Deponimotstander listetopp for FrP

Deponimotstanderen Ivar Henning Trælvik er listetopp på Fremskrittspartiets liste til kommunevalget i Gjemnes.

Ivar Henning Trælvik topper kommunevalgslista til Gjemnes fremskrittsparti.

Ivar Henning Trælvik topper kommunevalgslista til Gjemnes fremskrittsparti. Foto: Arkivbilde: Kjell Ove Holsbøvåg

Trælvik har tidligere snudd i den såkalte deponisaka, og beklaget at han først gikk inn for å deponere farlig uorganisk avfall på Raudsand. Trælvik flyttet til Angvik og det førte blant annet til at den nye Frp-representanten som rykket opp i Nesset kommunestyre brøt med resten av Frp-gruppa og sørget for et knapt flertall, 11 mot 10 stemmer, i desembermøtet i fjor for at Bergmesteren skulle få motta bunnaske på Raudsand.

https://www.tk.no/nyhet/gjemnes/politikk/innflytter-topper-frp-liste-innstilt-pa-at-gjemnes-skal-fortsette-som-egen-kommune/s/5-51-606362

Bygging av fjellhaller for deponering av importert avfall er ikke godkjent av EU

  • Nesset kommune svarer ikke på mangler i Veidekke’s oppsummering av høring.
  • Kommunen har ikke svart på vår henvendelse en måned etter vår etterlysning.
  • I henhold til forvaltningsloven $11a skal kommunen svare innen en måned.
  • Det er heller ikke sendt bekreftelse på mottatt mail noe kommunen etter eForvaltningsforskriften $6 er pålagt.

Nei til Giftdeponi sendte inn svar på høring den 1. juni 2018. Her var ett av seks moment «Det er usannsynlig at det uorganiske avfallet kan importeres». Som bakgrunnsmateriale viste vi til disse to artiklene i et vedlegg til høringssvaret:

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/06/30/import-av-flygeaske/

https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/12/03/import-av-flygeaske-del-2/

I konsekvensutredningen (KU) er det et notat fra Sweco. Sweco-notatet som er hentet fra KU finnes her: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2017/12/8-sweco-notat-vurdering-av-r-status.pdf

Utdrag fra Sweco’s vurdering i KU

Grunngivingen vår baserer seg også på «Mepex Consult AS for Miljødirektoratet 2016 – Framtidige mengder uorganisk farlig avfall» og Miljøstyrelsen i Danmark 7. juli 2015 – Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliseringsprocessen på Langøya.

Utfordringen med import av farlig avfall for deponering i fjellhaller bygd for formålet er påpekt og problematisert gjentatte ganger, og det er useriøst at KU ikke behandler dette grundigere. De har heller ikke vært i kontakt med Miljøstyrelsen i Danmark eller Naturvårdsverket i Sverige om temaet.

Håndteringen av import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er implementert i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006 I Norge er EUs forordning om eksport av avfall implementert gjennom avfallsforskriften kapittel 13.

Det er ikke kommet troverdige uttalelser som motbeviser at import av flygeaske vil godkjennes for deponi på Raudsand, ihvertfall ikke uten syre fra Kronos Titan.

I Veidekkes «merknad til høringsuttalelser» er ikke problemstillingen om import nevnt. Det føyer seg inn i rekken når Veidekke unngår å besvare problemstillinger. Hvorfor Nesset kommune gjennomfører høring når de ikke vil behandle høringsuttalelser er bekymringsfullt. Når de i tillegg ikke svarer på mail som de er forpliktet til etter Forvaltningsloven er det useriøst.

Hva gjør en miljøvernleder

En miljøvernleder skal koordinere og inspirere miljøvernarbeidet i kommunen. Stillingen er tillagt en rolle som pådriver, veileder og saksbehandler innen naturforvaltning, vilt- og innlandsfiskeforvaltning, friluftsliv, akvakultur, forurensning m.m. I praksis utgjør behandling av forurensningssaker etter forurensningsloven en betydelig del av jobben. Ellers er generell viltforvaltning og miljørelaterte innspill i plansaker oppgaver som man kan bruke mye tid på. Miljøvernlederen er også sekretær for viltnemda i kommunen.

Kilde: https://studenttorget.no/index.php?yrkesid=24

Nesset kommune:

Miljøvernleder har viltforvaltning/naturforvaltning 50 % stilling: Tilretteleggingstiltak innenfor friluftsliv, vassdragsforvaltning – vilkårsrevisjon, motorferdsel i utmark og viltforvaltning som sine saksområder innenfor naturforvaltning. H an er også møtesekretær og saksbehandler for Miljøfondet.

Kilde: Kartleggingsrapport Nye Molde kommune

Politikk, mer enn teknologi

OiWs renser nå flygeaske, men poengterer at deponispørsmålet handler mer om politikk enn teknologi.

