Nei til «Deponi for farlig avfall» på Raudsand

Av Per Sefland, leder, Kristiansund Venstre

Risiko- og sårbarhetsanalysene er i for liten grad preget av at saken gjelder et nasjonalt anlegg med potensielt stor påvirkning på en rekke interesser av lokal, regional og nasjonal betydning. Anlegget skal evt. erstatte Langøya-anlegget som fylles opp 2022 og vil være basert på betydelig import av farlig avfall fra utlandet.

Raudsand.
Raudsand. Foto: Bergmesteren Raudsand

Saksutredningen er i hovedsak beskrivelse av lokale tiltak og antatte kortsiktige effekter av disse.

Et anlegg som beskrevet vil kunne få svært lang levetid (hundre år eller mer). ROS-analyser må derfor basere seg på et langsiktig perspektiv. De naturverdiene som ligger langs sjøled og veg, er noe vi som samfunn er avhengige av i, dag og i de neste hundre/tusen år.

Sjøtransport

Spørsmålet er hvordan en sjøtransport til Raudsand i stedet for til Langøya utenfor Holmestrand vurderes miljømessig og sikkerhetsmessig.

Det er oppgitt at ca. 98 % av det farlige avfall vil gå sjøveien til Raudsand, og ca. 2 % med bil. På bakgrunn av erfaringstall knyttet til transport til Langøya-anlegget, virker denne forutsetning urealistisk.

Kystverkets «sjøsikkerhetsanalysen 2014», hvor DNV-GL har utarbeidet en sannsynlighetsanalyse for skipsulykker, viser at antall sjøulykker pr. år i norske farvann vil øke med 31 %, til ca. 200 ulykker pr. år i 2040, jfr. s. 5. Endringene skyldes både økt skipstrafikk og endringer i klimaforhold med mer ekstremvær. Den største økningen forventes å komme i region vest, som også i dag har det største antall skipsulykker, altså på den strekningen som må tilbakelegges på vei til Raudsand.

Selv om Lostjenesten lokalt har uttrykt at «den ikke ser forhøyede risikomomenter for bruk av leden « (Kristiansund-Raudsand), er det i DNV-GL rapporten påpekt at mange skipsulykker (15 %) ikke har sammenheng med navigasjonsmessige forhold. Til tross for en grei seilingsvei har vi i senere år hatt flere skipsulykker på Vestlandskysten. Det er nok å vise til ulykken som inntraff for kort tid siden hvor fregatten KNM Helge Ingstad havarerte etter kollisjon med tankskipet Sola TS. ROS analysen for Raudsand anlegget undervurderer risikoen knyttet til sjøtransport over krevende kyststrekninger i all slags vær – året rundt. Og lastene det er tale om er: farlig avfall.

Transport langs veg

Det oppgis at 2 % av transporten vil gå over veg. Samtidig sier ROS analysen på s. 44 at dette vil innebære at «ca. 0-1 lastebil pr. uke eller 25-30 biler pr. år». Dette anslaget samsvarer dårlig med opplysningen om at 2 % vil bli transportert over veg. Opplysningen om 0-1 lastebiltransport pr. uke er villedende, idet antallet vil måtte ligge langt høyere.

Å begrense risikovurderingen til fv. 666 lokalt rundt Raudsand er ikke holdbart. Selv om det uttrykkes at slik transport av farlige stoffer vil vær innpakket/emballert, vil et kjøreuhell lett kunne skade naturverdier ved eksempelvis utforkjøring på glatte veier. Flytende farlige vesker vil kunne komme i bekker og vassdrag. Personskade ved uhell kan være alvorlige.

I risiko og sårbarhetsanalysen pkt. 4.2.8 (s. 31) sies det om Raudsand; «Området vurderes å være svært sårbart for uønsket hendelse med transport av farlig gods på veg som følge av transporten passerer boligområder.» Analysen er svært kortfattet og omtaler kun forhold lokalt på Raudsand slik: «Et utslipp vil kunne medføre konsekvenser for omgivelsene dersom avfallet begynner å brenne. Trafikken går gjennom boligområder. Konsekvensen kan være alvorlig».

Mange steder på strekningen fra Sør- og Østlandet til Raudsand vil slike uhell kunne føre til stengt vei, omkjøring, evakuering, personskade og akutt forurensning, eksempelvis til lakseelv, Driva eller Rauma, eller direkte til sjø.

ROS-analysen er basert på uholdbare premisser og er for dårlig utredet. Analysen er begrenset til lokale Raudsand-forhold og konklusjonene blir følgelig for enkle.

Raudsand ligger for langt unna de store leverandørene i inn- og utland. Unødvendige lange avstander til vanns eller over land med unødvendige risikoforhold er i konflikt med Basel- konvensjonen av 1989. Nærhetsprinsippet hevder også norske myndigheter, jf. sist Meld. St. 45 (2016-2017 s. 23 Avfallsmeldingen)

Geologien og topografien i området er kommentert av anerkjente, ledende geologer som professor Arne Bjørlykke. Dommen er krystallklar: området egner seg overhodet ikke for lagring av farlig avfall. Farlig avfall må lagres tørt. Vann vil uvegerlig sige gjennom deponiområdet og ut i sjøområdet som er mer enn nok forurenset fra før av. Slik avrenning innrømmes også i dokumentene.

Det er dessuten en klar svakhet ved ROS analysene at jordskjelv ikke er omhandlet som en risiko. Ifølge NORSAR er Norge blant de områdene i Nord- Europa som har mest jordskjelv. Sist kjente jordskjelv i regionen inntraff 18. april dette år, og hadde en styrke på 4,0 iflg. NORSAR.

Utfylling i sjø. Multiconsult har reist tvil om det overhode er mulig å foreta en utfylling til 170 m. dyp i sjøområdet på en miljømessig tilfredsstillende måte.

Konklusjon: Miljødirektoratet sier det ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for at Raudsand-prosjektet tilfredsstiller faglige krav til fjellets egnethet. Det er heller ikke klarlagt hvorvidt tiltakshaver vil ha teknologi for behandling av det farlige avfallet på plass i tide før Langøya-anlegget blir fullt.

Planene for deponi for farlig avfall er et gedigent risikoprosjekt på mange måter. Vi aksepterer ikke at et unikt fjordsystem med stor betydning for turisme og grønn lokal næringsvirksomhet i området skal bli utsatt for denne type risiko.

