sjømat Norge til Nesset kommune og kopi til bl.a. nabokommunene.

Mail av 30.1.2018 fra Veidekke hvor de avfeier innspillene til Sjømat Norge.

Mail av 23.1.2018 fra Sjømat Norge hvor de ber om en redegjørelse for hva som er gjort, når dette er gjort og i tilfelle av hvem.

Mail av 15.3.2017 fra Sjømat Norge med innspill til reguleringsplan. I denne mailen foreslås de at Havforskningsinstituttet og NIFES  som innehar den faglige tyngde som kreves.

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen. Foreningen representerer omlag 550 medlemsbedrifter og 12.500 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

Dette føyer seg inn i rekken av mangler ved konsekvensutredningen og saksbehandling fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand / Nesset kommune.

Frykter nytt, stort avfallsdeponi

Planer om oppstart av et stort gjenvinningsanlegg av farlig avfall i og ved gamle Rausand gruver i Nesset kommune gir grunn til bekymring.

LESERINNLEGG Skrevet av PER AARSUND
 Jeg er tømrermester, villsaubonde og visesanger, og bor på den lille veiløse øya Årsundøya i Tingvoll kommune på Nordmørskysten. Nylig urfremførte jeg protestvisa mi «Rausandvisa», under en dugnadskonsert på Tingvoll mot deponiplanene for farlig avfall på Rausand i Nesset kommune.
Rausand i Nesset kommuneFoto: Øivind Leren

Farlig avfall

Som dere som leser Fiskeribladet sikkert kjenner til, er det planer om oppstart av et stort gjenvinningsanlegg av farlig avfall i og ved gamle Rausand gruver i Nesset kommune, der utbygger Bergmesteren, med kjente aktører som Veidekke og Harald Storvik er på eiersiden. Som øyboer og med en oppvekst der kilenotfiske var en stor næring, er min skepsis stor mot dette omstridte prosjektet og jeg frykter for konsekvensene for fjord og hav med tanke på eventuelle forlis av fraktebåter, og avrenning av giftstoffer til sjø fra det gigantiske landbaserte anlegget.

Mange er for og mange er imot en slik utbygging, slik som det ofte blir i slike omstridte saker, og for meg er det naturlig å bruke ord og toner for å prøve å synliggjøre den store utfordringen vi her på Nordvestlandet står ovenfor, med tanke på de for meg skremmende planene for lagring av giftig avfall på Rausand. Jeg har ennå friskt i minne dramatikken da frakteskipet Federal Kivalina gikk på land på sørvestspissen av Årsund øya i Oktober 2008, fullastet med aluminiumoksid. På tross av fine værforhold der Freifjorden er brei og leden god, og med Norsk los om bord, gikk den 200 meter lange båten på grunn, og ble liggende der i flere dager.

Transporteres sjøveien

Planene for det store avfallsdeponiet medfører at det vil bli transportert store mengder farlig uorganisk avfall sjøveien opp langs hele Norskekysten og inn til Rausand, der avfallet som ikke kan gjenvinnes skal lagres til evig tid.

Fra eksperthold blir det hevdet i diverse rapporter at skipsleden inn fjorden til Rausand er problemfri uten nevneverdige farer, men jeg har tungt for å slå meg tilro med dette. Uhell kan og vil skje før eller siden enten av menneskelig eller teknisk svikt, og ingen kan gi 100 % garanti for at ikke et stort skip en dag ligger oppe i fjæresteinene, og at det giftige avfallet lekker ut. Hvis det verste skjer, vil en slik forurensing medføre store negative konsekvenser for fisk og andre maritime arter som inngår i matfatet vårt her langs kysten, slik jeg ser det.

Håpet mitt med dette leserinnlegget er at dere i fiskeribransjen, som er avhengige av at det maritime økosystemet fungerer, kan tenke over konsekvensene av ett slikt stort miljøinngrep som giftdeponiplanene representerer og kanskje lande på at dette er noe dere ikke vil skal bli realisert.

