To miljøer har utredet fremtiden for den vanskeligste resten av Norges farlige avfall. Dette er mulighetene

Det er mange meninger deponiet på Langøya, men det har vært et slags Kinderegg som har håndtert både syre og basisk flyveaske. Snart må vi finne en etterfølger.
Det er mange meninger deponiet på Langøya, men det har vært et slags Kinderegg som har håndtert både syre og basisk flyveaske. Snart må vi finne en etterfølger. (Foto: NOAH)

Det er to kandidater til det nye nasjonale deponiet for lagring av farlig avfall. Først og fremst flyveaske fra forbrenningsanlegg som skal deponeres for fremtiden i anlegget, enten Brevik i Porsgrunn eller Rausand i Nesset kommune blir valgt.

Begge selskapene bak de foreslåtte anleggene ivrer for å bli det utvalgte, men stort sett er befolkningen i nærområdet mot. Farlig avfall har ikke stor appell, på tross av skatteinntekter, aktivitet og arbeidsplasser i kommunen.

Motstanderne stiller spørsmål om risiko og bærekraft, men det er et faktum at et eller annet sted må Norge lagre avfallet.

Før kastet vi søpla i fyllinger og forurenset naturen på det groveste. Det sluttet vi med for mange år siden. Nå gjenvinner vi det vi kan og forbrenner resten. Fra askefraksjonene, bunn- og flyveaske, blir mye gjenvunnet, men den siste resten, som er den sterkt basiske og giftige, men også langt den minste, må vi håndtere på en fornuftig måte.

Så langt har vi deponert flyveaske både fra Norge og andre land på Langøya i Holmestrandfjorden i Vestfold. Det store krateret etter over hundre års uttak av kalkstein til sementindustrien har egnet seg som deponi, eller som mange kanskje heller vil si; vært minst uegnet. Spesielt fordi vi har kunnet nøytralisere den basiske flyveasken med forurenset svovelsyre fra Kronos Titan i Fredrikstad.

Men ut på 20-tallet er det fullt og Langøya skal dekkes til med jord og settes tilbake til slik den en gang var, så langt det lar seg gjøre.

NOAH har bedt to kompetansemiljøer i Norge utrede fremtiden for deponering av flyveaske. De vil ha uavhengige vurderinger om muligheten til å redusere mengdene som skal til deponi ved å hente ut produkter som det er mulig å omsette i et marked. Nå har både Sintef og Norsk Energi levert hver sin rapport. Vi har snakket med dem

Teknisk mulig, men det koster

– Det er en helt annen oppmerksomhet om det vi kaller sirkulærøkonomi i dag enn før, og det gjør at vi ser nøye på alle avfallsstrømmer og hvordan vi kan redusere dem til fordel for gjenvinning og gjenbruk. Derfor har det også vært mye snakk om mulighetene for å hente ut råstoffer fra flyveaske og kanskje spesielt på sink og salter. Det meste er teknisk mulig, men vi må også ta med i betraktning at dette koster penger og energi, sier spesialrådgiver i Norsk Energi, siv. ing. Morten Soma.

Han viser til at Sveits har vedtatt at flyveaske skal gjenvinnes, så å si koste hva det koste vil.

– Den sveitsiske Fluwaprosessen (Filter and Fly Ash Washing) er svært kompleks og energikrevende, og det er jo også et miljøproblem. Jeg er overbevist om at dette ikke er bærekraftig med slik lovpålagt gjenvinning av metallet i flyveasken. De har passert grensen med god margin, men i beste mening. Vi må i stedet finne den optimale innsatsen av energi og kjemikaliebruk, slik at vi kan gjenvinne ressurser best mulig. Det er mange ulike teknologier som kan brukes og videreutvikles, sier han.

Ikke desentraliser

Soma er sikker på en ting. Skal vi i fremtiden kunne redusere mengdene flyveaske til deponi og hente ut ressurser må vi ikke skrote virksomheten. Flyveaske fra Norske forbrenningsanlegg må havne på et sted. Først da blir det mengder nok til at kostnadene kan reduseres. Men om dette noen gang kan lønne seg, er han ikke sikker på. Selv om det kan utvikles produkter det er mulig å selge, kan behandlingen være så dyr at behandlingskostnadene øker.

– Selv med all norsk flyveaske samlet på et sted blir det ikke veldig mange tonn sinkkonsentrat. Det omtrent to vektprosent sink i saken, men da kan vi i hvert fall levere en konsistent kvalitet som er interessant for for eksempel Boliden i Odda. Med 20 kilo sink per tonn flyveaske dreier det seg om opptil 5000 tonn metallkonsentrat årlig, om alt kan hentes ut basert på ut fra den mengden som mottas av NOAH i dag, sier han.

Kort og lang sikt

På kort sikt mener Soma det i praksis ikke ventes noen reduksjon av betydning for den mengde flyveaske som deponeres. Men innen ti år vil det kunne bli mulig å redusere mengdene med mellom 30 og 40 prosent ved å hente ut metallkonsentrat og salter. I beste fall kan metallekstraksjonen gå i null, men mest sannsynlig vil kostnaden til behandling gå opp.

– Det er jo politisk ønskelig å redusere mengden avfall til deponi, men det er ofte myndigheter som er skeptiske til å utnytte restene. Den store reduksjonen kommer om vi henter ut salter, men i så fall må det legges til rette for at vi kan bruke det, slik som til vegsalting. Dette krever politiske vedtak og vilje til å tenke sirkulærøkonomi i nasjonal skala, sier Soma.

Det som blir igjen er det mulig å smelte eller glassifisere, og bruke til andre formål som vegbygging.

Skulle vi redusere mengdene ned mot null ville det koste to til tre ganger mer enn det det koster å deponere i dag. I tillegg ville vi fått et problem med den forurensede svovelsyra for Kronos Titan, som da måtte håndteres på en annen måte i stedet for å nøytralisere den basiske flyveasken som i dag.

Ikke all gjenbruk er bra

Soma viser til at man i Storbritannia bruker flyveaske behandlet med CO2 for å lage en slags betongblokker til bygninger.

– Jeg skjønner ikke at de tillater det. Det kan være risiko for utlekking og når bygningen en gang rives har de et nytt problem. Dette ville aldri bli godkjent i Norge og mange andre land, sier han.

Vanskelig å anslå

–  Det er veldig vanskelig å anslå hvor mye kan vi redusere mengdene av flyveaske som skal til deponi på kort og lang sikt. Det som er sikkert er at man kommer til å ha behov for deponi til flyveaske i en del år fremover, sier seniorforsker ved Sintef Energis avdeling for termisk energi, Michaël Becidan.

Ekstraksjon av metaller betyr ikke nødvendigvis en betydelig reduksjon av deponibehov totalt sett. Det må også sees på hvor farlige de resterende fraksjonene er om man reduserer mengden som skal til deponi etter materialgjenvinning.

I tillegg, om man ser på det store bildet, kan økt befolkning og økt forbruk bety mer flyveaske til deponi i fremtiden, sier Becidan.

Redusere forurensingen

For å redusere forurensingseffekten til flyveaske, er et tiltak å redusere utlekking av tungmetaller. Det kan gjøres ved å stabilisere aske kjemisk og/eller fysisk ved for eksempel glassifisering ved høye temperaturer, eller å kapsle inn asken ved innblanding i for eksempel sement, karbonater eller gips. Slike tiltak brukes allerede i dag gjennom ulike prosesser. Samtidig må vi være klar over at slik innblanding øker mengde flyveaske som skal håndteres. Glassifisering er energikrevende, men det brukes i Japan fordi de mangler deponiplass.

