To miljøer har utredet fremtiden for den vanskeligste resten av Norges farlige avfall. Dette er mulighetene

Det er mange meninger deponiet på Langøya, men det har vært et slags Kinderegg som har håndtert både syre og basisk flyveaske. Snart må vi finne en etterfølger.
Det er mange meninger deponiet på Langøya, men det har vært et slags Kinderegg som har håndtert både syre og basisk flyveaske. Snart må vi finne en etterfølger. (Foto: NOAH)

Det er to kandidater til det nye nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall. Først og fremst flyveaske fra forbrenningsanlegg som skal deponeres for fremtiden i anlegget, enten Brevik i Porsgrunn eller Rausand i Nesset kommune blir valgt.

Begge selskapene bak de foreslåtte anleggene ivrer for å bli det utvalgte, men stort sett er befolkningen i nærområdet mot. Farlig avfall har ikke stor appell, på tross av skatteinntekter, aktivitet og arbeidsplasser i kommunen.

Motstanderne stiller spørsmål om risiko og bærekraft, men det er et faktum at et eller annet sted må Norge lagre avfallet.

Før kastet vi søpla i fyllinger og forurenset naturen på det groveste. Det sluttet vi med for mange år siden. Nå gjenvinner vi det vi kan og forbrenner resten. Fra askefraksjonene, bunn- og flyveaske, blir mye gjenvunnet, men den siste resten, som er den sterkt basiske og giftige, men også langt den minste, må vi håndtere på en fornuftig måte.

Så langt har vi deponert flyveaske både fra Norge og andre land på Langøya i Holmestrandfjorden i Vestfold. Det store krateret etter over hundre års uttak av kalkstein til sementindustrien har egnet seg som deponi, eller som mange kanskje heller vil si; vært minst uegnet. Spesielt fordi vi har kunnet nøytralisere den basiske flyveasken med forurenset svovelsyre fra Kronos Titan i Fredrikstad.

Men ut på 20-tallet er det fullt og Langøya skal dekkes til med jord og settes tilbake til slik den en gang var, så langt det lar seg gjøre.

NOAH har bedt to kompetansemiljøer i Norge utrede fremtiden for deponering av flyveaske. De vil ha uavhengige vurderinger om muligheten til å redusere mengdene som skal til deponi ved å hente ut produkter som det er mulig å omsette i et marked. Nå har både Sintef og Norsk Energi levert hver sin rapport. Vi har snakket med dem

Teknisk mulig, men det koster

– Det er en helt annen oppmerksomhet om det vi kaller sirkulærøkonomi i dag enn før, og det gjør at vi ser nøye på alle avfallsstrømmer og hvordan vi kan redusere dem til fordel for gjenvinning og gjenbruk. Derfor har det også vært mye snakk om mulighetene for å hente ut råstoffer fra flyveaske og kanskje spesielt på sink og salter. Det meste er teknisk mulig, men vi må også ta med i betraktning at dette koster penger og energi, sier spesialrådgiver i Norsk Energi, siv. ing. Morten Soma.

Han viser til at Sveits har vedtatt at flyveaske skal gjenvinnes, så å si koste hva det koste vil.

– Den sveitsiske Fluwaprosessen (Filter and Fly Ash Washing) er svært kompleks og energikrevende, og det er jo også et miljøproblem. Jeg er overbevist om at dette ikke er bærekraftig med slik lovpålagt gjenvinning av metallet i flyveasken. De har passert grensen med god margin, men i beste mening. Vi må i stedet finne den optimale innsatsen av energi og kjemikaliebruk, slik at vi kan gjenvinne ressurser best mulig. Det er mange ulike teknologier som kan brukes og videreutvikles, sier han.

Ikke desentraliser

Soma er sikker på en ting. Skal vi i fremtiden kunne redusere mengdene flyveaske til deponi og hente ut ressurser må vi ikke skrote virksomheten. Flyveaske fra Norske forbrenningsanlegg må havne på et sted. Først da blir det mengder nok til at kostnadene kan reduseres. Men om dette noen gang kan lønne seg, er han ikke sikker på. Selv om det kan utvikles produkter det er mulig å selge, kan behandlingen være så dyr at behandlingskostnadene øker.