Svekke omdømme

En slik utbygging vil etter mitt syn gi ett svekket omdømme for fiskerinæringen langs kysten i overskuelig fremtid, og medføre en fare for forringelse av matkvaliteten som vi alle er så avhengige av. Jeg personlig kan leve godt med å bli omtalt som bakstreversk som ikke vil ha dette giftdeponiet, men jeg lever ikke godt med tanken på at kommende generasjoner både på land og til vanns må ta hånd om enorme mengder avfall til evig tid. «Rausandvisa» ble skrevet i frykt for at planene skal bli en realitet og den finnes på Youtube for den som vil høre og se.

https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=58434

Tydelig nei til deponi på Raudsand

På fylkesårsmøtet til Møre og Romsdal Venstre ble fem resolusjoner vedtatt, politiske saker som partiet lokalt skal fremme.

Blant sakene som ble vedtatt var et tydelig nei til deponi på Raudsand i Nesset kommune. Både Per Sefland fra Kristiansund og Olbjørn Kvernberg fra Molde hadde fremmet liknende forslag. Disse ble slått sammen og vedtatt enstemmig av fylkesårsmøtet.

Olbjørn Kvernberg fra Molde og Per Sefland fra Kristiansund fant sammen om et nei til deponi på Raudsand.
Olbjørn Kvernberg fra Molde og Per Sefland fra Kristiansund fant sammen om et nei til deponi på Raudsand.

I resolusjonen heter det at Møre og Romsdal Venstre går mot planene om å etablere et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall ved Raudsand gruver i Nesset kommune.

Fylkeslaget mener at anlegget ligger for langt unna der avfallet oppstår, og at transportrisikoen er for stor.

«Møre og Romsdal Venstre mener så lange transporter til lands og sjøs over tid representerer en betydelig risiko for forurensing. Tilsvarende gjelder ved mottak / håndtering ved anlegget og ved endelig deponi», heter det i resolusjonen.

Det påpekes at det langs fjorden har utviklet seg forskingsaktivitet, matproduksjon og reiseliv.

«Basert på ovenstående kan ikke Raudsand-alternativet beskrives som annet enn et miljømessig risikoprosjekt», konkluderer Venstre med.

……………………………….

https://www.tk.no/nyheter/kristiansund/deponi/tydelig-nei-til-deponi-pa-raudsand/s/5-51-412120

Ikke på et eneste punkt har de tre forfatterne faktaopplysninger

Her er en kommentar på Rbnett/Driva fra Magnar Husby med tilsvar på artikkelen «Kjenner oss ikke igjen»:

Ove Robin Lund, Olav Dyrli og Ove Medalen har skrevet en lang og ganske innholdsløs artikkel om Raudsand gruver. Det er neppe noen som har kritisert dem for innsatsen de har lagt ned gjennom et langt liv, men det gir de inntrykk av i begynnelsen av artikkelen. Men det er ikke det saken nå gjelder. Den gjelder om Nesset kommune igjen skal tillate seg å starte opp farlig virksomhet ved Raudsand gruver. De sier at de selv ikke tar standpunkt til dette, men gjør det i realiteten delvis likevel. Så til saka: Isola-rapporten. Ikke på et eneste punkt har de tre forfatterne faktaopplysninger som kan tilbakevise påstandene i Isola-rapporten. Alt det de refererer til i Isolarapporten kan selvsagt ha foregått uten at de tre forfatterne har fått tak i det. Og jeg tviler sterkt på at Isola-rapporten ville forholde seg til rykter som den fant fullstendig upålitelige og grunnløse. Den konklusjonen vi greitt kan trekke er følgende: Myndighetene har IKKE sørget for at det er blitt gjort grundige nok undersøkelser. Med slike myndigheter, mister en også all tiltro til kontrollen med eventuell framtidig drift og pass av gruvene.

