– Gir ikke råd om lokalisering

Direktoratet med vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

mdir-driva
Folkemøte: Miljødirektoratets delegasjon under et folkemøtet om røyk- og støvplager fra Real Alloy på Raudsand i fjor høst. Fra venstre Ida Marie Evensen, Stian Fjelldal, Ragnhild Orvik og Helga Lassen Bue.

Miljødirektoratet har frist til onsdag 31. oktober på å oversende svar på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Dette gjelder vurdering av konsekvensene for lokalisering av deponi for uorganisk farlig avfall fra forslagstillere i Brevik og på Raudsand.

Seksjonssjef Ragnhild Orvik i Miljødirektoratet sier at direktoratet har vurdert miljømessige og tekniske forhold slik som redegjort for i konsekvensutredningen.

– Vi ser på dette opp mot gjeldende regelverk. På Raudsand blir deponiplanene behandlet som en del av konsekvensutredningen i reguleringsplanen. Der er det også planer om å anlegges et behandlingsanlegg for avfall. I Brevik har ikke kommunen ønsket å utarbeide reguleringsplan, men statlige myndigheter har bestemt at alternativet skal konsekvensutredes, sier Orvik

– Konkluderer ikke

Orvik sier det er viktig for henne å understreke at Miljødirektoratet ikke har kommet med en anbefaling av hvilket alternativ som eventuelt skal velges.

– Vår utredning er gjennomført på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Departementet må vurdere hvordan de skal bruke dette videre.

………………………………………………………

 

https://www.driva.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17793595.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/10/31/Gir-ikke-r%C3%A5d-om-lokalisering-17794851.ece

Det finnes bedre løsninger enn Raudsand

«Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann.»

         
            (Foto: ØYVIND LEREN)
  FOTO: ØYVIND LEREN

Jon Strand og Tore Frogner og Bjørn Helge Klüver har kommentert midt innlegg om deponi i Raudsand og jeg tror det er viktig å se på noen grunnleggende prinsipper i håndteringen av farlig avfall inkludert radioaktivt avfall.  Det første prinsippet er å holde avfallet vekk fra grunnvann. Hvis avfallet ikke er i kontakt med vann som i Himdalen , så skjer det ingen spredning av farlige stoffer ut i naturen. Et lager under havnivået som det er planlagt i Raudsand vil føre grunnvann gjennom lageret og ut i fjorden. Mengden av dette vannet  kan reduseres ved tetning av fjellet.  Men avfallet vil med tiden komme i kontakt med grunnvannet. Grunnvannet kan medføre kjemiske reaksjoner i avfallet , som igjen kan forandre den kjemiske sammensetningen på grunnvannet, løse opp metaller og danne gassfaser. Oppløste metaller vil da kunne bevege seg ut av lageret selv om vannstrømmen er liten, som i en elektrolytt.

Dette er  velkjent kunnskap ved lagring av radioaktivt avfall  som kan bevege seg i henhold til kjemien i vannet og metaller kan bevege seg fra områder med høye konsentrasjoner til områder med lave  konsentrasjoner utenfor lageret. Tilgangen av vann i avfallslageret kan også medføre kjemiske reaksjoner som kan skape gasser og/eller volumutvidelser . Det benyttes derfor i anleggene for radioaktivt avfall bentonitt som utvider seg i kontakt med vann og forhindrer gjennomstrømning av vann. I tillegg brukes det kobber eller titan kapslinger for å forhindre enhver kontakt med vann.

Det andre prinsipper er at avfallet bør være tilgjengelig for prosessering (resirkulering ) av metaller og farlige forbindelser når vi har teknologien for å gjøre dette. Utviklingen går fort innen dette området, og innen 20 til 50 år må vi ha løst resirkulerings teknologien for de vanligste avfallstypene. Vi bør ikke overlate store avfallsmengder til kommende generasjoner. Derfor bør anleggene være lett tilgjengelig slik at avfallet kan hentes ut når vi kan prosessere avfallet.

Disse to hovedprinsippene  lå til grunn Himdalen-anlegget og de ligger til grunn for et nytt anlegg for deponering av høyaktivt avfall fra Halden- og Kjeller-reaktorene. I Himdalen blir alt vann ledet utenom avfallet og avfallet ligger tørt. Tunnelen inn til lageret har fall mot utgangen og vannet analyseres kontinuerlig for avdekke problemer.