– Selv med all norsk flyveaske samlet på et sted blir det ikke veldig mange tonn sinkkonsentrat. Det omtrent to vektprosent sink i saken, men da kan vi i hvert fall levere en konsistent kvalitet som er interessant for for eksempel Boliden i Odda. Med 20 kilo sink per tonn flyveaske dreier det seg om opptil 5000 tonn metallkonsentrat årlig, om alt kan hentes ut basert på ut fra den mengden som mottas av NOAH i dag, sier han.

Kort og lang sikt

På kort sikt mener Soma det i praksis ikke ventes noen reduksjon av betydning for den mengde flyveaske som deponeres. Men innen ti år vil det kunne bli mulig å redusere mengdene med mellom 30 og 40 prosent ved å hente ut metallkonsentrat og salter. I beste fall kan metallekstraksjonen gå i null, men mest sannsynlig vil kostnaden til behandling gå opp.

– Det er jo politisk ønskelig å redusere mengden avfall til deponi, men det er ofte myndigheter som er skeptiske til å utnytte restene. Den store reduksjonen kommer om vi henter ut salter, men i så fall må det legges til rette for at vi kan bruke det, slik som til vegsalting. Dette krever politiske vedtak og vilje til å tenke sirkulærøkonomi i nasjonal skala, sier Soma.

Det som blir igjen er det mulig å smelte eller glassifisere, og bruke til andre formål som vegbygging.

Skulle vi redusere mengdene ned mot null ville det koste to til tre ganger mer enn det det koster å deponere i dag. I tillegg ville vi fått et problem med den forurensede svovelsyra for Kronos Titan, som da måtte håndteres på en annen måte i stedet for å nøytralisere den basiske flyveasken som i dag.

Ikke all gjenbruk er bra

Soma viser til at man i Storbritannia bruker flyveaske behandlet med CO2 for å lage en slags betongblokker til bygninger.

– Jeg skjønner ikke at de tillater det. Det kan være risiko for utlekking og når bygningen en gang rives har de et nytt problem. Dette ville aldri bli godkjent i Norge og mange andre land, sier han.

Vanskelig å anslå

–  Det er veldig vanskelig å anslå hvor mye kan vi redusere mengdene av flyveaske som skal til deponi på kort og lang sikt. Det som er sikkert er at man kommer til å ha behov for deponi til flyveaske i en del år fremover, sier seniorforsker ved Sintef Energis avdeling for termisk energi, Michaël Becidan.

Ekstraksjon av metaller betyr ikke nødvendigvis en betydelig reduksjon av deponibehov totalt sett. Det må også sees på hvor farlige de resterende fraksjonene er om man reduserer mengden som skal til deponi etter materialgjenvinning.

I tillegg, om man ser på det store bildet, kan økt befolkning og økt forbruk bety mer flyveaske til deponi i fremtiden, sier Becidan.

Redusere forurensingen

For å redusere forurensingseffekten til flyveaske, er et tiltak å redusere utlekking av tungmetaller. Det kan gjøres ved å stabilisere aske kjemisk og/eller fysisk ved for eksempel glassifisering ved høye temperaturer, eller å kapsle inn asken ved innblanding i for eksempel sement, karbonater eller gips. Slike tiltak brukes allerede i dag gjennom ulike prosesser. Samtidig må vi være klar over at slik innblanding øker mengde flyveaske som skal håndteres. Glassifisering er energikrevende, men det brukes i Japan fordi de mangler deponiplass.

– Det å redusere forurensningseffekten betyr ikke nødvendigvis at avfallet ikke skal deponeres. Brukes det videre, som byggemateriale for eksempel, er det noe helt annet som ofte omtales som «end of waste». Ulike land har forskjellige regler for slik videre bruk. Det er ingen fellesregelverk i Europa, sier han.

Potensial for lavere behandlingskostnader  

– Generelt, er det slik at forskning og teknologiutvikling reduserer kostnadene for ulike prosesser over tid. Det gjelder for kommersiell behandling av flyveaske også. Dessuten er konkurranse mellom ulike aktører også bra for kostnadsutviklingen til slik avfallsbehandling, sier Becidan.