Men det er ikke dette som er avgjørende for mitt nei til deponiplanene. Mitt nei til deponiplanene for farlig avfall her, er at det ligger ved Sunndalsfjorden. Sunndalsfjorden er et stort basseng med bare svært begrenset forbindelse med ytre fjordstrøk og hav. Og Sunndalsfjorden er forurenset nok som den er. At Nesset kommune presser på for på nytt å etablere arbeidsplasser her som kan føre til ytterligere forurensning av Sunndalsfjorden, er etter min mening skammelig. Ville Nesset kommune ha presset på på samme måten viss deponiet for eksempel hadde ligget ved Eresfjorden eller Langfjorden? Neppe! Forurensende virksomhet og virksomhet som behandler farlig avfall, og som ikke er stedsbundet, bør for all framtid legges på andre steder enn i og langs fjordene, og særlig terskelfjorder som har lite utskifting av vannmassene.

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/02/08/kjenner-oss-ikke-igjen/

Sparsomt med kommentarer

– Radioaktivt materiale var ikke tema for bostyret etter Aluscan-konkursen.

Det sier advokat Per Øverbø, som var bostyreleder.

– Bostyrets mandat var å avvikle det selskapsmessige. Vi konsentrerte oss om avvikle selskapet og datterselskapene, det var et konglomerat av internasjonale tilknytninger, sier Øverbø.

I bostyret:  Advokat Per Øverbø.         
            (Foto: Kjell Langmyren)
I bostyret: Advokat Per Øverbø.  FOTO: KJELL LANGMYREN

– Det er snakk om at det kunne være radioaktivt materiale på området, kjente bostyret til noe slikt?

– Nei, det var ikke tema. Det var ikke vår oppgave å undersøke det som hadde med miljøproblematikk eller straffbare forhold. Parallelt med vårt arbeid gjorde Økokrim og SFT et etterforskning om dette, sier Øverbø.

– Ingen kommentar

Ola Øverlie og Chiara Isola, redaktørene bak «Rapport om risikomomenter for arbeidstakere og miljø ift. Bergmesteren Raudsands søknad om deponiprosjekt i Nesset», ønsker ikke å gi kommentar.

– Om noen har anmerkninger til rapporten, må de henvende seg til Miljødirektoratet som er saksbehandler, svarer Ola Øverli i en tekstmelding.

……………………………………………….

http://www.rbnett.no/pluss/2018/02/08/Sparsomt-med-kommentarer-16053559.ece

– Kjenner oss ikke igjen

– Vi reagerer på at bedriften og vi som jobbet der i mange år, nærmest blir framstilt som om vi var en forbryterbande. Vi sleit for mye med hardt arbeid og lange dager til at vi finner oss i det.

 

Lei av påstander:  – Vi er mektig lei av det vi mener er uriktige påstander om gruva og Aluscan-tida, sier fra venstre Ove Medalen, Olav Dyrli og Ove Robin Lund.           
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Lei av påstander:– Vi er mektig lei av det vi mener er uriktige påstander om gruva og Aluscan-tida, sier fra venstre Ove Medalen, Olav Dyrli og Ove Robin Lund.   FOTO: SIGMUND TJELLE

Det sier Ove Robin Lund (63), Olav Dyrli (62) og Ove Medalen (64). De tre tidligere gruve- og seinere Aluscan-ansatte har gjennom ulike funksjoner samlet hatt arbeidsplassen sin på Raudsand i bortimot 70 år. Lund jobbet som mekaniker, Dyrli var formann ved bedriften og Medalen jobbet med økonomi. De mener de kjenner godt til området og gruva og det arbeidet som har vært gjort på området gjennom mange år.

……………………………………..

http://www.rbnett.no/pluss/2018/02/08/%E2%80%93-Kjenner-oss-ikke-igjen-16053560.ece

Krever at gammelt avfall på Raudsand ryddes opp

Møre og Romsdal Frp vedtok på sitt fylkesårsmøte forrige helg at de krever at myndighetene rydder opp gammelt avfall på Raudsand. Forslaget til vedtak var fremmet av Ann Karin Sæther fra Sunndal.

Sæther viser til at det i dag ligger store mengder avfall i åpent område.

Frp sin fylkesgruppe.
Frp sin fylkesgruppe.