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/nei-til-deponi-for-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-51-565600

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nei-til-deponi-for-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-5-134772

https://www.driva.no/meninger/2018/12/01/Nei-til-%C2%ABDeponi-for-farlig-avfall%C2%BB-p%C3%A5-Raudsand-17986781.ece

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/12/03/Nei-til-%C2%ABDeponi-for-farlig-avfall%C2%BB-p%C3%A5-Raudsand-17994387.ece

 

 

Elvestuen: – Jeg har ingen rolle i Raudsand

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier at staten ikke har noen rolle i arbeidet med planprosessen om et deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset i Møre og Romsdal.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte Brevik, der han møtte folk og politikere om deponi-alternativet i gruvene i Brevik. Elvestuen sier han ikke har noe å gjøre med Raudsand-alternativet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte Brevik, der han møtte folk og politikere om deponi-alternativet i gruvene i Brevik. Elvestuen sier han ikke har noe å gjøre med Raudsand-alternativet. Foto: Vivi Sævik

Det svarer Elvestuen på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) fra Møre og Romsdal.

…………………………………………………………….

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/elvestuen-jeg-har-ingen-rolle-i-raudsand/s/5-40-296128

 

 

Formannskapet overkjører kommunestyret

I Nesset kommune overkjører formannskapet kommunestyret. I forbindelse med kommunens behandling av søknaden om deponering av bunnaske er det på sin plass å minne om denne spesielle kommunal saksbehandlingen:

I Nesset kommunestyre 18. mai 2017 vedtok Nesset kommune «at det stilles krav om dobbel bunntetting, spesielt under de gamle møllestøvsekkene» i forbindelse med en søknad om deponi, også omtalt som Deponi 2. Uttalen vart sendt inn til Miljødirektoratet.

uttale fra nesset kommunestyre

Noen uker etterpå møttes formannskapet (8. juni 2017). Her vedtok formannskapet etter forslag fra ordføreren om å gå i mot kommunestyrets vedtak om dobbel bunntetting. Dette vart sendt inn til Miljødirektoratet. Her har ordføreren og formannskapet overprøvd kommunestyret.

uttale fra nesset formannskap

I et leserbrev etter formannskapsmøtet står det: Ved en befaring i Bergmesteren der Formannskapet og Bergmesteren var representert, bemerket Bergmesterens representant at hvis det kreves dobbel membran blir det ikke noe deponi. Dette føyer seg inn i rekken: får vi det ikke som vi vil rydder vi ikke opp.

I en video viser vi Veidekke og Bergmesteren Raudsand som presser Nesset kommune:

Et formannskap som sender inn en ny uttale som går imot kommunestyrets vedtak er en spesiell kommunal saksbehandling. Her setter formannskapet vedtaket i kommunestyret til side. 

Veidekke har ikke tillit til Miljødirektoratet

I et brev fra juridisk direktør i Veidekke til  Klima- og miljødepartementet den 8. november 2018 angripes miljødirektoratet for mangelfull og ubalansert utredning.

Sitat fra brevet:

  • «overprøvd og neglisjert av direktoratet»
  • «direktoratet med sin ubalanserte vurdering»
  • «i den grad det ligger noen usikkerhet her ligger dette i forvaltningens evne til effektiv saksbehandling»
  • «forventer at forvaltningen foretar nødvendige prioriteringer»
  • «finner direktoratets utredning ubalansert og misvisende»
  • «de mangelfulle fremstillingene i direktoratets brev»
  • «ikke ivaretatt i direktoratets redegjørelse på en adekvat måte»
  • «viser dette at direktoratet ikke har forstått»
  • «direktoratets ytringer om Raudsand-utredningenes usikkerhet bør etterprøves»
Veidekke_logo

Alt dette er hentet fra brevet sendt fra Bergmesteren Raudsand forfattet av juridisk direktør i Veidekke og viser manglende tillit til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er faglig uavhengig men underlagt politisk styring fra Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet behandler flere søknader fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Flere av disse er på høring. Hvilke fagmiljø er det utbygger mener er objektiv når de underkjenner Miljødirektoratet?

Teknologi

Har prosjektene teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk, farlig avfall det er nasjonalt behov for?

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Miljødirektoratet mener det per i dag er uklart om BMR har en teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behov for.

BMR skal benytte Halosepmetoden som er utviklet for å behandle flyveaske på det anlegget asken oppstår. Ut fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for Miljødirektoratet foreligger det ikke tester i større skala av ulike typer flyveaske. Vi kan heller ikke se at prosessen er testet på annet uorganisk avfall som det er behov for å stabilisere. For den typen uorganisk farlig avfall som ikke er planlagt behandlet i Halosepmetoden, foreligger det kun overordnede planer. Det har derfor ikke vært mulig for Miljødirektoratet å vurdere om den planlagte behandlingen vil være miljømessig forsvarlig og i tråd med avfallsregelverket. Det er positivt at denne metoden har som mål å redusere deponibehovet og gjenvinne ressurser. På nåværende stadium oppfatter vi imidlertid at den ikke er ferdig utviklet.

I Raudsand foreligger det liten dokumentasjon om avfallets egenskaper ved deponering. Miljø-direktoratet kan ikke se at det er gjennomført utlekkingstester eller tester av gassdannelse av avfall som tilsvarer det som skal deponeres i Raudsand. Vi kan heller ikke se at BMR har estimert vann-mengde etter at deponiet er avsluttet og hvordan dette vannet vil påvirke avfallet. Dette vil ha betydning for innholdet av miljøgifter i sigevannet og mengden sigevann som slippes ut.

Geografisk plassering

Vurdering av geografisk plassering

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

I utredningen av lokaliteter for deponi for farlig avfall som Miljødirektoratet gjorde i 2016, ble det gjort en overordnet vurdering av hvor hovedstrømmene med farlig avfall kommer fra geografisk sett. Miljødirektoratet har ikke hatt nok informasjon for å gjøre en nærmere analyse av kostnader og miljøeffekter ved transporten, og har derfor ikke et godt grunnlag for å uttale oss om den geografiske plasseringen i seg selv vil være til hinder for et fungerende behandlingstilbud for farlig avfall. Raudsand ligger lenger vekk fra avfallet som blir produsert enn Brevik og dette vil være en ulempe. Vi antar likevel at det en eventuell monopolsituasjon, der kun er et deponi i Raudsand tar imot farlig uorganisk avfall i (Sør)-Norge, medfører at bedriftene i Norge likevel sender avfallet sitt dit selv om transportkostnadene kan øke. Et unntak her er Kronos Titan som har uttalt at de ikke vil sende avfallet til Raudsand, men også her kan situasjonen endre seg, blant annet avhengig av hvilke behandlingskostnader BMR kan tilby.