PORSGRUNN/ MOLDE: – Det går veldig bra, helt etter planen. Vi er klare for fullskala, det blir på Haraldsrud i Oslo fra 2021, sier Susan Heldal, daglig leder for OiW i Porsgrunn.

Pilot

Bedriften, som også har samarbeidende avdeling i Molde, har nå hatt piloten i Porsgrunn i gang siden i høst. Det var klima- og miljøminister Ola Elvestuen som sto for åpningen.

OiWs metode har som mål å rense flygeaske fra forbrenningsanlegg, denne er i utgangspunktet farlig avfall. Ved å skille ut metall fra flygeasken, skal både metall- og askerester kunne resirkuleres.

På lokale anlegg

– Med vår metode vil vi resirkulere alt og unngå å deponere, forklarte Jan Gregor Høydahl Sørli til Romsdals Budstikke. Han og Helldal poengterer at OiWs renseteknologi kan brukes ute på lokale anlegg, noe som er gunstig både for miljø og økonomi.

– For anleggene blir det rimeligere, siden de slipper store kostnader med transport og behandling. De vil også tjene på verdier som hentes ut, poengterer Heldal.

– Men kan teknologien eliminere behovet for deponi?

– Om tilgjengelig teknologi blir tatt i bruk, er det mulig. Men med i dette bildet er også importen av store mengder avfall. Så dette handler nok mer om politikk enn om teknologi, sier Heldal.

Artikkel i papiravisa til Romsdals Budstikke av Anita Vingen

Ber kommunene trekke innsigelser til reguleringsplan på deponi for farlig avfall

Nesset ber seks kommuner og fylkeskommunen trekke sine innsigelser til reguleringsplanen i forbindelse med mulig etablering av deponi for uorganisk farlig avfall på Raudsand.

Nesset ber kommunene trekke sine innsigelser til reguleringsplan Bergmesteren Raudsand.

Nesset ber kommunene trekke sine innsigelser til reguleringsplan Bergmesteren Raudsand.

I brevet som er sendt kommunene Kristiansund, Averøy, Gjemnes, Halsa, Sunndal og Tingvoll, samt Møre og Romsdal fylkeskommune, vises det blant annet til at Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har trukket sine innsigelser.

– Revidert planforslag omfatter nå hensynssoner for ras, skred, flodbølge, flomfare, brann og eksplosjonsfare, heter det i brevet fra Nesset kommune.

Nesset ønsker en tilbakemelding helst innen tre uker på om kommunene og fylkeskommunen trekker sine innsigelser. Deretter skal saken behandles av Nesset kommune. Deretter kan det bli megling mellom Nesset og de berørte kommuner, før det eventuelt blir opp til departementet å avgjøre om reguleringsplanen blir godkjent eller ikke.

Her er brevet fra Nesset til kommunene der innsigelsene blir kommentert.

https://www.tk.no/nyheter/nesset/raudsand-deponi/ber-kommunene-trekke-innsigelser-til-reguleringsplan-pa-deponi-for-farlig-avfall/s/5-51-605800

Teknologi vil ta bort behovet for deponi

Nye teknologiske løysingar vil kunne eliminere behovet for deponi. Det meiner Steinar Reiten, som med Stortingets næringskomité nyleg besøkte pilotanlegg for reinsing av farleg avfall.

RAUDSAND: KrF-politikar Steinar Reiten er sterkt i mot planane om deponi for farleg avfall på Raudsand. Han meiner teknologi vil fjerne behovet for deponi. FOTO: ØYVIND LEREN 
        
            (Foto: Oivind Leren)

KrF-politikar Steinar Reiten er sterkt i mot planane om deponi for farleg avfall på Raudsand. Han meiner teknologi vil fjerne behovet for deponi. FOTO: ØYVIND LEREN

Eg støttar Pål Farstad i synet på at det ikkje treng å bli deponi for farleg avfall verken på Raudsand eller i Brevik. I løpet av 5–10 år vil forsking og teknologi gjere det muleg å bearbeide farleg avfall til ufarleg avfall, seier Steinar Reiten, stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF og medlem av Stortingets næringskomité.

– Har sine ord i behald

Nyleg var komiteen på rundtur i Grenlandsområdet, og besøkte mellom anna bedrifta OiW, som no er i gang med eit pilotprosjekt der flygeaske frå avfallsanlegg vert reinsa.

– Forskinga dei gjer der er veldig spennande, den kan føre fram til at avfall som flygeaske, som i dag er farleg avfall, kan reinsast. Da har vi den andre store komponenten igjen, nemleg syre. Andre land har allereie krav om reinsing av syra, dette er muleg. Så Pål har nok sine ord i behald; i løpet av få år kan vi klare å løyse dette på andre måtar enn ved deponi, seier Reiten.

– Meiner du at behovet for deponi da vil falle bort?