– Det å redusere forurensningseffekten betyr ikke nødvendigvis at avfallet ikke skal deponeres. Brukes det videre, som byggemateriale for eksempel, er det noe helt annet som ofte omtales som «end of waste». Ulike land har forskjellige regler for slik videre bruk. Det er ingen fellesregelverk i Europa, sier han.

Potensial for lavere behandlingskostnader  

– Generelt, er det slik at forskning og teknologiutvikling reduserer kostnadene for ulike prosesser over tid. Det gjelder for kommersiell behandling av flyveaske også. Dessuten er konkurranse mellom ulike aktører også bra for kostnadsutviklingen til slik avfallsbehandling, sier Becidan.

Med dagens nivå på renseteknologi er det vanskelig å få gode tall eller estimater fra eksisterende prosesser som henter ut råstoffer som metaller, salter og komponenter fra flyveaske. Og det er enda vanskeligere for teknologier som er under utvikling, fordi alle holder kortene tett til brystet.

– Innovasjon og teknologiutvikling skal kunne bidra til bedre kostnadseffektivitet for materialgjenvinning fra aske over tid, men vanskelig å si når, eller i det hele tatt om, materialgjenvinning fra flyveaske kan bli lønnsomt. Mange faktorer spiller inn. Alt fra teknologien som velges til hvor stor skala et renseanlegg får, og til prisene på råstoffer, sier Becidan.

Jobber med saken

Flere norske, skandinaviske og europeiske industrielle aktører jobber aktivt med utvikling av renseteknologi for flyveaske. Det samme gjør flere FoU miljøer i Skandinavia som Sintef, Åbo Akademi, DTU og andre. Japan har vært fremragende på termiske løsninger. Norge har, og bør ha, en rolle i dette viktige temaet i fremtiden, både når det gjelder innovasjon/forskning og industri, mener Becidan.

– Dette handler ikke bare om teknologi og økonomi. Samfunnet og det regelverket som politikere vedtar påvirker selvfølgelig alt dette feltet. Dette kommer til også til å bli viktig etterhvert som vi får mer oppmerksomhet rundt sirkulær økonomi. Da blir måten vi behandler forskjellige typer avfall i ulike mengder slik som flyveaske viktige spørsmål, sier han.

https://www.tu.no/artikler/to-miljoer-har-utredet-fremtiden-for-den-vanskeligste-resten-av-norges-farlige-avfall-dette-er-mulighetene/441123

Det begynner virkelig å haste nå

LO, Norsk Industri, Bellona og avfallsselskapet Noah slår alarm. Hvis ikke miljøvernministeren snart gir klarsignal, vil Norge stå uten et deponi til farlig avfall om fire år. Norske bedrifter vil bli rammet og arbeidsplasser kan ryke, advarer aktørene.

hauge-hansen.png
BER REGJERINGEN HANDLE: Frederic Hauge i Bellona og leder i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener klima- og miljøvernministeren må avklare avfallsdeponispørsmålet snarest. Her er de avbildet i Paris. FOTO: KRISTOFER SANDBERG VG

 

– Usikkerheten har vart lenge nok. Ta en beslutning nå, Ola Elvestuen!

Det skriver LO-sekretær Are Tomasgard og sjef i NHO-forbundet Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, i et brev til klima- og miljøvernministeren som E24 har fått innsyn i.

– Vi er nå i en situasjon der ingen av prosessene ser ut til å kunne gi et nytt avfallsdeponi innen 2026. Da har vi alle et problem, sier Frederic Hauge i Bellona, og peker på at Norge da kan bli det første landet som bryter Basel-konvensjonen.

Både LO, NHO, miljøorganisasjonen Bellona og avfallsselskapet Noah er nemlig kraftig bekymret for hva som vil skje hvis ikke klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen snart skjærer igjennom i saken om et nytt deponi for lagring av ferdigbehandlet farlig avfall.

Hvis man ikke snart får svar på hvor det neste deponiet skal ligge, vil man nemlig ikke rekke å ha ny kapasitet klar når dagens deponi, som er Norges eneste, er fullt i 2022.

Dagens anlegg ligger på Langøya utenfor Holmestrand og drives av Noah, et tidligere statseid selskap som nå eies av investor Bjørn Rune Gjelsten. De ønsker å lage et nytt deponi i de gamle kalkgruvene i Brevik. Det andre alternativet er Raudsand-prosjektet i Nesset kommune i Møre og Romsdal, som blant andre Veidekke er involvert i.

Problemet er at man neppe rekker å få ferdig noen av anleggene før i 2026. Noah kan utvide dagens deponi som en mellomløsning fra 2022 til 2026, men da må spaden i jorden straks:

– Vi er faktisk på overtid og vi må trykke på investerings-knappen etter sommeren, sier Carl Hartmann, administrerende direktør i Noah.

– 2022 står fast som det tidspunktet dagens deponi blir fullt, og det begynner virkelig å haste nå. Situasjonen er alvorlig. Foruten miljøet er det mange industribedrifter og tusenvis av arbeidsplasser som vil rammes hvis vi ikke får avklart en løsning snarest, fortsetter han.

– Da får vi alle et problem

Hvis Norge står uten et deponi, vil det skape problemer. Ikke bare har Norge undertegnet på Basel-konvensjonen der alle land forplikter seg til å håndtere alt eller deler av sitt eget farlige avfall, men hvis man må eksportere avfallet ut av Norge, vil det koste dyrt.

Årsaken til at prosessen har tatt lang tid er at begge forslagene har møtt lokal motstand, og særlig i Brevik har debatten vært spesielt anspent. I LO og NHO beskriver de situasjonen som «beslutningsvegring» fra regjeringens side.

– Skulle det drøye stort lenger med å finne riktig lokasjon for håndtering av industriavfallet, vil det kunne oppstå store problemer for flere av de industribedriftene som i dag leverer til Langøya (…) Bedriftene kan i verste fall risikere å stå overfor valget om å legge ned eller flytte utenlands. Det er ingen tjent med, advarer LO og Norsk Industri i brevet.

– Såfremt ikke staten vil betale for et avfallsdeponi, så trenger vi en privat aktør som vil gjøre dette, sier Frederic Hauge i Bellona, som også samarbeider med Noah om satsingen på en batterifabrikk.

Venter på Elvestuen

Hos Noah sier administrerende direktør Carl Hartmann at de nå trenger at departementet beslutter omfanget og temaene for en konsekvensutredning, slik at Noah kan utføre og levere en slik utredning.

–Konsekvensutredningen vil gi svaret på om prosjektet er forsvarlig miljø- og samfunnsmessig. Etter konsekvensutredningen trengs det en reguleringsprosess og en tillatelse fra Miljødirektoratet, sier han og legger til at dette er en stor og tidkrevende prosess.

– Når reguleringsprosessen er ferdig og vi har fått den formelle utslippstillatelsen, kan vi gå i gang, sier Hartmann.

– Kan dere sette i gang med utvidelsen av Langøya nå, og heller få en avklaring om det blir lagring i Brevik-gruvene fra 2026 på et senere tidspunkt?

– Nei. Vi må vite hva den langsiktige planen er hvis vi skal kunne investere mer i Langøya. Myndighetene har lagt til grunn at det er næringslivet selv som skal håndtere og etablere nødvendig kapasitet til å behandle farlig avfall. Som bedrift kan vi ikke skrive av en slik betydelig investering over noen få år, sier Hartmann.