Utfylling i sjø

Vurdering av utfylling i sjø

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

 Utfyllingen i sjøområdet i Raudsand medfører fare for forurensning. Det er i lys av dette at Miljø-direktoratet har vurdert utfyllingen. I tillegg til de forurensningsmessige sidene ved utfyllings-tiltaket har vi også enkelte merknader knyttet til stabilitetsforholdene for utfyllingen. Dette fordi en eventuell utglidning av utfyllingen kan medføre at deler av industriområdet raser ut og medfører fare for forurensning fra avfall lagret på land og spredning av forurensede sedimenter.

I Raudsand er det planlagt å etablere en stor sprengsteinsfylling i sjø. Hensikten med utfyllingen er å skaffe nok areal til å etablere anlegget som skal ta imot og behandle avfallet, og å lage kaianlegg. Fyllingen skal gå i bratt undervannsterreng ned til -170 meter. Det skal tas ut nærmere 3 millioner m3 stein fra de planlagte fjellhallene og et område på land. Utfyllingen vil foregå over en periode på 1,5 år. Slik Miljødirektoratet forstår det, skal utfyllingen utføres fra en lekter fra kote -170 meter til kote -4. Øvrig utfylling skal skje fra land.

Forurensningsfare

Utfyllingen i sjø innebærer tilførsel av sprengstein som vil legge beslag på områder på sjøbunnen. I tillegg vil tilførsel av sprengsteinmasser føre til oppvirvling og spredning av sedimentpartikler i vannmassene. Utfyllingen med sprengstein i sjø fører altså til forurensning, og krever derfor tillatelse etter forurensningsloven § 11 for å kunne finne sted lovlig.

I denne saken forsterkes forurensningspotensialet av at utfyllingen i stor grad skal etableres på forurenset sjøbunn. PCB, nikkel, bly, kobber og sink er påvist i forhøyede konsentrasjoner i sjø-bunnen der fyllingen skal etableres. Utfyllingen vil føre til oppvirvling av sedimenter som vil gjøre at disse stoffene vil bli mobilisert og spredt i vannmassene. At den planlagte fyllingen er svært stor, øker forurensningspotensialet. I tillegg er det slik at sprengsteinmasser alltid inneholder nitrogen og som regel også plast (selv om det finnes metoder som reduserer plastbruken). Dette fører også til forurensning.

Dokumentet som beskriver utfyllingsmetode har ingen nærmere beskrivelse av tiltak for å hindre forurensning i forbindelse med tiltaksgjennomføringen.

Stabilitetsvurderinger

Miljødirektoratet mener det mangler dokumenterte geotekniske beregninger/modellering og vurderinger som viser at det er mulig å fylle ut den angitte mengden sprengsteinmasser i et så bratt sjøbunnterreng som angitt uten at massene glir ut og havner i bunnen av skråningen der utfyllingen planlegges. I tillegg mangler det en geoteknisk modellering og vurdering av bæreevnen til massene som må vise at ny byggegrunn er varig stabil. Det er vanlig at de påpekte forholdene dokumenteres grundig med utskifter fra modellering, beregninger og figurer.

Det er ikke redegjort for utfyllingsmassenes sammensetning av bergart og kornstørrelse samt metode for utfylling, komprimering og setninger i massene samt tidsramme for dette. Dersom det er mistanke om at det siltige dynnet på sjøbunnsoverflaten, har innvirkning på fyllingens stabilitet, spredning av partikler ol., så må dette vurderes og tas hensyn til i modelleringene. Sjiktet omtales av konsulent som et mulig glidesjikt med tanke på utfylling. Konsulenten hevder at dette må fjernes slik at fylling kan ligge stabilt. Vi savner en vurdering av foreslått mudring, transport og deponering av dette slammet før utfylling av masser.

Manglende dokumentasjon:

  • Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
  • Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
  • Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
  • For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
  • Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
  • Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.

Oppsummering utfylling i sjø

Fyllingsarbeidene vil medføre spredning av forurensing, særlig fordi utfyllingen skal etableres på forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort nærmere for tiltak for å motvirke/begrense forurensning fra tiltaket. Den planlagte steinfyllingen er svært stor og går bratt ned til et stort dyp. Dette gjør at fyllingen kan bli svært krevende å etablere. Dersom det oppstår problemer med stabiliteten, vil det forsinke prosjektet. Miljødirektoratet mener stabilitetsvurderingene er mangelfulle. Det er ikke godt nok dokumentert at byggegrunnen vil bli stabil og ha tilstrekkelig bæreevne. Disse forholdene mener vi derfor må utredes nærmere.

Utslipp til vann

Vurdering av utslipp til vann

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Vannforskriften setter rammer ved etablering av ny virksomhet som kan berøre vassdrag- og kystvann. Det er et mål at vannforekomster med dårlig tilstand for spesifikke prioriterte stoffer skal oppnå god tilstand innen en viss tidsfrist. Dersom en planlagt ny virksomhet har utslipp av disse stoffene, må det vurderes spesifikt om dette kan komme i konflikt med målet om å oppnå god tilstand. Det er derfor nødvendig å ha god oversikt over tilstanden i vannforekomsten slik at oppstart av nye virksomhet kan vurdere betydningen av det planlagte utslippet opp mot denne.

I Raudsand vil BMR samle sigevann fra deponiene i dagen, fjellhalldeponiet, avløpsvann fra det gamle gruvesystemet og fra prosessanlegget og sende dette via renseanlegg til Tingvollfjorden. Det er planlagt et utslippspunkt på ca. 30 meters dyp, men faktisk plassering fremkommer ikke av dokumentene. Det planlegges å utføre tiltak på de eksisterende deponiene og gruvesystemet, slik at sigevann fra disse kildene blir redusert.

Tidligere undersøkelser har vist at sedimentene utenfor det planlagte anlegget er forurenset. Økologisk tilstand er i hovedsak god, men det er indikasjoner på at området er næringssaltbelastet.

I forbindelse med spredningsberegning av et eventuelt utslipp fra BMR er det tatt vannprøver av sjøvann utenfor Raudsand. Vannprøvene ble tatt på ulike dyp. Resultatene viser at sjøvannet stort sett har god tilstand med hensyn på tungmetaller, men at det er dårlig kjemisk tilstand for arsen. Undersøkelsen er basert på en enkel analyseserie på et tidspunkt, og det er ikke nok dokumentasjon til å kunne si noe sikkert om tilstanden i fjorden. Det er usikkerhet knyttet til næringssaltbelastning i vannforekomsten og om sedimentene bidrar til forurensning i vannmassene

Forventede utslipp til Tingvollfjorden

Det er gjort spredningsberegninger for utslipp fra behandlingsanlegget. Fordi det er vanskelig å beregne hva utslippene vil bli, har BMR lagt til grunn et utslipp som tilsvarer utslippet fra Noahs prosess på Langøya i dag. De anser dette som et worst-case scenario og oppgir at utslippet fra Halosepmetoden som er angitt, vil være betydelig lavere.