– På litt sikt kan det bli situasjonen, ja. Eg håper det, så vil diskusjonen som pågår no, falle død. Føresetnaden er at ein får til ei kommersialisering, at reinsinga vert del av den sirkulære økonomien. Her vert det ei viktig oppgåve for både meg og Pål Farstad å stå på for å få midlar til forskinga på området, seier Reiten.

– Men tida er vel knapp, dagens deponi på Langøya er snart fullt?

– Forskinga pågår for fullt, snart skal ein i gang med utprøving på anlegget på Haraldrud i Oslo, då vil ein få vite meir. Men enno er det mange uavklarte spørsmål, men eg håper og trur at ein kan finne løysingar som gjer det muleg å løyse dette utan deponi, seier Reiten.

Lokal skepsis

Og poengterer at KrF uansett er imot Raudsand som lokalitet:

– Vi har gått til val på at vi ikkje vil ha deponi i Møre og Romsdal, og det står vi på.

– Bergmesteren har også planar om reinseanlegg, med Stenas Halosep-metode?

– Ja, det er bra at fleire forskar på dette, men Raudsand er feil stad. Det aller meste av det norske avfallet vert produsert på Austlandet, da vert det eit heilt feil konsept å frakte det halve norskekysten rundt. Dette i tillegg til den betydelege miljøproblematikken på Raudsand. Må ein ha fjellhallar, så kan det skje kor som helst i landet.

– Men Nesset kommune treng arbeidsplassar, og har uttrykt seg positivt?

– Deler av Nesset er positive, dette er ikkje eintydig. Våre folk, og mange andre, er skeptiske, seier Reiten.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/25/%E2%80%93-Teknologi-vil-ta-bort-behovet-for-deponi-18543911.ece

https://www.driva.no/nyheter/2019/02/26/%E2%80%93-Teknologi-vil-ta-bort-behovet-for-deponi-18546268.ece

Bergmesteren Raudsand: – Det vil uansett være behov for deponi

Bergmesteren og samarbeidspartnere har ikke fått signal om endringer ut fra ny teknologi, og går ut fra at det er behov for deponi – om enn mindre.

 

– Regjeringen har gitt signal om at det er ønskelig å gå fra lineær økonomi til sirkulær økonomi, dette er gjenvinningsanlegget på Raudsand tuftet på. Andre signal har vi ikke fått, sier John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS.

– Behov for deponi

– Vi mener det er et klart behov for deponi. Vi ser ikke at man kan rense asken så mye at restasken kan brukes til nye produkt i Norge. Dermed vil man ha behov for deponi, men kanskje enklere deponi enn vi har tenkt å bygge på Raudsand. Uten renset flygeaske, tar oppfyllingen lengre tid, men behovet er der. Vi vil ha behov for fjellhallene til annet farlig avfall, sier Strand.

………………………………………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/25/Bergmesteren-Raudsand-%E2%80%93-Det-vil-uansett-v%C3%A6re-behov-for-deponi-18543912.ece

https://www.driva.no/_incoming/2019/02/26/Bergmesteren-Raudsand-%E2%80%93-Det-vil-uansett-v%C3%A6re-behov-for-deponi-18546365.ece


Tror på avgjørelse om deponiet før valget

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet tror at det vil komme en avgjørelse i deponisaken fra klima- og miljøminister Ola Elvestuen før valget til høsten.

DEPONI: Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødep.

Statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødep. Foto: Snorre Tønset

– Ja, det vil jeg nesten tru, svarer statssekretær Atle Hamar på direkte spørsmål fra PD om det vil foreligge en avgjørelse i saken om deponi før kommunevalget.

– Jeg som statssekretær kan ikke kommentere prosessen som pågår i departementet eller regjeringen i deponisaken. Men helt siden Ola Elvestuen (V) tiltrådte som klima og miljøminister i januar i fjor, har departementet jobbet med ulike utredninger om hvordan vi skal kunne få ned behovet for et deponi, sier Atle Hamar.

Hamar sier videre at det ligger enormt med utredninger om tiltak og muligheter for å få ned behovet for deponi.

– Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ga i juli 2018 et oppdrag til Miljødirektoratet om nettopp dette.

Direktoratet bes om å beskrive hvordan, og på hvilke områder det er mulig å oppnå en reduksjon i mengdene farlig avfall som genereres. Direktoratet bes om å beskrive hvordan, og på hvilke områder det er mulig å oppnå økt materialgjenvinning av farlig avfall.

Miljødirektoratet har frist innen 1. mars med rapporten.

https://www.pd.no/breviksposten/brevik/deponi/tror-pa-avgjorelse-om-deponiet-for-valget/s/5-40-315387

Ukjent for ordføraren

Nessetordførar Rolf Jonas Hurlen (H) har ikkje høyrt om nokon ny deponi-lokalitet.


ORDFØRAR: Rolf Jonas Hurlen (H).  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Hurlen opplyser han ikkje kjenner til at det skal vere aktuelt med ein ny lokalitet for nasjonalt deponi for farleg avfall.