Bare utvidelsesprosjektet har en investeringsramme på rundt 500 millioner. Et nytt deponi kommer på toppen.

Vil ikke si hva som er «Plan B»

E24 har bedt klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen svare på en rekke spørsmål. Blant dem er hva som er regjeringens plan hvis det ikke er et mottak klart i 2022 når Langøya er fullt, men det vil ikke departementet si noe om nå:

– Dette er en problemstilling jeg er opptatt av. Der vi er i prosessen nå, kan jeg imidlertid ikke kommentere dette nærmere, sier statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljøverndepartementet.

Departementet kan foreløpig ikke gi noen dato for når de vil bestemme seg og sikre at prosessen går videre, men sier at «saken har høy prioritet».

– Vil Norge ha en deponiløsning klar i 2022?

– I utgangspunktet skal industrien selv finne løsninger for sitt avfall, også farlig avfall. Tidligere forsøk på å etablere nytt deponi for farlig avfall har blitt stanset, og det er derfor Klima- og miljødepartementet er involvert i saken. Det er viktig å ha en deponiløsning på plass når Langøya er full, sier statssekretæren.

– Kan Norge basere seg på utenlandske deponier i en periode?

– Dette avhenger av mange forhold, også av hva bedriftene vurderer som lønnsomt. Eksport av farlig avfall er også strengt regulert. Å utelukkende eksportere farlig avfall vurderes som uheldig fordi norsk industri blir avhengig av at det finnes behandlingstilbud i andre land, og dermed også av andre lands avfallspolitikk, sier statssekretæren.

Mener behandling på Langøya er beste løsning

I 2017 gikk Noah vekk fra planen om å ha et behandlingsanlegg i Brevik, i tillegg til deponilageret i gruvene. Ved å fortsette selve behandlingen ute på Langøya, mener de det er en god løsning som ivaretar interessene til lokalmiljøet i Brevik.

– Vi mener denne nye løsningen er god, fordi man tar bort storulykkesrisikoen og unngår transport av ubehandlet farlig avfall i befolkede områder, sier Frederic Hauge om Brevik-løsningen som nå ligger på bordet.

Hauge og Bellona peker på et fersk høringssvar fra Miljødirektoratet for å begrunne hvorfor de mener Brevik-alternativet er det beste av de to.

Miljødirektoratet skriver at konsekvensutredningen «ikke konkretiserer miljøkonsekvensene» ved bygging av deponer og behandlingsanlegg ved Raudsand «i tilstrekkelig grad», og at «beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet».

– Det hadde vært bedre å fortsatt behandle avfallet på Langøya, selv om man lagret i et nytt deponi i Raudsand, sier Frederic Hauge, og peker på at behandlet avfall er ufarlig med tanke på søl eller ulykker under transport.

– Men også geologisk er det ikke tvil om at Brevik-alternativet er langt bedre enn Raudsand, som har store svakheter, fortsetter han.

Departementet ønsker foreløpig ikke å si om både Raudsand og Brevik er reelle alternativer, eller om Raudsand er urealistisk gitt Miljødirektoratets innvendinger.

https://e24.no/naeringsliv/bellona/krever-spaden-i-jorden-paa-nytt-deponi-det-begynner-virkelig-aa-haste-naa/24378719

 

Punktum verdt 30 millioner

Rauma kommune vant. Veidekke Entreprenør AS tapte. Slik ble det endelige utfallet av striden rundt byggeoppdraget for Rauma helsehus. Høyesteretts ankeutvalg avviste å slippe saka inn for landets øverste domstol.

– Dette var det beste som kunne skjedd innbyggerne i Rauma, sier ordfører Lars Olav Hustad. Foto: Richard Nergaard 
– Dette var det beste som kunne skjedd innbyggerne i Rauma, sier ordfører Lars Olav Hustad. Foto: Richard Nergaard 

– En fantastisk hyggelig nyhet å få fredag morgen. Nå er jeg både glad og lettet. Vi har endelig fått satt punktum for denne saka som har lagt bånd på hele kommunen i snart to år, sier ordfører Lars Olav Hustad til Romsdals Budstikke.

Anken ble avvist

Beslutningen som Høyesteretts ankeutvalg fattet 27. juni, er at anken fra Veidekke Entreprenør AS, som ikke fikk oppdraget med å bygge Rauma helsehus, ikke slippes inn for Høyesterett.

Avgjørelsen kan ikke ankes. Det betyr at dommen fra Frostating lagmannsrett i vår står fast: Rauma kommune er frifunnet for brudd på anskaffelsesreglene i forbindelse med anbudet på Rauma helsehus. Kommunen går dermed fri fra søksmålet fra Veidekke Entreprenør AS om å betale Veidekke 25,7 millioner kroner i erstatning for at selskapet ikke fikk anbudet med Rauma helsehus.

30 millioner kroner sto på spill

Medregnet renter og advokatkostnader sto det rundt 30 millioner kroner på spill for Rauma kommune.

– For innbyggerne i Rauma var avgjørelsen fra ankeutvalget til Høyesterett det beste som kunne skjedd. Hadde kommunen måttet ut med 25 til 28 millioner kroner, ville det gått hardt ut over tjenestetilbudet til innbyggerne, sier ordfører Hustad.

Kunne blitt dårligere tjenester

– Hvordan ville innbyggerne i Rauma fått merke det?

– Vi ville ikke hatt annen mulighet enn å ta kostnaden over driftsbudsjettet. Det innebærer at vi ville vært nødt å redusere på tjenestene vi gir innbyggerne. Og det ville rammet hardt for dem som hadde trengt kommunens tjenester mest. Nå slipper vi heldigvis å bekymre oss over det, sier Hustad.

– Hvordan har kommunen opplevd tida der erstatningskravet har vært til domstolsbehandling?

– Saka har krevd mye energi. Altfor mye energi. Både nåværende rådmann Toril Hovdenak og forrige rådmann Oddbjørn Vassli og staben rundt dem har måttet bruke mye tid for å svare ut søksmålet og forberede saka for domstolene. Det har gått altfor mye ressurser til å imøtegå kravet fra Veidekke, sier ordføreren.

Bilveg var stridens kjerne

Erstatningskravet fra Veidekke Entreprenør AS ble varslet høsten for snart to år siden. Veidekke mente entreprenøren Hent AS som fikk oppdraget med å bygge det nye helsehuset, burde fått tilbudet avvist. Det helt sentrale punktet i søksmålet fra Veidekke var at Hent hadde lagt hovedinngangen til helsehuset mot sør, og med en envegskjørt atkomstveg for taxi forbi hovedinngangen. Veidekke mente det i konkurransegrunnlaget for anbudet var forutsatt at det ikke skal være bilveg foran helsehuset mot sør. Dette var et så vesentlig avvik at Hent AS etter Veidekkes mening burde fått tilbudet avvist, og at jobben da ville gått til Veidekke som ble nummer to i anbudskonkurransen.

Fant ikke god nok grunn

Høyesteretts ankeutvalg, med dommerne Magnus Matningsdal, Knut H. Kallerud og Cecilie Østensen Berglund, mente at det ikke var tilstrekkelig grunn til at saka fremmes for Høyesterett. Ankeutvalget avviste derfor anken fra Veidekke. Rauma kommune får også betalt kostnadene i forbindelse med anken, 69.356 kroner. Advokat Henning Harborg har kjørt saka for Rauma kommune, advokat Morten Goller har prosedert saka på vegne av Veidekke Entreprenør AS.

– Får helsehussaka konsekvenser for samarbeidsrelasjonen mellom Rauma kommune og Veidekke framover?

