Nektet å delta på gruppemøte

Kommunestyrerepresentant fra Høyre nektet å delta på gruppemøte hvor det var forslag om at folkehelse burde inn i vedtaket når høringen om deponiet skulle sendes ut.

Når en kommunestyrerepresentant ikke kan delta i et gruppemøte sammen med andre representanter er vi enig med Høyres Eva Solstad Alme at saken er styrt av følelser og lett kommer ut av proporsjoner.

Vi er også forundret og sterkt bekymret når kommunestyret går imot forslaget om å la folkehelseperspektivet få en sentral plass i høringen. Forundret men ikke overrasket.

Eva Solstad Alme (H)  pekte på at mye av debatten har vært styrt av følelser.

http://www.driva.no/nyheter/2018/03/22/Ei-sak-styrt-av-f%C3%B8lelser-16339880.ece

Stena Recycling og Raudsand

Stena Recycling er en samarbeidspartner sammen med Veidekke.  Ved fremleggelsen av KU i Eidsvåg var Geir A. Sørensen oppgitt som spesialrådgiver i Stena Recycling. Sørensen er ikke ansatt i Stena Recycling, men innleid som konsulent. Han er partner i firmaet Mepex Consult. På grunn av at Stena Recycling mangler kompetanse innenfor fagfeltet leier de inn en konsulent.

Sørensen er forøvrig forfatter av flere dokument for Miljødirektoratet. Et av disse er dokumentet «Framtidige mengder uorganisk farlig avfall» som er et av grunnlagsdokumentet til konsekvensutredningen. Sørensen har tidligere jobbet for Veidekke.

geirasørensen
Fra hjemmesiden til Mepex Consult

Teknisk Ukeblad skriver i en artikkel at Geir Allum Sørensen jobber i avfallshåndteringsselskapet Mepex og er leid ut til Stena som kjemiansvarlig i Raudsandprosjektet. Stena Recycling i Norge har ikke kompetanse på behandling av uorganisk farlig avfall. Når de i tillegg må leie inn en konsulent med begrenset erfaring på fagfeltet er vi enig med Bellona som skriver «Driver av Raudsand fremstår for Bellona som uprofesjonell» og «fremstår som direkte useriøst med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader»

 

Du tror det ikke før du får se det

I Repparfjord i Finnmark er det stor motstand mot dumping i fjorden. De bruker Raudsand som et skrekkeksempel. Det er mye kunnskap i Finnmark om miljøødeleggelsene på Raudsand. Her er et innlegg av Torulf Olsen på facebook siden «Repparfjord – Nei til dumping i fjorden !!»

Hør på dette.

Noe heter: Du tror det ikke før du får se det.
Spor er klare i dagen, skjult i gruvegangene, og som alltid: ørkenlignende sjøbunn

Rausand Gruver drev gruvedriften som varte fra 1910 til begynnelsen av 1980-tallet.
Tømt – og dermed rømt.

På tuftene og lokal kompetanse ble selskapet AluScan etablert 22.12.99.
Aluminumproduksjon generer farlig avfall og selskapet ble gitt utslippstillatelse for rensing av saltslagg og møllestøv fra norske og utenlandske sekundæraluminiumsverk.
Farlige avfallsprodukter som amoniakk ble overaltt til utslipp i luft, og ikke gjenvinnbare produkter ble dumpet i gamle lekke gruvestrosser.

Gode råd ble dyre.

Bedriften saget like godt av avløpsrør under vann for å lure kontrolldykkere til å tro noe annet.

AluScan, ble i 2003 dømt for alvorlig miljøkriminalitet i Høyesterett etter aktivt å ha gått inn for å skjule utslipp i vann og luft etter lagring av farlig avfall, samt å øke produksjonen og dermed utslipp uten å ha satt i verk tilstrekkelige miljøtiltak.

Før AluScan rakk å gå konkurs (selvforskyldt) måtte de utføre en konsekvensutredning for fornying av utslipptillatelser. I påvente av den gjennomførte de både øket drift, og økte og ulovlige utslipp, som ble deres bane.

13.4.2005 ble selskapet slettet fra foretaksregisteret etter konkursen.

Men livet for det gamle gruveselskapet skulle gå videre på Statens eiendom. Nermest som gest hadde gamle Rausand Gruver A/S overdratt rubbel og bit til «Han Staten» da de la ned driften på 80-tallet. Med det var de også fri for fremtidig ansvar.

Der ulovlighetene hadde skjedd på området «Bergmesteren på Raudsand» ble paradoksalt også Bergmester Rausand A/S etablert 13.2.06

Aktører er Veidekke A/S og Staten som deleier av gruvene og grunnen.
Gamle gruveganger og strosser er fylt med farlig og giftig avfall.
Farlig med amoniakk, eller andre «danningsgasser» som muligens kan forklare to tidligere enorme eksplosjoner ? (140 tonns jernkonstruksjon flyttet lufteveien 100 m)
Deler av den lokale skogen i området er svidd av (gasslekkasjer?)
Naturverforbundet er frårådet å undersøke mulig ulovlig dumping av radioaktiv material som har fulgt last med klarert import av farlig avfall for deponering i Norge.