Dersom det raskt skjer en fortynning i resipienten kan man ved noen anledninger legge til grunn at avløpsvannet er så fortynnet at det ikke medfører miljøeffekter. Spredningsberegningene viser at det ikke vil være mulig å fortynne arsen og nitrogen ned til god tilstand siden det allerede er dårlig tilstand for disse stoffene i vannmassene. Spredningsberegningen viser at utslippet av andre stoffer enn arsen, må fortynnes 66-170 ganger i resipienten for å oppnå god tilstand.

Det beskrives at etter gjennomføring av planlagte avbøtende tiltak som tildekking og avslutning av eksisterende deponier vil utslippene til Tingvollfjorden totalt bli redusert. Bergmesteren Raudsand er også i dialog med Real Alloy Raudsand om mulig rensing av deres avløpsvann slik at belastningen på fjorden blir mindre. Det er ikke angitt hva det totale utslippet til fjorden vil være, siden det ikke er tall for alle kilder. Det er uvisst hvor mye forurensning som vil komme fra sigevannet fra deponiene og gruvesystemet etter tiltak.

Usikkerhet ved utslipp til vann:

  • Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
  • Det bør gjennomføres en spredningsberegning med stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
  • Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
  • Det er usikkert hva som vil være samlet belastning i fjorden.

Utlekking

Hydrogeologiske forhold

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

BMR baserer sine vurderinger på pumpedata fra fem etablerte grunnvannsbrønner. Disse sier noe om permeabiliteten i sonen rundt hver brønn, men ikke om hele fjellområdet. BMR har ikke dokumentert tettheten til fjellet mellom fjellhallene og sjøen, men synes å anta at det er like tett hele veien, noe som er lite sannsynlig. Svakhetssoner i fjellet, og i tidligere gruveganger, kan påvirke vanntransport i dette området. Det kan ikke legges til grunn at hele sonen mellom fjellhallene og resipienten vil ha lik permeabilitet og at avstanden til resipienten dermed kan kompensere for høyere permeabilitet i fjellet.

Geokjemisk vurdering

Vurdering av de geokjemiske forholdene skal belyse kjemiske prosesser og reaksjoner mellom avfall, berggrunn og grunnvann som kan ha betydning for kjemisk stabilitet og utlekkingsegenskaper. Dette danner bakgrunn for å vurdere hvilke avfallstyper som egner seg, eller ikke egner seg for deponering i underjordisk deponi. De geokjemiske egenskapene må belyses både for drift, etterdrift og et tidsperspektiv som strekker seg utover etterdriftsfasen.

BMR viser til at det i Danmark har blitt gjennomført ristetest og kolonnetest på flyveaskemasser behandlet etter Halosep metoden og at de ut fra resultatene muligens kan endre basis-karakteriseringen av restavfallet til ordinært avfall. Dette er etter det Miljødirektoratet kjenner til, kun utført på avfall som stammer fra to ulike forbrenningsanlegg og ved bruk av saltsyre som syrekilde og er således ikke likt avfallet som skal stabiliseres i Raudsand. Det er ikke kjent om det er gjort liknende undersøkelser med utlekking fra avfall stabilisert med svovelsyre.

BMR oppgir at en ekstraksjon av tungmetaller fra flyveaskemassen, vil redusere gassdannelsen i deponiet fra oksydasjonsreaksjonen mellom metall og fuktighet kraftig.

BMR har ikke estimert årlig utslipp fra deponiet under drift, eller i et langt tidsperspektiv etter avsluttet deponering.

Usikkerhet:

  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal deponeres i Raudsand.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt tidsperspektiv

 

Geokjemisk vurdering

Halosepmetoden i Raudsand har potensiale for at volumet som skal deponeres reduseres i forhold til dagens prosess på Langøya, fordi den ikke danner gips og den legger til rette for å ta ut metaller og salt. Utlekking av tungmetaller fra avfallet er kun verifisert med utlekkingstester på utvalgte asketyper som er behandlet i pilotanlegg. Vurderingene som BMR har gjort, baserer seg derfor på at metoden fungerer etter intensjonen, at metoden ikke fører til gassdannelse i stabilisert avfall og at det ikke skjer uforutsette utfordringer med metoden, men det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap som dokumenterer dette.

Vannets bevegelse i grunnen

Hydrogeologisk vurdering

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Sammenhengen mellom geologi og vannets bevegelse i grunnen har stor betydning for transport av forurensning fra deponiet. Kunnskap om de hydrogeologiske forholdene er derfor viktig for å kunne vurdere transport av stoffer med grunnvannet, både i bergartene, i sprekkesystemer og i deponert avfall. Strømningsmønsteret vil kunne endre seg etter endt deponering og det er derfor viktig å vurdere forholdene både under drift og for etterdriftsfasen.

Granittisk gneis på Raudsand har en lav vannledningsevne på ca. 1-3 x 10-8 m/s. Bevegelse av grunnvann gjennom granittisk gneis vil i all hovedsak foregå via sprekker i fjellet. Kunnskap om vannstrømning i berggrunnen er begrenset, og vurderinger er kun gjort ut fra boring av fem grunnvannsbrønner i området. Grunnvannsbrønnene er delvis boret der fjellhallene skal ligge, men ikke i dybde ned til bunnen av fjellhallene. De kan dermed ikke svare på om det er svake soner i fjellet der fjellhallene skal ligge. Det foreligger lite opplysninger om området der fjellhallene skal ligge. Ut fra topografien over fjellhallene må det regnes med en betydelig grunnvannsgradient ned til mulig deponi. Videre må det regnes med innlekkasje av grunnvann i gruven fra infiltrasjon gjennom dagbruddet og kollapsstrukturen (fra raset på 1970-tallet) og langs forkastningene. Det er lagt opp til tetting av berggrunnen i fjellhallene der det er vannførende sprekker.

BMR angir at det er minst 730 meter fra den nærmeste fjellhallen til dagens gruveanlegg i horisontalplanet og 1200 meter til resipienten, og at avstanden til resipienten dermed kan kompensere for lavere permeabilitet i fjellet enn det som er kravet til deponi for farlig avfall.

