– Forsøker å hemmeligholde

Norges Miljøvernforbund (NMF) mener Miljødirektoratet forsøkte å skjule dokumenter og slik hemmeligholde høringen rundt Veidekkes søknad om å få mellomlagre 30.000 tonn lettere forurenset masse på Raudsand.

kritisk: Norges Miljøvernforbund med Kurt Oddekalv i spisse, krever ny høring i saken som gjelder tillatelse til å mellomlagre lettere forurensede masser på Raudsand. 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)

 Norges Miljøvernforbund med Kurt Oddekalv i spissen, krever ny høring i saken som gjelder tillatelse til å mellomlagre lettere forurensede masser på Raudsand.  FOTO: SIGMUND TJELLE

I et brev til Miljødirektoratet påklages beslutningen om å gi tillatelse til mellomlagring av lettere forurenset masse på Raudsand.

Krever full opprydning

Det er leder Kurt Oddekalv i Mijøvernforbundet som har skrevet under brevet der det kreves at det blir utført full opprydning av det de mener er farlig avfall. Miljøvernforbundet mener det ikke er akseptabelt at Veidekke Entreprenør AS i samarbeid med Miljødirektoratet og Nesset kommune vurderer å skjule det de mener er farlig avfall i møllestøvsekkene med et lag med pukk.

Vil ha tillatelse opphevet

NMF er ikke fornøyd med den forenkla høringen som Miljødirektoratet har hatt på Veidekkes søknad om å få mellomlagre lettere forurenset masse. Det anmodes om at klageinstansen opphever Miljødirektoratets tillatelse til mellomlagring.

«Det må forventes at miljøvernmyndighetene i Norge kjører en normal høring, der også berørte parter, tilgrensende naboer, nabokommuner og andre interessenter får mulighet til å uttale seg. Etter NMF sin oppfatning er det uheldig og udemokratisk at Miljødirektoratet tilsynelatende har forsøkt å skjule denne høringen for berørte parter i nærområdet slik at disse ikke har hatt mulighet til å uttale seg før Miljødirektoratet fattet sitt vedtak. Før det kan aksepteres ytterlige deponering av avfall og masser på Raudsand, så må det ryddes i eksisterende forurensing i området. Det burde vært gjort for mange år siden,» skriver Miljøvernforbundet i brevet.

………………………………………………….

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2019/01/31/%E2%80%93-Fors%C3%B8ker-%C3%A5-hemmeligholde-18381217.ece

Vil dumpe stein i sjøen

Veidekke Entreprenør AS søkjer om løyve til å dumpe ca. 100 tonn sprengstein på sjøbotnen utenfor Raudsand.

TEST: Dumpinga er planlagt gjort frå lekter til 42 meters djup, like utanfor Bergmesterens anlegg ved fjorden på Raudsand. 
        
            (Foto: Øyvind Leren)

TEST:Dumpinga er planlagt gjort frå lekter til 42 meters djup, like utanfor Bergmesterens anlegg ved fjorden på Raudsand.  FOTO: ØYVIND LEREN

Det er Fylkesmannen i Møre og Romsdal som opplyser dette. Pilotprosjektet skal gjennomførast for å undersøke kva effektar dumping vil ha på sedimenta i området i forkant av ei planlagt etablering av ei større sjøfylling.

Om lag 10 kvadratmeter med sjøbotn ventast å bli påverka av pilotforsøket, som er planlagt utført i februar eller mars 2019 med ei varigheit på ein dag.

Pilotforsøk

Veidekke viser til at det i planen for nytt nasjonalt anlegg for behandling av farleg uorganisk avfall, inngår bygging av ei stor sjøfylling.

……………………………..

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/01/30/Vil-dumpe-stein-i-sj%C3%B8en-18348774.ece

Veidekke varsles om tvangsmulkt på kr 300 000

Miljødirektoratet med ny frist for avslutning av deponi 1.  «Deponiet skal bygges opp slik at det får tilstrekkelig helning og flukter med bergskjæringene rundt».

Bildet viser at deponiet ikke «flukter med bergskjæringene». Foto Veidekke

I et brev fra Miljødirektoratet (MDIR) sendt 18. januar 2019 til Veidekke settes det en ny frist for avslutning av Deponi 1. Den nye fristen er 1. mars 2019.

Årsaken er at Veidekke avsluttet deponiet uten tilstrekkelig helning og at det ikke flukter med bergskjæringene. Helningen på deponiet må justeres for å lede bort vann.