«Den aktøren som har driftet området de siste 15 årene, etter Aluscan-tiden har ikke visst sitt ansvar bevisst til opprydning til tross for mange krav og pålegg fra Miljødirektoratet, hvor det i 2017 foreligger dagbøter inntil millionklassen. Vi kan ikke tillate denne typen ansvarsfraskrivelse fra bedrifter som driver med farlig, uorganisk avfall i Møre og Romsdal som samtidig planlegger det nye nasjonale deponi i Norge, etter Langøya. Vi i Sunndal FrP krever full opprydning i de gamle deponier før nye planer i det hele tatt blir aktuell i de nærliggende områder», heter det blant annet i resolusjonen som ble vedtatt.

Store problemer

Før valget var Møre og Romsdal Frp med Sylvi Listhaug i spissen tydelige på at de heller ikke ønsker at et nytt deponi for farlig avfall etableres på Raudsand.

Erik Aukan i Kristiansund Frp støtter resolusjonen fullt ut.

– Full opprydding må skje. Vi kan ikke blande gift og fiskeeksport. Det er nok at man antyder at gift kan forurense laksen slik at det fører til at lakseeksporten vil få store problemer, også i nasjonal sammenheng. Det kan ikke være tvil om at norske fjorder skal være rene, skriver Aukan til Tidens Krav.

https://www.tk.no/nyheter/nesset/politikk/krever-at-gammelt-avfall-pa-raudsand-ryddes-opp/s/5-51-410104

Bergmesteren Raudsands infame melding

På søndag den 28. januar 2018 kl 11:31 publiserte daglig leder og eier i Bergmesteren Raudsand følgende melding på sin private facebook side:  «Her er nok en korreksjon til alt «Giftfritt Nesset» påstår og frembærer som sannheter. De som sitter på første benk i kirka burde ihvertfall holde seg for gode til å lyve.» med henvisning til et innlegg i Aura Avis.

Vi har på denne siden forsøkt å unngå personkarakteristikker og fjernet usaklige innlegg med personangrep som ikke vedgår saken. Brukere er blokkert og innlegg er slettet.

Når daglig leder nå drar inn tro har han krysset en grense, sammen med å henvise til at de lyver og sitter på første benk i kirka er «infam» det mest dekkende uttrykket vi finner.

Vi har kontaktet daglig leder i Bergmesteren Raudsand på e-post med følgende spørsmål:

  1. Hvem er det du mener på?
  2. Hva er det det lyves om?
  3. Hva har kirka med dette

Han svarer på vår e-post, men svarer ikke på spørsmålene.

Vedkommende er daglig leder og medeier i Bergmesteren Raudsand AS som står bak deponiplanene på Raudsand. Han er også styreleder i ett av eierselskapene og innehaver av et eierselskap som er registrert i Luxemburg.

Er det ansvarlig av en person å omtale sine meningsmotstandere på denne måten? Vi er av den mening at det ikke er det. Angrep av denne type er uakseptabelt.

SV seier nei til avfallsdeponi på Rausand

Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal SV sier et klart nei til etablering av eit avfallsdeponi på Raudsand

Fylkestingsrepresentant Yvonne Wold saman med ein del av delegasjonen frå Kristiansund SV som foreslo fråsegn om Rausand-saka. Frå venstre Yvonne Wold, Line Karlsvik, Petter Wadstensvik og Ann Ørjebu.
Fylkestingsrepresentant Yvonne Wold saman med ein del av delegasjonen frå Kristiansund SV som foreslo fråsegn om Rausand-saka. Frå venstre Yvonne Wold, Line Karlsvik, Petter Wadstensvik og Ann Ørjebu.

………………………..
Dersom Raudsand velges som nytt nasjonalt deponi, vil det bety svært lange transporter både til vanns og over land som i seg selv utgjør en sikkerhetsrisiko. Et slik deponi og gjenvinningsanlegg vil skape et omdømmeproblem for eksisterende næringer rundt Sunndals – og tingvollfjorden med hensyn til frykt for utslipp og ulykker.

