Manglende føring av dokument

Nesset kommune er pliktig til å føre journal etter Arkivlova og Offentleglova. Vi opplever at Nesset kommune ikke fører dokument inn i journalen.

journalføring
Definisjon av journalføring fra Arkivverket

I følge en e-post sendt fra Veidekke vart «merknadene til høringsuttalelsene» sendt Nesset kommune fredag 7.9.2018. Over tre uker etterpå er dette ennå ikke ført i journalen.

I dokumentene finnes det en miljørisikoanalyse (MRA) utarbeidet av Norconsult som er av stor interesse. Dokumentet er antagelig et svar til Miljødirektoratet.

I e-posten er det også avtalt et møte med kommunen onsdag 12.9 for gjennomgang av merknadene. Dette møtet finner vi ikke noe referat fra.

Å unnta dokument fra offentligheten er ulovlig og fører til spekulasjoner. Hvorfor skjuler kommunen informasjonen?

Den omtalte e-posten som inneholder opplysningene er sendt til KLD og MD og er undertegnet av juridisk direktør/advokat i Veidekke.

veidekke_small
Navn og telefon er fjernet/sladdet

Staten må ta meir ansvar

Sørheim meiner det er usikkert kva avfall som ligg i Deponi 2 på Raudsand, og krev at avfallet må undersøkast nærare. Ho etterlyser at staten tek meir ansvar.

DEPONI 2: Titusenvis av storsekkar med avfall ligg deponert i terrenget i Bergmesteren på Raudsand. Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» meiner staten må kartlegge innhaldet.         
            (Foto: ANITA VINGEN)
Titusenvis av storsekkar med avfall ligg deponert i terrenget i Bergmesteren på Raudsand. Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» meiner staten må kartlegge innhaldet.  FOTO: ANITA VINGEN

I brev til Miljødirektoratet tek organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» opp situasjonen for Deponi 2-området på Bergmesteren Raudsand, der store mengder «Big Bags» med avfall ligg i terrenget.

– Farleg avfall

– Storsekkane inneheld saltslagg frå aluminiumsindustrien, og har lege her sidan 2004. Dette er farleg avfall, heiter det mellom anna i brevet. Det vert også poengtert at sekkane ligg ope og eksponert for ver og vind, og i stor grad er i ferd med å gå i oppløysing, med avrenning frå terrenget til fjorden.

– Må kartleggast

Kristin Sørheim, leiar for organisasjonen, utdjupar at ho er svært uroleg for tilstanden, og etterlyser at staten tek meir ansvar for avfallet og for området.

– Vi meiner det burde vore gjort undersøkingar av det som ligg her, seier Sørheim til Romsdals Budstikke.

…………………………………………………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/09/29/%E2%80%93-Staten-m%C3%A5-ta-meir-ansvar-17600786.ece

 

 

 

Kan noen tro på det som presenteres?

Svar på leserinnlegg fra Anne-Karin Sjøli.

Det er med forbauselse og undring vi leser innlegget fra Anne-Karin Sjøli i lokalpressen sist uke. Innlegget er rettet mot organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og enkeltpersoner i organisasjonens styre i anledning «deponisaken».

I en slik sak vil det være ulike synspunkter, men å gå så langt som å karakterisere motparten som en som sprer uriktige påstander og som bedriver bevisst desinformasjon, er nokså spesielt.

Vi registrerer at Sjølis anliggende i hovedsak dreier seg om historikken og da særlig rundt bedriften Aluscan. Vi kan ha en viss forståelse for hennes indignasjon over at saken med ujevne mellomrom dukker opp igjen i media og andre steder. At hun har behov for å bygge opp et forsvar rundt en nær familierelasjon samt det faktum at hun selv var ansatt i bedriften, er også en forståelig reaksjon. Men, når hun selv bidrar til søkelys og debatt, må hun også selv bære det fulle ansvar for det fokus som rettes mot Aluscan og forurensningshistorien knyttet til den virksomheten. Hvis hennes motiv er det motsatte, bør hun kanskje avstå fra å føre deponi-debatten inn på dette sporet.