Det skal etableres en ny såkalt hulkil oppå den gamle hulkilen. Den gamle var dårlig «dokumentert».

Kanalene for gassen fra deponiet er tett og for å slippe ut gassen skal det lages «lufterør» ned til kanalene.

  • Ny frist for å avslutte deponiet er 1.mars 2019
  • Sluttrapport sendes innen 1.april 2019
  • Tvangsmulkt på kr. 300 000 hvis Miljødirektoratet ikke har mottatt sluttrapport 3 uker etter vedtak

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/01/20190118-mdir-varsel-om-tvangsmulkt.pdf

Ut mot hets og hardere debattklima

Mellvin Steinsvoll mener debattklimaet i deponisaka «går over alle støvleskaft», og at folk på begge sider nå må besinne seg.

PROTESTERER: Mellvin Steinsvoll har sett debatten hardne til, og ber folk på begge sider bruke folkeskikk i deponidebatten i Nesset. Bildet er tatt i en annen anledning. FOTO: RICHARD NERGAARD 
        
            (Foto: Richard Nergaard)

Mellvin Steinsvoll har sett debatten hardne til, og ber folk på begge sider bruke folkeskikk i deponidebatten i Nesset. Bildet er tatt i en annen anledning. FOTO: RICHARD NERGAARD

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/01/28/Ut-mot-hets-og-hardere-debattklima-18334090.ece

https://www.driva.no/nyheter/2019/01/28/Ut-mot-hets-og-hardere-debattklima-18334934.ece

Molde kommune har ikke noen oppfatning om planene på Raudsand

Klimafestivalen §112 – utdrag fra paneldebatt

Spørsmål til ordføreren i Molde:
Hvordan kan Molde kommune snakke om miljø og miljøarbeid uten å ta innover seg alvorsgraden ved et eventuelt deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand, Nesset?
Er planene i konflikt med å kalle seg en miljøkommune?
– Molde kommune har ikke noen oppfatning om planene på Raudsand.
– Ordføreren syntes KU og ROS analyse var et imponerende arbeid men ser at fagfolkene mener det er klare mangler.
– Molde kommune vil ikke være aktiv i saken – men vil følge nøye med.

Paneldebatt med temaet: «Grønn omstilling i nye Molde – offentlige og private klimatiltak som monner»

Kilde: Panorama HiM

Oddekalv i møte med oppdragsgiveren

Kurt Oddekalv hadde onsdag møte med kommuneledelsen i Tingvoll.

UTENFOR: Skissen viser at det omsøkte området er altfor lite i forhold til behovet for lagerhaller, mener Tingvoll kommune og NMF. Fra venstre Trygve W. Moxness (NMF), Milly Bente Nørsett, Kurt Oddekalv og Per Gunnar Løset.

UTENFOR: Skissen viser at det omsøkte området er altfor lite i forhold til behovet for lagerhaller, mener Tingvoll kommune og NMF. Fra venstre Trygve W. Moxness (NMF), Milly Bente Nørsett, Kurt Oddekalv og Per Gunnar Løset.

…………………………………………………

Utenfor området

På ordførerens kontor lå også en kartskisse over det området som søkes regulert, og som kommunen i sommer ga innsigelse på.

Den viser at det i et langsiktig perspektiv er behov for en fjellhall per år i 50–90 år. Da blir det regulerte området for lite. En framtidig utvidelse i 50 år strekker seg om lag 3.750 meter ut fra regulert område.

– Og vi vet ikke hvordan grunnen er, sier Per Gunnar Løset.

Likeså mener Tingvoll at hensynsområdet for brann og eksplosjoner er for snevert tegnet. De mener det også strekker seg inn i en flik av Gjemnes.

……………………………………

(pluss-artikkel)

https://www.auraavis.no/nyhet/deponiet/tingvoll/oddekalv-i-mote-med-oppdragsgiveren/s/5-5-141056

Kurt Oddekalv: – Våre folk har mottatt drapstrusler

Leder for Miljøvernforbundet, Kurt Oddekalv, har liten medfølelse for Storvik. Han mener hetsen går mest motsatt veg.