Ferskvann som strømmer opp på bunnen av fjorder og områder nært land er godt kjent, Det skyldes et hydrostatisk trykk på grunn av topografien og nedbøren i landområdet. Betydningen av det hydrostatiske trykket har vært utredet både i Sverige og i Finland, men på grunn av et veldig flatt landområde nær den Botniske Viken så er hydrostatiske trykket lavt i motsetning til topografien i Raudsand. Områdene i Sverige og Finland  har også lav jordskjelvaktivitet i motsetning til Raudsand som er  i et område som i en skandinavisk sammenheng har hyppige jordskjelv.

Det er vanskelig å forstå hvorfor en vil lagre farlig avfall i Raudsand, som har en topografi som krever dyre tekniske løsninger, hvor faren for jordskjelv er relativt stor og hvor det er gamle gruverom i nærheten som kan kollapse. Det finnes mye bedre og billigere løsninger som Himdal-anlegget. Et slikt anlegg kan lages nær områdene hvor avfallet er produsert og  hvor avfallet kan transporteres trygt med jernbane. Vi må også slutte å tenke på permanente lagre. Lagrene er bare nødvendig inntil vi kan resirkulere avfallet, og vi må ikke lage permanente søppelhauger i norsk natur.

Arne Bjørlykke

Geolog

 

https://www.driva.no/meninger/2018/10/31/Det-finnes-bedre-l%C3%B8sninger-enn-Raudsand-17789553.ece

Misforståelser eller urealistiske planer?

– Jeg vil fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

                      (Foto: ØYVIND LEREN)
FOTO: ØYVIND LEREN

Geir A. Sørensen i Stena Recycling har svart på mine innlegg i Aura Avis og Romsdals Budstikke om forventet biltrafikk til et mulig avfallsdeponi på Raudsand.

Min påstand om at en stor del av transporten, i alle fall de første årene, vil måtte foregå med bil, blir forsøkt tilbakevist. Sørensen mener dette skyldes kunnskapsmangel og misforståelser, men unngår samtidig behendig å si noe om det faktum at det er høyst usikkert om det i det hele tatt er mulig å bygge en dypvannskai på Raudsand. Min argumentasjon bygger i stor grad på det faktum at det er vanskelig å få mye båttransport til anlegget uten en kai, så jeg velger av plasshensyn å begrense meg til spørsmålet om bygging av kai i dette svaret, selv om det er fristende å kommentere også andre deler av innlegget.

I planbeskrivelsen står det på side 49:

«I dette tilfellet må en i stedet søke å finne utfyllingsmetoder som er mest mulig skånsomme med hensyn på spredning av forurensede partikler, og deretter gjøre en vurdering av om tiltaket medfører en forsvarlig miljørisiko slik at det kan gjennomføres.»

I dokumentet «Raudsand – KU for sjøutfylling og kai» utarbeidet av Multiconsult i 2017 står det på side 6 at «Mengden masser som skal benyttes til utfylling er fortsatt diffust, da deler av tenkt område ikke egner seg til utfylling.»

Det siste sitatet er ikke tatt med i planbeskrivelsen, men sammen viser de to sitatene tydelig at det er svært uklart om, og i så fall hvordan, en dypvannskai for mottak av avfall sjøveien kan etableres på Raudsand. Utrykk som «søke å finne» og «ikke egner seg til utfylling» er jo interessante, og neppe det man helst vil ha i en utredning om hvordan et anlegg for farlig avfall skal bygges.

Jeg er på ingen måte ekspert på sjøfyllinger, men andre som har bidratt i arbeidet med å lage et høringssvar for organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har undersøkt dette noe mer, og blant annet innhentet informasjon fra Statens Vegvesen.

Sjøfyllinga for en dypvannskai på Raudsand er anslått til å måtte bli ca. 170 meter dyp, og det ser ut til at sjøfylling ned til 60 meters dybde, men da med utsprengt hylle/fyllingsfot, er det høyeste/dypeste man har kunnskap om.

Når Sørensen skriver at «Kaien er en integrert del av utbyggingen i sjøen for å få plass til Gjenvinningsanlegget, så kai kommer før anlegg», så tyder jo dette på at usikkerheten og problemene med å få til en slik sjøfylling plutselig er borte, det er nok dette som er min store misforståelse.

Jeg ber derfor om at Sørensen bidrar til å oppklare denne misforståelsen ved å forklare hvordan dette skal gjøres, og da med henvisninger til tilsvarende prosjekter eller anlegg. Da blir det litt mer troverdig. Det holder ikke å fremsette påstand om at «vi skal bygge kai og sjøfylling ned til 170 meter».

På denne bakgrunn vil jeg fortsatt hevde at Raudsand ikke er noe egnet sted for et anlegg for farlig avfall!