– Kommunen må forholde seg til reglene om offentlige anskaffelser. Fra min side og fra administrasjonen sin side er nok ikke relasjonen til Veidekke spesielt positiv nå. Det har vært skuffende at et så stort konsern som Veidekke har trukket en liten kommune for retten når de kjenner til hva konsekvensene ville blitt dersom vi ble dømt til å betale erstatning for et oppdrag Veidekke ikke fikk. Gjennom mange år har Veidekke, ved tidligere entreprenør Kristiseter, hatt oppdrag for Rauma kommune for flere hundre millioner kroner. Vi har satt strek for denne saka nå, og skal gå videre, sier ordfører Lars Olav Hustad.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/06/28/Punktum-verdt-30-millioner-19387668.ece

Nesset-ordfører svarer

Innspillene fra Miljødirektoratet som reguleringsplan og konsekvensutredning for Bergmesteren Raudsand viser at dette er en sak direktoratet tar på alvor, sier ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) i Nesset kommune.

Rolf Jonas Hurlen (H) er ordfører i Nesset kommune

Ordføreren ser på høringsinnspillet at det blir arbeidet godt med saken i forhold til miljøkonsekvensene ved en eventuell etablering på Raudsand.

Ordfører Hurlen tror at noen av innspillene fra Miljødirektoratet sikkert greit vil kunne bli svart på av Bergmesteren, mens andre vil man kanskje måtte bruke lengre tid på.

– For oss som kommune er det ekstra betryggende at Miljødirektoratet har så stort fokus på miljøkonsekvensene. Dette for at vi skal kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag når vi skal behandle reguleringsplanen i kommunestyret, sier ordfører Rolf Jonas Hurlen.

Nå er den videre prosessen for Nesset kommune slik at Bergmesteren med det første vil få anledning til å kommentere de mange innspillene som er kommet i denne høringen. Det er Bergmesteren som har «ballen» og må kvittere ut de ulike innspillene og innsigelsene med eventuelt nye utredninger, sier ordføreren.

– Så er det kommunestyret som en gang ut på høsten vil få saken til behandling. Kommunestyret må da vurdere behovet for en ny høring og om saken skal sendes videre til mekling. Om en mekling vil føre frem, står igjen å se. Om den ikke gjør det er det Kommunaldepartementet som vil måtte ta den endelige beslutningen om reguleringsplanen, sier ordfører Hurlen i Nesset kommune til PD.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/industri/nesset-ordforer-svarer/s/5-40-247015

Dette er spikeren i kista for Raudsand-deponi

Miljødirektoratets høringsuttalelse av reguleringsplanen i Raudsand er offentlig slakt av en konsekvensutredning, sier faglig leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona.

Fredric Hauge i Bellona er kritisk til deponi-alternativet i Raudsand i Nesset

Frederic Hauge viser til at Nesset kommunes reguleringsplan med konsekvensutredninger for mottaksanlegg og deponier for farlig uorganisk avfall i Raudsand også har fått kritiske merknader fra andre faglige instanser slik som SINTEF, Norsk Energi, DSB og organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».

Spikeren i kista

– Jeg tror synspunktene fra Miljødirektoratet er spikeren i kista for Raudsand-alternativet i deponisaken, sier Hauge.

Hauge har tidligere fått kritikk for at han og Bellona var kritiske til Raudsand-alternativet i sitt høringsinnspill til Klima- og miljødepartementet i høringen om planprogram for NOAHs forslag om fortsatt behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall på Langøya, og mulig fremtidig deponi i Dalen gruve i Brevik.

– Norge har nå havnet i en situasjon at departementet må ta en snarlig avgjørelse om nytt deponi, for deponiet på Langøya er fullt i 2022. Det er ekstremt kritisk med å finne en ny deponikapasitet. Myndighetene har holdt på for lenge med å ta en avgjørelse, sier Frederic Hauge i Bellona.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/dette-er-spikeren-i-kista-for-raudsand-deponi/s/5-40-247009

Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter i fjorden ved Raudsand

Miljøvernminister Ola Elvestuen mener det er behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden i Tingvollfjorden.

Øyvind Leren 
Foto: Øyvind Leren 

Stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) spurte nylig miljøvernminister Ola Elvestuen om han som statsråd kan redegjøre for hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand.

«Hvis ikke, hvis ikke vil statsråden sørge for å sette i gang en kartlegging av hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg på Raudsand før staten avhender området til private kjøpere, og har statsråden oversikt over om farlig avfall og miljøgifter har lekket ut i fjorden etter i naturen rundt anlegget?»

Listhaug skriver i svaret til miljøministeren at etter det hun har fått opplyst finnes det ikke tilgjengelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret i deponiet og i gruvegangene på Raudsand.

– Området har tidligere blant annet vært brukt til å bedrive alvorlig miljøkriminalitet som det ikke er ryddet opp i. I sitt svar til spørsmål nr. 1296 skriver statsråden til representanten Else- May Botten at: «møllestøvet er ordinært avfall». I 2005 skrev statens forurensningstilsyn at møllestøv er klassifisert som farlig avfall. Det har også blitt målinger på i området som tyder på at det kan være lagret radioaktivt avfall på stedet. Det er naturlig nok uro i lokalmiljøet for at man ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret og hvilken risiko det er for at dette kan renne ut i fjorden og områdene rundt, skriver Listhaug.

 

Miljøministeren har kommet med følgende svar:
I terrenget på Raudsand ligger avfallet fordelt på to steder; i de såkalte Deponi 1 og Deponi 2. Det er også hensatt avfall i de gamle gruvene i Raudsand.

Deponi 1 ble benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og skrap. Deponiet dekker et areal på ca. 7 000 m2 og total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Saltslagg er farlig avfall fra aluminiumsproduksjon og består i hovedsak av aluminiumoksid, salt og metallisk aluminium. I tillegg til aluminiumoksid kan det være noen mindre andeler andre metalloksider, herunder kobberoksider, nikkeloksider, sinkoksider og jernoksider. Saltslagget kan også inneholde mindre mengder bly. Bergmesteren Raudsand AS eier i dag deponiet og Miljødirektoratet har fattet vedtak om tvangsmulkt overfor Bergmesteren Raudsand AS for å sikre at deponiet avsluttes (tildekkes) innen 1. oktober 2018 i henhold til de krav som direktoratet har satt.

I området kalt Deponi 2 ligger det i dag ca. 30 – 40 000 tonn møllestøv, lagret i sekker i et dalsøkk i terrenget. Møllestøvet er ordinært avfall som ble lagret i området i forbindelse med industrivirksomhet på Raudsand. Møllestøv ble i søknad fra 2003 karakterisert som farlig avfall, men nyere undersøkelser konkluderer med at det ikke reaktivt på samme måte som saltslagg og at det ikke dannes gass. Det ble derfor senere karakterisert som ordinært avfall. Avfallet inneholder i hovedsak aluminiumoksid men har også mindre mengder tungmetaller, fluorid og klorid. Miljødirektoratet har mottatt en søknad fra Bergmesteren Raudsand om etablering av ordinært deponi i samme område. Bunntettingen i omsøkt deponi vil utgjøre avslutning av møllestøvdeponiet. En slik avslutning vil redusere utlekking fra møllestøvet. Saken er under behandling i Miljødirektoratet.