Trusler: – Flere av våre folk har mottatt anonyme drapstrusler, sier Kurt Oddekalv. Foto: NTB Scanpix 
        
            (Foto: Roald, Berit)

Trusler: – Flere av våre folk har mottatt anonyme drapstrusler, sier Kurt Oddekalv. Foto: NTB Scanpix  FOTO: ROALD, BERIT

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/01/25/Kurt-Oddekalv-%E2%80%93-V%C3%A5re-folk-har-mottatt-drapstrusler-18315041.ece

Storvik sjukmeldt: – Jeg må ha en pause

Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren AS er sjukmeldt som en følge av det han karakteriserer som langvarig sjikane gjennom meldinger og uttalelser i det offentlige rom.

For tøft: – Jeg har måttet sjukemelde meg på grunn av all hetsinga jeg har vært utsatt for, sier daglig leder Harald Stovik i Bergmesteren AS. 
        
            (Foto: Ingrid Ellevset)

For tøft: – Jeg har måttet sjukemelde meg på grunn av all hetsinga jeg har vært utsatt for, sier daglig leder Harald Stovik i Bergmesteren AS.  FOTO: INGRID ELLEVSET

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2019/01/24/Storvik-sjukmeldt-–-Jeg-må-ha-en-pause-18310680.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/01/25/%C2%ABJeg-har-levd-med-hets-siden-2011.-N%C3%A5-har-jeg-f%C3%A5tt-nok%C2%BB-18317212.ece

Miljøvernforbund startet lokallag for Nordmøre og Romsdal i Nesset

Den felles kampen mot deponi på Raudsand samlet i overkant av 20 personer på Norges Miljøvernforbund Nordmøre og Romsdal sitt første årsmøte.

Miljøkamp: Kurt Oddekalv (t.h.) i samtale med nyvalgt leder i Norges Miljøvernforbund Nordmøre og Romsdal, Perly Grande Eikås.

Miljøkamp: Kurt Oddekalv (t.h.) i samtale med nyvalgt leder i Norges Miljøvernforbund Nordmøre og Romsdal, Perly Grande Eikås. Foto Aura Avis

Et tjuetalls personer var tirsdag samlet i Eidsvåg til det første årsmøtet i Norges Miljøvernforbund Nordmøre og Romsdal. Det er kampen mot deponi og for opprydning på Raudsand som er den samlende faktoren bak dannelsen av lokallaget for organisasjonen Norges Miljøvernforbund (NMF).

Perly Grande Eikås ble valgt til leder av lokallagsstyret. Møteleder var miljøvernaktivisten Kurt Oddekalv, som er leder for NMF sentralt. Oddekalv har den siste tiden engasjert seg i Raudsand-saken. Han var også involvert i Aluscan-saken som førte til to fengselsdommer i 2002.

– Dette er første gang jeg selv er med på å danne et lokallag. Men det er viktig å engasjere folk i kommunene rundt Nesset også. Sannheten om Raudsand er en av de verste sakene jeg har vært borti, sier Oddekalv.

…………………………………………….

https://www.auraavis.no/miljovern/nesset/nyhet/miljovernforbund-startet-lokallag-for-nordmore-og-romsdal-i-nesset/s/5-5-140795

Jeg har aldri tidligere opplevd maken til press og hets av folk som engasjerer seg i en miljøsak

Leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund vil ikke opplyse navnene på medlemmene i gruppa som skal arbeide for å få fart i opprydning av eksisterende deponi på Raudsand.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2019/01/23/%E2%80%93-Jeg-har-aldri-tidligere-opplevd-maken-til-press-og-hets-av-folk-som-engasjerer-seg-i-en-milj%C3%B8sak-18302933.ece

Lyttet ikke til protestene, ga tillatelse til mellomlagring

Tross protester og advarsler har Miljødirektoratet nylig gitt Veidekke Entreprenør AS tillatelse til mellomlagring av 30.000 tonn lettere forurenset masse på Raudsand i Nesset.

Flyfoto av Raudsand.

Flyfoto av Raudsand. Foto: Bergmesteren Raudsand

Dette i påvente av en endelig avgjørelse om massene kan benyttes til tildekking og avslutning av de store mengdene med møllestøvsekker som er deponert på Raudsand.

Miljødirektoratet lyttet dermed ikke til advarslene og protestene fra Tingvoll, Sunndal og Gjemnes kommuner samt Norges Miljøvernforbund og Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.

De har bl.a. påpekt at den asfalterte flaten der massene skal ligge, er for liten til å romme den omsøkte mengden og at det er uheldig at massene ikke skal tildekkes.

