Nei til «Deponi for farlig avfall» på Raudsand

Av Per Sefland, leder, Kristiansund Venstre

Risiko- og sårbarhetsanalysene er i for liten grad preget av at saken gjelder et nasjonalt anlegg med potensielt stor påvirkning på en rekke interesser av lokal, regional og nasjonal betydning. Anlegget skal evt. erstatte Langøya-anlegget som fylles opp 2022 og vil være basert på betydelig import av farlig avfall fra utlandet.

Raudsand.
Raudsand. Foto: Bergmesteren Raudsand

Saksutredningen er i hovedsak beskrivelse av lokale tiltak og antatte kortsiktige effekter av disse.

Et anlegg som beskrevet vil kunne få svært lang levetid (hundre år eller mer). ROS-analyser må derfor basere seg på et langsiktig perspektiv. De naturverdiene som ligger langs sjøled og veg, er noe vi som samfunn er avhengige av i, dag og i de neste hundre/tusen år.

Sjøtransport

Spørsmålet er hvordan en sjøtransport til Raudsand i stedet for til Langøya utenfor Holmestrand vurderes miljømessig og sikkerhetsmessig.

Det er oppgitt at ca. 98 % av det farlige avfall vil gå sjøveien til Raudsand, og ca. 2 % med bil. På bakgrunn av erfaringstall knyttet til transport til Langøya-anlegget, virker denne forutsetning urealistisk.

Kystverkets «sjøsikkerhetsanalysen 2014», hvor DNV-GL har utarbeidet en sannsynlighetsanalyse for skipsulykker, viser at antall sjøulykker pr. år i norske farvann vil øke med 31 %, til ca. 200 ulykker pr. år i 2040, jfr. s. 5. Endringene skyldes både økt skipstrafikk og endringer i klimaforhold med mer ekstremvær. Den største økningen forventes å komme i region vest, som også i dag har det største antall skipsulykker, altså på den strekningen som må tilbakelegges på vei til Raudsand.

Selv om Lostjenesten lokalt har uttrykt at «den ikke ser forhøyede risikomomenter for bruk av leden « (Kristiansund-Raudsand), er det i DNV-GL rapporten påpekt at mange skipsulykker (15 %) ikke har sammenheng med navigasjonsmessige forhold. Til tross for en grei seilingsvei har vi i senere år hatt flere skipsulykker på Vestlandskysten. Det er nok å vise til ulykken som inntraff for kort tid siden hvor fregatten KNM Helge Ingstad havarerte etter kollisjon med tankskipet Sola TS. ROS analysen for Raudsand anlegget undervurderer risikoen knyttet til sjøtransport over krevende kyststrekninger i all slags vær – året rundt. Og lastene det er tale om er: farlig avfall.

Transport langs veg

Det oppgis at 2 % av transporten vil gå over veg. Samtidig sier ROS analysen på s. 44 at dette vil innebære at «ca. 0-1 lastebil pr. uke eller 25-30 biler pr. år». Dette anslaget samsvarer dårlig med opplysningen om at 2 % vil bli transportert over veg. Opplysningen om 0-1 lastebiltransport pr. uke er villedende, idet antallet vil måtte ligge langt høyere.

Å begrense risikovurderingen til fv. 666 lokalt rundt Raudsand er ikke holdbart. Selv om det uttrykkes at slik transport av farlige stoffer vil vær innpakket/emballert, vil et kjøreuhell lett kunne skade naturverdier ved eksempelvis utforkjøring på glatte veier. Flytende farlige vesker vil kunne komme i bekker og vassdrag. Personskade ved uhell kan være alvorlige.

I risiko og sårbarhetsanalysen pkt. 4.2.8 (s. 31) sies det om Raudsand; «Området vurderes å være svært sårbart for uønsket hendelse med transport av farlig gods på veg som følge av transporten passerer boligområder.» Analysen er svært kortfattet og omtaler kun forhold lokalt på Raudsand slik: «Et utslipp vil kunne medføre konsekvenser for omgivelsene dersom avfallet begynner å brenne. Trafikken går gjennom boligområder. Konsekvensen kan være alvorlig».

Mange steder på strekningen fra Sør- og Østlandet til Raudsand vil slike uhell kunne føre til stengt vei, omkjøring, evakuering, personskade og akutt forurensning, eksempelvis til lakseelv, Driva eller Rauma, eller direkte til sjø.

ROS-analysen er basert på uholdbare premisser og er for dårlig utredet. Analysen er begrenset til lokale Raudsand-forhold og konklusjonene blir følgelig for enkle.