– Nei, dette er ukjent for meg, seier Hurlen.

– Kva tenker du om at departementet melder at dei vil komme med avgjerd om kort tid, medan Nesset enno jobbar med reguleringsplanen for Raudsand?

– Heilt uavhengig av departementet og avgjerd om deponi, så må vi ha på plass reguleringsplan for Raudsand. Det er vårt største industriområde, og vi må ha ny reguleringsplan uansett kva aktivitet som skal vere der, seier Hurlen.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/20/Ukjent-for-ordf%C3%B8raren-18513212.ece

Deponi-avgjerd snart

Departementet seier «ingen kommentar», men opplyser at avgjerd om deponi ikkje ligg langt fram i tid.

Atle Hamar, statssekretær i Klima- og miljødepartementet.  FOTO: TOR ERIK SCHRØDER/SCANPIX

………………………………………………..

– Kan ny teknologi heilt kunne eliminere behovet for deponi?

– Det er eg ikkje i stand til å svare på. Per i dag er det nok ikkje slik, men her treng vi altså meir kunnskap.

– Statsråden opna i haust OiWs pilotprosjekt i Grenland, korleis vurderer ein dette?

– Dette er ei bedrift med eit utviklingsprosjekt som vi ser på med interesse.

– Bergmesteren Raudsand AS vil også etablere gjenvinningsanlegg, korleis ser ein på det?

– Vi er kjende med det, og har elles ingen synspunkt på det, seier Hamar.

– Snart avklart

– Når vert det tatt avgjerd i deponisaka?

– Det ligg ikkje langt fram i tid.

– Kva betyr det?

– Det kan eg ikkje seie.

– Nesset kommune er i gang med reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand, vil avgjerd i departementet bli tatt før denne er ferdig og vedtatt?

– Vi har fått signal om at Nesset kommune stiller seg bak Bergmesterens planar. Men som sagt vil eg ikkje kommentere departementets tidsperspektiv, seier Hamar.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/20/%E2%80%93-Deponi-avgjerd-snart-18513211.ece

Ikkje sikkert at det blir deponi verken på Raudsand eller i Brevik

Pål Farstad (V) antydar at nytt nasjonalt deponi for farleg avfall verken kjem på Raudsand eller i Brevik.

Venstrepolitikar Pål Farstad er motstandar av at Bergmesteren Raudsand saman med Stena og Veidekke får etablere nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: THOMAS RASMUS SKAUG

……………………………………..

– Galskap

– Det er galskap å transportere det som skal deponerast langs halve norskekysten. Og eg har naturlegvis mange gonger poengterte dette for statsråd Ola Elvestuen, seier Farstad. Og når det kjem til stykket, har eg tru på at saklege argument vert avgjerande. Og då vert det ikkje deponi på Raudsand, seier Farstad.

………………………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/20/%E2%80%93-Ikkje-sikkert-at-det-blir-deponi-verken-p%C3%A5-Raudsand-eller-i-Brevik-18513202.ece

Minister Elvestuen feilinformerer Stortinget

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) har feilinformert Stortinget om deponi på Raudsand. Ministeren har besvart flere spørsmål om at deponiet kun bestårav møllestøv. Dette er beviselig feil.

spørsmål fra Else-May Botten i april 2018 svarte ministeren at det i deponiet kun er lagret møllestøv som er definert som ordinært avfall.

Svaret fra ministeren:

Ministeren skriver at det kun er møllestøv i deponiet og at det er ordinært avfall.

spørsmål fra Sylvi Listhaug i juni 2018 svarer også ministeren at det kun er møllestøv i deponiet (det såkalte deponi 2). Her føyer ministeren til at det ikke dannes gass av avfallet.

Svaret fra ministeren:

Ministeren skriver her at det kun er møllestøv og at det er ordinært avfall. Ministeren tilføyer at «nyere undersøkelser konkluderer med at det ikke er reaktivt på samme måte som saltslagg og at det ikke dannes gass«.

Det ser ut for at departement og Miljødirektorat kun baserer seg på driftssøknad og miljørisikovurdering utarbeidet av Norconsult og ikke har lest Multiconsult rapporten fra 2013. I et leserinnlegg fra 2019 bekrefter Veidekke at de er kjent med at deponiet inneholder saltslagg.

Det er påvist annet avfall i deponiet som inneholder fluorid, ammonium og fosfor. Disse stoffene skulle ikke være tilstede hvis det bare var møllestøv. Veidekke bekrefter saltslagg i deponiet. Dette beviser at Klima og miljøministeren feilinformerer Stortinget.

Link til rapporten: Multiconsult 2013 avslutningsplan

Artikkel «Hvilket avfall finnes under sekkene?«

Hvor lite vannglass trenger man for å ufarliggjøre farlig avfall?

For å vise hvor lite møllestøv som er undersøkt har vi målt opp mengden i et vannglass og viser mengden i et bilde. Eplet er kun for illustrasjon.