De er også bekymret for tilførsel av forurensning til fjorden, og da spesielt bly. De mener videre at det er uheldig at to tiltakshavere får tillatelse til mellomlagring i samme område.

…………………………………….

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/gjemnes/lyttet-ikke-til-protestene-ga-tillatelse-til-mellomlagring/s/5-51-588373

Enorme deponi (video)

Veidekke planlegger enorme deponi på Raudsand. Deponi 4 er alene på 300 mål. Dette kommer i tillegg til fjellhallene og giftdeponiet. Avfall fra hele Europa skal til Raudsand.

Bit-for-bit-taktikken – Vi kjøper den ikke

Nye søknader om behandling og deponering av avfall på Raudsand.

 

Det vil visst ingen ende ta hvilke enorme mengder med avfall som skal behandles og deponeres på Raudsand. Og vertskommunen mener åpenbart at dette er i sin skjønneste orden. Nesset kommune uttalte seg i alle fall positivt også til enda en søknad fra Bergmesteren Raudsand.

Selskapet søker nå om en årlig behandlingsmengde på inntil 400.000 tonn med bunnaske og maksimal lagring til enhver tid på 10.000 tonn. Dette kommer da i tillegg til planer om et anlegg for uorganisk farlig avfall som skal behandle anslagsvis 500.000 – 800.000 tonn uorganiske farlig avfall årlig på området.

Mottatt bunnaske kan være klassifisert som ordinært avfall eller som farlig avfall, mens restmassen (ca. 90%) til deponering skal kunne karakteriseres som ordinært avfall.

Det er også søkt om deponering av enorme mengder ulike typer forurensede masser i det såkalte deponi 2. Det er viktig å merke seg at det her er snakk om langt større mengder enn det som er nødvendig for å dekke til og avslutte eksisterende åpne deponi hvor det farlige møllestøvet er lagret.

Uakseptabel saksbehandling

 Vår organisasjon har tidligere protestert på at ulike søknader og planer forsøkes behandlet uavhengig av hverandre. De må ses på i sammenheng og må behandles helhetlig og samlet. Ellers vil man ikke kunne få et bilde på de samlede konsekvenser og forurensningsfarer.

Igangsettelse av bunnaskeprosjektet betinges faktisk av at man først får godkjent regulerings-planen for det nasjonale anlegget for farlig avfall, og dernest at man får de nødvendige drifts- og utslippstillatelser. Ingen av disse forhold er på noen måte godtgjort at vil skje gitt de mange og vektige høringsuttalelser som er fremsatt i de forskjellige sakene.

Bunnaskesøknaden vitner om et forsøk på bit-for-bit taktikk der det overordnede målet synes å være en slags snikinnføring av det store nasjonale anlegget for farlig avfall. Grunnen til at tiltakshaver har falt for fristelsen til å forsøke en slik taktikk, kan man jo spørre seg om.

Ikke desto mindre er dette en helt uholdbar og uakseptabel form for saksbehandling. En eventuell godkjenning av ett og ett «del-prosjekt» vil uvilkårlig føre til at man umulig kan ha kontroll over alle relevante forhold slik som miljørisikovurderinger, samvirkende faktorer når ulike avfallstyper blandes og andre faremomenter. Helheten og de samlede konsekvenser vil man da bare måtte akseptere i etterkant. Det er en høyst risikabel fremgangsmåte.

Konklusjon

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» går derfor på det sterkeste mot at søknaden om «behandling og deponering av bunnaske» på Raudsand i det hele tatt tas opp til behandling på nåværende tidspunkt. Vi krever at reguleringsplan med konsekvensutredninger for et nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall, herunder også deponi 2, er ferdigbehandlet, og at alle nødvendige driftstillatelser for et slik anlegg er innhentet, før nye enkelttiltak tas opp til behandling.

Molde, 17. januar 2019

Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»

Kristin M. Sørheim

styreleder

Stig O. Jacobsen

nestleder

https://www.driva.no/meninger/2019/01/18/Bit-for-bit-taktikken-%E2%80%93-Vi-kj%C3%B8per-den-ikke-18274870.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/rausand-bit-for-bit-taktikken-vi-kjoper-den-ikke/o/5-5-140107

Veidekke får mellomlagre lettere forurenset masse på Raudsand

Miljødirektoratet har behandlet søknaden fra Veidekke Entreprenør AS og har besluttet å gi tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven – på visse vilkår.