Raudsand ligger for langt unna de store leverandørene i inn- og utland. Unødvendige lange avstander til vanns eller over land med unødvendige risikoforhold er i konflikt med Basel- konvensjonen av 1989. Nærhetsprinsippet hevder også norske myndigheter, jf. sist Meld. St. 45 (2016-2017 s. 23 Avfallsmeldingen)

Geologien og topografien i området er kommentert av anerkjente, ledende geologer som professor Arne Bjørlykke. Dommen er krystallklar: området egner seg overhodet ikke for lagring av farlig avfall. Farlig avfall må lagres tørt. Vann vil uvegerlig sige gjennom deponiområdet og ut i sjøområdet som er mer enn nok forurenset fra før av. Slik avrenning innrømmes også i dokumentene.

Det er dessuten en klar svakhet ved ROS analysene at jordskjelv ikke er omhandlet som en risiko. Ifølge NORSAR er Norge blant de områdene i Nord- Europa som har mest jordskjelv. Sist kjente jordskjelv i regionen inntraff 18. april dette år, og hadde en styrke på 4,0 iflg. NORSAR.

Utfylling i sjø. Multiconsult har reist tvil om det overhode er mulig å foreta en utfylling til 170 m. dyp i sjøområdet på en miljømessig tilfredsstillende måte.

Konklusjon: Miljødirektoratet sier det ikke er fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for at Raudsand-prosjektet tilfredsstiller faglige krav til fjellets egnethet. Det er heller ikke klarlagt hvorvidt tiltakshaver vil ha teknologi for behandling av det farlige avfallet på plass i tide før Langøya-anlegget blir fullt.

Planene for deponi for farlig avfall er et gedigent risikoprosjekt på mange måter. Vi aksepterer ikke at et unikt fjordsystem med stor betydning for turisme og grønn lokal næringsvirksomhet i området skal bli utsatt for denne type risiko.

https://www.tk.no/meninger/leserbrev/nesset/nei-til-deponi-for-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-51-565600

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/nei-til-deponi-for-farlig-avfall-pa-raudsand/o/5-5-134772

https://www.driva.no/meninger/2018/12/01/Nei-til-%C2%ABDeponi-for-farlig-avfall%C2%BB-p%C3%A5-Raudsand-17986781.ece

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2018/12/03/Nei-til-%C2%ABDeponi-for-farlig-avfall%C2%BB-p%C3%A5-Raudsand-17994387.ece

 

 

Elvestuen: – Jeg har ingen rolle i Raudsand

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier at staten ikke har noen rolle i arbeidet med planprosessen om et deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset i Møre og Romsdal.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte Brevik, der han møtte folk og politikere om deponi-alternativet i gruvene i Brevik. Elvestuen sier han ikke har noe å gjøre med Raudsand-alternativet.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte Brevik, der han møtte folk og politikere om deponi-alternativet i gruvene i Brevik. Elvestuen sier han ikke har noe å gjøre med Raudsand-alternativet. Foto: Vivi Sævik

Det svarer Elvestuen på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Sylvi Listhaug (Frp) fra Møre og Romsdal.

…………………………………………………………….

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/elvestuen-jeg-har-ingen-rolle-i-raudsand/s/5-40-296128

 

 

Formannskapet overkjører kommunestyret

I Nesset kommune overkjører formannskapet kommunestyret. I forbindelse med kommunens behandling av søknaden om deponering av bunnaske er det på sin plass å minne om denne spesielle kommunal saksbehandlingen:

I Nesset kommunestyre 18. mai 2017 vedtok Nesset kommune «at det stilles krav om dobbel bunntetting, spesielt under de gamle møllestøvsekkene» i forbindelse med en søknad om deponi, også omtalt som Deponi 2. Uttalen vart sendt inn til Miljødirektoratet.

uttale fra nesset kommunestyre

Noen uker etterpå møttes formannskapet (8. juni 2017). Her vedtok formannskapet etter forslag fra ordføreren om å gå i mot kommunestyrets vedtak om dobbel bunntetting. Dette vart sendt inn til Miljødirektoratet. Her har ordføreren og formannskapet overprøvd kommunestyret.

uttale fra nesset formannskap

I et leserbrev etter formannskapsmøtet står det: Ved en befaring i Bergmesteren der Formannskapet og Bergmesteren var representert, bemerket Bergmesterens representant at hvis det kreves dobbel membran blir det ikke noe deponi. Dette føyer seg inn i rekken: får vi det ikke som vi vil rydder vi ikke opp.