Veidekke har søkt om å lage deponi på Raudsand og kjøper tjenester fra Norconsult. Det er jobbet med å omdefinere avfallet til ordinært avfall. I den forbindelse har de undersøkt 211 gram fra en sekk. Totalt er det 30 000 – 40 000 tonn deponert.

Mengden som er undersøkt er 211 gram

I et leserinnlegg bekrefter Veidekke at de er kjent med at det også er saltslagg i deponiet. Det er uansvarlig at dette er utelatt i driftssøknaden og i miljørisikovurderingen. Testene som Multiconsult publiserte i 2013 dokumenterte annet avfall enn møllestøv. Disse testene viser at det må være store mengder annet avfall.

Saltslagg er farlig avfall fra aluminiumsproduksjon og består i hovedsak av aluminiumoksid, salt og metallisk aluminium. I tillegg til aluminiumoksid kan det være noen mindre andeler andre metalloksider, herunder kobberoksider, nikkeloksider, sinkoksider og jernoksider. Saltslagget kan også inneholde mindre mengder bly.

Møllestøvet er avfall som ikke er reaktivt på samme måte som saltslagg og gass dannes ikke.

Avfallet var i 2005 tillatt deponert av SFT. Problemet oppstår når farlig avfall omdefineres til ordinært avfall for å forenkle den videre tildekkingen. Ved å påstå at avfallet er møllestøv kan det tildekkes uten å ta hensyn til gassutvikling. Dette er ikke mulig når det er saltslagg som kan utvikle gass.

Artikkelen bygger på tidligere innlegg «Hvilket avfall finnes under sekkene?«.

(Innholdet i vannglasset er sand med samme tetthet som møllestøv)

Hvor lite vannglass trenger man for å lage storm?

Av John Strand, styreleder Bergmesteren Raudsand AS og Geir A. Sørensen, spesialrådgiver Stena Recycling AS

LESERBREV

Vi registrerer at motstandere av Gjenvinningsanlegget på Raudsand begynner å gå tom for argumenter med substans og beklager at vi likevel må plage avisleserne med å svare ut slike artikler.

Bergmesteren er kjent med at det sannsynligvis er deponert mindre mengder med saltslagg fra aluminiumsindustrien innimellom møllestøvet i deponi 2 (i tillegg ligger det synlige rester av betongbiter og skrapmetall i deponiet). Da vi i 2012 startet prosessen med Klif (i dag Miljødirektoratet) om deponi 2 engasjerte Bergmesteren Multiconsult til å gjøre de aktuelle vannmålingene. Resultatene fra målingene ble formidlet til Klif i 2013 i forbindelse med søknad om avslutning av deponi 2, og er derfor på ingen måte ny informasjon slik som Oddekalv/Miljøforbundet påstår. Et innslag fra saltslagg er konsistent med sammensetningen av vannprøvene som Multiconsult gjorde i 2013 og som nå forsøkes mistenkeliggjort. Og, det er jo nettopp kontroll på avrenningen fra deponi 2 vi oppnår som effekt gjennom tiltaket vi planlegger her.

Historiske dokumenter viser at Alumox AS i 2005 fikk tillatelse av Statens forurensingstilsyn (dagens Miljødirektorat) til å etablere permanent deponi i dagbruddet, dvs. deponi 2. I tillatelsen (dok 2005/48) som ble gitt på vilkår står det:

«Deponi 2 er klassifisert i kategori 1: deponi for farlig avfall ifølge avfallsforskriftens kapittel 9 og tillates benyttet til deponering av saltslagg og filterstøv fra omsmelteverket på Rød samt mellomlagret møllestøv. Deponi 2 ligger i Bergmesteren på Raudsand omtrent 150 meter nordvest for deponi 1 …

Tillatelsen gjelder en årlig fyllingsmengde på 50 000 tonn saltslagg og 3000 tonn filterstøv og permanent deponering av 30 000 tonn møllestøv som er mellomlagret i deponi 2 og 9000 tonn møllestøv fra kaiområdet» (vår understreking).

Alumox hadde fra tidligere av tillatelse til å deponere saltslagg i deponi 1 og i tillatelsen fra 2005 var det et vilkår at denne gjaldt fra deponi 1 var oppfylt. Utfordringene Alumox-konsernet møtte på tidlig 2000-tallet medførte at deponi 1 ikke ble fylt opp og de mengdene som tillatelsen åpner for i deponi 2 ble derfor ikke lagt i deponiet, med unntak av de 30 000 storsekkene som allerede lå i deponiet og som SFT tillot ble liggende. De fleste kjenner bildene av de aktuelle storsekkene i dag.

Saltslagg og møllestøv består hovedsakelig av aluminiumsoksid, salter og noe metallisk aluminium som Aluscan altså hadde tillatelse til å deponere i deponi 2 og deponi 1. Det aller meste av saltslagget og oksiden er lagt i det nå avsluttede deponi 1 og i sjaktene i gruvesystemet, men Multiconsults målinger tyder på at noe antakelig også er lagt i deponi 2, sikkert av praktiske hensyn den gangen, uten at vi kjenner detaljer her.