Med dagens nivå på renseteknologi er det vanskelig å få gode tall eller estimater fra eksisterende prosesser som henter ut råstoffer som metaller, salter og komponenter fra flyveaske. Og det er enda vanskeligere for teknologier som er under utvikling, fordi alle holder kortene tett til brystet.

– Innovasjon og teknologiutvikling skal kunne bidra til bedre kostnadseffektivitet for materialgjenvinning fra aske over tid, men vanskelig å si når, eller i det hele tatt om, materialgjenvinning fra flyveaske kan bli lønnsomt. Mange faktorer spiller inn. Alt fra teknologien som velges til hvor stor skala et renseanlegg får, og til prisene på råstoffer, sier Becidan.

Jobber med saken

Flere norske, skandinaviske og europeiske industrielle aktører jobber aktivt med utvikling av renseteknologi for flyveaske. Det samme gjør flere FoU miljøer i Skandinavia som Sintef, Åbo Akademi, DTU og andre. Japan har vært fremragende på termiske løsninger. Norge har, og bør ha, en rolle i dette viktige temaet i fremtiden, både når det gjelder innovasjon/forskning og industri, mener Becidan.

– Dette handler ikke bare om teknologi og økonomi. Samfunnet og det regelverket som politikere vedtar påvirker selvfølgelig alt dette feltet. Dette kommer til også til å bli viktig etterhvert som vi får mer oppmerksomhet rundt sirkulær økonomi. Da blir måten vi behandler forskjellige typer avfall i ulike mengder slik som flyveaske viktige spørsmål, sier han.

https://www.tu.no/artikler/to-miljoer-har-utredet-fremtiden-for-den-vanskeligste-resten-av-norges-farlige-avfall-dette-er-mulighetene/441123

Det begynner virkelig å haste nå

LO, Norsk Industri, Bellona og avfallsselskapet Noah slår alarm. Hvis ikke miljøvernministeren snart gir klarsignal, vil Norge stå uten et deponi til farlig avfall om fire år. Norske bedrifter vil bli rammet og arbeidsplasser kan ryke, advarer aktørene.

hauge-hansen.png
BER REGJERINGEN HANDLE: Frederic Hauge i Bellona og leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener klima- og miljøvernministeren må avklare avfallsdeponispørsmålet snarest. Her er de avbildet i Paris. FOTO: KRISTOFER SANDBERG VG

 

– Usikkerheten har vart lenge nok. Ta en beslutning nå, Ola Elvestuen!

Det skriver LO-sekretær Are Tomasgard og sjef i NHO-forbundet Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, i et brev til klima- og miljøvernministeren som E24 har fått innsyn i.

– Vi er nå i en situasjon der ingen av prosessene ser ut til å kunne gi et nytt avfallsdeponi innen 2026. Da har vi alle et problem, sier Frederic Hauge i Bellona, og peker på at Norge da kan bli det første landet som bryter Basel-konvensjonen.

Både LO, NHO, miljøorganisasjonen Bellona og avfallsselskapet Noah er nemlig kraftig bekymret for hva som vil skje hvis ikke klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen snart skjærer igjennom i saken om et nytt deponi for lagring av ferdigbehandlet farlig avfall.

Hvis man ikke snart får svar på hvor det neste deponiet skal ligge, vil man nemlig ikke rekke å ha ny kapasitet klar når dagens deponi, som er Norges eneste, er fullt i 2022.

Dagens anlegg ligger på Langøya utenfor Holmestrand og drives av Noah, et tidligere statseid selskap som nå eies av investor Bjørn Rune Gjelsten. De ønsker å lage et nytt deponi i de gamle kalkgruvene i Brevik. Det andre alternativet er Raudsand-prosjektet i Nesset kommune i Møre og Romsdal, som blant andre Veidekke er involvert i.

Problemet er at man neppe rekker å få ferdig noen av anleggene før i 2026. Noah kan utvide dagens deponi som en mellomløsning fra 2022 til 2026, men da må spaden i jorden straks:

– Vi er faktisk på overtid og vi må trykke på investerings-knappen etter sommeren, sier Carl Hartmann, administrerende direktør i Noah.