Med så kraftig retorikk og harde beskyldninger som hun i sitt leserinnlegg retter mot vår organisasjon og navngitte personer i styret, må hun også finne seg i et tydelig tilsvar.

………………………………………………….

https://www.rbnett.no/meninger/2018/09/25/%C2%ABKan-noen-tro-p%C3%A5-det-som-presenteres%C2%BB-17582649.ece

https://www.driva.no/meninger/2018/09/26/En-alvorlig-trussel-%E2%80%93-i-v%C3%A5r-tid-og-for-generasjoner-fremover-17584744.ece

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/raudsand-deponi/kan-noen-tro-pa-det-som-presenteres/o/5-51-534983

Svar til Vigdis Fjøseid fra Bergmesteren Raudsand

Av John Strand, styreleder Bergmesteren Raudsand AS

Hei Vigdis, på vegne av Bergmesteren Raudsand håper vi de følgende kommentarer vil gi tilfredsstille svar på dine spørsmål, stilt via leserbrev her i Aura Avis.

Vi setter pris på den faglige karakter spørsmålene dine har og som vi har sett litt for lite av i diskusjonene som så langt har gått på nettet om gjenvinningsanlegget på Raudsand.

Deponier i dagen:

Deponi 1 er under avslutning og vil være ferdig avsluttet 1. oktober i år, i tråd med gjeldende pålegg fra Miljødirektoratet.

Deponi 2 er der hvor de skjemmende sekkene (big bags) er plassert. Søknad om bruk av deponiet var ute til høring for et år siden og Bergmesteren avventer avklaring av reguleringsplan samt tillatelse fra Miljødirektoratet til å ta deponiet i bruk. Derved vil man kunne dekke til sekkene og bygge naturen opp til den konturen det hadde før gruvedriften ble startet. For å få fortgang i en slik oppfylling, har Bergmesteren søkt om etablering av anlegg for behandling av bunnaske fra avfallsforbrenning. Denne søknaden kommer snarlig på høring fra Miljødirektoratet.

…………………………………………………………

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/svar-til-vigdis-fjoseid-fra-bergmesteren-raudsand/o/5-5-126292

Støvskyer fra Bergmesteren

Det har de siste dagene vært observert skyer av støv fra Bergmesteren. Hva disse skyene består av er uklart. Det pågår deponering av avfall i Bergmesteren.

skyer
Bildet er tatt onsdag 19.9.2018 kl 11:35

Skyene beveger seg utover i nabokommunen Gjemnes med retning Angvik. Det er tydelige skyer over gården Brakstad. Brakstad er gården til høyre i bildet. Det planlegges deponi i området, i første omgang i tredve (30) år. Det er bekymringsfullt at Veidekke / Bergmesteren Raudsand ikke stopper støvskyene.

Vi kjenner ikke til at Veidekke / Bergmesteren Raudsand har tillatelse til disse utslippene.

Sannheten og løgnene

Av Anne-Karin Sjøli

At noen er imot etableringen av et «Nasjonalt resirkuleringsanlegg for farlig avfall» er ei ærlig sak. Men hvorfor gjør de høringsuttalelsen mot planprogrammet til et prosesskriv som om de var aktor i en straffesak, mot ei bedrift som ble avsluttet i 2002, og som har vært gjennom rettssystemet?

Eierne av Aluscan ble dømt for ikke å ha søkt om å lede prosessavløpsvann direkte til sjø og for diffuse utslipp til luft via bygningsmassen.

………………………………………………….

