Utlekking

Hydrogeologiske forhold

Teksten i artikkelen er hentet fra Miljødirektoratets «vurdering av alternativer for behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall» fra 31.10.2018

BMR baserer sine vurderinger på pumpedata fra fem etablerte grunnvannsbrønner. Disse sier noe om permeabiliteten i sonen rundt hver brønn, men ikke om hele fjellområdet. BMR har ikke dokumentert tettheten til fjellet mellom fjellhallene og sjøen, men synes å anta at det er like tett hele veien, noe som er lite sannsynlig. Svakhetssoner i fjellet, og i tidligere gruveganger, kan påvirke vanntransport i dette området. Det kan ikke legges til grunn at hele sonen mellom fjellhallene og resipienten vil ha lik permeabilitet og at avstanden til resipienten dermed kan kompensere for høyere permeabilitet i fjellet.

Geokjemisk vurdering

Vurdering av de geokjemiske forholdene skal belyse kjemiske prosesser og reaksjoner mellom avfall, berggrunn og grunnvann som kan ha betydning for kjemisk stabilitet og utlekkingsegenskaper. Dette danner bakgrunn for å vurdere hvilke avfallstyper som egner seg, eller ikke egner seg for deponering i underjordisk deponi. De geokjemiske egenskapene må belyses både for drift, etterdrift og et tidsperspektiv som strekker seg utover etterdriftsfasen.

BMR viser til at det i Danmark har blitt gjennomført ristetest og kolonnetest på flyveaskemasser behandlet etter Halosep metoden og at de ut fra resultatene muligens kan endre basis-karakteriseringen av restavfallet til ordinært avfall. Dette er etter det Miljødirektoratet kjenner til, kun utført på avfall som stammer fra to ulike forbrenningsanlegg og ved bruk av saltsyre som syrekilde og er således ikke likt avfallet som skal stabiliseres i Raudsand. Det er ikke kjent om det er gjort liknende undersøkelser med utlekking fra avfall stabilisert med svovelsyre.

BMR oppgir at en ekstraksjon av tungmetaller fra flyveaskemassen, vil redusere gassdannelsen i deponiet fra oksydasjonsreaksjonen mellom metall og fuktighet kraftig.

BMR har ikke estimert årlig utslipp fra deponiet under drift, eller i et langt tidsperspektiv etter avsluttet deponering.

Usikkerhet:

  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal deponeres i Raudsand.
  • Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt tidsperspektiv

 

Geokjemisk vurdering

Halosepmetoden i Raudsand har potensiale for at volumet som skal deponeres reduseres i forhold til dagens prosess på Langøya, fordi den ikke danner gips og den legger til rette for å ta ut metaller og salt. Utlekking av tungmetaller fra avfallet er kun verifisert med utlekkingstester på utvalgte asketyper som er behandlet i pilotanlegg. Vurderingene som BMR har gjort, baserer seg derfor på at metoden fungerer etter intensjonen, at metoden ikke fører til gassdannelse i stabilisert avfall og at det ikke skjer uforutsette utfordringer med metoden, men det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskap som dokumenterer dette.