– 2022 står fast som det tidspunktet dagens deponi blir fullt, og det begynner virkelig å haste nå. Situasjonen er alvorlig. Foruten miljøet er det mange industribedrifter og tusenvis av arbeidsplasser som vil rammes hvis vi ikke får avklart en løsning snarest, fortsetter han.

– Da får vi alle et problem

Hvis Norge står uten et deponi, vil det skape problemer. Ikke bare har Norge undertegnet på Basel-konvensjonen der alle land forplikter seg til å håndtere alt eller deler av sitt eget farlige avfall, men hvis man må eksportere avfallet ut av Norge, vil det koste dyrt.

Årsaken til at prosessen har tatt lang tid er at begge forslagene har møtt lokal motstand, og særlig i Brevik har debatten vært spesielt anspent. I LO og NHO beskriver de situasjonen som «beslutningsvegring» fra regjeringens side.

– Skulle det drøye stort lenger med å finne riktig lokasjon for håndtering av industriavfallet, vil det kunne oppstå store problemer for flere av de industribedriftene som i dag leverer til Langøya (…) Bedriftene kan i verste fall risikere å stå overfor valget om å legge ned eller flytte utenlands. Det er ingen tjent med, advarer LO og Norsk Industri i brevet.

– Såfremt ikke staten vil betale for et avfallsdeponi, så trenger vi en privat aktør som vil gjøre dette, sier Frederic Hauge i Bellona, som også samarbeider med Noah om satsingen på en batterifabrikk.

Venter på Elvestuen

Hos Noah sier administrerende direktør Carl Hartmann at de nå trenger at departementet beslutter omfanget og temaene for en konsekvensutredning, slik at Noah kan utføre og levere en slik utredning.

–Konsekvensutredningen vil gi svaret på om prosjektet er forsvarlig miljø- og samfunnsmessig. Etter konsekvensutredningen trengs det en reguleringsprosess og en tillatelse fra Miljødirektoratet, sier han og legger til at dette er en stor og tidkrevende prosess.

– Når reguleringsprosessen er ferdig og vi har fått den formelle utslippstillatelsen, kan vi gå i gang, sier Hartmann.

– Kan dere sette i gang med utvidelsen av Langøya nå, og heller få en avklaring om det blir lagring i Brevik-gruvene fra 2026 på et senere tidspunkt?

– Nei. Vi må vite hva den langsiktige planen er hvis vi skal kunne investere mer i Langøya. Myndighetene har lagt til grunn at det er næringslivet selv som skal håndtere og etablere nødvendig kapasitet til å behandle farlig avfall. Som bedrift kan vi ikke skrive av en slik betydelig investering over noen få år, sier Hartmann.

Bare utvidelsesprosjektet har en investeringsramme på rundt 500 millioner. Et nytt deponi kommer på toppen.

Vil ikke si hva som er «Plan B»

E24 har bedt klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen svare på en rekke spørsmål. Blant dem er hva som er regjeringens plan hvis det ikke er et mottak klart i 2022 når Langøya er fullt, men det vil ikke departementet si noe om nå:

– Dette er en problemstilling jeg er opptatt av. Der vi er i prosessen nå, kan jeg imidlertid ikke kommentere dette nærmere, sier statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljøverndepartementet.

Departementet kan foreløpig ikke gi noen dato for når de vil bestemme seg og sikre at prosessen går videre, men sier at «saken har høy prioritet».

– Vil Norge ha en deponiløsning klar i 2022?

– I utgangspunktet skal industrien selv finne løsninger for sitt avfall, også farlig avfall. Tidligere forsøk på å etablere nytt deponi for farlig avfall har blitt stanset, og det er derfor Klima- og miljødepartementet er involvert i saken. Det er viktig å ha en deponiløsning på plass når Langøya er full, sier statssekretæren.

– Kan Norge basere seg på utenlandske deponier i en periode?