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/sannheten-og-lognene/o/5-51-529586

https://www.driva.no/meninger/2018/09/21/Kan-noen-tro-p%C3%A5-noe-av-det-som-presenteres-17562188.ece

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/09/23/Deponi-saka-%E2%80%93-Kan-noen-tro-p%C3%A5-noe-av-det-som-presenteres-17567436.ece

Åpent brev nr.2 til Bergmesteren Raudsand AS

Takker for svar fra Bergmesteren Raudsand AS 09.05.2018 v/styreleder Jon Strand.

Vigdis Fjøseid.
Vigdis Fjøseid.

Jeg kan ikke se at dere har publisert, eller sendt meg det brevet seniorrådgiver Vidar Aarvoll viste til ved fremleggelsen av KU. Har heller ikke funnet denne korrespondansen i E-innsyn. Så jeg spør en gang til om å få oversendt denne dokumentasjonen fordi dette uroer mange. Særlig fordi det i KU fremkommer at det skal tas imot behandlet borekaks, som da er avfall fra offshore industrien. Dette planlegges deponert i Deponi 4 iflg KU, «sedimenter fra mudringsoperasjoner og rest-franksjoner fra behandlet borekaks». I tillegg ble det sagt på KU fremleggelsen at Bergmesteren ikke kunne garantere for hva fremtidige eiere vil søke om å få deponere. Dette åpner for flere spørsmål;

Hva inneholder sedimenter fra mudringsoperasjoner og restfransksjoner fra behandlet borekaks? Hva inneholder avfall som klassifiseres i tilstandsklasse 5? Kan nye eiere, om reguleringsplanen vedtas som den pr. dato foreligger, søke om å motta LRA/NORM avfall, uten at det kreves godkjenning/vedtak fra kommunen?

Jeg har også merket meg at det opprinnelige vedtaket om deponering av saltslagg på Raudsand «kun var gjeldende inntil en gjenvinningsløsning for saltslagg var på plass i Norge» og at denne rammebetingelsen ikke lenger er tilstede da en gjenvinningsløsning nå er etablert. Denne opplysningen har jeg hentet fra E-innsyn – korrespondanse mellom Bergmesteren og Miljødirektoratet i 2014. Det forstår jeg som at det var gitt en midlertidig tillatelse til deponering. At saltslagget skulle gjenvinnes. Da lurer jeg på hvorfor det ikke er blitt gjort? Hvis det ikke var tillatt å deponere det permanent tidligere, så er det vanskelig å forstå at det skal være greit å gjøre det nå, siden regelverk om deponering og håndtering av farlig avfall blir strengere for hvert år.

Det kommer stadig nye elementer og søknader i forbindelse med dette prosjektet. Den nye søknaden om behandling av bunnaske har jeg ikke fått studert så nøye enda, men det planlegges også iflg. KU tre «nye deponier» i terrenget ved Bergmesteren.

Tall hentet fra KU vedrørende Deponi 3, 4 og 5 – «De nye deponiene som blir liggende ute i terrenget» Legger til grunn et estimat på gjennomsnittlig 30 års «levetid» på deponiene i denne tabellen for å regne årlig mottak av avfallet.

Deponi

Volum/m3

Tonn

Årlig mottak i tonn

Ca 30 år?

Deponi 3

113.000 m3

180.000

6.000

Deponi 4

3.900.000 m3

6.300.000

210.000

Deponi 5

250.000 m3

400.000

13.500

SUM

229.500

Dette utgjør til sammen enorme mengder ordinært og inert avfall. Hele 6.880.000 tonn. Eller 4.263.000 kubikk. I tillegg kommer vel det avfallet som skal dekke over nåværende deponi 2. Mengden det er søkt om her er ukjent for meg. Dette blir da i gjennomsnitt 229.500 tonn årlig.

Til sammenligning tar RIR årlig imot 2.000 til 5.000 tonn ordinært avfall. Dvs. opp imot 110 ganger så mye avfall som RIR mottar årlig. I hele Nordmøre og Romsdal mottas, iflg. konsesjonene, maks 30.000 tonn ordinært avfall årlig, bare til sammenligning.

