Båttrafikk på Hustadvika

Oppdatering til artikkelen Hustadvika er ikke omtalt i konsekvensutredningen for giftdeponiet.

Vi har mottatt flere meldinger og kommentarer med årsaker til at Hustadvika er utelatt i KU (konsekvensutredningen). Det blir påstått at skipene går klar av Hustadvika og ikke kommer inn mot land før ved Grip.

CSL Trimnes (Bilde fra KU)

I KU er det et eksempel på skipet «CSL Trimnes» som kan frakte flygeaske til Raudsand. Dette skipet er ofte på besøk hos Hustadmarmor i Elnesvågen. I den forbindelse passerer det Hustadvika. Skipet er 150 meter langt og 17309 DWT.

Skipet går leia ved Hustadvika når det passerer. Skipet passerte onsdag 27. mars og torsdag 28 mars 2019 som vist på kartet ifølge marinetraffic.com. Dette er betydelig nærmere enn cruisebåten Viking Sky passerte og samme kurs som Captain Hagland hadde når båten fikk en bølge som slo ut motor og styring.


MS Trimnes passering av Hustadvika 27. mars 2019 Kilde: marinetraffic.com

Vi kan ut ifra dette ikke se grunnlaget for at Hustadvika er utelatt i KU.

Økning i ulykker med vogntog

Økning i ulykker vil etter all sannsynlighet bli en realitet når et ukjent antall vogntog vil kjøre farlig avfall til og fra Raudsand. Vogntogene vil passere utfordrende veistrekninger som Dovre, Gråura og veien langs Sunndalsfjorden. Utbygger påstår at avfallet vil komme med båt men det vil gjelde bare deler av avfallet. Og mange av vogntogene vil være utenlandske.

Vind og snø førte til utfordrende kjøreforhold i Gråura onsdag kveld. Politi og bilberging måtte trå til og hjelpe trailere i trøbbel.

Vind og snø fører til utfordrende kjøreforhold i Gråura. Politi og bilberging måtte trå til og hjelpe trailere i trøbbel. Foto: Oppdal bilberging/Tomas Rosset

I 2018 krasjet nærmere 1.000 utenlandske vogntog med bilister på norske veger. Hvor mange flere ulykker vil skje som en følge av giftdeponiet på Raudsand?

Utdrag fra leder i Romsdals Budstikke 15. mars 2019 :

«Trafikkulykka der den 22 år gamle Charlie fra Sortland ble truffet av et utenlandsk vogntog som fikk sleng på hengeren på euro­paveg 8, har gjort sterkt inntrykk etter at historien ble kjent i riksmediene. 22-åringen ligger i koma, og vil ifølge familien, aldri våkne igjen. Det finnes dessverre mange skjebner som Charlies, som følge av kollisjon med et vogntog. En oversikt fra Gjensidige Forsikring viser at i 2018 krasjet nærmere 1.000 utenlandske vogntog med bilister på norske veger. Det er sjok­kerende tall. I åtte av 10 tilfeller hadde sjåføren på et utenlandsk vogntog skylda for kollisjonen.»

«Det er en kjensgjerning at mange sjåfø­rer har elendige lønns- og arbeidsvilkår, og opplever press for å kjøre lengst mulig med slitt materiell og dermed spare kost­nader. Ulykkesrisikoen knyttes likevel i hovedsak til dekk og utstyr som ikke er tilpasset kjøring på norske vinterveger .»

I fjor kolliderte nærmere 1.000 utenlandske vogntog med biler på norske veger.
Foto: SCANPIX / Romsdals Budstikke

I februar i 2012 var det snøkaos i Gråura da 80 vogntog stod fast på strekningen Lønset-Gjøra.

I mars 2017 meldte politiet i Sør-Trøndelag at Riksveg 70 er sperret av et vogntog som står fast rett etter fylkesgrensa på Oppdalssiden.

https://opp.no/2017/03/nyheter/vogntog-i-trobbel/

Les mer: Johan Oppen, forsker I i logistikk – PhD – Møreforsking: Enorme mengder farlig avfall vil bli transportert langs veg

Hustadvika er ikke omtalt i konsekvensutredningen for giftdeponiet

Hustadvika er et av de mest farefulle og omtalte farvann langs norskekysten. Havstrekningen er utsatt og mange båter har problemer i området og stadige ulykker forekommer. I konsekvensutredningen er transport over Hustadvika utelatt!