Disse og andre forhold er det lokalbefolkningen opplever daglig.

Nå har «Han Staten» et nasjonalt problem, som tydeligvis er planlagt skal løses ved at nytt nasjonalt deponi for farlig avfall – også kalt med «fine ord»: uorganisk farlig avfall – på Raudsand.

Gruvesjaktene lekker som en sil.
Fjellet er å regne som «tesil»
Fra de gamle gruvegangen lekker farlige gifter ut i fjorden og «vannes ut».
Giftige gasser siver ut i luften.
Eksplosjonsfaren er overhengende ifølge rapporter. «Big blaster»
Dumpede materialer ligger å åpne slukter i terrenget.

Naturvernforbundets folk er ikke anbefalt å oppsøke/undersøke området for ytterligere undersøkelser mhp. dokumentasjoner. Risiko for mulig radioaktiv dumpet materiale i området.

Repparfjord – morgendagens Sunndalsfjorden?
NINA – RAPPORT LNR 4727-2003 (før AluScan gikk konkurs)
«-Kartlegging av miljøtilstand i fjordområdet ved Rausand, Sunndalsfjorden i 2003», fastslår:

Bløtbunnsfaunaen på stasjonene i nærområdet til AluScan (0.5-1 km2) var fattig og forurensningspreget.
(?oksygenmangel, som kan føre til kraftig utarming av faunaen).
Høye konsentrasjonene av særlig kobber,
Den fysiske beskaffenheten av sedimentet, med kompakt sammenkittet overflate av aluminiumholdige partikler, er et ugunstig levemiljø for mange arter. Endog subakutte forgiftninger og død for visse arter.

Fjordsedimentene.

Utslippene har forårsaket en økning i konsentrasjonene av aluminium, kobber, sink og krom.
Forurensningen sterkest i nærområdet til Aluscan, men også ute i fjordens dypbasseng med sink og særlig kobber.
Også tidligere (før 1989), var det en markert kobberforurensning av fjordbunnen utenfor Rausand gruver. Den er nå forverret, og representerer tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i nærområdet (0.5-1 km2 ), og tilstandsklasse III-IV (markert til sterkt forurenset) på bunnen av fjordbasseng (areal ca. 6-10 km2).
PCB i sedimentene i fjordbassenget 1.5 km unna.

Hardbunnsamfunn.

Aluminiumoksyd og stor partikkelforurensning fra land har medført dårlige substratforhold for fastsittende alger og dyr på stasjonene i nærområdet til Aluscan.
Utslippene av ammoniakk kan også ha påvirket hardbunnsorganismene.
Nærområdet ved Aluscan er tydelig næringssaltbelastet, noe som trolig skyldes utslipp av ammoniakk og fosfin. Store forekomster av grønnalger indikerer dette. .
Et brudd (dømt for avsagd) på utslippsledningen kan ha ført til at dyputslippet ikke har fungert tilfredsstillende til å redusere eutrofivirkninger. Næringssalter kan (har dermed) ha vært tilgjenglig for alger helt opp i fjæra i perioder med svak lagdeling av vannmassene.

Dette er faktabasert fortelling.

Vi vet hva som er dumpet i sjakter i Repparfjord før Mdir. avviklet konsesjonen til «Wergelandgruppen» (Zalobekken og andre nedgravde ugumskheter som dumping av urenset borekaks.

En lenke til liste med fakta:
http://bergmesteren.no/doku/

Bildet: Naaturvernforbundet (de fotograferte, og «rømte» – torde ikke undersøke storsekkene) (I følge kilder ligger de fortsatt)

Torulf Olsen sitt bilde.

Er det mulig å stole på en konsekvensutredning utført av Norconsult ?

Norconsult har på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand utarbeidet en konsekvensutredning (KU) for deponi for uorganisk avfall på Raudsand i Nesset kommune. Nesset blir i 2020 en del av Molde kommune. I Molde kommune har Norconsult gjennomført et prosjekt i forbindelse med å realisere Sjøfronten. Norconsult klarte ikke å avdekke at grunnen består av løse og forurensende masser.

Rådmannen i Molde kommune mener i følge Romsdals Budstikke at Norconsult, som utarbeidet forprosjektet for Sjøfronten, burde oppdaget at grunnen består av løse og forurensende masser.

Vi stiller da spørsmålet om det er mulig å stole på en konsekvensutredning utført av Norconsult på Raudsand for deponi for uorganisk avfall. Kan de komme tilbake senere for å si at «dette ikke var mulig å oppdage før det ble gjort komplekse og tidkrevende vurderinger» ?

Når vi i tillegg har opplysninger om at viktige områder ikke er utredet er det begrenset verdi i konsekvensutredningen.

(pluss-artikkel)

http://www.rbnett.no/pluss/2018/03/04/Ny-molo-skulle-koste-13-millioner-%E2%80%93-n%C3%A5-blir-prisen-mer-enn-doblet-16210499.ece