BMR opplyser at de stabiliserte massene skal komprimeres og fjellhallene skal fylles til 98 % av deres volum. De opplyser at de stabiliserte massene har vannledningsevne i samme størrelsesorden som berggrunnen. De opplyser at det vil være høyest ledningsevne i en 0,5 m sone i bergveggene nærmest hallene, og at grunnvannet vil strømme i denne sonen. Ut fra dette angir de at grunn-vannet bare vil ha et utlekkingspotensiale noen centimeter inn i de tettere askemassene i fjell-hallen. BMR har ikke opplyst om mengden vann som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponivirksomhet.

Det er mulig at det vil være «hulrom» rundt avfallet i driftsfasen i Raudsand, slik som BMR beskriver. Når driften har opphørt, og fjellhallene blir vannfylt, vil imidlertid avfallet bli fylt med vann og på sikt «flyte ut» og omfordele seg fjellhallene. Når fjellhallen er avsluttet vil avfallet «sette seg» og spre seg i hele bredden/lengden av fjellhallen og hulrommet rundt avfallet vil endres. Dette vil påvirke vannstrømningen i fjellhallen. Når denne endringen skjer, vil vann strømme gjennom avfallet, og ikke bare i sonen nærmest bergveggen. Dette kan medføre at det finner sted en utlekking av tungmetaller/miljøgifter fra hele det deponerte volumet.

Usikkerhet:

  • Det foreligger lite opplysninger om vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
  • Det er lite informasjon om vannledningsevnen til de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvilke vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponidrift.

Fjellhallenes egnethet

Vurdering av fjellhallenes egnethet

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

For å sørge for tilfredsstillende sikkerhet i forhold til miljøpåvirkning i et underjordisk deponi, er det viktig at det foreligger tilstrekkelig informasjon om berggrunnens beskaffenhet og samvirke mellom de kjemiske og fysiske egenskaper i avfallet som skal deponeres og berggrunnen.

Geologisk og geoteknisk vurdering

Den geologiske barrieren skal holde tilbake og hindre sigevann i å forurense omgivelsene rundt deponiet. I avfallsforskriften er det stilt konkrete krav til tettheten til den geologiske barrieren fordi den skal holde tilbake forurensning i hele deponiets levetid, det vil også si tiden etter at deponering er avsluttet. Det er derfor vesentlig å ha god kunnskap om geologien der deponiet skal anlegges og om den geologiske egnetheten som barriere.

Før avfall kan deponeres må det dokumenteres at bergrommene er tilstrekkelig stabile slik at det ikke oppstår situasjoner med ras eller annen deformering som gjør at det skapes transportveier for sigevann fra deponiet til omgivelsene. Dersom det oppstår reaksjoner mellom avfallet og berg-grunnen kan også avfallets sammensetning ha betydning for stabiliteten.

I Raudsand er det planlagt å etablere nye fjellhaller for deponering av farlig avfall. Deponering av avfall er planlagt under kote 0. Fjellmassene i området hvor fjellhallene er planlagt etablert består av granittisk gneis.

Selv om det har vært gruvedrift i området sør for det planlagte deponiet, så skal fjellhallene etableres i et område der det ikke er detaljert kunnskap om fjellets beskaffenhet. Det er utført geofysiske målinger fra helikopter og boret fem grunnvannsbrønner i området for å kartlegge bergarter og sammensetning i området. Boringene er ikke gjort i dybde ned til bunnen av fjell-hallene. Ut fra disse undersøkelsene er det påvist en ny, mindre forekomst av jernmalm i området hvor fjellhallene er planlagt etablert, og det er også påvist en mulig dypforvitringssone. Undersøkelsene indikerer at denne dypforvitringssonen går langs nordenden av de planlagte deponihallene. Geometrien antyder at denne sonen faller mot nord over hallene slik de i dag er planlagt. Det er ikke verifisert om malmforekomsten eller dypforvitringssonen strekker seg til det området hvor fjellhallene er planlagt etablert. Grunnvannsbrønnene sier noe om geologien i borehullene, men ikke om geologien i resten av fjellområdet.

Brytningsmetoden som ble benyttet i Rødsand gruve, som er lokalisert sør for området hvor det er planlagt å etablere fjellhaller for deponering av farlig avfall, resulterte i at det på begynnelsen av 1970-tallet eksisterte flere store, tomme gruverom. Belastning på gjenstående bergfester, nivå-skiller osv. i kombinasjon med svakhetssoner og slepper i bergmassen medførte omfattende ras-utvikling i den eldre delen av gruva fra 1970-1975. Det har vært flere ras i gruvens sjakter og stoller, hvorav et ras i 1974 kom helt opp i dagen.

BMR oppgir at gneisen i området er en forholdsvis massiv bergart med lav til moderat oppsprekking, og at den har god bergmassekvalitet. Gneisen har god mekanisk styrke og med orienteringen av fjellhallene som vist med hensyn til spenningsforhold i fjellet vil bergarten egne seg godt til etablering av fjellhaller. Det angis at i tråd med vanlig norsk praksis med bergsprengning og sikring, vurderes det anlegget som er planlagt etablert på Raudsand å være gjennomførbart på linje med andre prosjekter med store fjellhaller i Norge. Vurderingene av bergmassekvaliteten i Raudsand er gjort med tanke på stabiliteten til eventuelle fjellhaller og ikke for å vurdere tetthet på fjellet.

Granittisk gneis som vertsbergart har ikke gode kjemiske egenskaper med hensyn til det basiske avfallet, for eksempel vil pH-verdien for grunnvann, som eventuelt kommer i kontakt med avfallet, være under 8. Videre er det tidligere rapportert ca. 1 % sulfider i malmen i gamle Rødsand gruve. Sulfider kan oksideres og gi surt grunnvann, noe som igjen kan løse ut og mobilisere tungmetaller fra deponiet og forurense grunnvannet. Området hvor fjellhallene er tenkt etablert, i granittisk gneis, er ikke tilstrekkelig kartlagt med tanke på vertsbergart med mineralisering, særlig av sulfider.

Usikkerhet:

  • Kunnskapen om de geologiske og geotekniske forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
  • Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk farlig avfall.
  • Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig avfall med basiske egenskaper.
  • Om farlig avfall som planlegges tatt imot i Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
  • Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.

Behandlingsløsning

Behandlingsløsningen for annet uorganisk farlig avfall som ikke er flyveaske eller avfallssyre

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Et anlegg for farlig uorganisk avfall må i tillegg til flyveaske og svovelsyre, kunne behandle andre farlig avfallstyper dersom anlegget skal møte behovet for nasjonal behandlingskapasitet. BMR har oversendt en oversikt over farlig avfall i Norge men det fremgår ikke hvilke mengder som skal gå til de ulike behandlingsformene. Etter vår mening er det avvikende informasjon i notatet «Gjenvinningsanlegget og fjellhallene på Raudsand», datert 10. juli 2018 (oversendt til oss 7. september 2018) og informasjon om avfallet i et brev sendt til KLD, datert 19. september 2018. Det er blant annet derfor vanskelig å få oversikt over avfallsstrømmene. I tillegg er den konkrete håndteringen av avfallet ikke godt nok beskrevet.