I en video viser vi Veidekke og Bergmesteren Raudsand som presser Nesset kommune:

Et formannskap som sender inn en ny uttale som går imot kommunestyrets vedtak er en spesiell kommunal saksbehandling. Her setter formannskapet vedtaket i kommunestyret til side. 

Veidekke har ikke tillit til Miljødirektoratet

I et brev fra juridisk direktør i Veidekke til  Klima- og miljødepartementet den 8. november 2018 angripes miljødirektoratet for mangelfull og ubalansert utredning.

Sitat fra brevet:

  • «overprøvd og neglisjert av direktoratet»
  • «direktoratet med sin ubalanserte vurdering»
  • «i den grad det ligger noen usikkerhet her ligger dette i forvaltningens evne til effektiv saksbehandling»
  • «forventer at forvaltningen foretar nødvendige prioriteringer»
  • «finner direktoratets utredning ubalansert og misvisende»
  • «de mangelfulle fremstillingene i direktoratets brev»
  • «ikke ivaretatt i direktoratets redegjørelse på en adekvat måte»
  • «viser dette at direktoratet ikke har forstått»
  • «direktoratets ytringer om Raudsand-utredningenes usikkerhet bør etterprøves»
Veidekke_logo

Alt dette er hentet fra brevet sendt fra Bergmesteren Raudsand forfattet av juridisk direktør i Veidekke og viser manglende tillit til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er faglig uavhengig men underlagt politisk styring fra Klima- og miljødepartementet.

Miljødirektoratet behandler flere søknader fra Veidekke / Bergmesteren Raudsand. Flere av disse er på høring. Hvilke fagmiljø er det utbygger mener er objektiv når de underkjenner Miljødirektoratet?

Teknologi

Har prosjektene teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk, farlig avfall det er nasjonalt behov for?

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Miljødirektoratet mener det per i dag er uklart om BMR har en teknologi som er egnet for behandling av de typer uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behov for.

BMR skal benytte Halosepmetoden som er utviklet for å behandle flyveaske på det anlegget asken oppstår. Ut fra den informasjonen som har vært tilgjengelig for Miljødirektoratet foreligger det ikke tester i større skala av ulike typer flyveaske. Vi kan heller ikke se at prosessen er testet på annet uorganisk avfall som det er behov for å stabilisere. For den typen uorganisk farlig avfall som ikke er planlagt behandlet i Halosepmetoden, foreligger det kun overordnede planer. Det har derfor ikke vært mulig for Miljødirektoratet å vurdere om den planlagte behandlingen vil være miljømessig forsvarlig og i tråd med avfallsregelverket. Det er positivt at denne metoden har som mål å redusere deponibehovet og gjenvinne ressurser. På nåværende stadium oppfatter vi imidlertid at den ikke er ferdig utviklet.

I Raudsand foreligger det liten dokumentasjon om avfallets egenskaper ved deponering. Miljø-direktoratet kan ikke se at det er gjennomført utlekkingstester eller tester av gassdannelse av avfall som tilsvarer det som skal deponeres i Raudsand. Vi kan heller ikke se at BMR har estimert vann-mengde etter at deponiet er avsluttet og hvordan dette vannet vil påvirke avfallet. Dette vil ha betydning for innholdet av miljøgifter i sigevannet og mengden sigevann som slippes ut.

Geografisk plassering

Vurdering av geografisk plassering

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

I utredningen av lokaliteter for deponi for farlig avfall som Miljødirektoratet gjorde i 2016, ble det gjort en overordnet vurdering av hvor hovedstrømmene med farlig avfall kommer fra geografisk sett. Miljødirektoratet har ikke hatt nok informasjon for å gjøre en nærmere analyse av kostnader og miljøeffekter ved transporten, og har derfor ikke et godt grunnlag for å uttale oss om den geografiske plasseringen i seg selv vil være til hinder for et fungerende behandlingstilbud for farlig avfall. Raudsand ligger lenger vekk fra avfallet som blir produsert enn Brevik og dette vil være en ulempe. Vi antar likevel at det en eventuell monopolsituasjon, der kun er et deponi i Raudsand tar imot farlig uorganisk avfall i (Sør)-Norge, medfører at bedriftene i Norge likevel sender avfallet sitt dit selv om transportkostnadene kan øke. Et unntak her er Kronos Titan som har uttalt at de ikke vil sende avfallet til Raudsand, men også her kan situasjonen endre seg, blant annet avhengig av hvilke behandlingskostnader BMR kan tilby.

