Deponiplanene: Et blikk på kreftene bak Bergmesteren

Det kan for tiden registreres stor aktivitet i pressen og på sosiale medier rundt deponiplanene på Raudsand. Tiltakshaver og hans forbundsfeller har skjerpet retorikken og det brukes til dels svært kraftig skyts mot motstanderne. Vi føler oss derfor nå utfordret til å snu søkelyset.

Sosiale medier – saklighetsnivå

Gründeren Harald Storvik og hans allierte har lagt seg på et lite saklig debattnivå – på nettet og på facebook. Nærmest som en kampanje stemples giftdeponimotstanderne som «folk som farer med løgn og usannheter, misforstår sakens fakta osv.» De underkjenner systematisk den kunnskap og kompetanse som vi og våre fagkonsulenter står for. Dette bærer preg av en samkjørt kampanje. At de også fradømmer de 50-60 instanser som har avgitt uttalelser mot deponiplanene, både kompetanse og sunn fornuft, styrker heller ikke deres troverdighet. Når alt kommer til alt, er det kanskje mangelen på saklige argumenter som ligger bak.

Dette konstante negative fokus på oss som motpart og tiltakshavers store interesse for våre bakenforliggende forhold, gjør oss fristet til å ta en nærmere studie av kreftene bak Bergmesteren.

Tiltakshaverens historikk og troverdighet

Initiativtaker Harald Storvik har selv ved flere anledninger antydet at han er en kortsiktig part i dette prosjektet. Det er da grunn til å tro at han også har kortsiktige økonomiske interesser her – hvilket er lite forenlig med det langsiktige perspektivet som gjelder for et prosjekt som kan påføre vårt miljø, vår natur og våre fjorder ubotelig skade i et tusenårs perspektiv.

Det taler heller på ingen måte til Storviks fordel at han i 2007 flyttet sine virksomheter fra Norge til et mer skattebegunstiget land. Dette med bakgrunn i at «han er lei av beskatning og norske politikeres stadige påfunn». Etter hans mening finnes det ikke forutsigbarhet i den norske skattepolitikken. Han har valgt å innrette seg deretter. – Jeg regner meg som skatteflyktning, og har tatt med meg både formue og inntekt ut av landet, sier Storvik (kilder: Adresseavisen og Tidens Krav, oktober 2007).

Gründerens holdingselskap er iflg. offentlig tilgjengelige databaser, fortsatt registrert i skatteparadiset Luxemburg – uten mulighet for innsyn eller kontroll for norsk offentlighet og uten beskatning til Norge.

Samarbeidspartnerne

Så sent som i juli 2017 fikk Bergmesteren nok et varsel fra Miljødirektoratet om avslutning av deponi 1, 5 år på overtid. Selskapet får nå ny frist for avslutning (oktober 2018) og de varsles samtidig om tvangsmulkt i millionklassen. Det er verd å merke seg at Storvik i sin tid sikret seg Raudsand-eiendommen for en billig penge mot klare forpliktelser om opprydding.

Vi registrerer nå at Veidekke går tyngre inn i innsalget av prosjektet. Selskapets fremste lokale representant, seniorrådgiver Vidar Aarvold, er bisitter til Harald Storvik på alle møter, og han inntar en stadig høyere profil på vegne av prosjektet, bl.a. gjennom leserinnlegg i media og korrespondanse knyttet til prosjektet for øvrig.

Aarvolds fremste våpen synes å være å underkjenne andres kunnskap og erfaringer. Dette samtidig som han selv er nokså bastant i sin retorikk. Men, det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at en mann i hans posisjon tillater seg å anvende slik skyts som vi i det siste har sett brukt mot den 83-år gamle tidligere gruvearbeider og hedersmann, Nils Toven. Toven har i mer enn 30 år arbeidet ved Raudsand gruver og kjenner fjellet ut og inn. Når han da, basert på erfaring og innsikt, velger å stå frem med sine store bekymringer rundt bergkvalitet og eksplosjonsfare, blir han nærmest valset ned av den selvutnevnte «Raudsand-vennen», Aarvold. Det står ikke hverken ham eller selskapet han representerer, til ære!

Det er ikke umiddelbart tillitvekkende at Veidekke setter nettopp Vidar Aarvold på prosjektet på Raudsand. Vi har ikke glemt at det var den samme Aarvold som var administrerende direktør i Kolo Veidekke på den tiden det foregikk lovbrudd og overtredelser i selskapet. Saken om ulovlig prissamarbeid og markedsdeling i 2005-08, var en av de største sakene i sitt slag i norsk næringsliv. Myndighetene ila Veidekke en bot på kr 220 mill. Til tross for lovbruddene, ble selskapet fritatt fra å betale ut fra at de valgte å legge kortene på bordet og samarbeide med myndighetene i etterforskningen. Det samarbeidende selskapet ble ilagt en bot på kr 140 mill. (kilde: NRK). Aarvold forlot stillingen som sjef i 2009 og fant senere vegen til Raudsand, som rådgiver.