BMR oppgir at det planlegges for et typisk årsmottak på ca. 550 000 tonn farlig avfall totalt, der hoveddelen vil gå via Halosepmetoden og bli stabilisert før deponering. I notatet av 10. juli 2018 heter det at 50 000 tonn annet farlig avfall enn aske og syre skal mottas. Det er anslått at ca. 5000 tonn av dette er flytende og vi får forståelse av at alt dette avfallet skal plasseres i betongkar i fjellhallene. I brev til KLD, datert 19. september 2018, ser det imidlertid ut til at det kun er ca. 2500 tonn annet farlig avfall som skal innstøpes i betongkarene. Det kan der tolkes som at de resterende typene farlig avfall skal behandles med Halosep, men dette fremkommer ikke klart.

I tillegg forstår vi at en del avfall skal gå til sortering, dvs. sikting og knusing. Her skal forurensede masser skilles fra renere masser slik at bare den mest forurensede andelen går til deponi for farlig avfall. Resten ønsker BMR å selge eller deponere det på ordinært deponi. Det øvrige skal deponeres i betongkarene. Betongkarene vil være 200 meter lange, 15 meter brede og 10 meter høye, dvs. at de vil ha et totalt deponeringsvolum på ca. 30 000 m3 avhengig av hvor tykke veggene vil være. Det er ikke oppgitt hvor lenge et slikt kar er planlagt å være i drift før det er fullt og hva total-kapasiteten for annet farlig avfall er i tonn. Det er planlagt å seksjonere betongkarene slik at ulike typer avfall kan legges i egne celler, men det er uklart om alle avfallsfraksjoner skal separeres. Flytende avfall skal oppbevares på fat. Etter lukking skal betongkarene få armerte betonglokk og dekkes av stabilisert flyveaske.

BMR oppgir også at de vurderer å bygge mindre celler for f.eks. kvikksølvholdig avfall og reaktivt avfall, men dette er løselig omtalt og det foreligger ikke konkrete planer for en slik disponering.

For Miljødirektoratet virker planene for håndtering av annet avfall prematurt på nåværende tidspunkt, og vi er usikre på om løsningen med betongkar lar seg gjennomføre. Kravet om steds-spesifikk risikovurdering gjelder også for annet avfall som skal deponeres i fjellhallene, men dette er ikke omtalt. Det er også beskrevet en del egenskaper for avfall som ikke er forenelig med deponering i underjordiske deponier. Det er for eksempel forbudt å deponere avfall i slike deponier dersom avfallet vil ha fysiske eller kjemiske egenskaper som gjør at det kan reagere med sine omgivelser eller hverandre, og stabiliteten skal være i samsvar med de geotekniske forholdene (jf. avfallsforskriften § 9-4 tredje ledd). Dette er ikke problematisert eller belyst i informasjonen fra BMR.

 

Usikkerhet ved håndtering av annet avfall:

  • Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres ved de ulike behandlingsmåtene.
  • Det er ikke gjort en stedsspesifikk risikovurdering for deponering av annet avfall.
  • Det er ikke tatt stilling til om ulike typer avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under lagring.

Oppsummering forbehandling og håndtering av avfall

Ut fra den informasjonen som foreligger, kan ikke Miljødirektoratets se at Halosepmetoden som er planlagt i Raudsand, er testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører eller større mengde syre fra Kronos Titan. Vi kan heller ikke se at metoden er testet på annet uorganisk avfall. Halosep må anses som en umoden metode og det er per i dag uklart om den vil fungere på alle de avfallsfraksjonene den er planlagt benyttet for. Videre foreligger det kun svært overordnede planer for håndtering av annet uorganisk avfall i Raudsand. Noe av dette avfallet ser også ut til å ha egenskaper som gjør det forbudt å deponere avfallet i fjellhaller. Det er på bakgrunn av disse uklarhetene ikke mulig å vurdere om håndteringen slik den er beskrevet, vil være i tråd med regelverket, og vil komme til å være miljømessig forsvarlig.

Håndtering av avfall

Vurdering av plan for for behandling og håndtering av avfall

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Behandlingsmetoden som BMR presenterer som sin hovedmetode, er en metode for behandling av flyveaske og syre. BMR vil basere sin behandling av flyveaske på Halosepmetoden. Dette er en prosess som er utviklet i Danmark for å ta hånd om flyveasken lokalt på forbrenningsanlegg ved å nøytralisere denne med egen, sur scrubbervæske i form av saltsyre. Hensikten med metoden å nøytralisere flyveasken med syra. Metoden reduserer innholdet av metaller og salter i asken.

I Halosepprosesssen blir fuktig flyveaske blandet med syre slik at det dannes en slurry. Deretter avvannes slurryen og det metallholdige vannet og filterkaken går til to separate prosesser. Vannet går til metallseparasjon og rensing, mens filterkaken går til vasking for å få ut mer salt og mer tungmetaller. Etter tørking går filterkaken til deponering.

Ved å behandle det tungmetallholdige vannet som ble separert ut, kan man felle ut metaller som kan gå til gjenvinning enten i Raudsand eller annet sted i et trinn to. Det er i de opplysningene vi har hatt tilgang til, ikke oppgitt hvilken metode som planlegges for å gjenvinne metallene.

Metoden danner ikke gips slik som Langøyametoden. Den har potensiale til å ta ut og gjenvinne metaller og salter. Dersom metoden fungerer etter intensjonen, er det sannsynlig at den vil redusere deponibehovet i forhold til den metoden som brukes på Langøya i dag. BMR oppgir at gassdannelse kan oppstå som følge av oksidasjon mellom metall og fuktighet, men at dette vil reduseres dersom metaller tas ut av avfallet.

Halosep er, etter det Miljødirektoratet forstår en liknende metode som FLUWA/FLUREC som er brukt i Sveits i over 15 år og som er godt gjennomtestet der. Miljødirektoratet har besøkt et slikt anlegg i Sveits. Der har de basert seg på at hvert enkelt forbrenningsanlegg har sin egen renseprosess (FLUWA) slik at den kan tilpasses innholdet i egen aske Innholdet av tungmetaller og andre komponenter i flyveaske vil variere. Spesielt vil den variere fra anlegg til anlegg, men for et enkelt anlegg vil den også variere med året og etter hva de har brent. Det er kun et større anlegg som tar imot aske fra ett eller to andre anlegg, men asken fra de andre holdes da adskilt fra egen aske slik at man lettere har kontroll på prosessen.