Advarsel på sjøkart for Hustadvika

I forbindelse med utredningen for det planlagte giftdeponiet på Raudsand i nye Molde kommune har vi sett på ROS (Risiko og sårbarhetsvurdering) som er en del av KU (konsekvensutredning). I ROS-analysen utarbeidet av Norconsult er transport over Hustadvika utelatt. Området fra Oslo-fjorden til Stadt er omtalt og videre fra Grip til Raudsand. Området fra Stadt til Grip er behendig utelatt. Hustadvika er av Den Norske Los beskrevet som «et av de mest farefulle og omtalte farvann langs norskekysten».  Å utelate denne farlige havstrekningen fra en risikoanalyse er utrolig.

Utdrag fra «Den Norske Los»

Cruiseskipet Viking Sky med 1373 personer om bord fikk motorproblemer på Hustadvika lørdag 23. mars 2019. Skipet var kun 100 meter fra å gå på grunn etter at de mistet all motorkraft i en lengre periode. Hadde skipet grunnstøtt kunne en enorm katastrofe inntruffet.

Passeringen til Viking Sky. Kilde Marinetraffic.com

Samtidig med hendelsen med Viking Sky passerte skipet Hagland Captain og fikk problemer etter at en brottsjø slo inn over skipet. Båten fikk motorstopp og lasten forskjøv seg før de fikk ut anker. Dette skipet var også nær grunnstøting. Mannskapet hoppet i havet før de vart reddet opp av helikopter.

Posisjonene til Hagland Captain. Kilde marinetraffic.com

Båten Alsea Bay passerte Hustadvika samme dag på tur til Sunndalsøra. Båten opphold seg noen nautiske mil lenger ut. Hvorfor de ventet er ukjent men det hadde ikke noen sammenheng med ulykkene.   

Kursen til Alsea Bay. Kilde marinetraffic.com

Risiko- og sårbarhetsanalysen: Sjøtransport i Tingvollfjorden og langs norskekysten er fullt ut forsvarlig. Sannsynlighetskategorien er «Lite sannsynlig» og betyr at «hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang hvert 1000 år».

Hvordan risiko- og sårbarhetsanalysen kan komme fram til dette er uforståelig sett i forhold til antall hendelser.

Tidligere artikler:

72 grunnstøtinger langs kysten: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/02/03/72-grunnstotinger-langs-norskekysten/

Lastebåt grunnstøtte: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2017/12/26/lastebat-grunnstotte/

Bulkbåt på 74 meter grunnstøtte ved Hustadvika: https://www.smp.no/nyheter/2018/01/24/Bulkb%C3%A5t-p%C3%A5-74-meter-grunnst%C3%B8tte-ved-Hustadvika-15957706.ece

Sola TS og Helge Ingstad kollisjon: https://www.nrk.no/hordaland/xl/dette-er-_sola-ts_-og-_helge-ingstad_-kollisjonen-1.14289883

Tråler fikk motorstopp på Hutadvika: https://www.tk.no/nyheter/ulykke/bat/traler-fikk-motorstopp-pa-hustadvika-og-sendte-ut-mayday-signal/s/5-51-228367

https://www.nrk.no/mr/–det-var-dramatisk-og-gikk-lynfort-1.6505474

Foto forside: Steinar Melby / ksu.no

Fylkesutvalet opprettheld motsegn

Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional vassforvaltingsforvaltingsplan.

Tove-Lise Torve fremma forslag om å oppretthalda motsegna.

Tove-Lise Torve (AP) fremma på vegner av seg sjølv, Per Vidar Kjølmoen (Ap), Gunn Berit Gjerde (V), Iver Nordseth (V), Jan Ove Tryggestad (Sp), Mette Belden (Uavh.), Arild Iversen (KFR) og Frank Sve (FRP) følgjande forslag:

«Fylkesutvalet opprettheld motsegn mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand AS i Nesset kommune med heimel i miljømåla regional
vassforvaltingsforvaltingsplan.