Det som derimot ER viktig, er at avrenningen fra alle disse sekkene blir stoppet når Nesset kommune forhåpentligvis ganske snart vedtar reguleringsplanen for området og Miljødirektoratet gir Bergmesteren tillatelse til drift av anlegget for bunnaskesortering og driftstillatelse for Deponi 2.

I forhold til forurensingen som i dag går i Tingvollfjorden er det ikke større forskjell på om regnvannet tar med seg salter og tungmetaller fra storsekkene i dagbruddet eller om storsekkene hadde ligget i gruvesjaktene, der det samme vannet kommer noen timer senere på sin ferd mot sjøen.

Men når deponi 2 er på plass vil dette, i tillegg til å stoppe utlekkingen fra de 30 000 sekkene med møllestøv, også redusere vanngjennomstrømningen i gruvesystemet. Alt med den følge at dagens forurensing i fjorden reduseres!

Vinn vinn for den som vil forstå!

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/hvor-lite-vannglass-trenger-man-for-a-lage-storm/o/5-5-142936

https://www.tk.no/meninger/raudsand-deponi/nesset/hvor-lite-vannglass-trenger-man-for-a-lage-storm/o/5-51-598981

https://www.driva.no/meninger/2019/02/11/Hvor-lite-vannglass-trenger-man-for-%C3%A5-lage-storm-18451781.ece

Lyttet ikke til Raudsand-protester, nå kommer klagene

Miljødirektoratet lyttet ikke til protestene mot mellomlagring av 30.000 tonn bunnrenskemasser fra tunneldrift på Raudsand. Nå må de i stedet hanskes med flere klager.

Både Norges Miljøvernforbund og Tingvoll kommune har nå protestert mot planene om mellomlagring av 30.000 tonn bunnrenskemasse på Raudsand. Massene kommer fra tunneldrift på E39 ved Bergen og er tenkt brukt til overdekking av dumpede sekker med møllestøv. Bildet er lånt fra Norges Naturvernforbunds klage.

Både Norges Miljøvernforbund og Tingvoll kommune har nå protestert mot planene om mellomlagring av 30.000 tonn bunnrenskemasse på Raudsand. Massene kommer fra tunneldrift på E39 ved Bergen og er tenkt brukt til overdekking av dumpede sekker med møllestøv. Bildet er lånt fra Norges Naturvernforbunds klage.

Den innledes med et avsnitt som forklarer at Tingvoll lenge har vært grunnleggende uenig i at Raudsand er et egnet sted for nye deponier for ordinært og uorganisk avfall.

– Tanken om etablering av internasjonale deponier langt inne i en allerede belastet Vestlandsfjord, langt fra der avfallet oppstår, strider mot enhver fornuft og det er kraftig lokal motstand mot tiltaket, heter det i klagen som er signert av rådmann Odd-Arild Bugge.

All avrenning, direkte og diffus, vil for all framtid havne i Tingvollfjorden. Samtidig er det et krav om opprydding i «gamle synder» på Raudsand, noe kommunen mener må være fullt mulig uten nye store deponier.

– Er en forhåndsgodkjennelse

I selve klagen vises det til at direktoratet har begrunnet tillatelsen med at «Det er hensiktsmessig at det er lett tilgjengelige masser til arbeidene som må gjøres for å dekke til møllestøvsekkene».

Kommunen mener dette i praksis kan tolkes som en forhåndsgodkjennelse av deponi 2. Det framgår helt klart både av søknaden og av Miljødirektoratets tillatelse at hensikten med massene er tildekking i deponi 2, anfører Tingvoll-rådmann Odd-Arild Bugge i klagen.

Bugge minner samtidig om at reguleringsplana for Bergmesteren Raudsand fortsatt er under behandling i Nesset kommune og at det foreligger en rekke innsigelser mot denne.

Miljødirektoratets behandling av driftssøknad for deponi 2 er – slik kommunen forstår – stilt i bero i påvente av planvedtak. I driftssøknaden er det også blant annet søkt dispensasjon fra kravet i avfallsforskriften om dobbel bunntetting i slike deponi, anfører Bugge.

Flere uavklarte forhold

Han viser til at det i planbeskrivelsen for reguleringsplana og i søknaden om driftstillatelse framgår at deponi 2 dreier seg om langt mer enn tildekking av møllestøvsekkene.

– Bergmesteren Raudsand har i planforslaget beskrevet at det skal brukes ca. 1,8 mill. tonn mer og mindre forurenset avfall, hvorav omsøkte masser utgjør en svært liten del. Møllestøvet ligger i bunnen, og det har blant annet vesentlig betydning for behandling av sekkene om deponiet må etableres med dobbel bunntetting. Så lenge slike forhold ikke er avklart mener vi det ikke er holdbart å gi tillatelse til mellomlagring, skriver Bugge.