Da lurer jeg på hvor Bergmesteren skal hente alt dette avfallet fra? Skal store deler av det avfallet det planlegges å deponere importeres?

Hva skal avsettes, i norske kroner, pr. tonn til etterdriften av anleggene?

Og så til denne «helningsvinkelen» i deponi 2. Dere beskriver i KU at dere velger helning ca. 1:2.

Er det i praksis mulig å få membran og dekkmasser til å ligge med denne helningsvinkelen? Er det større fare for at det vil rase ut ved å velge denne helningsvinkelen? Det er vel 1:3 som er standard? Hvorfor velger dere ikke 1:3? Er det fordi det ved valg av 1:2 gir større volum i deponiet?

Det som også bekymrer meg er bildet på side 39 i KU. Her ser jeg at deler av deponi 4 blir liggende over fjellhallene for det uorganisk farlige avfallet. Er det ikke her stor fare for at det kan lekke inn sigevann fra Deponi 4 og ned til fjellhallene. Denne plasseringen øker vel faren for reaksjoner med det farlige avfallet?

Håper på snarlig svar på spørsmålene som er stilt.

KrF-leder Hareide fikk høre om deponi-motstand i Tingvoll

Knut Arild Hareide besøkte Tingvoll mandag

Ordfører Milly Bente Nørsett (fra venstre), Knut Arild Hareide, Per Gunnar Løset og Gunnar Waagen.
Ordfører Milly Bente Nørsett (fra venstre), Knut Arild Hareide, Per Gunnar Løset og Gunnar Waagen. Foto: Tingvoll kommune

Besøket fra KrF-lederen hos lokallaget i Tingvoll KrF startet med en orientering om på kommunehuset hvor temaet var planene om et nasjonalt deponi på Raudsand i Nesset, som ligger rett over fjorden for Tingvoll.

Per Gunnar Løset holdt orienteringen og fortalte om Tingvolls «totale motstand» mot en slik etablering, skriver Tingvoll kommune i en pressemelding om besøket.

– Trusler som gamle forurensede masser som kan virvles om, mattrussel i og rundt fjorden, skade på natur og friluftsliv, mindre bollyst, svekket omdømme miljømessig, større fare for skipsulykker med mer, var på Løsets agenda, ifølge pressemeldingen.

…………………………………………

https://www.tk.no/nyheter/politikk/tingvoll/krf-leder-hareide-fikk-hore-om-deponi-motstand-i-tingvoll/s/5-51-527852

 

 

Deponi på Raudsand mer sammensatt enn Hareide først var klar over

KrFs partileder Knut Arild Hareide var mandag på Tingvoll for å bli nærmere kjent med hva som rører seg i Tingvoll og regionen.

Partileder Knut Arild Hareide og personlig rådgiver Emil Andre Erstad, får overlevert høringsuttalelsene fra Gunnar Waagen i Tingvoll KrF.
Partileder Knut Arild Hareide og personlig rådgiver Emil Andre Erstad, får overlevert høringsuttalelsene fra Gunnar Waagen i Tingvoll KrF. Foto: YNGVE LIE

En ting som virkelig bekymrer flere på Nordmøre og i Romsdal, er planene om et nasjonalt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand. Området ligger rett overfor Tingvoll på andre siden av fjorden, i Nesset kommune.

I formiddag fikk Hareide av kommuneingeniør Per Gunnar Løset en gjennomgang av deponiplanene. Løset er en av tre fra kommunene Tingvoll, Sunndal og Gjemnes, som utarbeidet høringsuttalelsen, som førte til at Tingvoll brukte det sterke virkemidlet å fremme innsigelse mot reguleringsplanen til Bergmesteren Raudsand AS. Høringsuttalelsens konklusjonen er at området er uegnet.

Hareide er ikke ukjent med planene for deponi, men fikk mandag presentert hva den betydelige bekymringen og motstanden mot prosjektet bygger på.