Fylkesutvalet ser ikkje at det er utgreia og godtgjort korleis utsleppa skal reduserast, og dei ekstra utsleppa vil komme i konflikt med miljømåla som er sett.

Fylkesutvalet understrekar som i vår tidlegare fråsegn at anlegget kan føre til vesentleg tap av det omdømet Møre og Romsdal har som naturbasert reiselivsdestinasjon og som marin matvareprodusent, og dermed også vere negativt for framtidig vekst og næringsliv i fylket.»

Forslaget vart vedtatt mot Høyre sine stemmer.

Regjeringen utreder giftavfall

Dagsnytt 18 – 20. mars 2019 diskuterte giftavfall. Statssekretær Atle Hamar, ordfører Robin Martin Kåss og leder i Bellona Frederic Hauge deltok.

Raudsand-alternativet vart ikke nevnt med ett ord men diskusjonen er interessant.

Bellona publiserte samme kveld «Påstander og fakta i deponi-debatten». Et utdrag av rapporten som omhandler Raudsand finnes her: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2019/03/20/bellonas-vurdering-av-raudsand/

Bellonas vurdering av Raudsand

Bellona: «Det har gått for langt hvordan en stor mengde udokumenterte påstander har fått påvirke debatten om behandling og lagring av industriavfall i Norge. Miljøstiftelsen Bellona har derfor laget en rapport der vi gjennomgår sentrale påstander og fakta, for å rydde i noen argumentasjoner tilknyttet deponidebatten.»

Artikkelen tar utgangspunkt i Bellonas vurdering publisert 20. mars 2019 som omhandler Raudsand

Alternativet Raudsand
Bergmesteren Raudsand (BMR) er forslagsstiller for deponialternativ Raudsand. Raudsand er et tettsted i Nesset kommune i Møre og Romsdal. KU er utført av Angvik Prosjektering og Norconsult.

Gjennom Bergmesteren Raudsand (BMR) sitt forslag til reguleringsplan er det presentert et alternativ for behandling og deponering av uorganisk farlig avfall. Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning har imidlertid svakheter med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader. Dette fremkommer tydelig av høringsuttalelser fra både offentlige instanser og andre aktører. Spesielt vil vi trekke frem følgende:

  1. Mottaks- og produksjonsanlegg er ikke definert
    BMR har ikke valgt prosess og derfor er heller ikke mottaks- og produksjonsanlegget med tilhørende utstyr beskrevet. Dette utgjør en vesentlig mangel. Spesielt vil vi understreke at behandlet avfall må være stabilt, det må ikke være reaktivt eller avgi gasser. For at konseptet til BMR skal kunne vurderes må det dokumenteres behandlingsløsninger som ivaretar kravene.
  2. Fjellet møter ikke avfallsforskriftens krav til tetthet
    Norconsult har gjennom en forenklet betraktning beregnet vannledningsevnen til å være ti ganger høyere enn kravet.
  3. Etablering av prosessområde og kai blir en enorm steindumpingsoperasjon i en sårbar fjord
    Området for prosessanlegg og kai eksisterer ikke og er foreslått etablert ved å fylle steinmasser ut i sjøen. Fjordbunnen er forurenset og steindumpingen kan få store miljøkonsekvenser ved oppvirvling av sedimenter. KU beskriver ingen tiltak for å begrense forurensingen.
  4. Anlegget blir ikke ferdig i tide
    For å overta etter Langøya blir BMR nødt til å gjøre følgende:
    a) Velge, prosjektere nye og sikre behandlingsløsninger (produksjonsanlegg) for en rekke ulike avfallsstrømmer, samt teste egenskapene til avfallet over en lengre periode, ettersom avfallets egenskaper varierer over tid
    b) Utrede og avklare de resterende usikkerhetene, bl.a. tilknyttet geologiske og geotekniske forhold
    c) Søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse, DSB om tillatelse etter Storulykkeforskriften, og flere instanser om tillatelse til utfylling av stein i sjø
    d) Sprenge fjellhaller og klargjøre nytt industriområde
    e) Bygge og igangkjøre et nytt anlegg

Alle prosessene kan ikke kjøres parallelt, og dette betyr at anlegget ikke er operativt før om mange år, trolig tidligst i 2025. Deponialternativ Raudsand vil etter all sannsynlighet ikke kunne avløse Langøya i tide.