Massene skal fraktes fra E39 ved Bergen og rådmannen mener det er lite hensiktsmessig å gjennomføre en slik operasjon dersom de ikke kan brukes og må flyttes igjen i løpet av noen få måneder.

Staten må selv rydde opp

I klagen gis det også uttrykk for at kommunen mener det er svært uheldig at tiltakshaverne på Raudsand ikke er villige til å rydde i møllestøvet uten at de får tillatelse til etablering av flere nye store deponier for ordinært og farlig avfall.

– Omkring halvparten av møllestøvsekkene ligger på statens grunn, og det påhviler derfor også staten et ansvar for videre opprydding. Avfall deponert i gamle gruveganger omfattes ikke av reguleringsplanen, og synes derfor heller ikke å være gjenstand for noen opprydding, påpeker kommunen.

Kommunen mener det gjenstår vesentlige avklaringer både etter plan- og bygningsloven og etter forurensningsloven før deponi 2 eventuelt kan etableres slik som omsøkt.

Annet avfall under møllesekkene?

Når det gjelder klagen fra Norges Miljøvernforbund, er denne nå blitt utvidet etter at forbundet har fått opplysninger om at det kan finnes annet avfall under møllesekkene som er deponert.

I en rapport fra Multiconsult fra 2013 bestilt av Bergmesteren Raudsand, står det ifølge Miljøvernforbundet at det er funnet spor av fluorid, ammonium og fosfor i prøver tatt nedenfor møllestøvdeponiet. Dette er stoffer som ikke skulle vært til stede dersom prøven bare var påvirket av møllestøv.

–Disse opplysningene må føre til en nøye gjennomgang av hvilket avfall som finnes i deponiet før videre behandling av reguleringsplan og driftssøknad i kommune og direktorat, skriver Trygve W. Moxness i Miljøvernforbundet.

De mener helt klart at Nesset kommune må sørge for at forurensningen på Raudsand blir fjernet, ikke skjult under et lag med steinmasser.

https://www.tk.no/nyheter/nordmore/raudsand-deponi/lyttet-ikke-til-raudsand-protester-na-kommer-klagene/s/5-51-597976

Klager på tillatelse om mellomlagring på Raudsand

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til mellomlagring av lettere forurenset masse på Raudsand. Både Tingvoll kommune og Norges Miljøvernforbund klager.

FELLES INTERESSE: Ordfører Milly Bente Nørsett (Ap) flankert av Trygve W. Moxness og Kurt Oddekalv i januar. ARKIVFOTO: YNGVE LIE

FELLES INTERESSE: Ordfører Milly Bente Nørsett (Ap) flankert av Trygve W. Moxness og Kurt Oddekalv i januar. FOTO: YNGVE LIE


I januar fikk Veidekke tillatelse fra Miljødirektoratet til å mellomlagre 30.000 tonn lettere forurenset masse på Raudsand. Veidekke håper at massen kan brukes til å dekke til møllestøvsekkene i deponi 2.

Tillatelsen har skapt reaksjoner i Tingvoll. Kommunen mener vedtaket må oppheves.

For det første er kommunen grunnleggende uenig i at Raudsand er et egnet sted for nye deponier for ordinært og uorganisk avfall. Kommunen har tidligere levert innsigelse på forslaget til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand om et nasjonalt avfallsdeponi.

– Tanken om etablering av internasjonale deponier langt inne i en allerede belastet vestlandsfjord, langt fra der avfallet oppstår, strider mot enhver fornuft, skriver rådmann Odd-Arild Bugge.

Hensikten

Når det så kommer til direktoratets tillatelse om mellomlagring, mener Tingvoll den kan tolkes som en forhåndsgodkjenning av deponi 2.

– Det framgår helt klart av søknaden og av Miljødirektoratets tillatelse, at hensikten med massene er tildekking i deponi 2, skriver Bugge i klagen.

– Udemokratisk

TK skriver at Kurt Oddekalv i miljøvernforbundet mener de forurensende massene fra tunnelprosjektet på E39 i Hordaland bør lagres lokalt – og ikke fraktes helt til Raudsand.

Han reagerer dessuten på at det i forbindelse med søknaden kun ble gjennomført en forenklet høring. Oddekalv mener i skriv til Nesset at kommunen bør sende en henvendelse til direktoratet om at det blir avholdt en normal høring hvor naboer, innbyggere i Nesset, nabokommuner og andre har mulighet til å uttale seg.

– Etter NMF sin oppfatning er det uheldig og udemokratisk at Miljødirektoratet tilsynelatende har forsøkt å skjule denne høringen for berørte parter i nærområdet slik at disse ikke har hatt mulighet til å uttale seg før Miljødirektoratet fattet sitt vedtak, skriver Oddekalv.