– Dette avhenger av mange forhold, også av hva bedriftene vurderer som lønnsomt. Eksport av farlig avfall er også strengt regulert. Å utelukkende eksportere farlig avfall vurderes som uheldig fordi norsk industri blir avhengig av at det finnes behandlingstilbud i andre land, og dermed også av andre lands avfallspolitikk, sier statssekretæren.

Mener behandling på Langøya er beste løsning

I 2017 gikk Noah vekk fra planen om å ha et behandlingsanlegg i Brevik, i tillegg til deponilageret i gruvene. Ved å fortsette selve behandlingen ute på Langøya, mener de det er en god løsning som ivaretar interessene til lokalmiljøet i Brevik.

– Vi mener denne nye løsningen er god, fordi man tar bort storulykkesrisikoen og unngår transport av ubehandlet farlig avfall i befolkede områder, sier Frederic Hauge om Brevik-løsningen som nå ligger på bordet.

Hauge og Bellona peker på et fersk høringssvar fra Miljødirektoratet for å begrunne hvorfor de mener Brevik-alternativet er det beste av de to.

Miljødirektoratet skriver at konsekvensutredningen «ikke konkretiserer miljøkonsekvensene» ved bygging av deponer og behandlingsanlegg ved Raudsand «i tilstrekkelig grad», og at «beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet».

– Det hadde vært bedre å fortsatt behandle avfallet på Langøya, selv om man lagret i et nytt deponi i Raudsand, sier Frederic Hauge, og peker på at behandlet avfall er ufarlig med tanke på søl eller ulykker under transport.

– Men også geologisk er det ikke tvil om at Brevik-alternativet er langt bedre enn Raudsand, som har store svakheter, fortsetter han.

Departementet ønsker foreløpig ikke å si om både Raudsand og Brevik er reelle alternativer, eller om Raudsand er urealistisk gitt Miljødirektoratets innvendinger.

https://e24.no/naeringsliv/bellona/krever-spaden-i-jorden-paa-nytt-deponi-det-begynner-virkelig-aa-haste-naa/24378719

 

Punktum verdt 30 millioner

Rauma kommune vant. Veidekke Entreprenør AS tapte. Slik ble det endelige utfallet av striden rundt byggeoppdraget for Rauma helsehus. Høyesteretts ankeutvalg avviste å slippe saka inn for landets øverste domstol.

– Dette var det beste som kunne skjedd innbyggerne i Rauma, sier ordfører Lars Olav Hustad. Foto: Richard Nergaard 
– Dette var det beste som kunne skjedd innbyggerne i Rauma, sier ordfører Lars Olav Hustad. Foto: Richard Nergaard 

– En fantastisk hyggelig nyhet å få fredag morgen. Nå er jeg både glad og lettet. Vi har endelig fått satt punktum for denne saka som har lagt bånd på hele kommunen i snart to år, sier ordfører Lars Olav Hustad til Romsdals Budstikke.

Anken ble avvist

Beslutningen som Høyesteretts ankeutvalg fattet 27. juni, er at anken fra Veidekke Entreprenør AS, som ikke fikk oppdraget med å bygge Rauma helsehus, ikke slippes inn for Høyesterett.

Avgjørelsen kan ikke ankes. Det betyr at dommen fra Frostating lagmannsrett i vår står fast: Rauma kommune er frifunnet for brudd på anskaffelsesreglene i forbindelse med anbudet på Rauma helsehus. Kommunen går dermed fri fra søksmålet fra Veidekke Entreprenør AS om å betale Veidekke 25,7 millioner kroner i erstatning for at selskapet ikke fikk anbudet med Rauma helsehus.

30 millioner kroner sto på spill

Medregnet renter og advokatkostnader sto det rundt 30 millioner kroner på spill for Rauma kommune.

– For innbyggerne i Rauma var avgjørelsen fra ankeutvalget til Høyesterett det beste som kunne skjedd. Hadde kommunen måttet ut med 25 til 28 millioner kroner, ville det gått hardt ut over tjenestetilbudet til innbyggerne, sier ordfører Hustad.

Kunne blitt dårligere tjenester

– Hvordan ville innbyggerne i Rauma fått merke det?