I tillegg til punktene over er det også andre usikkerheter tilknyttet Raudsand. For eksempel baserer planforslaget seg på at overskuddsmasser fra utsprenging av fjellhaller skal selges på det nordiske markedet, men det er svært usikkert om dette lar seg gjennomføre. Boliden har hatt store utfordringer med å finne et marked for sprengstein fra utsprenging av fjellhaller i Odda.

En opplagt konsekvens ved Raudsand er at ubehandlet farlig avfall vil måtte fraktes over lange avstander, ettersom tyngdepunktet for avfallet er Østlandsområdet og Nord-Europa. Som Bellona har påpekt i vår høringsuttalelse innebærer dette både risiko forbundet med storulykker samt store klimagassutslipp forbundet med transport.

https://bellona.no/nyheter/avfall-og-gjenvinning/2019-03-pastander-og-fakta-i-deponidebatten

Bukken og havresekken

Mepex-partneren Geir Sørensen jobber for avfallsdeponi til Raudsand. Samtidig er han en av forfatterne for rapporten «Framtidig Farlig Avfall» hvor Miljødirektoratet er oppdragsgiver. Rapporten er grunnlag for direktoratets håndtering av farlig avfall. Er det bukken som passer havresekken?


Rapporten «Framtidig Farlig Avfall» er utarbeidet av InErgeo den 7. des 2018. En av forfatterne er Geir Sørensen i Mepex. Oppdragsgiver for rapporten er Miljødirektoratet.

En av lederne og partner i konsulentselskapet Mepex er Geir Sørensen. Han er innleid til Stena Recycling, Bergmesteren Raudsand og Veidekke for å legge til rette for forskjellige deponi og behandling av avfall på Raudsand. Samtidig er han forfatter av en rapport om farlig avfall med Miljødirektoratet som oppdragsgiver. I offentlig saksbehandling er dette brudd på forvaltningsloven, men siden dette er et privat firma er de ikke omfattet av loven. Miljødirektoratets bruk av denne rapporten er en annen diskusjon.

En god beskrivelse på dette er å sette bukken til å passe havresekken. Tillitvekkende er det ikke.

Mepex-partneren er tidligere omtalt her: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2018/03/12/stena-recycling-og-raudsand/

Veidekke Norge

Sørensen var tidligere ansatt i Veidekke i 2 år. Veidekke er søker og vil stå for utbyggingen. Veidekke eier halvparten av Bergmesteren Raudsand og finansierer rapportene og undersøkelsene og er avhengig av at Miljødirektoratet godkjenner prosjektet. I sum blir dette en interessekonflikt.

Hvor mange hatter finnes det i skapet?

Den omtalte rapporten fra InErgeo til Miljødirektoratet finnes her: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/03/sluttrapport_inergeo.pdf

Deponihallene vil dekke et stort område

Størrelsen på området som fjellhallene skal bygges i er forsøkt vist betydelig mindre enn de vil være i virkeligheten. Her vises den riktige størrelsen som finnes godt skjult i konsekvensutredningen.

Dette viser at tunnelområdet strekker seg helt til Langvassdalen og Mørkvatnet. Langvassdalen har avrenning til Angvik i Gjemnes. Mørkvatnet er drikkevannskilde for Eidsvåg og Raudsand. Dette er ikke omhandlet i konsekvensutredningen. Dette er planer som er sendt til Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet. Nesset kommune unngår problemstillingen med disse planene.

Varsel om tvangsmulkt på 300 000 til Veidekke fra Miljødirektoratet

Miljødirektoratet med varsel om tvangsmulkt på kr 300 000. Fristen for å avslutte deponi 1 er nå 1. juni 2019.

Miljødirektoratet krever at Veidekke retter opp feilene:

  • deponiet skal bygges opp med tilstrekkelig helning
  • tilfredsstillende gassdrenering
  • tilfredsstillende tetting mot bergvegg

Veidekke har ennå IKKE avsluttet deponi 1. Veidekke fikk en frist med å avslutte deponiet til 1. oktober 2018, hvis deponiet ikke var avsluttet ville de få en mulkt på kr 1 250 000. Miljødirektoratet har frafalt (!) denne mulkten men varsler nå ny mulkt på kr 300 000.

