«Raudsand, mi heimbygd…»

Leserbrev av Lill Helen Lilleng

«JEG VELGER MEG NESSET», heter det. Har til tider spurt meg selv hvorfor? Å ja, jeg vet at det er mitt eget valg å bo i denne kommunen. Det at jeg har kommet dit hen, at jeg muligens må velge bort min egen hjemkommune til fordel for farlig/giftig avfall, er for meg en bekreftelse på at vi tvilsomt kommer nærmere et sirkus, enn dette.

Fulgte tett forurensningssaka på Raudsand for 15-20 år siden. En kamp, som tilsynelatende var en del annerledes enn den som nå utspiller seg.

Denne gang kjempes det for og imot et NASJONALT deponi, som de fleste av oss ikke kjenner omfanget av. Personlig, tror jeg nettopp dette er en utløsende faktor, for både redsel og frykt blant befolkningen. Fullt forståelig.

Det tydeliggjøres at aktøren, i media, fremstiller virksomheten som lite farefull, og med liten risiko, noe som får det til å skurre i ørene, og heller forsterker frykten. Dette blir for rosenrødt for meg.

Avtroppende klima- og miljøminister Vidar Helgesen bedyrer at norske myndigheter stiller strenge krav til virksomheter av denne karakter. Atter en gang, vil jeg presisere at ansvarsmyndigheten selv tidligere har motbevist denne påstand. Det leses i media om grupper, både for og imot, denne etableringen. Ytringsfrihet er som kjent en frihet vi alle har, for å ytre våre meninger. Men også ytringsfriheten har en grense. Uansett så er viten og fakta å foretrekke i en debatt, dersom denne skal være saklig, å bli seriøst ansett. Det er fortsatt bedre å vite, enn å tro at en vet.

Jeg vil, i den sammenheng, referere til Sørheim og Jacobsens innlegg i avisa den 20.12.2017, som bl.a. tar for seg konsekvensutredningens utarbeidelse, og betydningen av denne. En meget god, grundig og lettfattelig artikkel. Veldig, veldig bra ! Det leses fra forkjemperne for denne etableringen, at den norske stat er den det stilles full tillit til. Hvorfor det? En kan, også denne gang, være like «uheldig» som sist Staten hadde ansvar og feilet, nesten til det utilgivelige. Og som en konsekvens av dette, gjorde miljøkatastrofen på Raudsand, til et faktum. Synes dere tilhengere, at det er rart at det ytres skepsis? Dere kan i dag kjempe med nebb og klør, med motargumenter så det holder, til fordel for egeninteresse, eller hva det så måtte være. Frykten vil, blant mange, likevel være reell.

Også Nessets politikere, er nå på banen med sterkt engasjement, etter titall med passive år. En del av disse personers meninger virker til tider både useriøse og usaklige. Skulle nærmest tro det var et nært forestående kommunevalg.

Etterlyser, og håper, på større engasjement fra moldepolitikerne i denne saka. Blir denne etableringen iverksatt, er dette noe som i nær fremtid også vil angå dere, i høy grad.

Ser at enkeltindivider av tilhengerskaren FOR et deponi, hevder at det hersker både fanatisme og desperasjon blant motstanderne. Disse uttalelsene kommer fra personer som regelrett fordømmer enkeltpersoners motstand. Nei, fei for egen dør, før dere dømmer andre!

Send de såkalla forurensede massene som ligger lagret i naturen på Raudsand til Langøya – landets godkjente deponi for den type avfall. Vi er ennå bare i 2018.

Å nei…, glemte at Nesset kommune gikk ENSTEMMIG inn for å gi grønt lys for utarbeidelse av konsekvensutredning, i håp og optimisme for å drive den type virksomhet i en liten «bakgård» i kommunen. Halleluja !

Dersom det, for et stort antall mennesker, finnes årsaker for å kjempe FOR denne etableringen. For «sårt tiltrengte arbeidsplasser», finnes for meg en større drivkraft for å kjempe mot, nemlig kampen for å ivareta våre etterkommere. Etter manges mening, er det tilsynelatende denne etableringen som skal «redde» vår kommune. Jeg, for min del, frykter det motsatte.

Så til slutt… at Miljødirektoratet i denne aktuelle saken har stort fokus på bl.a aktørens/aktørenes egnethet, er selvfølgelig betryggende, i ei sak der utfallet enda er uavklart. Så får vi som frykter denne etableringen, og ser viktigheten av skepsisen i dette, fortsette kampen for vår, og våre etterkommeres eksistens…!

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/raudsand-mi-heimbygd/o/5-5-104480