Høringssvar deponering av bunnaske

Høringssvar – søknad om mottak, behandling og deponering av bunnaske fra forbrenning.

Nei til Giftdeponi har levert høringssvar til Miljødirektoratet:

Transport

Etter EUs nærhetsprinsipp skal avfall sluttbehandles så nært som mulig til det stedet avfallet oppsto. Om Miljødirektoratet godkjenner import av bunnaske for deponering på Raudsand er det i strid med dette og vil øke klimagassutslipp i forbindelse med transport.

Reaksjon med avfallet i sekkene i deponi 2.

Det ligger 30 000 – 40 000 tonn med møllestøv som skal tildekkes. Miljørisikovurderingen av Deponi 2 må forbedres i forbindelse med deponering av avfall. Det må utredes hvordan disse fraksjonene påvirker hverandre.

CO2

I søknaden påstås det at tiltaket gir en besparelse på utslipp av klimagasser. Her er det sammenlignet med anlegg uten sortering. Alle anlegg i Norge har i dag sortering og påstanden er direkte feil. Uansett vil transporten øke og anlegget vil motvirke at avfallet behandles nær der avfallet oppstår. Det er i søknaden gitt et eksempel på transport fra Hull i England. I forbindelse med Brexit vil det sannsynligvis ikke kunne importeres fra Storbritania. Hva sammenhengen med årsutslippet til dieselbiler har i denne søknaden er uforståelig men må betegnes som et populistisk innsalg i søknaden.

Mellomlagring

Fra søknad s 3: I begge tilfeller vil asken kjøles i vannbad før den legges på mellomlager for modning før transport til Raudsand.

Fra artikkel fra Stena står det at asken bør lagres i minimum 3 måneder. I søknaden står det ikke noe om hvordan eller hvor lagring skal løses.

Avhengig av deponi for farlig avfall.

Flere plasser i søknaden tas det utgangspunkt i at deponiet for farlig avfall realiseres og disse to søknadene må behandles samtidig og sees i sammenheng. Bl a behovet for infrastruktur i behandlingsanlegget som vil befinne seg på 250 moh. En beskrivelse av flytting av det farlige avfall (før behandling) disse høydemetrene er også behøvelig. I søknaden henvises det til behov for renseanlegg som ikke vil komme uten deponi for uorganisk avfall. Dette medfører behovet for å se disse i sammenheng.

Forskjellige mengdeopplysninger

Det søkes om en årlig gjennomstrømning av bunnaske på inntil 400.000 tonn. Dette står i sterk kontrast til Bergmesteren Raudsand sine opplysninger til Klima- og miljødepartementet med informasjon om planlagte tiltak datert 19.9.2018. Her opplyses det om 1991,3 tonn bunnaske.Det er uforståelig hvorfor det brukes forskjellige verdier i dokument.

Bunntetting i deponi 2

I forbindelse med bunntetting i forbindelse med søknad om deponi 2 er det ikke tatt hensyn til de forskjellige kjerneboringene som er gjennomført i området. Her vil det muligens være gjennomstrømming av væske både inn og ut av deponi 2. Oversikt over kjerneboringer i det aktuelle deponiområdet finnes i bildet.

kjerneboringer
Oversikt over kjerneboringer

Mangler ved høring for deponi for uorganisk avfall del 1.

I høringen for deponi for uorganisk avfall er det ikke opplyst om giftig avfall. I tiltakshavers merknader oppgir Bergmesteren Raudsand at giftig avfall ikke skal behandles men i opplysninger til Klima- og miljødepartementet med informasjon om planlagte tiltak datert 19.9.2018 vises det til til store mengder giftig avfall. Denne uoverenstemmelsen må Miljødirektoratet se på. En nærmere beskrivelse finnes her.

Mangler ved høring for deponi for uorganisk avfall del 2.

Bergmesteren Raudsand har ikke behandlet i «tiltakshavers merknader» opplysningene om problemene med å få importtillatelser til nye fjellhaller som som skal brukes for deponering av uorganisk avfall. Problemstillingen vart reist i høringssvaret fra Nei til Giftdeponi. En nærmere beskrivelse finnes her.