Veidekke fikk på ny utsatt fristen for å avslutte deponiet siden de ikke kunne rette opp i feilene når det er snø. Veidekke skriver i brevet «at de over lang tid har demonstrert vilje til å avslutte deponi 1» og «et vilkår om tvangsmulkt lett kan misforstås av de som ikke ønsker at BMR skal lykkes med å løse forurensningssituasjonen på Raudsand

Vi kan ikke se at Veidekke har «demonstrert vilje» til å avslutte deponiet. Vi har satt opp en oversikt over saksgangen som vi har oversikt over. Det består av 48 dokument som kun omhandler deponi 1. I tillegg til dette kommer det mange e-poster. Å påstå at de vil «løse forurensningssituasjonen på Raudsand» når de planlegger et internasjonalt deponi for farlig avfall på samme sted er en sammenheng som kun selgere forstår.

Saksgang for deponi 1 (utdrag):

  • 1. oktober 2012 – MDIR: Vedtak om nye frister og varsel om tvangsmulkt
  • 7. oktober 2012 – BMR: Plan for avslutning og etterdrift av deponi 1 sendt Miljødirektoratet
  • 19. mars 2013 – MDIR: Pålegg om avslutningstiltak med frist 1.desember 2013.
  • 22. april 2013 – MDIR: Plan for lukning og etterdrift fra Multiconsult
  • 20. august 2013 – BMR: Anmodning om fristutsettelse
  • 19.november 2013 – MDIR: Utsatt frist fra 1.desember til 1.juli 2014
  • 11. desember 2013 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 14. januar 2014 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • 19. februar 2014 – BMR: Søknad om dispensasjon for deponering av gravemasser fra skytebaneområde
  • 20. mars 2014 – MDIR: Skeptisk til mottak av store mengder organisk materiale
  • 25. april 2014 – BMR: Ikke i stand til å avslutte før utgangen av august 2015
  • 29. august 2014 – BMR: Forslag om å tillate deponering av opptil klasse 5 avfall
  • 3. september – møte BMR – Miljødirektoratet i Trondheim
  • 5. september 2014 – BMR: Juridisk betekning om omgjøringsadgang
  • 24. september 2014 – MDIR: Svar på spørsmål om omgjøringsadgang
  • 5. november 2014 – BMR: Revidert plan for avslutning og etterdrift – deponi 1
  • 3. februar 2015 – BMR: Usaklig forskjellsbehandling
  • 9. februar 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 23. februar 2015 – BMR: Endelig søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 6. mars 2015 – MDIR: Tilbakemelding på søknad om tillatelse til klasse 4 og klasse 5 avfall
  • 1. mars 2015 – MDIR: Dispensasjon etter forurensningsforskriften
  • mai 2015 la BMR frem en ny plan i et møte med MDIR
  • 24.juli 2015 – MDIR: Endret pålegget om avslutningstiltak
  • 9. september 2015 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 1. oktober 2015 – MDIR: Dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 17. november 2015 – BMR: Søknad om deponering av 10000 m3 inerte masser
  • 7. desember 2015 – MDIR: Avslag på søknad
  • 25. januar 2016 – MDIR: dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. mars 2016 – BMR: Forslag til akseptkriterier
  • 18. april 2016 – MDIR: Svar på påstand om usaklig forskjellsbehandling
  • 23. februar 2017 – BMR: Tillatelse til midlertidig mellomlagring
  • 6. mars 2017 – BMR: Klage på tillatelse
  • 7. april 2017 – MDIR: Endret tillatelse
  • 3. juli 2017 – MDIR: Ny frist og varsel om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 21. september 2017 – MDIR: vedtak om tvangsmulkt på kr 1,25 millioner
  • 28.august 2018 – BMR: Revidert avslutningsplan
  • 25. september 2018 – Miljødirektoratet på tilsyn
  • 13. oktober 2017 – MDIR: svar på henvendelse om rammebetingelser
  • 8. desember 2017 – BMR: Søknad om dispensasjon fra forurensningsforskriften
  • 18. januar 2018 – MDIR: Svar på dispensjonssøknad
  • 3. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med avvik
  • 5. oktober 2018 – BMR: Tilbakemelding til Miljødirektoratet
  • 12. oktober 2018 – MDIR: Inspeksjonsrapport med pålegg
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Pålegg om opplysninger med frist
  • 22. oktober 2018 – MDIR: Opplysningene mottatt på frist
  • 18. januar 2019 – MDIR: Vedtak med varsel om tvangsmulkt
  • 8. februar 2019 – BMR: Tilbakemelding
  • 4. mars 2019 – MDIR: Revidert avslutningsplan og varsel om tvangsmulkt
  • 1. juni 2019 – frist for endelig avslutning av deponi 1
  • 1. juli 2019 – frist for sluttrapport med beskrivelse av gjennomførte avslutningstiltak
  • MDIR: Miljødirektoratet
  • BMR: Bergmesteren Raudsand / Veidekke