Planen til BMR er et anlegg i Raudsand som håndterer flyveaske fra mange ulike forbrenningsanlegg. Anlegget vil derfor være eneste i sitt slag og det må påregnes tid til testing og tilpasning for å få et slikt anlegg opp og gå i industriell skala. I sakspapirene fremkommer det ikke om og hvor mange tester i større skala som er gjennomført for å utvikle et anlegg som kan håndtere aske fra mange ulike forbrenningsanlegganlegg.

Halosep er beskrevet som en metode hvor flyveasken blir blandet med saltsyre. BMR oppgir at metoden også kan benyttes med svovelsyre, men så langt vi har brakt på det rene er forsøkene med svovelsyre kun gjennomført i liten skala.

Kuen beskriver ikke hvordan et eventuelt trinn to skal gjennomføres. I Sveits gjøres dette med elektrolyse, noe som krever store mengder energi. Derfor bygges anleggene i tilknytning til forbrenningsanlegg der de kan bruke energien de produserer direkte. Det finnes også andre alternativer metoder for å skille ut metallet.

BMR antyder at også andre avfallstyper enn syre og aske kan behandles i prosessen, men det foreligger heller ikke informasjon om dette er testet.

I Halosepmetoden er det som nevnt saltsyre som brukes i nøytraliseringsprosessen. Dersom anlegget i Raudsand skal håndtere alle avfallsfraksjoner som leveres til Langøya i dag, må det tas inn store mengder svovelsyre fra Kronos Titan i prosessen. Anlegget må da også håndtere forurensning av andre stoffer som finnes i denne syra. Om valg av syre vil ha betydning for metallinnhold i henholdsvis vannfraksjon og tørrstoff til deponering har vi ikke informasjon om.

Dersom BMR ikke skal ta imot syre fra Kronos må det benyttes annen syre til nøytraliseringen av flyveaske. Både deponibehov og syremengde vil gå noe ned ved et slikt scenario. BMR har anslått at det er behov for ca. 100 000 tonn syre dersom de skal benytte annen syre. De har oppgitt at de har tilbud på leveranse av syre på 5 – 15 000 tonn i dag og at de gjennom Stena sitt system har tilgang til syre fra hele Scandinavia.

I dag er det slik at det må importeres flyveaske fra Sverige og Danmark for å kunne nøytralisere syra fra Kronos. Dersom denne syra bortfaller, vil det kun være behov for å nøytralisere den norske flyveasken for å dekke nasjonale behov. Dette fordrer i så fall en annen løsning for syra fra Kronos Titan. Notatet til BMR problematiserer ikke dette og det er derfor uklart om 100 000 tonn gjelder nøytralisering av bare flyveaske oppstått i Norge, eller om det gjelder det volumet som mottas på Langøya i dag.

Usikkerhet ved Halosepmetoden:

  • Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
  • Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt. hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort forsøk med slikt avfall.
  • Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man planlegger å gjøre dette.
  • Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det ikke blir tilgang på syre fra Kronos.

Skuffet over Raudsand-svar

Stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) er skuffet over at klima- og miljøministeren ikke vil skrinlegge planene om et deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset. Raudsand og Brevik i Telemark er de aktuelle alternativene, og Miljødirektoratet har konkludert med at Raudsand er urealistisk. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har på et skriftlig spørsmål fra Listhaug svart at departementet nå vurderer den videre prosessen, og at det ikke er tatt noen beslutning om eventuell videre statlig involvering. Listhaug sier hun er overbevist om at konklusjonen til slutt blir at Raudsand er uegnet til denne typen deponi.

listhaug
FOTO: DAG ROBERT JOHANSEN / NRK

https://www.nrk.no/mr/skuffet-over-raudsand-svar-1.14304982

Listhaug er skuffet over deponisvar

Miljøvernministeren overlater ansvaret til Nesset kommune.

Ola Elvestuen.                      (Foto: n)
Ola Elvestuen

Det var i forrige uke stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) sendte skriftlig spørsmål til miljøvernminister Ola Elvestuen om deponisaken på Raudsand. Hun viste i spørsmålet sitt til at Miljødirektoratet konkluderer med at det er urealistisk å få på plass et nytt avfallsdeponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand i Nesset kommune innen 2022. Med det som utgangspunkt spurte hun om statsråden ville vrake Raudsand-alternativet til fordel for Brevik på grunnlag av dette?

Miljøvernminister Ola Elvestuen viser i sitt svar til Sylvi Listhaug at det er Nesset kommune som skal ta stilling til fastsettelse av reguleringsplanen for industriområdet på Raudsand og at staten ikke har noen rolle i dette arbeidet.

……………………………………………………………..

https://www.driva.no/nyheter/2018/11/21/Listhaug-er-skuffet-over-deponisvar-17922232.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2018/11/23/Listhaug-er-skuffet-over-deponi-svaret-fra-Elvestuen-17931952.ece

Ministeren svarer Sylvi Listhaug

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har idag svart på Sylvi Listhaug sitt spørsmål om statsråden vil vrake Raudsand-alternativet. 

Ola Elvestuen

Ola Elvestuen svarer med at Klima- og miljødepartementet vurderer videre prosess for å sikre behandlingskapasitet for farlig avfall og at det ikke er tatt noen beslutning om en  videre statlig involvering i saken. Miljødirektoratets vurderinger inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget i saken.

Elvestuen uttaler også at det er kommunen som skal ta stilling til fastsettelse av reguleringsplanen, og staten har ingen rolle i det arbeidet.

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=74089

Hurlen: – Dersom arbeidet i gruppa kan bidra til bedre opplysning og dempe uro og konfliktnivå, er det positivt

– Det er veldig bra om ei arbeidsgruppe bestående av personer fra berørte kommuner og Miljøvernforbundet går sammen om å få fortgang i oppryddingen av eksisterende deponi på Raudsand.

Debatt: Fra paneldebatten under mangens møte i Sunndal kulturhus i regi av Norges Miljøvernforbund.                      (Foto: Sigmund Tjelle)
Debatt: Fra paneldebatten under mangens møte i Sunndal kulturhus i regi av Norges Miljøvernforbund.  FOTO: SIGMUND TJELLE

 

Det sier nessetordfører Rolf Jonas Hurlen og nestleder i organisasjonen «Giftfritt Nesset», Stig O. Jacobsen.