Det fremmes fra tilhengerne av giftdeponiet at her er det store konsern med stor omsetning som står bak. De gjøres til garantister for sikker drift og forsvarlig håndtering av det giftige avfallet. Selskapenes historikk ovenfor viser at stor omsetning hverken gir garantier for sikker eller lovlig drift. Det kan i det minste tjene til ettertanke. På Raudsand er historien lang når det gjelder ulovlig drift og miljøkriminalitet med forurensning til sjø, jord og luft. Det bør ikke tillates flere eksperimenter her.

«Bomben» – ny gjenvinningsløsning

Bergmesteren og partner Stena forsøker nå å selge inn en ny og revolusjonerende metode for gjenvinning, den såkalte Halosep-løsningen. Det er verd å merke seg at dette prosjektet er på forsøksstadiet og i meget liten skala ved et forbrenningsanlegg i Danmark. Tiltakshaver går i ulike sammenhenger langt i å hevde at dette er en ferdig utviklet løsning som er klar til å settes i industriell og kommersiell drift. Faktum er at det er usikkert om man greier å sette løsningen inn i storskala drift, og ikke minst, det er i så fall langt opp og frem. Beskrivende nok kaller Stena selv dette eksperimentet for en «bombe». Uansett vil ikke Raudsand være et egnet sted for et slikt anlegg i fremtiden p.g.a. avstanden til der avfallet som inngår i prosessen, oppstår. Stena har ellers i sin drift andre steder i landet flere kritikkverdige og ulovlige forhold på sin CV. Så sent som i 2017 mottok selskapet stengingsvarsel fra fylkesmannen for ett av sine anlegg p.g.a. ulovlige utslipp.

Erfaring og kompetanse

Dagens anlegg for farlig avfall ligger på Langøya utenfor Brevik. Erfaringen fra oppstarten av dette anlegget for mange år tilbake, forteller om uhell, ulykker og sågar eksplosjoner. Man har imidlertid gjennom et betydelig antall års drift opparbeidet bred kompetanse med tanke på sikker drift av et slikt anlegg.

Bergmesteren og deres samarbeidspartnere kan etter vårt syn ikke dokumentere den nødvendige erfaring eller kompetanse innenfor denne type virksomhet. Deres prosjekt kan derfor ikke beskrives som annet enn et risikoforetagende der vår natur, øvrig næringsvirksomhet og befolkning rundt fjorden, er innsatsen.

De folkevalgtes ansvar

Vi frykter at politikerne i den tidlige fasen lot seg fange av krefter som var ekstremt dyktige til å selge inn sitt glansede prospekt. Det var ikledd drakten av bærekraft og miljøoffensive visjoner, og der lovnaden om arbeidsplasser samt et storstilt kompetansesenter var det mest fremtredende.

Det er et tankekors at politikerne i Nesset (og i Nye Molde), som bare forvalter en liten del av strandlinjen i Tingvollfjorden, virker villige til å utsette nabokommunene sine på Nordmøre for så stor risiko. Dette tross deres sterke, uttalte motstand. Ser man faktisk ingen betenkeligheter ved dette?

Det er allerede reist spørsmål ved fjellkvaliteten på Raudsand, fare for utslipp, omdømmemessige konsekvenser for næringer innen matproduksjon og reiseliv m.m. Sjømatnæringen har uttalt seg meget kritisk også etter at konsekvensutredningen ble fremlagt. I tillegg gjenstår enda et sentralt spørsmål: Hvorfor skal man frakte giftig avfall rundt hele kysten – over flere utsatte havstykker – for å behandle eller deponere det på Raudsand? Det er her nok å minne om at vi bare den siste måneden har vært vitne til flere forlis på Møre-kysten.

Vi har allerede kunnet konstatere at konsekvensutredningen har åpenbare feil og mangler på flere områder. Våre fagfolk er i gang med utredninger, og vi vil komme med vår sammenstilling når tiden er inne. Vi registrerer at Bellona og Frederic Hauge i forrige uke gikk ut og karakteriserte prosjektet på Raudsand som faglig uholdbart og useriøst.

At en privat aktør ser betydelige fortjenestemuligheter i denne bransjen, er i og for seg ikke oppsiktsvekkende. Det er imidlertid samfunnets og de folkevalgtes ansvar å hindre at det tillates eksperimenter som kan ramme et område for all fremtid. Er det bare et snev av usikkerhet, har vi den tradisjon i Norge at vår forvaltning skal underlegges «føre-var-prinsippet».