Deponi 1 drives av Bergmesteren Raudsand AS (BMR). Det har tidligere vært benyttet av Alumox AS (tidligere Aluvest Raudsand) og Aleris (tidligere Reox AS) til deponering av saltslagg, filterstøv og slagg. Saltslagget er karakterisert som farlig avfall. Deponiet ligger i en sammenrast gruvestoll hvor det kan være fri avrenning i bunnen til dypereliggende gruveganger som drenerer til Tingvollfjorden. Deponiet dekker et areal på ca. 7000 m2. Total mengde avfall som ligger i deponiet er ikke kjent. Avfallet kan danne ammoniakk, fosfin- og metangass i kontakt med vann og er klassifisert som farlig avfall.

Slåss om giftdeponi

Finansavisen med stort oppslag og flere artikler om «To menn vil bygge nytt giftdeponi – men Norge trenger bare ett». «Det ligger enorme fremtidige inntekter i potten, rivaliseringen er giftig og regjeringen er under press».

  • En jakt på løsning har skapt et sirkus av de sjeldne. En dragkamp der lokale politikere kjemper med nebb og klør, mens rikspolitikere ber om utsettelse.
  • Finansavisen har vært i kontakt med lokale motstandere i Brevik som har hatt tett kontakt med Harald Storvik.
  • En ting har de to deponi-alternativene felles: En enorm lokal motstand.
  • Direktoratet mener det heller ikke er dokumentert om Bergmesteren Raudsand vil ha en teknologi som er egnet for å behandle de typer uorganisk farlig avfall som det er et nasjonalt behandlingsbehov for.
  • Harald Storvik må hjem og gjøre lekser.
  • Frederic Hauge i Bellona har har gått så langt som til å gå i krigen mot alternativet Raudsand. – Det som skjer på Raudsand er direkte useriøst og jeg er dypt skuffet over Veidekkes engasjement, sier han.

Giftsirkuset: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2019/03/09/giftsirkuset/

Kamphane på cruise: https://neitilgiftdeponi.wordpress.com/2019/03/09/kamphane-pa-cruise/

NGU: Drivverdige malmressurser på Raudsand

I rapporten «Vurdering av malmverdi på mulig ny malmkropp» publisert av Norges Geologiske Institutt (NGU) i januar 2019 konkluderes det med at de gjenværende ressursene på Raudsand kan være drivverdige.

  • 11 000 000 tonn gjenstående ressurser
  • 15 000 000 tonn er utvunnet på Raudsand i løpet av 80 år
  • Malmen på Raudsand inneholder Vanadium
  • Vanadiumforekomsten er nasjonalt viktig
  • I EU anses Vanadium som kritisk
  • Vanadiumprisen øker og forventes å øke
  • Det er funnet tilleggsforekomster
  • Aktive leteselskap er tilstede
  • Verdi på 2,2 mrd NOK, men øker med nye funn

NGU konkluderer: Planer for alternativ arealbruk bør ta høyde for mulige ressurser i Raudsand (NGU 2019)

  • Vår oppsummering:
  • Ny påvist malmforekomst kommer i tillegg
  • Det er antagelig flere malmforekomster i området
  • Med å anlegge et deponi for uorganisk avfall vil det hindre utvinning av malmen
  • Kommunen går glipp av arbeidsplasser i utvinning av malm og vanadium ved å tillate deponering