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/deponiet/klager-pa-tillatelse-om-mellomlagring-pa-raudsand/s/5-5-142553

Veidekke vil dumpe stein i Norskehavet

Veidekke sliter med å finne koordinatene hvor de skal dumpe 100 tonn stein i pilotprosjektet sitt.

Veidekke oppgir koordinatene for dumping til å være UTM32  x 6987250 og UTM32 y 150206. Dette er en kartposisjon som ikke finnes men ved å bytte om på x og y verdien finner vi en posisjon. Denne posisjonen er 170 km nordvest av Stadt og over 300 km fra Raudsand.  Havdybden er over 800 meter.

Dette føyer seg inn i rekken av feil fra Veidekke, det kan også stilles spørsmål med hvorfor Fylkesmannen ikke oppdager feilen.

Protesterer mot mellomlagring av masser på Raudsand

Norges Miljøvernforbund har klaget på vedtaket i Nesset kommune om å tillate mellomlagring av 30.000 tonn lettere forurenset masse på Raudsand.

Leder for miljøvernforbundet, Kurt Oddekalv, har igjen vendt blikket og oppmerksomheten mot Raudsand.

Leder for miljøvernforbundet, Kurt Oddekalv, har igjen vendt blikket og oppmerksomheten mot Raudsand. Foto: Scanpix

Det er Veidekke entreprenør som av kommunen har fått tillatelsen, som gjelder fra 14. januar og ut året.

– Rådmannen legger til grunn at Miljødirektoratet har vurdert mellomlagring av masser til å være av liten forurensingsmessig betydning, heter det i rådmannens saksutredning.

Tunnelmasse

Nå har altså Norges Miljøvernforbund (NMF) påklaget kommunens vedtak. Ifølge klagen kommer massene man vil mellomlagre, fra en firefelts tunnel som er under utbygging ved Bergen.

– Deler av massene skal visstnok være forurenset av olje. Etter NMF sin oppfatning, så bør disse forurensende massene lagres lokalt i Hordaland, og ikke fraktes helt til Raudsand, heter det i klagen fra NMF.

……………………………………….

https://www.tk.no/nyheter/raudsand-deponi/miljovern/protesterer-mot-mellomlagring-av-masser-pa-raudsand/s/5-51-595810

– Hvilket avfall ligger under disse sekkene?


Bildet av sekkene med møllestøv er hentet fra Multiconsults konsulentrapport fra 2013.  

Norges Miljøvernforbund klager på Nesset kommune sin beslutning om å gi tillatelse til mellomlagring av lettere forurenset masse på Raudsand.

Forbundet hadde allerede sendt inn klagen da de kom over ny informasjon i en konsulentrapport fra 2013. I denne rapporten er det opplysninger om ukjent avfall under sekkene med møllestøv i deponi 2.

– Dette har fram til nå vært ukjent informasjon, skriver forbundet på nettsida «Nei til giftdeponi i Molde».

I rapporten som er utarbeidet av Multiconsult i 2013, står det at det ble tatt prøver umiddelbart nedstrøms for møllestøvdeponiet. Her ble det registrert innhold av fluorid, ammonium og fosfor. «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv … Det kan være en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet.», heter det blant annet i rapporten «Plan for lukning og etterdrift – Deponi 2» som var bestilt av Bergmesteren.

Miljøvernforbundet skriver at da Norconsult overtok og utarbeidet en driftssøknad ut på høring i 2016, var ikke disse opplysningene fra 2013-rapporten med.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/02/05/%E2%80%93-Hvilket-avfall-ligger-under-disse-sekkene-18408674.ece

Hvilket avfall finnes under sekkene?

I en rapport fra 2013 finnes det opplysninger om ukjent avfall under sekkene i deponi 2. Dette har frem til nå vært ukjent informasjon.


Hvilket avfall er deponert under sekkene?

I en rapport fra Multiconsult i 2013 opplyses det at deponi 2 inneholder annet avfall i tillegg til de såkalte møllestøvsekkene. Rapporten er bestilt av Bergmesteren Raudsand ved Harald Storvik og har navnet «Plan for lukning og etterdrift – Deponi 2».

Overskrift på rapport fra 22. april 2013

I rapporten står det at prøvene inneholder «fluorid, ammonium og fosfor». Videre står det: «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv».

I en oppsummering står det «en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet».

Utdrag fra rapport som beskriver annet avfall enn møllestøv i deponi 2

Senere tok Norconsult over arbeidet og utarbeidet i 2016 en driftssøknad med tilhørende miljørisikovurdering som ble sendt på høring. Norconsult utelater opplysningene fra Multiconsult om annet avfall under møllestøvsekkene.

Disse opplysningene må føre til en nøye gjennomgang av hvilket avfall som finnes i deponiet før videre behandling av reguleringsplan og driftssøknad i kommune og direktorat.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/02/20130422-multiconsultrapport-2013-avslutningsplan.pdf