Lanserte ideen

Bakgrunnen er mandagens besøk av leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund. I forkant av mandagskveldens møte i Sunndal kulturhus, hadde Oddekalv et møte med ordfører Hurlen. Der lanserte han ideen om å opprette ei arbeidsgruppe bestående av engasjerte personer fra berørte kommuner. Oddekalv sier til Driva at han ønsker ei gruppe bestående av 10 personer som skal bidra til å skape åpenhet og tillit mellom Bergmesteren AS, lokalbefolkningen i området og kommunene.

– Vi har lyktes med likende opplegg andre steder i landet. Skal man lykkes er det viktig å skape tillit. Fem av medlemmene skal bestå av fagfolk fra Miljøvernforbundet. Vi regner med å komme i gang raskt og kommer til å offentliggjøre hvem som blir med i gruppa i løpet av få dager.

………………………………………………………………

https://www.driva.no/nyheter/2018/11/21/Hurlen-Dersom-arbeidet-i-gruppa-kan-bidra-til-bedre-opplysning-og-dempe-uro-og-konfliktniv%C3%A5-er-det-positivt-17921621.ece

Frykter at arbeidsplassen vår går tapt

Lokalmatprodusenten Mosbøen gård hadde salgsbod under det åpne møtet om Raudsand i Sunndal. Anders Øverås frykter at et avfallsdeponi vil ødelegge for driftsgrunnlaget.

Anders Øverås og Åse Torvik fra lokalmatprodusenten Mosbøen Gård er bekymret over deponiplanene på Raudsand.
Anders Øverås og Åse Torvik fra lokalmatprodusenten Mosbøen Gård er bekymret over deponiplanene på Raudsand.

Under det åpne møtet om Raudsand-deponiet med Kurt Oddekalv i Hovshall på Sunndalsøra mandag kveld var det åpnet for at lokale matprodusenter kunne vise seg frem.

En av dem som var til stede var lokalmatprodusenten Mosbøen gård fra Øksendal. Slektsgården er mest kjent for sitt prisvinnende flatbrød, og de driver også melk- og kjøttproduksjon.

– Vi er her for å vise folk hva de kan gå glipp av, sier Anders Øverås.

Ødelegger omdømmet

Han mener at et avfallsdeponi på Raudsand vil bety slutten for den lokale bedriften.

– Vi frykter at arbeidsplassen vår går tapt. Vi satser på å levere ren mat, og et deponi vil føre til at landbruksnæringens gode rykte forsvinner, sier han.

Øverås tror mange arbeidsplasser som er avhengige av et godt omdømme vil forsvinne dersom avfallsdeponiet blir realisert.

………………………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/sunndal/nesset/frykter-at-arbeidsplassen-var-gar-tapt/s/5-5-133266

Kommunene går sammen om opprydding på Raudsand

Nesset og nabokommunene vil sammen med Norges Miljøvernforbund og Kurt Oddekalv danne en gruppe som skal jobbe for opprydding på Raudsand.

Tingvollordfører Milly Bente Nørsett leder paneldebatten under mandages møte om Raudsand i Hovshall. F.v. geolog Erik Langset, dykker Nils Aukan, Gunnar Waagen fra Tingvoll KrF, Nils Petter Tonning fra Surnadal Frp, Jonny Meland fra Sunndal Ap, Ann-Karin Sæther, Sunndal Frp, Anders Torvik, Nesset Ap, Svein Atle Roset, Nesset KrF og Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund.
Tingvollordfører Milly Bente Nørsett leder paneldebatten under mandages møte om Raudsand i Hovshall. F.v. geolog Erik Langset, dykker Nils Aukan, Gunnar Waagen fra Tingvoll KrF, Nils Petter Tonning fra Surnadal Frp, Jonny Meland fra Sunndal Ap, Ann-Karin Sæther, Sunndal Frp, Anders Torvik, Nesset Ap, Svein Atle Roset, Nesset KrF og Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund.

På mandagens åpne møte om Raudsand med Kurt Oddekalv og hans organisasjon Norges Miljøvernforbund (NMF) i Hovshall på Sunndalsøra kom Oddekalv med nyheten om at NMF i samråd med Nesset og nabokommunene vil danne en faggruppe som skal jobbe for opprydding på Raudsand.

– Da kan vi forhåpentligvis få i gang prøvetaking av det som er blitt deponert i gruvene, og vi kan kanskje få ryddet opp i de gamle syndene. Vi mener det er et gedigent problem at man ikke aner hva som finnes der nede, og vi vil bidra til å løse det, sier Oddekalv

……………………………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/sunndal/nesset/kommunene-gar-sammen-om-opprydding-pa-raudsand/s/5-5-133272

https://www.tk.no/nyheter/nesset/raudsand-deponi/kommunene-gar-sammen-om-opprydding-pa-raudsand/s/5-51-560677

Bred mobilisering på åpent møte

Politikere fra både Nesset og nabokommunene uttrykte sterk bekymring for situasjonen på Raudsand under mandagens åpne møte i Sunndal.

Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund, holdt foredrag på det åpne møtet i Hovshall på Sunndalsøra om deponiplanene på Raudsand.
Kurt Oddekalv, leder i Norges Miljøvernforbund, holdt foredrag på det åpne møtet i Hovshall på Sunndalsøra om deponiplanene på Raudsand.

Kurt Oddekalv var foredragsholder under det åpne møtet som Norges Miljøvernforbund (NMF) holdt i Hovshall på Sunndalsøra mandag kveld. Blant tilhørerne var flere politikere fra både Nesset og andre kommuner som er berørt av deponiplanene og forurensningen på Raudsand, deriblant Sunndal, Tingvoll, Molde og Kristiansund.

– Jeg er fornøyd med at så mange kommuner er her i kveld, for det er et regionalt og nasjonalt problem, sa Oddekalv, som er leder i NMF.

En paneldebatt fulgte etter at Oddekalv hadde gitt sitt syn på situasjonen på Raudsand. Panelet bestod blant annet av politikere fra Nesset, Tingvoll, Surnadal og Sunndal med partitilhørighet fra store deler av det politiske spekteret. Møteleder var Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett (Ap).

– Jeg er skremt av at man i Norge i 2018 tror at man kan få til noe sånt, sa KrF-politiker og osteprodusent Gunnar Waagen fra Tingvoll om Bergmesteren Raudsands planer om et nasjonalt deponi for uorganisk, farlig avfall på Raudsand.

– Jeg håper vi er vårt ansvar bevisst for de som kommer etter oss. Hvis vi alle sammen drar i samme retning, tror jeg det skal gå bra, fortsatte Waagen.

Resten av panelet delte i stor grad Waagens syn på Raudsand-saken.

………………………………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/sunndal/nesset/bred-mobilisering-pa-apent-mote/s/5-5-133269