 

…………………………………………………………………..

Miljødirektoratet understreker at tillatelse til å benytte massene til tildekking og arrondering ved møllestøvsekkene må gis gjennom en egen behandling av søknad etter forurensningsloven og at mellomlagringen ikke på noen måte åpner for etablering av deponi i området.

…………………………………………………………………..

https://www.driva.no/nyheter/2019/01/18/Veidekke-får-mellomlagre-lettere-forurenset-masse-på-Raudsand-18274010.ece

Får tillatelse til mellomlagring på Raudsand

Miljødirektoratet har gitt Veidekke tillatelse til å mellomlagre lettere forurenset masse fra tunneldrift på Raudsand.

Raudsand i Nesset kommune.

Raudsand i Nesset kommune.

Veidekke Entreprenør har fått tilslag på søknaden om å mellomlagre inntil 30.000 tonn lettere forurenset masse på Raudsand. Det er Miljødirektoratet som har gitt tillatelsen.

…………………………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/miljo/deponiet/far-tillatelse-til-mellomlagring-pa-raudsand/s/5-5-140029

Snart blir det avgjort om det blir deponi i Brevik – dette betyr utfallet for driften på Langøya

Nå går alle og venter på Miljøverndepartementets avgjørelse i deponisaken. Blir det deponi i Brevik, og hva betyr det for Noah sin drift på Langøya?

Jarlsberg Avis har spurt prosjektdirektør Egil Solheim om hva de to ulike utfallene betyr i praksis for den videre driften ved Noah sitt anlegg på Langøya.

Hvis Noah får et ja fra Klima- og miljødepartementet til å anlegge deponi i Brevik, hva betyr det for driften på Langøya?

Og hvis det blir et nei fra departementet, hva betyr det for driften.

FORTSATT DRIFT

– Med basis i dagens planer for ferdigstillelse av Langøya, gjelder følgende årstall, forklarer Solheim.

Spørsmål 1: Dersom NOAH ikke får tillatelse til å gjennomføre Langvik prosjektet, som baseres på mottak og behandling av farlig avfall på Langøya og deponering i Dalen gruver, gjelder følgende, direkte utdrag fra vår gjeldende tillatelse:

* NOAH vil motta, behandle og deponere farlig avfall til år 2026 eller til deponiet for farlig avfall i Sydbruddet er fylt opp til tillatt nivå.

* NOAH vil motta og deponere ordinært avfall i Nord og Sydbruddet fram til henholdsvis 2024 og 2029, eller til fyllingshøyder i tillatelsen er oppnådd.

* Deponiene i Nordbruddet og Sydbruddet skal være ferdig tildekket innen henholdsvis år 2027 (Nordbruddet) og 2034 (Sydbruddet).

LIKE LENGE

Spørsmål 2: Dersom NOAH får tillatelse for å gjennomføre Langvik prosjektet, vil følgende gjelde:

* Som spørsmål 1.

* I tillegg vil NOAH på Langøya motta og behandle farlig avfall tilsvarende dagens mottaksgrenser i en periode etter at Langøyas deponikapasitet for farlig avfall er oppbrukt.

* Deponering av behandlet farlig avfall i Dalen gruver i Brevik vil ta over etter at Langøyas deponikapasitet er oppbrukt.

ETTERVERN

I tillegg til disse årstallene vil Noah være til stede i en eller annen form i sikkert 30 år etter at deponiet er ferdig tildekket.

– Det er viktig å få med seg at selv om Langøya er ferdig tilbakeført og deponiene er fulle, så har Noah et ansvar for å overvåke deponiene i mange år fremover, forklarer han.

AVGJØRES SNART

Avgjørelsen om det blir deponi for farlig avfall i Brevik ligger nå på klima- og miljøministerens bord.

Det er et stort press fra alle involverte i saken, og det er ventet at en avgjørelse kommer ganske snart.

https://www.jarlsbergavis.no/langoya/noah/nyheter/snart-blir-det-avgjort-om-det-blir-deponi-i-brevik-dette-betyr-utfallet-for-driften-pa-langoya/s/5-26-169587

Nesset kommune hører ikke på Miljødirektoratet

Ifølge opplysninger fra Miljødirektoratet var Nesset kommune i Oslo 9. november 2018 for å orienteres om Miljødirektoratets vurdering av deponiet på Raudsand. Fra kommunen møtte rådmannen, miljøvernleder og en oppmålingsingeniør. Som vanlig er det ikke skrevet referat fra møtet.