En gjennomgang han sier var meget nyttig:

– Jeg har ikke hatt en så grundig gjennomgang før, så dette setter jeg stor pris på. Selve deponiet er ikke nytt for meg, men hva som ligger i området fra før av og ikke er ryddet opp i. Så det er mye mer kompleks, noe som gjør det mer problematisk.

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/innenriks/deponi-pa-raudsand-mer-sammensatt-enn-hareide-forst-var-klar-over/s/5-5-125668

Tildekking av deponi skjer på overtid

Oppryddingen som nå endelig skjer i fjellet på Raudsand, er prisverdig. Sporene etter mange års miljøsynder har vært synlig i områdene der det har vært dumpet store mengder big bags med avfall. Etter det selskapet Bergmesteren Raudsand opplyser, er man i ferd med å avslutte tildekkinga av det første store deponiet i fjellet Bergmesteren. Området som nå dekkes til, er på sju dekar. På dette området har det vært lagret avfall fra industrivirksomhet; filterstøv, saltslagg etter gjenvinning av aluminium og ulike slags skrap.

Dekker over farlig avfall:  Tildekkingen av avfallsdeponiet på Raudsand er snart avsluttet. I nærmere 20 år har avfall ligget åpent for vær og vind i to deponi.          
            (Foto:  Bergmesteren Raudsand)
Tildekkingen av avfallsdeponiet på Raudsand er snart avsluttet. I nærmere 20 år har avfall ligget åpent for vær og vind i to deponi.   FOTO: BERGMESTEREN RAUDSAND

Like bortenfor det første deponiområdet ligger det mengder big bags i ei fjellkløft. Dette er deponi nummer to, som også skal tildekkes. Her har det i nærmere 20 år ligget storsekker med industriavfall, åpent i dagen. Avfallet er etterlatenskaper etter gjenvinningsvirksomheten som var drevet på Rød og Raudsand, og som havnet ubeskyttet i naturen. Hva sekkene konkret inneholder, hvor store mengder avfall som er dumpet der, eller hva som er sluppet ut av gasser til lufta gjennom disse åra, er det ingen som med sikkerhet vet. Det man vet, er at Statens forurensingstilsyn (SFT) gjennom flere år rundt år 2000 foretok kontroller, oppdaget ureglementert lagring, skogsdød og påla den daværende virksomheten Aluscan å rydde opp. Kravene ble ikke etterfulgt.

Ingen skal være forundret over at det er knyttet stor skepsis til hva gjenvinningsindustrien har lagt igjen på Raudsand. Tildekkinga av deponiene skulle skjedd for mange år siden, ikke på overtid, slik som nå. Det overordna ansvaret for å få ryddet opp i miljøsyndene ligger hos staten. Vi mener tidligere Statens forurensingstilsyn, i dag Klima- og forurensingsdirektoratet har sviktet i oppfølgingen og finansieringen av arbeidet for å få ryddet opp på Raudsand, både før og etter Aluscan-konkursen. Avfallet som allerede er lagret på Raudsand, skal sikres. År har gått uten at mye har skjedd. Nesset kommune har ikke hatt mulighet til å bære kostnaden for oppryddingen. Nå er det private selskapet i gang å rydde. Det får være lyspunktet så langt.

(Leder i Romsdals Budstikke)

https://www.rbnett.no/meninger/leder/2018/09/16/Tildekking-av-deponi-skjer-p%C3%A5-overtid-17524553.ece

Har hatt møte med ministeren – vi også

Storvik & co har hatt ei rekke møte med departement og minister om deponi for farleg avfall.

Harald Storvik         
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Raudsand er som kjent eitt av to alternativ som lokasjon for nasjonalt deponi for farleg avfall, med Bergmesteren Raudsand, Stena og Veidekke som aktør. Det andre alternativet er Brevik ved Porsgrunn, der Gjelstens NOAH vil etablere deponi. I det siste har «hemmelege møte» mellom Gjelsten og minister Elvestuen vore oppe i media.