Når det gjelder de gamle gruvene i Raudsand, avdekket en befaring Miljødirektoratet gjorde i september 2017 at det var hensatt 25 – 30 sekker med avfall der. Disse er etterlatt uten tillatelse fra miljømyndighetene og er å anse som ulovlig lagring av avfall. Den samme sjakten har tidligere blitt brukt til å lede ut prosessavløp fra industrivirksomheten i Raudsand og er i dag fylt med vann. Som følge av hjemfallsretten tilhører gruvene i dag Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Miljødirektoratet har pålagt NFD å fjerne sekkene innen 1. oktober 2018. Direktoratet har kommunisert ovenfor NFD at det er naturlig at eier også kartlegger nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakten. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har det praktiske ansvaret for å sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til Staten der NFD har eier- eller forvaltningsansvar.

Utover noe etterlatt avfall fra privatpersoner, kjenner ikke Miljødirektoratet til annet avfall i området.

Når det gjelder utlekking av miljøgifter fra avfallet til fjorden er det opplyst om at sigevann i området der møllesekkene ligger (deponi 2), vil fanges opp av et sjaktsystem, ledes til en fangdam og videre til en utslippsledning som går til ca. 30 meters dyp. Det er gjort undersøkelser som tyder på at det bare er 5 % av sigevannet som kan ta andre veier enn sjaktene, men dette vannet vil likevel havne i fangdammen og gå videre til utslippsrøret. Undersøkelsene viser at det ikke er sannsynlig med drenering fra deponiene til andre steder enn gruvesystemet.

Deponiet for saltslagg (deponi 1) ligger i dagen, i en sammenrast gruvestoll hvor det er fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden.

Saltslagget er reaktivt og kan reagere med vann og utvikle metangass, samt små mengder giftige gasser av ammoniakk og fosfin når det ligger åpent for vær og vind. Dette vil ikke lenger være et problem når deponiet tildekkes slik det foreligger pålegg om. Utlekking av stoffer fra deponiet og til gruvesystemet vil også reduseres vesentlig som følge av tildekking.

I henhold til vannforskriften er Tingvollfjorden kategorisert med dårlig økologisk og kjemisk tilstand. Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter ved Raudsand. De inneholder forhøyede nivåer av kobber, kadmium, krom, bly, sink, nikkel og PCB. Spesielt er det høye verdier av kobber. I vannmassene er det funnet forhøyede nivåer av kobber, arsen og nikkel. Det er imidlertid behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden. Det skal gjennomføres videre kartlegging i forbindelse med oppfølging av vannforskriften.

https://www.driva.no/nyheter/2018/06/20/Unders%C3%B8kelser-viser-at-det-er-forurensede-sedimenter-i-fjorden-ved-Raudsand-16963025.ece

 

Klima- og miljøministeren: Vil vite mer om tilstanden i Tingvollfjorden

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener det er behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden i Tingvollfjorden. Det skal gjennomføres videre kartlegging i forbindelse med oppfølging av vannforskriften.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Enter a caption

Det skriver statsråden i et svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp).

Listhaug ville vite om Elvestuen kunne redegjøre for hvilke miljøgifter som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand, og om han eventuelt vil sette i gang undersøkelser for å kartlegge forholdene før staten avhender anlegget til private kjøpere.

Statsrådens svar lyder i sin helhet slik:

«I terrenget på Raudsand ligger avfallet fordelt på to steder; i de såkalte Deponi 1 og Deponi 2. Det er også hensatt avfall i de gamle gruvene i Raudsand.

Deponi 1 ble benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og skrap. Deponiet dekker et areal på ca. 7 000 m2 og total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Saltslagg er farlig avfall fra aluminiumsproduksjon og består i hovedsak av aluminiumoksid, salt og metallisk aluminium. I tillegg til aluminiumoksid kan det være noen mindre andeler andre metalloksider, herunder kobberoksider, nikkeloksider, sinkoksider og jernoksider. Saltslagget kan også inneholde mindre mengder bly. Bergmesteren Raudsand AS eier i dag deponiet og Miljødirektoratet har fattet vedtak om tvangsmulkt overfor Bergmesteren Raudsand AS for å sikre at deponiet avsluttes (tildekkes) innen 1. oktober 2018 i henhold til de krav som direktoratet har satt.

I området kalt Deponi 2 ligger det i dag ca. 30 – 40 000 tonn møllestøv, lagret i sekker i et dalsøkk i terrenget. Møllestøvet er ordinært avfall som ble lagret i området i forbindelse med industrivirksomhet på Raudsand. Møllestøv ble i søknad fra 2003 karakterisert som farlig avfall, men nyere undersøkelser konkluderer med at det ikke reaktivt på samme måte som saltslagg og at det ikke dannes gass. Det ble derfor senere karakterisert som ordinært avfall. Avfallet inneholder i hovedsak aluminiumoksid men har også mindre mengder tungmetaller, fluorid og klorid. Miljødirektoratet har mottatt en søknad fra Bergmesteren Raudsand om etablering av ordinært deponi i samme område. Bunntettingen i omsøkt deponi vil utgjøre avslutning av møllestøvdeponiet. En slik avslutning vil redusere utlekking fra møllestøvet. Saken er under behandling i Miljødirektoratet.

Når det gjelder de gamle gruvene i Raudsand, avdekket en befaring Miljødirektoratet gjorde i september 2017 at det var hensatt 25 – 30 sekker med avfall der. Disse er etterlatt uten tillatelse fra miljømyndighetene og er å anse som ulovlig lagring av avfall. Den samme sjakten har tidligere blitt brukt til å lede ut prosessavløp fra industrivirksomheten i Raudsand og er i dag fylt med vann. Som følge av hjemfallsretten tilhører gruvene i dag Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Miljødirektoratet har pålagt NFD å fjerne sekkene innen 1. oktober 2018. Direktoratet har kommunisert ovenfor NFD at det er naturlig at eier også kartlegger nærmere hvilke gasser som utvikles i sjakten. Det er Direktoratet for mineralforvaltning som har det praktiske ansvaret for å sikring og reduksjon av miljøkonsekvenser fra gamle gruver som er hjemfalt til Staten der NFD har eier- eller forvaltningsansvar.

Utover noe etterlatt avfall fra privatpersoner, kjenner ikke Miljødirektoratet til annet avfall i området.

Når det gjelder utlekking av miljøgifter fra avfallet til fjorden er det opplyst om at sigevann i området der møllesekkene ligger (deponi 2), vil fanges opp av et sjaktsystem, ledes til en fangdam og videre til en utslippsledning som går til ca. 30 meters dyp. Det er gjort undersøkelser som tyder på at det bare er 5 % av sigevannet som kan ta andre veier enn sjaktene, men dette vannet vil likevel havne i fangdammen og gå videre til utslippsrøret. Undersøkelsene viser at det ikke er sannsynlig med drenering fra deponiene til andre steder enn gruvesystemet.

Deponiet for saltslagg (deponi 1) ligger i dagen, i en sammenrast gruvestoll hvor det er fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden.

Saltslagget er reaktivt og kan reagere med vann og utvikle metangass, samt små mengder giftige gasser av ammoniakk og fosfin når det ligger åpent for vær og vind. Dette vil ikke lenger være et problem når deponiet tildekkes slik det foreligger pålegg om. Utlekking av stoffer fra deponiet og til gruvesystemet vil også reduseres vesentlig som følge av tildekking.