 

Møre og Romsdal SV ber Klima – og miljøminister Ola Elvestuen stette stopper for et nasjonalt deponi for uorganisk avfall (giftdeponi) i Nesset.

https://www.auraavis.no/nesset/sv/politikk/sv-seier-nei-til-avfallsdeponi-pa-rausand/s/5-5-103364

72 grunnstøtinger langs norskekysten

– I 2017 registrerte Kystverket 72 grunnstøtinger langs norskekysten, noe som bekrefter at antallet grunnstøtinger er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en artikkel i Skipsrevyen 17. januar 2018.

Kystverket registrerte 72 grunnstøtinger i 2017. Lasteskipet Tide Carrier var i februar 2017 i ferd med å drive på grunn, da Kystverket aksjonerte. (Foto: Kystverket)

I 2017 håndterte Kystverkets beredskapsvaktlag 72 grunnstøtinger mot 69 i 2016. Grunnstøtingene er relativt jevnt geografisk fordelt langs hele Norskekysten.

Hendelser som Godafoss (2011), Full City (2009), Petrozavodsk (2009), Crete Cement (2008), Federal Kivalina (2008), Server (2007), Rocknes (2004), Gudrun Gisladottir (2002), John R (2000) og Green Ålesund (2000) var alle resultat av grunnstøtinger. De siste fire årene har det gjennomsnittlig vært 75 grunnstøtinger hvert år.

Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017. 594 av disse varslene omfattet hendelser med forurensning.

Grunnstøting i Freifjorden

federeal kivalina kart
Kart: Statens havarikommisjon for transport

For mindre enn 10 år siden (6. oktober 2008) gikk det 36 000 tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen fikk en bot på 30 tusen kroner.

Nødlossing

På grunn av dårlig vær var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var 36 000 tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp.

federeal kivalina
FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

Store mangler med analysen

I ROS-analysen (Risiko- og sårbarhetsanalyse) utarbeid av Norconsult AS for Bergmesteren Raudsand/Veidekke er båtfrakten ikke behandlet annet enn en beskrivelse av leden av Den Norske Los og at skipene skal overvåkes av Safepath AS.  Styreleder i Safepath AS er Harald Storvik som er en av eierne og daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS.

Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel.

Å ikke behandle og vurdere årsaker sammen med konsekvenser når en ser det store antallet uhell er etter vår mening useriøst og viser store mangler med KU og ROS-analysen. Analysen baserer seg på en usannsynlig lav båttrafikk for et anlegg i denne størrelsesorden med de store volumene av syre og flygeaske inn og pukk ut. Transporten er ikke behandlet i KU eller ROS-analysen.

Kilder:

https://www.skipsrevyen.no/antall-grunnstotinger-langs-norskekysten-er-for-hoyt/

https://www.nrk.no/mr/–losen-var-lokalkjent-1.6249917

https://www.nrk.no/emne/federal-kivalina-1.6250684

https://www.nrk.no/mr/feilnavigering-var-arsaken-1.6269154

Federal Kivalina presentasjon

Lastebåt grunnstøtte

 

 

Aluscan hadde tillatelsene i orden

Både Miljødirektoratet og Vidar Aarvold i Veidekke uttaler at Aluscan hadde tillatelse til tømming av big-bags til vann i gruva.

Vidar Aarvold har kjennskap til Raudsand fra 1995, og har fulgt alt som Veidekke har vært involvert i på Raudsand siden 1995 til 2010.

– Jeg har vært divisjonsdirektør for Veidekke sin industrivirksomhet, herunder virksomheten til Veidekke på Raudsand. De forskjellige hendelsene på Raudsand som har påvirket Veidekke, har jeg måtte være med å håndtere. Det har ført til at jeg har skaffet meg en veldig god kunnskap om de gamle gruvene på Raudsand, og de virksomhetene som har vært bedrevet der. Det er mitt utgangspunkt for å uttale meg, sier Aarvold.

Bekrefter: Vidar Aarvold kan bekrefte at Aluscan hadde tillatelsene i orden.
Bekrefter: Vidar Aarvold kan bekrefte at Aluscan hadde tillatelsene i orden.

……………………………………..

https://www.auraavis.no/nesset/nyhet/miljo/aluscan-hadde-tillatelsene-i-orden/s/5-5-103077