Vår konklusjon er såre enkel: Vi har ikke lov til å ta så stor risiko – ikke på vegne av vår tid, langt mindre på vegne kommende generasjoner!

https://www.auraavis.no/sunndal/nesset/deponiet/deponiplanene-et-blikk-pa-kreftene-bak-bergmesteren/o/5-5-104951

http://www.driva.no/meninger/2018/02/26/Deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-16170819.ece

Bellonas vurdering av Raudsand-alternativet

Her er Bellona’s vudering av Raudsandalternativet hvor de på det sterkeste avviser Raudsand som et alternativ for et deponi for uorganisk farlig avfall.

Bellona.no

Utdrag fra høringssvaret som omhandler Raudsand alternativet:

«Bellona vil i denne uttalelsen kun kort omtale alternativet for deponi på Raudsand.

Slik Raudsand til nå er presentert fremstår det som direkte useriøst med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader.

Løsningen innebærer betydelig mer miljørisiko for ulykker og klimagassutslipp på grunn av transportdistanse.

Raudsand vil medføre at alt ubehandlet avfall skal transporteres et langt stykke langs kysten.

Driver av Raudsand fremstår for Bellona som uprofesjonell, med en lite troverdig fortid og profil med hensyn til å tilfredsstille offentlige miljøkrav.

Bellona er derfor helt klar i sin konklusjon. Både lokalitet og tiltakshavers profesjonalitet peker helt entydig på Brevik som løsning, med Noah som tiltakshaver, framfor alternativet på Raudsand. Bellona ber departementet legge til grunn i den videre behandlingen at kun alternativet i Brevik representerer en troverdig og akseptabel løsning.»

http://bellona.no/nyheter/avfall-og-gjenvinning/2018-02-mulig-deponi-brevik

Miljøstiftelsen Bellona ble grunnlagt i 1986. Bellona har 45 medarbeidere, fordelt på hovedkontoret i Oslo og internasjonale avdelinger i Brussel (Belgia/EU), Murmansk (Russland) og St. Petersburg (Russland). Bellona’s fagstab er satt sammen av personer med bred faglig bakgrunn. Med 30 års fartstid har Bellona etablert et unikt nettverk både nasjonalt og internasjonalt. (opplysninger fra Bellona’s hjemmeside.

Sjømat Norge slakter konsekvensutredningen

Sjømat Norge mener at det framlagte materialet (sammenstilling av konsekvensutredning og risiko og sårbarhetsanalyse) er ufullstendig som grunnlag for en kommunal behandling. Hvis ikke konsekvensene for sjømatnæringens nåværende og framtidige muligheter i området utredes grundig faglig er grunnlaget ufullstendig. Uten at dette er på plass kan Nesset kommune komme i skade for, på sviktende grunnlag, å velge retning for regionens muligheter for næringsutvikling i uoverskuelig framtid.

Dette kommer fram i en mail sendt den 8. februar 2018 fra Sjømat Norge til Nesset kommune med kopi til bl.a. nabokommunene.

Her er noen utdrag, link til mailene finnes under.

«Representanter fra Nesset kommune var til stede på møtet som ORKide ‐ Nordmøre regionråd arrangerte i Kristiansund 7. april 2017. Vi påpekte der blant annet mangler ved planlagt KU og ba om at sjømatnæringen og sjømatproduksjonen i området også måtte vektlegges i kommende arbeid med KU og sårbarhetsanalyser. Dette fikk vi bekreftet at ville bli hensyntatt.»

«Vi har etter beste evne gjennomgått framlagte sammenstilling og sett på det vi mener er relevante vedlegg. Vi har også bedt om en skriftlig redegjørelse for hva som er gjort, når dette er gjort og i tilfelle av hvem, fra de som har stått for utarbeidelsen (kopi av forespørselen ble sendt Nesset kommune), men har per dags dato ikke fått svar.»

«Produktet vårt (Norsk Laks), enten det dreier seg om matvaretrygghet eller teknologi/rogn/avl mm så er vi fullstendig avhengig av vårt fremste salgsargument, ren norsk natur. Ved siden av betydning for renommeet til produktet, kan også muligheten for å oppnå enkelte internasjonale kvalitetsstandarder f.eks. ASC‐sertifisering umuliggjøres.»

Mail av 8.2.2018 fra Sjømat Norge til Nesset kommune og kopi til bl.a. nabokommunene.

Mail av 30.1.2018 fra Veidekke hvor de avfeier innspillene til Sjømat Norge.

Mail av 23.1.2018 fra Sjømat Norge hvor de ber om en redegjørelse for hva som er gjort, når dette er gjort og i tilfelle av hvem.

Mail av 15.3.2017 fra Sjømat Norge med innspill til reguleringsplan. I denne mailen foreslås de at Havforskningsinstituttet og NIFES  som innehar den faglige tyngde som kreves.