…………………………………

https://www.rbnett.no/pluss/2018/09/14/%E2%80%93-Har-hatt-m%C3%B8te-med-ministeren-%E2%80%93-vi-ogs%C3%A5-17518322.ece

Vil gjere butikk på avfall frå Europa

Bergmesteren Raudsand søker om oppsetting av midlertidig anlegg for gjenvinning av bunnaske. Avfallet kan komme frå heile Europa.

MOBILT ANLEGG: Sorteringsanlegget under arbeid i Wien.               (Foto: Stena / Frå søknaden)

MOBILT ANLEGG: Sorteringsanlegget under arbeid i Wien.   FOTO: STENA / FRÅ SØKNADEN

…………………………………………

Frå utlandet

I søknaden til direktoratet vert det opplyst at bunnaske frå forbrenningsanlegg i kystnære strøk er planlagt som råvarer til anlegget.

– Kor vil ein hente slikt avfall frå?

– Der det er tilgjengeleg. Det er 19 slike anlegg i Norge, og 2500 i Europa, så det vert neppe ei utfordring, seier Allum Sørensen.

– Så planen er altså å hente avfall frå utlandet?

– Ja, avfall er som alle andre varer som blir flytta rundt, det er mange aktørar som gjer det. Og Raudsand har fordel med at ein kan frakte det dit med båt.

………………………………………………….

https://www.rbnett.no/pluss/2018/09/14/Vil-gjere-butikk-p%C3%A5-avfall-fr%C3%A5-Europa-17518315.ece

https://www.driva.no/nyheter/2018/09/15/Vil-gjere-butikk-p%C3%A5-avfall-fr%C3%A5-Europa-17519529.ece

Unngår tvangsmulkt

Bergmesteren lukkar no Deponi 1 på Raudsand.

DEKKER TIL: Over bentonittduken vert det lagt ut «stedlige masser» i form av myrjord, som vidare skal gro til. FOTO: BERGMESTEREN                      (Foto: Bergmesteren Raudsand)
FOTO: BERGMESTEREN RAUDSAND

…………………………………………….

– Ukjende mengder

Statsråd Ola Elvestuen orienterte i juni Stortinget om status for miljøgiftsituasjonen på Raudsand.

– Total mengde avfall i deponiet er ikkje kjent. Saltslagg er farleg avfall frå aluminiumsproduksjon, som kan reagere med vatn og utvikle metangass, samt små mengder giftige gassar av ammoniakk og fosfin når det ligg ope for ver og vind. Dette vil ikkje lenger vere eit problem når deponiet vert dekka til slik det ligg føre pålegg om. Utlekking av stoff frå deponiet og til gruvesystemet vil også bli vesentleg redusert som følge av tildekking, sa Elvestuen mellom anna.

https://www.rbnett.no/pluss/2018/09/14/Deponi-1-p%C3%A5-Raudsand-ferdig-f%C3%B8r-fristen-%E2%80%93-unng%C3%A5r-tvangsmulkt-17518319.ece

https://www.driva.no/_incoming/2018/09/15/Unng%C3%A5r-tvangsmulkt-17519518.ece

Avviser ynskje om «goodwill»

Bergmesteren Raudsand ynskjer å starte sikringa av det andre avfallsdeponiet i det opne dagbrotet på Raudsand straks reguleringsplan er klar. Det første deponiet er ferdig sikra før 1. oktober. Harald Storvik i Bergmesteren avviser at dei gjer dette for å få «goodwill» hos staten, i forsøket på å få eit nasjonalt anlegg for farleg avfall til Raudsand. Sekkar med 40.000 tonn møllestøv frå aluminiumsindustrien er dumpa i det nesten ein kilometer lange krateret i deponi 2, der staten eig halvparten.