– Vi ville ikke hatt annen mulighet enn å ta kostnaden over driftsbudsjettet. Det innebærer at vi ville vært nødt å redusere på tjenestene vi gir innbyggerne. Og det ville rammet hardt for dem som hadde trengt kommunens tjenester mest. Nå slipper vi heldigvis å bekymre oss over det, sier Hustad.

– Hvordan har kommunen opplevd tida der erstatningskravet har vært til domstolsbehandling?

– Saka har krevd mye energi. Altfor mye energi. Både nåværende rådmann Toril Hovdenak og forrige rådmann Oddbjørn Vassli og staben rundt dem har måttet bruke mye tid for å svare ut søksmålet og forberede saka for domstolene. Det har gått altfor mye ressurser til å imøtegå kravet fra Veidekke, sier ordføreren.

Bilveg var stridens kjerne

Erstatningskravet fra Veidekke Entreprenør AS ble varslet høsten for snart to år siden. Veidekke mente entreprenøren Hent AS som fikk oppdraget med å bygge det nye helsehuset, burde fått tilbudet avvist. Det helt sentrale punktet i søksmålet fra Veidekke var at Hent hadde lagt hovedinngangen til helsehuset mot sør, og med en envegskjørt atkomstveg for taxi forbi hovedinngangen. Veidekke mente det i konkurransegrunnlaget for anbudet var forutsatt at det ikke skal være bilveg foran helsehuset mot sør. Dette var et så vesentlig avvik at Hent AS etter Veidekkes mening burde fått tilbudet avvist, og at jobben da ville gått til Veidekke som ble nummer to i anbudskonkurransen.

Fant ikke god nok grunn

Høyesteretts ankeutvalg, med dommerne Magnus Matningsdal, Knut H. Kallerud og Cecilie Østensen Berglund, mente at det ikke var tilstrekkelig grunn til at saka fremmes for Høyesterett. Ankeutvalget avviste derfor anken fra Veidekke. Rauma kommune får også betalt kostnadene i forbindelse med anken, 69.356 kroner. Advokat Henning Harborg har kjørt saka for Rauma kommune, advokat Morten Goller har prosedert saka på vegne av Veidekke Entreprenør AS.

– Får helsehussaka konsekvenser for samarbeidsrelasjonen mellom Rauma kommune og Veidekke framover?

– Kommunen må forholde seg til reglene om offentlige anskaffelser. Fra min side og fra administrasjonen sin side er nok ikke relasjonen til Veidekke spesielt positiv nå. Det har vært skuffende at et så stort konsern som Veidekke har trukket en liten kommune for retten når de kjenner til hva konsekvensene ville blitt dersom vi ble dømt til å betale erstatning for et oppdrag Veidekke ikke fikk. Gjennom mange år har Veidekke, ved tidligere entreprenør Kristiseter, hatt oppdrag for Rauma kommune for flere hundre millioner kroner. Vi har satt strek for denne saka nå, og skal gå videre, sier ordfører Lars Olav Hustad.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/06/28/Punktum-verdt-30-millioner-19387668.ece

Nesset-ordfører svarer

Innspillene fra Miljødirektoratet som reguleringsplan og konsekvensutredning for Bergmesteren Raudsand viser at dette er en sak direktoratet tar på alvor, sier ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) i Nesset kommune.

Rolf Jonas Hurlen (H) er ordfører i Nesset kommune

Ordføreren ser på høringsinnspillet at det blir arbeidet godt med saken i forhold til miljøkonsekvensene ved en eventuell etablering på Raudsand.

Ordfører Hurlen tror at noen av innspillene fra Miljødirektoratet sikkert greit vil kunne bli svart på av Bergmesteren, mens andre vil man kanskje måtte bruke lengre tid på.

– For oss som kommune er det ekstra betryggende at Miljødirektoratet har så stort fokus på miljøkonsekvensene. Dette for at vi skal kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag når vi skal behandle reguleringsplanen i kommunestyret, sier ordfører Rolf Jonas Hurlen.

Nå er den videre prosessen for Nesset kommune slik at Bergmesteren med det første vil få anledning til å kommentere de mange innspillene som er kommet i denne høringen. Det er Bergmesteren som har «ballen» og må kvittere ut de ulike innspillene og innsigelsene med eventuelt nye utredninger, sier ordføreren.

