Bellonas vurdering av Raudsand

Bellona: «Det har gått for langt hvordan en stor mengde udokumenterte påstander har fått påvirke debatten om behandling og lagring av industriavfall i Norge. Miljøstiftelsen Bellona har derfor laget en rapport der vi gjennomgår sentrale påstander og fakta, for å rydde i noen argumentasjoner tilknyttet deponidebatten.»

Artikkelen tar utgangspunkt i Bellonas vurdering publisert 20. mars 2019 som omhandler Raudsand

Alternativet Raudsand
Bergmesteren Raudsand (BMR) er forslagsstiller for deponialternativ Raudsand. Raudsand er et tettsted i Nesset kommune i Møre og Romsdal. KU er utført av Angvik Prosjektering og Norconsult.

Gjennom Bergmesteren Raudsand (BMR) sitt forslag til reguleringsplan er det presentert et alternativ for behandling og deponering av uorganisk farlig avfall. Planforslaget med tilhørende konsekvensutredning har imidlertid svakheter med hensyn til konsept, verifisering av teknologi og kostnader. Dette fremkommer tydelig av høringsuttalelser fra både offentlige instanser og andre aktører. Spesielt vil vi trekke frem følgende:

  1. Mottaks- og produksjonsanlegg er ikke definert
    BMR har ikke valgt prosess og derfor er heller ikke mottaks- og produksjonsanlegget med tilhørende utstyr beskrevet. Dette utgjør en vesentlig mangel. Spesielt vil vi understreke at behandlet avfall må være stabilt, det må ikke være reaktivt eller avgi gasser. For at konseptet til BMR skal kunne vurderes må det dokumenteres behandlingsløsninger som ivaretar kravene.
  2. Fjellet møter ikke avfallsforskriftens krav til tetthet
    Norconsult har gjennom en forenklet betraktning beregnet vannledningsevnen til å være ti ganger høyere enn kravet.
  3. Etablering av prosessområde og kai blir en enorm steindumpingsoperasjon i en sårbar fjord
    Området for prosessanlegg og kai eksisterer ikke og er foreslått etablert ved å fylle steinmasser ut i sjøen. Fjordbunnen er forurenset og steindumpingen kan få store miljøkonsekvenser ved oppvirvling av sedimenter. KU beskriver ingen tiltak for å begrense forurensingen.
  4. Anlegget blir ikke ferdig i tide
    For å overta etter Langøya blir BMR nødt til å gjøre følgende:
    a) Velge, prosjektere nye og sikre behandlingsløsninger (produksjonsanlegg) for en rekke ulike avfallsstrømmer, samt teste egenskapene til avfallet over en lengre periode, ettersom avfallets egenskaper varierer over tid
    b) Utrede og avklare de resterende usikkerhetene, bl.a. tilknyttet geologiske og geotekniske forhold
    c) Søke Miljødirektoratet om utslippstillatelse, DSB om tillatelse etter Storulykkeforskriften, og flere instanser om tillatelse til utfylling av stein i sjø
    d) Sprenge fjellhaller og klargjøre nytt industriområde
    e) Bygge og igangkjøre et nytt anlegg

Alle prosessene kan ikke kjøres parallelt, og dette betyr at anlegget ikke er operativt før om mange år, trolig tidligst i 2025. Deponialternativ Raudsand vil etter all sannsynlighet ikke kunne avløse Langøya i tide.

I tillegg til punktene over er det også andre usikkerheter tilknyttet Raudsand. For eksempel baserer planforslaget seg på at overskuddsmasser fra utsprenging av fjellhaller skal selges på det nordiske markedet, men det er svært usikkert om dette lar seg gjennomføre. Boliden har hatt store utfordringer med å finne et marked for sprengstein fra utsprenging av fjellhaller i Odda.

En opplagt konsekvens ved Raudsand er at ubehandlet farlig avfall vil måtte fraktes over lange avstander, ettersom tyngdepunktet for avfallet er Østlandsområdet og Nord-Europa. Som Bellona har påpekt i vår høringsuttalelse innebærer dette både risiko forbundet med storulykker samt store klimagassutslipp forbundet med transport.

https://bellona.no/nyheter/avfall-og-gjenvinning/2019-03-pastander-og-fakta-i-deponidebatten