Du tror det ikke før du får se det

I Repparfjord i Finnmark er det stor motstand mot dumping i fjorden. De bruker Raudsand som et skrekkeksempel. Det er mye kunnskap i Finnmark om miljøødeleggelsene på Raudsand. Her er et innlegg av Torulf Olsen på facebook siden «Repparfjord – Nei til dumping i fjorden !!»

Hør på dette.

Noe heter: Du tror det ikke før du får se det.
Spor er klare i dagen, skjult i gruvegangene, og som alltid: ørkenlignende sjøbunn

Rausand Gruver drev gruvedriften som varte fra 1910 til begynnelsen av 1980-tallet.
Tømt – og dermed rømt.

På tuftene og lokal kompetanse ble selskapet AluScan etablert 22.12.99.
Aluminumproduksjon generer farlig avfall og selskapet ble gitt utslippstillatelse for rensing av saltslagg og møllestøv fra norske og utenlandske sekundæraluminiumsverk.
Farlige avfallsprodukter som amoniakk ble overaltt til utslipp i luft, og ikke gjenvinnbare produkter ble dumpet i gamle lekke gruvestrosser.

Gode råd ble dyre.

Bedriften saget like godt av avløpsrør under vann for å lure kontrolldykkere til å tro noe annet.

AluScan, ble i 2003 dømt for alvorlig miljøkriminalitet i Høyesterett etter aktivt å ha gått inn for å skjule utslipp i vann og luft etter lagring av farlig avfall, samt å øke produksjonen og dermed utslipp uten å ha satt i verk tilstrekkelige miljøtiltak.

Før AluScan rakk å gå konkurs (selvforskyldt) måtte de utføre en konsekvensutredning for fornying av utslipptillatelser. I påvente av den gjennomførte de både øket drift, og økte og ulovlige utslipp, som ble deres bane.

13.4.2005 ble selskapet slettet fra foretaksregisteret etter konkursen.

Men livet for det gamle gruveselskapet skulle gå videre på Statens eiendom. Nermest som gest hadde gamle Rausand Gruver A/S overdratt rubbel og bit til «Han Staten» da de la ned driften på 80-tallet. Med det var de også fri for fremtidig ansvar.

Der ulovlighetene hadde skjedd på området «Bergmesteren på Raudsand» ble paradoksalt også Bergmester Rausand A/S etablert 13.2.06

Aktører er Veidekke A/S og Staten som deleier av gruvene og grunnen.
Gamle gruveganger og strosser er fylt med farlig og giftig avfall.
Farlig med amoniakk, eller andre «danningsgasser» som muligens kan forklare to tidligere enorme eksplosjoner ? (140 tonns jernkonstruksjon flyttet lufteveien 100 m)
Deler av den lokale skogen i området er svidd av (gasslekkasjer?)
Naturverforbundet er frårådet å undersøke mulig ulovlig dumping av radioaktiv material som har fulgt last med klarert import av farlig avfall for deponering i Norge.

Disse og andre forhold er det lokalbefolkningen opplever daglig.

Nå har «Han Staten» et nasjonalt problem, som tydeligvis er planlagt skal løses ved at nytt nasjonalt deponi for farlig avfall – også kalt med «fine ord»: uorganisk farlig avfall – på Raudsand.

Gruvesjaktene lekker som en sil.
Fjellet er å regne som «tesil»
Fra de gamle gruvegangen lekker farlige gifter ut i fjorden og «vannes ut».
Giftige gasser siver ut i luften.
Eksplosjonsfaren er overhengende ifølge rapporter. «Big blaster»
Dumpede materialer ligger å åpne slukter i terrenget.

Naturvernforbundets folk er ikke anbefalt å oppsøke/undersøke området for ytterligere undersøkelser mhp. dokumentasjoner. Risiko for mulig radioaktiv dumpet materiale i området.

Repparfjord – morgendagens Sunndalsfjorden?
NINA – RAPPORT LNR 4727-2003 (før AluScan gikk konkurs)
«-Kartlegging av miljøtilstand i fjordområdet ved Rausand, Sunndalsfjorden i 2003», fastslår:

Bløtbunnsfaunaen på stasjonene i nærområdet til AluScan (0.5-1 km2) var fattig og forurensningspreget.
(?oksygenmangel, som kan føre til kraftig utarming av faunaen).
Høye konsentrasjonene av særlig kobber,
Den fysiske beskaffenheten av sedimentet, med kompakt sammenkittet overflate av aluminiumholdige partikler, er et ugunstig levemiljø for mange arter. Endog subakutte forgiftninger og død for visse arter.

Fjordsedimentene.

Utslippene har forårsaket en økning i konsentrasjonene av aluminium, kobber, sink og krom.
Forurensningen sterkest i nærområdet til Aluscan, men også ute i fjordens dypbasseng med sink og særlig kobber.
Også tidligere (før 1989), var det en markert kobberforurensning av fjordbunnen utenfor Rausand gruver. Den er nå forverret, og representerer tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i nærområdet (0.5-1 km2 ), og tilstandsklasse III-IV (markert til sterkt forurenset) på bunnen av fjordbasseng (areal ca. 6-10 km2).
PCB i sedimentene i fjordbassenget 1.5 km unna.

Hardbunnsamfunn.

Aluminiumoksyd og stor partikkelforurensning fra land har medført dårlige substratforhold for fastsittende alger og dyr på stasjonene i nærområdet til Aluscan.
Utslippene av ammoniakk kan også ha påvirket hardbunnsorganismene.
Nærområdet ved Aluscan er tydelig næringssaltbelastet, noe som trolig skyldes utslipp av ammoniakk og fosfin. Store forekomster av grønnalger indikerer dette. .
Et brudd (dømt for avsagd) på utslippsledningen kan ha ført til at dyputslippet ikke har fungert tilfredsstillende til å redusere eutrofivirkninger. Næringssalter kan (har dermed) ha vært tilgjenglig for alger helt opp i fjæra i perioder med svak lagdeling av vannmassene.

Dette er faktabasert fortelling.

Vi vet hva som er dumpet i sjakter i Repparfjord før Mdir. avviklet konsesjonen til «Wergelandgruppen» (Zalobekken og andre nedgravde ugumskheter som dumping av urenset borekaks.

En lenke til liste med fakta:
http://bergmesteren.no/doku/

Bildet: Naaturvernforbundet (de fotograferte, og «rømte» – torde ikke undersøke storsekkene) (I følge kilder ligger de fortsatt)

Torulf Olsen sitt bilde.