– Så er det kommunestyret som en gang ut på høsten vil få saken til behandling. Kommunestyret må da vurdere behovet for en ny høring og om saken skal sendes videre til mekling. Om en mekling vil føre frem, står igjen å se. Om den ikke gjør det er det Kommunaldepartementet som vil måtte ta den endelige beslutningen om reguleringsplanen, sier ordfører Hurlen i Nesset kommune til PD.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/industri/nesset-ordforer-svarer/s/5-40-247015

Dette er spikeren i kista for Raudsand-deponi

Miljødirektoratets høringsuttalelse av reguleringsplanen i Raudsand er offentlig slakt av en konsekvensutredning, sier faglig leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona.

Fredric Hauge i Bellona er kritisk til deponi-alternativet i Raudsand i Nesset

Frederic Hauge viser til at Nesset kommunes reguleringsplan med konsekvensutredninger for mottaksanlegg og deponier for farlig uorganisk avfall i Raudsand også har fått kritiske merknader fra andre faglige instanser slik som SINTEF, Norsk Energi, DSB og organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».

Spikeren i kista

– Jeg tror synspunktene fra Miljødirektoratet er spikeren i kista for Raudsand-alternativet i deponisaken, sier Hauge.

Hauge har tidligere fått kritikk for at han og Bellona var kritiske til Raudsand-alternativet i sitt høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet i høringen om planprogram for NOAHs forslag om fortsatt behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall på Langøya, og mulig fremtidig deponi i Dalen gruve i Brevik.

– Norge har nå havnet i en situasjon at departementet må ta en snarlig avgjørelse om nytt deponi, for deponiet på Langøya er fullt i 2022. Det er ekstremt kritisk med å finne en ny deponikapasitet. Myndighetene har holdt på for lenge med å ta en avgjørelse, sier Frederic Hauge i Bellona.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/dette-er-spikeren-i-kista-for-raudsand-deponi/s/5-40-247009

Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter i fjorden ved Raudsand

Miljøvernminister Ola Elvestuen mener det er behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden i Tingvollfjorden.

Øyvind Leren 
Foto: Øyvind Leren 

Stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) spurte nylig miljøvernminister Ola Elvestuen om han som statsråd kan redegjøre for hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand.

«Hvis ikke, hvis ikke vil statsråden sørge for å sette i gang en kartlegging av hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg på Raudsand før staten avhender området til private kjøpere, og har statsråden oversikt over om farlig avfall og miljøgifter har lekket ut i fjorden etter i naturen rundt anlegget?»

Listhaug skriver i svaret til miljøministeren at etter det hun har fått opplyst finnes det ikke tilgjengelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret i deponiet og i gruvegangene på Raudsand.

– Området har tidligere blant annet vært brukt til å bedrive alvorlig miljøkriminalitet som det ikke er ryddet opp i. I sitt svar til spørsmål nr. 1296 skriver statsråden til representanten Else- May Botten at: «møllestøvet er ordinært avfall». I 2005 skrev statens forurensningstilsyn at møllestøv er klassifisert som farlig avfall. Det har også blitt målinger på i området som tyder på at det kan være lagret radioaktivt avfall på stedet. Det er naturlig nok uro i lokalmiljøet for at man ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret og hvilken risiko det er for at dette kan renne ut i fjorden og områdene rundt, skriver Listhaug.

 

Miljøministeren har kommet med følgende svar:
I terrenget på Raudsand ligger avfallet fordelt på to steder; i de såkalte Deponi 1 og Deponi 2. Det er også hensatt avfall i de gamle gruvene i Raudsand.