Johan Oppen, forsker I i logistikk – PhD – Møreforsking
Trondheim, 30. oktober 2018

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/31/Deponisaken-Misforst%C3%A5elser-eller-urealistiske-planer-17789492.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/deponisaken-misforstaelser-eller-urealistiske-planer/o/5-5-130860

Bjørlykkes bekymring for bratt topografi på Raudsand er under kontroll!

Vi viser til leserinnlegg fra Arne Bjørlykke hvor han ut fra Raudsands topografi mener Raudsand er uegnet som sted for deponi for uorganisk farlig avfall.

Fjellets egnethet for bygging av fjellhaller og lagring av uorganisk farlig avfall har selvfølgelig vært et hovedtema i det utredningsarbeidet som Bergmesteren Raudsand har gjort i forbindelse med planene på Raudsand, det har hatt stor oppmerksomhet både fra oss selv og fra miljømyndighetene. I vår søken etter kunnskap om fjellet på Raudsand har vi vært i kontakt med ikke mindre enn 12 geologer som på ulike måter har eller har hatt en rolle på Raudsand, det være seg som geologer for Rødsand gruver, geologer i Direktoratet for Mineralforvaltning med tilsynsoppgaver, og geologer som i andre sammenhenger har hatt roller på Raudsand.

………………………………………………..

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/10/29/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17775346.ece

https://www.driva.no/meninger/2018/10/28/Bj%C3%B8rlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-p%C3%A5-Raudsand-er-under-kontroll-17770179.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/bjorlykkes-bekymring-for-bratt-topografi-pa-raudsand-er-under-kontroll/o/5-5-130647

Kommenterte rapport frå Bergmesteren

Torvik etterlyser oppfølging av merknader om Deponi 1. Det vart avvist av ordførar Hurlen.

Miljødirektoratets rapport frå Deponi 1 på Bergmesteren Raudsand var referatsak i kommunestyret torsdag, og vart kommentert. Rapporten kom som kjent i to versjonar; den første med avvik og merknader, i den andre var avvik fjerna medan merknadane stod igjen.
– Vi ser likevel at avvik heng igjen i tekst i rapport to. Det skal også dokumenterast at avrenning vert ordna, sa Svein A. Roset (KrF).
– Alt skulle vere ferdig til 1. oktober, så eg er forundra over at merknadane viser manglar med toppdekke, hellinga og rør for gasslufting. Skal kommunen klage på dette? Eller etterspørre kor lang tid det vil ta å ordne det merknadane viser til? spurde Anders Torvik (Ap).
Ordførar Rolf Jonas Hurlen (H) svarte at det ikkje er aktuelt for kommunen å klage, og at han reknar med at det vert funne ei god løysing på dette.
– Kva tidsplanen er, kjenner eg ikkje til, sa Hurlen og gikk vidare til neste sak.

 

Fra papiravisa

Planer for bunnaske-lagring utløste ny Raudsand-protest

Bergmesteren Raudsand AS vil behandle og lagre store mengder bunnaske på Raudsand uavhengig av planene de har om et nasjonalt anlegg for uorganisk avfall. Det utløste ny protest fra Tingvoll.

Tingvoll kommunestyre kom torsdag med en ny protest mot Bergmesteren Raudsand AS sine planer på Raudsand. Ordfører Milly Bente Nørsett ble kjent inhabil, mens tiltiltrådt rådmann Odd-Arild Bugge frontet saken i torsdagens møte der protesten kom opp som ekstrasak.
Tingvoll kommunestyre kom torsdag med en ny protest mot Bergmesteren Raudsand AS sine planer på Raudsand. Ordfører Milly Bente Nørsett ble kjent inhabil, mens tiltiltrådt rådmann Odd-Arild Bugge frontet saken i torsdagens møte der protesten kom opp som ekstrasak.

………………………………….

«Enorme mengder»

Kommunestyret i Tingvoll sa seg sterkt imot driftstillatelse til tiltaket. Dette fordi det inngår i en større plan for området som forutsetter godkjent reguleringsplan.

Slik godkjenning foreligger som kjent ennå ikke. Tingvoll har sammen med flere nabokommuner kommet med innsigelse mot plana. Det er det sterkeste virkemidlet de kan benytte i en slik sak.

Inntil striden om reguleringsplana er avgjort, mener kommunestyret at myndighetene ikke bør tillate deponering av det som i uttalelsen beskrives slik: «Enorme mengder ulike typer forurensede masser i Deponi 2, langt mere enn det som er nødvendig for å dekke til og avslutte eksisterende åpne deponi med møllestøv».

— Tiltaket har negative konsekvenser for områdets omdømme, naturen, befolkning og næringsliv i nabokommunen, heter det i uttalelsen som ble vedtatt.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/planer-for-bunnaske-lagring-utloste-ny-raudsand-protest/s/5-51-547477