Behandlingsløsning

Behandlingsløsningen for annet uorganisk farlig avfall som ikke er flyveaske eller avfallssyre

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

Et anlegg for farlig uorganisk avfall må i tillegg til flyveaske og svovelsyre, kunne behandle andre farlig avfallstyper dersom anlegget skal møte behovet for nasjonal behandlingskapasitet. BMR har oversendt en oversikt over farlig avfall i Norge men det fremgår ikke hvilke mengder som skal gå til de ulike behandlingsformene. Etter vår mening er det avvikende informasjon i notatet «Gjenvinningsanlegget og fjellhallene på Raudsand», datert 10. juli 2018 (oversendt til oss 7. september 2018) og informasjon om avfallet i et brev sendt til KLD, datert 19. september 2018. Det er blant annet derfor vanskelig å få oversikt over avfallsstrømmene. I tillegg er den konkrete håndteringen av avfallet ikke godt nok beskrevet.

BMR oppgir at det planlegges for et typisk årsmottak på ca. 550 000 tonn farlig avfall totalt, der hoveddelen vil gå via Halosepmetoden og bli stabilisert før deponering. I notatet av 10. juli 2018 heter det at 50 000 tonn annet farlig avfall enn aske og syre skal mottas. Det er anslått at ca. 5000 tonn av dette er flytende og vi får forståelse av at alt dette avfallet skal plasseres i betongkar i fjellhallene. I brev til KLD, datert 19. september 2018, ser det imidlertid ut til at det kun er ca. 2500 tonn annet farlig avfall som skal innstøpes i betongkarene. Det kan der tolkes som at de resterende typene farlig avfall skal behandles med Halosep, men dette fremkommer ikke klart.

I tillegg forstår vi at en del avfall skal gå til sortering, dvs. sikting og knusing. Her skal forurensede masser skilles fra renere masser slik at bare den mest forurensede andelen går til deponi for farlig avfall. Resten ønsker BMR å selge eller deponere det på ordinært deponi. Det øvrige skal deponeres i betongkarene. Betongkarene vil være 200 meter lange, 15 meter brede og 10 meter høye, dvs. at de vil ha et totalt deponeringsvolum på ca. 30 000 m3 avhengig av hvor tykke veggene vil være. Det er ikke oppgitt hvor lenge et slikt kar er planlagt å være i drift før det er fullt og hva total-kapasiteten for annet farlig avfall er i tonn. Det er planlagt å seksjonere betongkarene slik at ulike typer avfall kan legges i egne celler, men det er uklart om alle avfallsfraksjoner skal separeres. Flytende avfall skal oppbevares på fat. Etter lukking skal betongkarene få armerte betonglokk og dekkes av stabilisert flyveaske.

BMR oppgir også at de vurderer å bygge mindre celler for f.eks. kvikksølvholdig avfall og reaktivt avfall, men dette er løselig omtalt og det foreligger ikke konkrete planer for en slik disponering.

For Miljødirektoratet virker planene for håndtering av annet avfall prematurt på nåværende tidspunkt, og vi er usikre på om løsningen med betongkar lar seg gjennomføre. Kravet om steds-spesifikk risikovurdering gjelder også for annet avfall som skal deponeres i fjellhallene, men dette er ikke omtalt. Det er også beskrevet en del egenskaper for avfall som ikke er forenelig med deponering i underjordiske deponier. Det er for eksempel forbudt å deponere avfall i slike deponier dersom avfallet vil ha fysiske eller kjemiske egenskaper som gjør at det kan reagere med sine omgivelser eller hverandre, og stabiliteten skal være i samsvar med de geotekniske forholdene (jf. avfallsforskriften § 9-4 tredje ledd). Dette er ikke problematisert eller belyst i informasjonen fra BMR.

 

Usikkerhet ved håndtering av annet avfall:

  • Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres ved de ulike behandlingsmåtene.
  • Det er ikke gjort en stedsspesifikk risikovurdering for deponering av annet avfall.
  • Det er ikke tatt stilling til om ulike typer avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under lagring.

Oppsummering forbehandling og håndtering av avfall

Ut fra den informasjonen som foreligger, kan ikke Miljødirektoratets se at Halosepmetoden som er planlagt i Raudsand, er testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører eller større mengde syre fra Kronos Titan. Vi kan heller ikke se at metoden er testet på annet uorganisk avfall. Halosep må anses som en umoden metode og det er per i dag uklart om den vil fungere på alle de avfallsfraksjonene den er planlagt benyttet for. Videre foreligger det kun svært overordnede planer for håndtering av annet uorganisk avfall i Raudsand. Noe av dette avfallet ser også ut til å ha egenskaper som gjør det forbudt å deponere avfallet i fjellhaller. Det er på bakgrunn av disse uklarhetene ikke mulig å vurdere om håndteringen slik den er beskrevet, vil være i tråd med regelverket, og vil komme til å være miljømessig forsvarlig.