I henhold til vannforskriften er Tingvollfjorden kategorisert med dårlig økologisk og kjemisk tilstand. Undersøkelser viser at det er forurensede sedimenter ved Raudsand. De inneholder forhøyede nivåer av kobber, kadmium, krom, bly, sink, nikkel og PCB. Spesielt er det høye verdier av kobber. I vannmassene er det funnet forhøyede nivåer av kobber, arsen og nikkel. Det er imidlertid behov for nærmere undersøkelser for å få bedre oversikt over tilstanden. Det skal gjennomføres videre kartlegging i forbindelse med oppfølging av vannforskriften.»

https://www.auraavis.no/nesset/nyhet/deponiet/klima-og-miljoministeren-vil-vite-mer-om-tilstanden-i-tingvollfjorden/s/5-5-117277

 

 

– For dårlig utredet

Miljødirektoratet konkluderer i sitt høringssvar med at konsekvensutredningen ikke konkretiserer miljøkonsekvensene i tilstrekkelig grad.

RAUDSAND: Miljødirektoratet synes ikke konsekvensutredningen gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen.         
            (Foto: Øyvind Leren)
Miljødirektoratet synes ikke konsekvensutredningen gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen. FOTO: ØYVIND LEREN

Direktoratet er myndighet for behandlingsanlegg for farlig avfall og deponi for farlig uorganisk avfall etter forurensningsloven. I denne saken kan de også få saksbehandlingsansvar for forhold Fylkesmannen normalt er myndighet for, så alle forurensningsmessige forhold kan ses under ett.

Ikke tilfredsstillende grunnlag

De starter sitt høringssvar med å skrive at «Miljødirektoratet mener at KU (konsekvensutredningen, journ.anm.) i liten grad konkretiserer miljøeffektene ved etablering av nye deponier og behandlingsanlegg i Raudsand og at den dermed gir et ikke tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen.»

Manglende om avfall

Under overskriften «Miljødirektoratets innspill» skriver de blant annet:

«Vårt hovedinntrykk er at det er gjort mange vurderinger av selve lokaliteten, men at det i liten grad er redegjort for konkrete spørsmål knyttet til håndtering av avfall i tråd med avfallsregelverket.»

Her lister de opp felt de mener må redegjøres ytterligere:

– Har ikke tatt stilling til avfallsforskriftens krav til tetthet i fjellhaller

– Manglende beskrivelse av behandlingsløsning (kapasitet på anlegget og hvilke avfallsbehandlinger som skal brukes, journ.anm.)

– Manglende vurdering av miljøulempene

– Hvorvidt valg av syre vil ha betydning for antall skipsanløp (forskjellig miljøbelastning ved ulike syrevalg, journ.anm.)

– Manglende vurdering av miljøulemper ved anleggsarbeid

– Miljøulemper ved utfylling av steinmasser

– Uavklart om tiltaket vil være i strid med vannforskriften

– Feil i datagrunnlaget for vurdering av utslipp til luft

-l Bedre redegjørelse for etablering av nytt Deponi 4

Viktig for kommunen

Miljødirektoratet skriver i sin konklusjon at selv om de kan etterspørre denne informasjonen når de skal behandle en søknad etter forurensningsloven, vil den være viktig for kommunen når arealbruken i området skal avgjøres gjennom reguleringsplanen.

Gir ikke et godt bilde

De avslutter konklusjonen slik:

«Vår vurdering er derfor at beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet til å kunne gi et godt bilde av situasjonen ved etablering av tiltaket.»

Høringssvaret fra Miljødirektoratet er underskrevet av seksjonsleder Ragnhild Orvik og sjefingeniør Ellen Margrethe Svinndal.

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/06/19/%E2%80%93-For-d%C3%A5rlig-utredet-16959941.ece

https://www.driva.no/nyheter/2018/06/19/%E2%80%93-For-d%C3%A5rlig-utredet-16960478.ece

 

For dårlig utredning

Miljøkonsekvensene ved etablering av et avfallsanlegg i Raudsand er for dårlig utredet, mener Miljødirektoratet. I et høringssvar skriver de at konsekvensutredningen som Bergmesteren Raudsand har bestilt i liten grad konkretiserer miljøeffektene ved etablering av nye deponier og behandlingsanlegg i Raudsand. De mener dermed at den ikke gir et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for reguleringsplanen som kommunen skal godta.

https://www.nrk.no/mr/_-for-darlig-utredning-1.14090598

Miljødirektoratet slakter konsekvensutredningen

miljødirMiljødirektoratet er myndighet for behandlingsanlegg og deponi. I sitt høringssvar er de svært kritisk til konsekvensutredningen på mange viktige områder. Her er noen uttalelser i høringssvaret:

«det er i liten grad redegjort for konkrete spørsmål knyttet til håndtering av avfall»

«en vesentlig mangel at denne sammenhengen ikke er belyst i KU»

«virker forvirrende og misvisende»

«kun gjort 3 boringer som går ned til dypet»

«ikke undersøkt nærmere om det kan være sprekker, sulfider og svakhetssoner»

«Vi kan ikke se at KU belyser dette spørsmålet» (bergets tetthet)

«Manglende beskrivelse av behandlingsløsning»

«Manglende vurdering av miljøulempene»

«Vil valg av syre ha betydning for antall skipsanløp?»

«Manglende vurdering av miljøulemper ved anleggsarbeider»

«Miljøulemper ved utfylling av steinmasser»

«ikke endelig avklart om området egner seg til utfylling og om det lar seg gjennomføre»

«sannsynlig at bruk av sprengstein vil medføre økt nitrogenutslipp»

«utfyllingens betydning for naturmangfoldet (marint liv) er ikke tilstrekkelig belyst»

«Uavklart om tiltaket vil være i strid med vannforskriften»

«gir ikke et riktig bilde av dagens utslipp»

«ikke gjort rede for utslippsmengder fra de gamle gruvene»

«Feil i datagrunnlaget for vurdering av utslipp til luft»

«KU beskriver ikke stabilitet og håndtering av løsmasser»

«beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet»

«Viktige krav i forskriftens bestemmelser er ikke belyst»

Miljødirektoratets konklusjon:
Miljødirektoratet mener KU ikke konkretiserer miljøkonsekvensene ved etablering av deponier, behandlingsanlegg og steinfylling i Raudsand i tilstrekkelig grad.

Vår vurdering er derfor at beslutningsgrunnlaget for miljøkonsekvensene er for dårlig utredet til å kunne gi et godt bilde av situasjonen ved etablering av tiltaket.

Høringssvar fra Miljødirektoratet

 

Veidekke dropper prosjekter

Veidekke bærer store tap og nedskriver resultatet med 550 millioner kroner. Prosjektene Veidekke er inne i er blitt mye dyrere enn antatt. Produktiviteten i prosjektene er blant annet blitt påvirket av variasjoner i fjellkvalitet under bakken.

– Det er et kjempestort marked og vi vil ta prosjektene hvor vi har størst mulighet til å lykkes sier konsernsjef Arne Giske i Veidekke.

Bilderesultat for veidekke logo

Stor usikkerhet til inntektsgrunnlaget tvinger Veidekke til å skrive ned verdien på prosjektporteføljen i anleggsvirksomheten med hele 550 millioner kroner.

For å bedre lønnsomheten i anleggsvirksomheten gjør Veidekke nå endringer i konsernledelsen og deler derfor bygg- og anleggsvirksomheten i to. Konserndirektør i Veidekke Entreprenør, Dag Andresen, blir fjernet fra konsernledelsen i selskapet.  Hvilken innvirkning dette får på prosjektet på Raudsand er usikkert. Det er ihvertfall oppstått en usikkerhet om Veidekke vil satse på å bygge giftdeponiet på Raudsand.