Sjømat Norge er landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen. Foreningen representerer omlag 550 medlemsbedrifter og 12.500 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon, biomarin industri, teknologi og service.

Dette føyer seg inn i rekken av mangler ved konsekvensutredningen og saksbehandling fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand / Nesset kommune.

Bergmesteren Raudsands infame melding

På søndag den 28. januar 2018 kl 11:31 publiserte daglig leder og eier i Bergmesteren Raudsand følgende melding på sin private facebook side:  «Her er nok en korreksjon til alt «Giftfritt Nesset» påstår og frembærer som sannheter. De som sitter på første benk i kirka burde ihvertfall holde seg for gode til å lyve.» med henvisning til et innlegg i Aura Avis.

Vi har på denne siden forsøkt å unngå personkarakteristikker og fjernet usaklige innlegg med personangrep som ikke vedgår saken. Brukere er blokkert og innlegg er slettet.

Når daglig leder nå drar inn tro har han krysset en grense, sammen med å henvise til at de lyver og sitter på første benk i kirka er «infam» det mest dekkende uttrykket vi finner.

Vi har kontaktet daglig leder i Bergmesteren Raudsand på e-post med følgende spørsmål:

  1. Hvem er det du mener på?
  2. Hva er det det lyves om?
  3. Hva har kirka med dette

Han svarer på vår e-post, men svarer ikke på spørsmålene.

Vedkommende er daglig leder og medeier i Bergmesteren Raudsand AS som står bak deponiplanene på Raudsand. Han er også styreleder i ett av eierselskapene og innehaver av et eierselskap som er registrert i Luxemburg.

Er det ansvarlig av en person å omtale sine meningsmotstandere på denne måten? Vi er av den mening at det ikke er det. Angrep av denne type er uakseptabelt.

72 grunnstøtinger langs norskekysten

– I 2017 registrerte Kystverket 72 grunnstøtinger langs norskekysten, noe som bekrefter at antallet grunnstøtinger er for høyt, sier Kystverkets beredskapsdirektør Johan Marius Ly i en artikkel i Skipsrevyen 17. januar 2018.

Kystverket registrerte 72 grunnstøtinger i 2017. Lasteskipet Tide Carrier var i februar 2017 i ferd med å drive på grunn, da Kystverket aksjonerte. (Foto: Kystverket)

I 2017 håndterte Kystverkets beredskapsvaktlag 72 grunnstøtinger mot 69 i 2016. Grunnstøtingene er relativt jevnt geografisk fordelt langs hele Norskekysten.

Hendelser som Godafoss (2011), Full City (2009), Petrozavodsk (2009), Crete Cement (2008), Federal Kivalina (2008), Server (2007), Rocknes (2004), Gudrun Gisladottir (2002), John R (2000) og Green Ålesund (2000) var alle resultat av grunnstøtinger. De siste fire årene har det gjennomsnittlig vært 75 grunnstøtinger hvert år.

Kystverket beredskapsvaktlag mottok 1293 varsler om uønskede hendelser i 2017. 594 av disse varslene omfattet hendelser med forurensning.

Grunnstøting i Freifjorden

federeal kivalina kart
Kart: Statens havarikommisjon for transport

For mindre enn 10 år siden (6. oktober 2008) gikk det 36 000 tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen fikk en bot på 30 tusen kroner.

Nødlossing

På grunn av dårlig vær var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var 36 000 tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp.

federeal kivalina
FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

Store mangler med analysen

I ROS-analysen (Risiko- og sårbarhetsanalyse) utarbeid av Norconsult AS for Bergmesteren Raudsand/Veidekke er båtfrakten ikke behandlet annet enn en beskrivelse av leden av Den Norske Los og at skipene skal overvåkes av Safepath AS.  Styreleder i Safepath AS er Harald Storvik som er en av eierne og daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS.

Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel.

Å ikke behandle og vurdere årsaker sammen med konsekvenser når en ser det store antallet uhell er etter vår mening useriøst og viser store mangler med KU og ROS-analysen. Analysen baserer seg på en usannsynlig lav båttrafikk for et anlegg i denne størrelsesorden med de store volumene av syre og flygeaske inn og pukk ut. Transporten er ikke behandlet i KU eller ROS-analysen.

Kilder:

https://www.skipsrevyen.no/antall-grunnstotinger-langs-norskekysten-er-for-hoyt/

https://www.nrk.no/mr/–losen-var-lokalkjent-1.6249917

https://www.nrk.no/emne/federal-kivalina-1.6250684

https://www.nrk.no/mr/feilnavigering-var-arsaken-1.6269154

Federal Kivalina presentasjon

Lastebåt grunnstøtte