sekker-nrk
FOTO: GUNNAR SANDVIK / NRK

https://www.nrk.no/mr/vil-starte-sikring-pa-raudsand-1.14207441

Ordføreren i Porsgrunn kommune jobber for deponi til Raudsand

Ordføreren i Porsgrunn kommune har i lang tid jobbet for å legge giftdeponiet til Raudsand. I 2016 sendte ordføreren fra Arbeiderpartiet i Porsgrunn sammen med høyreordføreren i Nesset et brev til ministeren med ønske om å legge giftdeponiet til Raudsand. Ordførerne lagde et fellesbrev med begge kommunevåpnene på.

del1
Brev til ministeren med begge kommunevåpen

I brevet som sendes til ministeren og miljødepartementet beskrives det at Nesset og Porsgrunn har hatt god kontakt om saken og brevet er undertegnet av begge ordførerne. I brevet står det at de ønsker deponiet til Nesset kommune.

del2
Fellesbrevet underskrevet av begge ordførerne

Ordføreren i Porsgrunn har flere ganger uttalt at han ønsker deponiet til Raudsand. I sommer viste vi til Porsgrunnsordføreren feilinformerte om Raudsand. Ordførerne tar ikke hensyn til den massive motstanden mot anlegget som er omtalt i dette innlegget.

Vi har stor forståelse for at ordføreren i Porsgrunn ikke ønsker deponiet til sin kommune men minner samtidig om at anlegget i Porsgrunn ikke er et behandlingsanlegg for giftavfallet, men kun deponi.

 

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2018/09/20161118-fellesbrev-hurlen-kc3a5ss-nesset-kommune-og-porsgrunn-kommune-til-helgesen.pdf

Ukjente møter

I forbindelse med plassering av Norges giftdeponi blir det fokusert på hvilke møter som føres opp i statsråd Elvestuen’s offentlige kalender. Dagbladet har mange artikler om saken og fokuserer på møtene mellom NOAH/Gjelsten og statsråden. Tilsvarende møter er det også mellom Veidekke sammen med ordføreren i Nesset kommune og statsråden.

veidekke møte 08062018
Bildet er fra Dagbladet

I Nytt på nytt 7. september var det et innslag om temaet:

https://tv.nrk.no/serie/nytt-paa-nytt/MUHH50002218/07-09-2018#t=14m17s

Møter i sommer mellom Veidekke og departement/direktorat om Raudsand-alternativet:

  • Fredag 8. juni var det et møte i departementet, se bilde. I møtet var Veidekke og ordfører i Nesset kommune med flere med.
  • Fredag 15 juni var Veidekke i møte med Klima- og miljøministeren i følge Veidekke.
  • Onsdag 27. juni var Veidekke i møte med Miljødirektoratet .
  • Torsdag 23. august 2018 var det et møte mellom Veidekke og departementet hvor de presenterte sine planer for giftdeponi i Nesset kommune.

Dette er møte vi har informasjon om, det finnes sikkert flere.

Svar fra ministeren som viser noe av møtevirksomheten:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=73111

Vi ser tydelig at det er Veidekke som er parten som fronter planene.

Massiv motstand

6 nabokommuner som representerer 44600 innbyggere er sterkt imot planene om giftdeponi på Raudsand. Mange av kommunene har også reist innsigelse. Møre og Romsdal fylkeskommunen er imot deponiplanene.

motstand
Kommunene med rød farge er sterkt imot deponi

Det er INGEN kommuner som er positive. Nesset kommune som representerer 2900 innbyggere har riktignok vedtatt å legge planene ut på høring men det er langt fra å tillate et deponi.

Romsdalskommunen Nesset ønsker å legge anlegget på grensa til Nordmøre. Alle nabokommunene er sterkt imot deponiplanene. Alt av avrenning vil belaste nabokommunene. All frakt vil gå igjennom nabokommunene, frakten i Nesset vil kun være noen meter.