Kilder:

https://www.dn.no/nyheter/2018/06/15/0737/Bygg-og-anlegg/veidekke-raser-pa-bors-etter-store-nedskrivninger

https://e24.no/naeringsliv/veidekke/veidekke-baerer-stoerre-tap-i-prosjekter-enn-ventet-nedskriver-550-millioner/24371194

https://www.bygg.no/article/1358371

http://veidekke.com/no/borsmeldinger/article28299.ece

 

Bredside mot giftdeponi i Nesset

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» har fyrt av en bredside mot Bergmesteren, Raudsands planer om et giftdeponi på Raudsand. Det antydes en folkereisning rundt Tingvollfjorden dersom Nesset kommunestyre sier ja til Bergmesterens planer.

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» la fredag fram en nesten 100 sider stor rapport mot planene om planer og lokalisering av et giftdeponi i Raudsand. Fra v. Per Sefland (tidligere politimester i Kristiansund som har jobbet med ROS-analysen), lederen i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», Kristin Sørheim, prosjektleder Anne Grete Svenøy og nestleder Stig O. Jacobsen. (Foto: Kjell Herskedal)
Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» la fredag fram en nesten 100 sider stor rapport mot planene om planer og lokalisering av et giftdeponi i Raudsand. Fra v. Per Sefland (tidligere politimester i Kristiansund som har jobbet med ROS-analysen), lederen i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», Kristin Sørheim, prosjektleder Anne Grete Svenøy og nestleder Stig O. Jacobsen. (Foto: Kjell Herskedal)

I et nesten 100 sider tykt dokument har organisasjonen klart gått mot «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand» som ønsker å legge til rette for etablering av industriområde med mottak av farlig avfall i gruvene.

Uttalelsen kommer etter at fristen har gått ut, men organisasjonen har fått utsatt høringsfrist til 15. juni.

Fem faggrupper

Det er en tung dokumentasjon med fem involverte faggrupper og 22 personer som, de fleste på frivillig basis, arbeider for å stanse Bergmesteren Raudsands planer. Det fastslås at Bergmesterens tiltak innebærer en omdømmerisiko for naturbaserte næringer og opplevelser, og at nabokommunene må ta alle de negative konsekvensene som følger for reiseliv, landbruk, sjømatproduksjon og naturbasert næringsliv.

– Uttalelsen vi har gitt i dag bekrefter og forsterker alle de argumentene vi tidligere har brukt. Det er helt feil å åpne for Bergmesterens planer, sa lederen i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», Kristin Sørheim, under presentasjonen fredag.

På pressekonferansen viste hun til at motstanden mot giftdeponi-planene er stor. Av 12 høringsuttalelser som allerede har kommet inn, er ca. 100 imot.

– Vi står langtfra alene, fastslo Kristin Sørheim.

Hun sa at det er lagt vekt på et faglig grunnlag for motstanden i høringsuttalelsen på noen hovedområder: Historikk, transport, geologi, omdømme, aktørene bak planene, lokaldemokratiet og svakheter, feil og mangler med plandokumentene til Bergmesteren.

……………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/nesset/sunndal/bredside-mot-giftdeponi-i-nesset/s/5-5-116770

«Giftfritt Nesset» går hardt ut i høringssvar

Med nye fagkilder i ryggen, har «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» store innvendinger til reguleringsplan for mulig deponi for farlig avfall på Raudsand.

HØRINGSSVAR:  – Vi er svært urolige over det som er presentert, og kommer i høringssvaret med våre innsigelser, sier styreleder Kristin Sørheim i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».           
            (Foto: PER TORMOD NILSEN)
– Vi er svært urolige over det som er presentert, og kommer i høringssvaret med våre innsigelser, sier styreleder Kristin Sørheim i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».  FOTO: PER TORMOD NILSEN

– Vi peker på alvorlige feil og mangler, både ved KU, og prosessen. Vi ser store problem på en rekke felt, blant annet når det gjelder transport, geologi, omdømme, aktørene bak, operasjonelle forhold, og lokaldemokrati. Vi finner også feil og mangler ved plandokumentene, innledet Kristin Sørheim, styreleder i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset».

Høringssvar

«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» leverte sitt høringssvar til Nesset kommune fredag, og presenterte dette på en pressekonferanse. Høringsfrist var 1. juni, men foreningne er blant aktørene som har fått utvidet frist.

Høringssvaret til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand, inneholder en rekke vedlegg med fokus på ulike fagfelt. Konklusjonen er at organisasjonen går sterkt imot reguleringsplanframlegget.

OMDØMME:  Stig O. Jacobsen og Per Sefland (t.v.) under pressekonferansen.         
            (Foto: PER TORMOD NILSEN)
OMDØMME: Stig O. Jacobsen og Per Sefland (t.v.) under pressekonferansen.  FOTO: PER TORMOD NILSEN

Flere fagkilder

«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» har i høringssvaret fått innspill fra en rekke fagkilder. Blant dem Per Sefland, som også var med på pressekonferansen.

Sefland er jurist og har blant annet bakgrunn som tidligere politisjef på Nordmøre, tidligere PST-sjef, og foreleser i faget Beredskapsledelse ved Høgskolen i Molde.

Han har en rekke innvendinger til ROS (Risiko- og sårbarhetsanalyse) i konsekvensutredningen, KU.

……………………………………………………….

https://www.rbnett.no/pluss/2018/06/15/%C2%ABGiftfritt-Nesset%C2%BB-g%C3%A5r-hardt-ut-i-h%C3%B8ringssvar-16936221.ece

Argumenterer mot deponiplanen

«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» leverer høringsuttalelse til Nesset kommune, og går sterkt mot «Reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand».

Kristin Sørheim innleder pressekonferansen som startet kl 11 på Seilet.         
            (Foto: Per Tormod Nilsen)
Kristin Sørheim innleder pressekonferansen som startet kl 11 på Seilet.  FOTO: PER TORMOD NILSEN

«Jeg velger meg et giftfritt Nesset» holder fredag formiddag pressekonferanse der organisasjonen presenterer sitt høringssvar til reguleringsplan for Bergmesteren, Raudsand.

……………………………………………….

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/06/15/Argumenterer-mot-deponiplanen-16931421.ece

Gifta som splittar bygda

 

Tobarnsmora Siri Andrea Storholt fryktar at alt giftig avfall i Noreg skal hamne i den vesle bygda Raudsand i Romsdal. Planane om eit nasjonalt giftdeponi forgiftar no debattklimaet i det tradisjonsrike gruvesamfunnet.

Siria

Barnelatter fyller stua i Raudsandbakken. Skulen er over for i dag.

– Det er framtida til barna det handlar om, seier Siri. Naboen Synnøve Almås Harstad nikkar. Ho er på besøk heime på kjøkenet hos Siri. Med alvorleg mine diskuterer dei to kvinnene dei mange tonna med gift som kan bli lagra på nabotomta.

– Debatten om giftmottaket er så oppheita at eg er redd for kva ungane skal få høyre. Skal eg tør å seie kva eg meiner? Skal eg i det heile tatt bry meg? Kva får ungane høyre på bygda når folk diskuterer kva vi uttalar oss om.

Ho er nær nabo til det enorme anlegget som skal kome. Dermed kan ho sende høyringssvar til kommunen. Sånn sett kan ho velgje å vere formell overfor kommunen. Men kva skal ho skrive?