3 uker etter møtet sendte miljøvernlederen en oppsummering av møtet. Denne mailen finnes som vanlig ikke på kommunens postliste. Kommunen er pliktig å journalføre dokumenter etter arkivforskriften og offentlighetsloven.

Etter denne orienteringen fra direktoratet uttalte miljøvernlederen til Romsdals Budstikke at de «ikke har noen dialog med direktoratet» og at de «ser på KU fra tiltakshaver (BMR/Veidekke) som tilstrekkelig».

Ordfører og politikere som ser bort fra direktoratets uttalelser er ikke så uvanlig. Men at administrasjonen med rådmannen og miljøvernlederen i spissen hopper over direktoratets uttalelser er skremmende.   

Advarer mot midlertidige lagringsløsninger

RAUDSAND:   Naturvernforbundet ved Øystein Folden mener det er ugreit å komme med nye søknader, når det allerede er en prosess vedrørende reguleringsplan for Raudsand. ARKIVFOTO

Naturvernforbundet ved Øystein Folden mener det er ugreit å komme med nye søknader, når det allerede er en prosess vedrørende reguleringsplan for Raudsand. Foto Aura Avis

Naturvernforbundet mener en bør være varsom med midlertidige løsninger på Raudsand.

……………………………………………………………….

Forbundets leder i Møre og Romsdal, Øystein Folden, ser et poeng i å mellomlagre masser inntil de kan brukes til annet i området, men maner til forsiktighet med midlertidige løsninger. Han viser til at det er til behandling en reguleringsplan med konsekvensutredning for området. Siden det dette er delvis kompliserte opplegg i tid og rom, mener han det fort blir tvangsløsninger og dårlige resultat om en prøver å gripe inn underveis i prosessen.

– Når det handler om masser og avfall som krever spesiell behandling, blir dette ugreit, mener Folden.

………………………………………………………..

Naturvernforbundet mener at den asfalterte flaten, ut fra et flyfoto tatt 29. juni 2017, er mindre enn de tre dekar som er nevnt i søknaden. Hvis det skal være en asfaltstripe igjen utenfor deponiområdet, er det ikke er plass til mer enn 15.000-20.000 tonn stein. Han tror dermed ikke massen vil bli håndtert som forutsett. Og han frykter at med mye nedbør, vil ikke sandfangerne og kullfilteret klare å ta opp avrenningen. Renner det over, havner vatnet urenset i fjorden.

…………………………………………………………..

https://www.auraavis.no/nyhet/deponiet/miljo/raudsand-advarer-mot-midlertidige-lagringslosninger/s/5-5-138700

Venta ferdigstilt i vår

Arbeidet med reguleringsplanen for Raudsand som omfattar muleg etablering av deponi for farleg avfall, er svært ressurskrevjande og tek tid. Ny målsetting for framlegging av saka er «i løpet av våren».

Arbeidet med reguleringsplan for Raudsand – der Bergmesteren Raudsand AS ønsker å etablere nasjonalt deponi for uorganisk farleg avfall – tek tid, mellom anna fordi planen må justerast i høve til ei rekke plantekniske motsegner. FOTO: ØYVIND LEREN

………………………………………………………..

– Hentar kommunen inn synspunkt frå andre fagmiljø?
– Nei, vi legg til grunn KU lagt fram av tiltakshavar, og ser på den som tilstrekkeleg.
– Da Miljødirektoratet i haust vurderte Bergmesterens KU, oppga direktoratet at den mangla viktig informasjon – er den da tilstrekkeleg for kommunen?
– Vi er no i ein prosess der vi vurderer ting, så får vi sjå på om det er nok. Vi køyrer vår prosess, og har ikkje dialog med direktoratet om dette.
– Kva med motsegner frå nabokommunane?
– Dette er motsegn av ein annan type, som ikkje går på plantekniske forhold, men meir er av politisk karakter; at dei er imot sjølve etableringa. Dette må vi ta i ein seinare fase, det er ikkje avklart når. Her er det også aktuelt at Fylkesmannen kjem inn i bildet med mekling, seier Frydenlund.

………………………………………………………

Artikkel i papirutgava av Anita Vingen i Romsdals Budstikke lørdag 5.1.2019

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/01/04/Reguleringsplan-for-Raudsand-venta-ferdig-i-v%C3%A5r-18188781.ece