Utfylling i sjø

Vurdering av utfylling i sjø

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

 Utfyllingen i sjøområdet i Raudsand medfører fare for forurensning. Det er i lys av dette at Miljø-direktoratet har vurdert utfyllingen. I tillegg til de forurensningsmessige sidene ved utfyllings-tiltaket har vi også enkelte merknader knyttet til stabilitetsforholdene for utfyllingen. Dette fordi en eventuell utglidning av utfyllingen kan medføre at deler av industriområdet raser ut og medfører fare for forurensning fra avfall lagret på land og spredning av forurensede sedimenter.

I Raudsand er det planlagt å etablere en stor sprengsteinsfylling i sjø. Hensikten med utfyllingen er å skaffe nok areal til å etablere anlegget som skal ta imot og behandle avfallet, og å lage kaianlegg. Fyllingen skal gå i bratt undervannsterreng ned til -170 meter. Det skal tas ut nærmere 3 millioner m3 stein fra de planlagte fjellhallene og et område på land. Utfyllingen vil foregå over en periode på 1,5 år. Slik Miljødirektoratet forstår det, skal utfyllingen utføres fra en lekter fra kote -170 meter til kote -4. Øvrig utfylling skal skje fra land.

Forurensningsfare

Utfyllingen i sjø innebærer tilførsel av sprengstein som vil legge beslag på områder på sjøbunnen. I tillegg vil tilførsel av sprengsteinmasser føre til oppvirvling og spredning av sedimentpartikler i vannmassene. Utfyllingen med sprengstein i sjø fører altså til forurensning, og krever derfor tillatelse etter forurensningsloven § 11 for å kunne finne sted lovlig.

I denne saken forsterkes forurensningspotensialet av at utfyllingen i stor grad skal etableres på forurenset sjøbunn. PCB, nikkel, bly, kobber og sink er påvist i forhøyede konsentrasjoner i sjø-bunnen der fyllingen skal etableres. Utfyllingen vil føre til oppvirvling av sedimenter som vil gjøre at disse stoffene vil bli mobilisert og spredt i vannmassene. At den planlagte fyllingen er svært stor, øker forurensningspotensialet. I tillegg er det slik at sprengsteinmasser alltid inneholder nitrogen og som regel også plast (selv om det finnes metoder som reduserer plastbruken). Dette fører også til forurensning.

Dokumentet som beskriver utfyllingsmetode har ingen nærmere beskrivelse av tiltak for å hindre forurensning i forbindelse med tiltaksgjennomføringen.

Stabilitetsvurderinger

Miljødirektoratet mener det mangler dokumenterte geotekniske beregninger/modellering og vurderinger som viser at det er mulig å fylle ut den angitte mengden sprengsteinmasser i et så bratt sjøbunnterreng som angitt uten at massene glir ut og havner i bunnen av skråningen der utfyllingen planlegges. I tillegg mangler det en geoteknisk modellering og vurdering av bæreevnen til massene som må vise at ny byggegrunn er varig stabil. Det er vanlig at de påpekte forholdene dokumenteres grundig med utskifter fra modellering, beregninger og figurer.

Det er ikke redegjort for utfyllingsmassenes sammensetning av bergart og kornstørrelse samt metode for utfylling, komprimering og setninger i massene samt tidsramme for dette. Dersom det er mistanke om at det siltige dynnet på sjøbunnsoverflaten, har innvirkning på fyllingens stabilitet, spredning av partikler ol., så må dette vurderes og tas hensyn til i modelleringene. Sjiktet omtales av konsulent som et mulig glidesjikt med tanke på utfylling. Konsulenten hevder at dette må fjernes slik at fylling kan ligge stabilt. Vi savner en vurdering av foreslått mudring, transport og deponering av dette slammet før utfylling av masser.

Manglende dokumentasjon:

  • Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
  • Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
  • Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
  • For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
  • Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
  • Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.

Oppsummering utfylling i sjø

Fyllingsarbeidene vil medføre spredning av forurensing, særlig fordi utfyllingen skal etableres på forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort nærmere for tiltak for å motvirke/begrense forurensning fra tiltaket. Den planlagte steinfyllingen er svært stor og går bratt ned til et stort dyp. Dette gjør at fyllingen kan bli svært krevende å etablere. Dersom det oppstår problemer med stabiliteten, vil det forsinke prosjektet. Miljødirektoratet mener stabilitetsvurderingene er mangelfulle. Det er ikke godt nok dokumentert at byggegrunnen vil bli stabil og ha tilstrekkelig bæreevne. Disse forholdene mener vi derfor må utredes nærmere.