…………………………………………….

https://www.nrk.no/mr/xl/gifta-som-splittar-bygda-1.14054984

Når Nesset ikke stiller kritiske spørsmål vedrørende deponi på Raudsand, overlater de det til andre

Per Gunnar Løset orienterer kommunestyret, som enstemmig vedtok en innsigelse til reguleringsplanen fra Bergmestren Raudsand.
Per Gunnar Løset orienterer kommunestyret, som enstemmig vedtok en innsigelse til reguleringsplanen fra Bergmestren Raudsand. Foto: Yngve Lie

I Tingvoll kommunestyre er de forundret over at Nesset kommunestyre, sender ut på høring reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS. For ved det sier Nesset at de ikke har noen kritiske spørsmål eller vurderinger til planen.

– Når et enstemmig kommunestyre slutter seg til, hevder vi at de ukritisk har akseptert planforslaget slik det foreligger fra Bergmestren. Da overlater de til andre å stille de kritiske spørsmålene, sa saksbehandler Per Gunnar Løset da han i dag torsdag presenterte sak og høringsuttalelse for Tingvoll kommunestyre.

………………………………….

Langfjorden

– Jeg blir mer og mer fortapt over hva dette egentlig er. Å dra alt dette søppelet opp i fjorden. Jeg kan ikke skjønne annet enn at alle andre plasser enn Raudsand er egnet. Som eksempelvis Langfjorden, sa Stig Fjeldset (Frp).

Den 35 kilometer lange armen av Romsdalsfjorden går inn til Eidsvåg i Nesset. Han var forøvrig fornøyd med at Averøy og Kristiansund har hatt utspill mot deponiplanene. Han har tidligere etterlyst engasjement fra bykommunen, men fått beskjed om at de har uttalt seg i formannskapet.

Jan Harald Rolland (Ap) ymtet at ordførerne i Nesset og Molde nok snakker sammen, og Langfjord-området er kanskje ikke så interessant for dem:

– Det hadde nok vært mye mindre motstand, og en mye mindre risiko ved at man slapp transport over Hustadvika. Men de vil vel ikke ha denne risikoen i Langfjorden.

………………………………………………………

https://www.auraavis.no/tingvollpolitikk/nyhet/innenriks/nar-nesset-ikke-stiller-kritiske-sporsmal-vedrorende-deponi-pa-raudsand-overlater-de-det-til-andre/s/5-5-116602

Listhaug: – Kan statsråden redegjøre for hvilke miljøgifter som befinner seg på Raudsand?

Sylvi Listhaug (Frp) har i dag, mandag, sendt inn spørsmål vedrørende deponiplanene på Raudsand til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) som en oppfølging etter deres møte i Angvika.

«Kan statsråden redegjøre for hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand?» spør Listhaug.

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Sylvi Listhaug engasjerer seg i deponiplanene på Raudsand i Tingvoll.
Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Sylvi Listhaug engasjerer seg i deponiplanene på Raudsand i Tingvoll. Foto: Scanpix

…………………………………………………..

«Området har har tidligere blant annet vært brukt til å bedrive miljøkriminalitet som det ikke er ryddet opp i».

Listhaug henviser til Elvestuens svar til Else-May Botten (spørsmål 1296) hvor klima- og miljøministeren skriver at «møllestøvet er ordinært avfall». Dette er ikke Listhaug enig i, og hun refererer til Statens forurensningstilsyn som i 2005 klassifiserte møllestøv som nettopp farlig avfall.

Videre skriver Listhaug til Elvestuen at det er blitt foretatt målinger på området, målinger som tyder på at det kan være lagret radioaktivt avfall på stedet. Hun avslutter med at beboerne i det berørte området ikke har fått nok informasjon om deponiplanene.

«Det er naturlig nok uro i lokalmiljøet for at man ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret og hvilken risiko det er for at det kan renne ut i fjorden og området rundt».

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/deponi/listhaug-kan-statsraden-redegjore-for-hvilke-miljogifter-som-befinner-seg-pa-raudsand/s/5-51-475091

Raudsand: Listhaug vil ha svar fra statsråden

Stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (FrP) sendte mandag inn spørsmål til Stortingets president der hun spør om «statsråden kan redegjøre for hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg i deponiet og i gruvegangene på Raudsand? Hvis ikke, vil statsråden sørge for å sette i gang en kartlegging av hvilke miljøgifter og farlig avfall som befinner seg på Raudsand før staten avhender området til private kjøpere? Har statsråden oversikt over om farlig avfall og miljøgifter har lekket ut i fjorden eller naturen rundt anlegget?«

Sylvi Listhaug.
Sylvi Listhaug.

Listhaug begrunner spørsmålet med at det ikke finnes tilgjengelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret i deponiet på Raudsand.

Stortingsrepresentanten, som nylig besøkte området, peker på at det er uro i lokalmiljøet for at man ikke har fått tilstrekkelig informasjon om hvilke miljøgifter og farlig avfall som er lagret, og hvilken risiko det er for at det kan renne ut i fjorden og områdene rundt.

 

https://www.auraavis.no/politikk/deponiet/nyhet/raudsand-listhaug-vil-ha-svar-fra-statsraden/s/5-5-116107

Samstemt deponi-protest: – Innsigelse er vårt sterkeste virkemiddel for å stoppe planene

– Deponi-planene på Raudsand er så mangelfullt utredet at det er riktig at Tingvoll kommer med innsigelse. Dette er plan- og bygningslovens sterkeste virkemiddel for å stoppe planene.

Saksbehandler Per Gunnar Løset (t.v.) høstet mange godord fra politikerne i Tingvoll formannskap tirsdag for sitt arbeid med høringsuttalelsen om deponi på Raudsand. Her ble det enstemmig vedtatt å tilrå at kommunestyret fremmer innsigelse mot planene.
Saksbehandler Per Gunnar Løset (t.v.) høstet mange godord fra politikerne i Tingvoll formannskap tirsdag for sitt arbeid med høringsuttalelsen om deponi på Raudsand. Her ble det enstemmig vedtatt å tilrå at kommunestyret fremmer innsigelse mot planene.

Det sa setteordfører Peder Hanem Aasprang (Sp) da Tingvoll formannskap tirsdag behandlet reguleringsplana for Bergmesteren Raudsand AS.

……………………………………..

Feil og mangler

Per Gunnar Løset har vært Tingvoll kommunes representant i gruppa som har laget uttalelsen. I formannskapet tirsdag redegjorde han for de utallige feil og mangler de har funnet.

Det vil her føre alt for langt å gjengi alt, men noen smakebiter er på sin plass. Eksempelvis oppga han at det mangler en vurdering av konsekvensene for tre ulike oppdrettslokaliteter i Tingvollfjorden.

Han nevnte også at det skal dumpes ufattelige 3,2 millioner tonn sprengt stein på 170 – 180 meters dybde i fjorden. Effekten av oppvirvling av forurenset sjøbunn er mangelfullt utredet. Likeså faren for utglidninger og ras.

– Uegnet til deponi

Steinmassene vil inneholde metaller, nitrogen og plastavfall etter sprengning, men påvirkningen og effekten av dette er ikke undersøkt. Ifølge Løset bærer arbeidet preg av hastverk.

Han pekte også på at grunnboringer i stor grad er foretatt i et annet område enn der hovedtyngden av fjellhallene er tenkt å ligge, og at det ikke er boret dypt nok.

– Svært mye på Raudsand er uavklart, og vi mener området er uegnet til deponi, sa Løset.

Han opplyste ellers at man risikerer at det kommer opp inntil 81 meter høye bygninger rett over fjorden for helleristningene på Honnhammaren i Tingvoll. Det karakteriserte han som visuell forurensning.

………………………………………………

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/deponi/samstemt-deponi-protest-innsigelse-er-vart-sterkeste-virkemiddel-for-a-stoppe-planene/s/5-51-471790