Deponi 1 ble benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og skrap. Deponiet dekker et areal på ca. 7 000 m2 og total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Saltslagg er farlig avfall fra aluminiumsproduksjon og består i hovedsak av aluminiumoksid, salt og metallisk aluminium. I tillegg til aluminiumoksid kan det være noen mindre andeler andre metalloksider, herunder kobberoksider, nikkeloksider, sinkoksider og jernoksider. Saltslagget kan også inneholde mindre mengder bly. Bergmesteren Raudsand AS eier i dag deponiet og Miljødirektoratet har fattet vedtak om tvangsmulkt overfor Bergmesteren Raudsand AS for å sikre at deponiet avsluttes (tildekkes) innen 1. oktober 2018 i henhold til de krav som direktoratet har satt.

I området kalt Deponi 2 ligger det i dag ca. 30 – 40 000 tonn møllestøv, lagret i sekker i et dalsøkk i terrenget. Møllestøvet er ordinært avfall som ble lagret i området i forbindelse med industrivirksomhet på Raudsand. Møllestøv ble i søknad fra 2003 karakterisert som farlig avfall, men nyere undersøkelser konkluderer med at det ikke reaktivt på samme måte som saltslagg og at det ikke dannes gass. Det ble derfor senere karakterisert som ordinært avfall. Avfallet inneholder i hovedsak aluminiumoksid men har også mindre mengder tungmetaller, fluorid og klorid. Miljødirektoratet har mottatt en søknad fra Bergmesteren Raudsand om etablering av ordinært deponi i samme område. Bunntettingen i omsøkt deponi vil utgjøre avslutning av møllestøvdeponiet. En slik avslutning vil redusere utlekking fra møllestøvet. Saken er under behandling i Miljødirektoratet.

Når det gjelder de gamle gruvene i Raudsand, avdekket en befaring Miljødirektoratet gjorde i september 2017 at det var hensatt 25 – 30 sekker med avfall der. Disse er etterlatt uten tillatelse fra miljømyndighetene og er å anse som ulovlig lagring av avfall. Den samme sjakten har tidligere blitt brukt til å lede ut prosessavløp fra industrivirksomheten i Raudsand og er i dag fylt med vann. Som følge av hjemfallsretten tilhører gruvene i dag Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Miljødirektoratet har pålagt NFD å fjerne sekkene innen 1. oktober 2018. Direktoratet har kommunisert ovenfor NFD at det er naturlig at eier også kartlegger nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakten. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har det praktiske ansvaret for å sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til Staten der NFD har eier- eller forvaltningsansvar.

Utover noe etterlatt avfall fra privatpersoner, kjenner ikke Miljødirektoratet til annet avfall i området.

Når det gjelder utlekking av miljøgifter fra avfallet til fjorden er det opplyst om at sigevann i området der møllesekkene ligger (deponi 2), vil fanges opp av et sjaktsystem, ledes til en fangdam og videre til en utslippsledning som går til ca. 30 meters dyp. Det er gjort undersøkelser som tyder på at det bare er 5 % av sigevannet som kan ta andre veier enn sjaktene, men dette vannet vil likevel havne i fangdammen og gå videre til utslippsrøret. Undersøkelsene viser at det ikke er sannsynlig med drenering fra deponiene til andre steder enn gruvesystemet.

Deponiet for saltslagg (deponi 1) ligger i dagen, i en sammenrast gruvestoll hvor det er fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden.

Saltslagget er reaktivt og kan reagere med vann og utvikle metangass, samt små mengder giftige gasser av ammoniakk og fosfin når det ligger åpent for vær og vind. Dette vil ikke lenger være et problem når deponiet tildekkes slik det foreligger pålegg om. Utlekking av stoffer fra deponiet og til gruvesystemet vil også reduseres vesentlig som følge av tildekking.

I henhold til vannforskriften er Tingvollfjorden kategorisert med dårlig økologisk og kjemisk tilstand. Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter ved Raudsand. De inneholder forhøyede nivåer av kobber, kadmium, krom, bly, sink, nikkel og PCB. Spesielt er det høye verdier av kobber. I vannmassene er det funnet forhøyede nivåer av kobber, arsen og nikkel. Det er imidlertid behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden. Det skal gjennomføres videre kartlegging i forbindelse med oppfølging av vannforskriften.

https://www.driva.no/nyheter/2018/06/20/Unders%C3%B8kelser-viser-at-det-er-forurensede-sedimenter-i-fjorden-ved-Raudsand-16963025.ece