Veidekke skriver i et brev til departementet at anlegget for farlig uorganisk avfall (giftdeponi) på Raudsand er avhengig av import av store mengder farlig avfall. Hvis det ikke tillates import av store mengder farlig avfall er det ikke økonomi i prosjektet.
Forsiden på dokumentet
Informasjon i dokumentet er forsøkt hemmeligholdt av Veidekke og KMD. Nei til Giftdeponi har tilgang til en kopi av originaldokumentet. Juridisk direktør i Veidekke nekter utlevering av dokumentet.
Det forventes ikke tilstrekkelig økonomi i prosjektet uten import.
Utbygger er tydelig på at det ikke er økonomi i prosjektet med bare avfall fra Norge.
Import av 170 000 tonn flyveaske årlig fra Norden og kontinentet
Flyveasken skal hentes fra oppsamlingsstasjoner i utlandet. I Sverige er oppsamlingsstasjoner av denne typen ikke tillatt. En dom i Svea Hovrett 20. desember 2018 setter en stopper for denne typen oppsamlingsstasjoner. Hovrett er det samme som lagmanssretten i Norge.
«Man må ha inn et betydelig volum basisk materiale fra utlandet»
Veidekke vil ta imot over en million tonn (1 000 000 000 kg) årlig eller nesten 5 000 tonn hver arbeidsdag. For å få økonomi i anlegget må det importeres store mengder farlig avfall.
Godt over en million tonn (1 000 000 000 kg) avfall ønskes importert til Raudsand. Dette er i tillegg til avfall fra Norge.
Nessetordføreren anklager motstandere av giftdeponiet for å «spre frykt». I årsrapporten for Nesset kommune oppsummerer ordføreren 2018: «Gjennom året har det blitt brukt mye tid og ressurser på å dokumentere og dementere påstander som har bidratt til å spre frykt og usikkerhet rundt den planlagte etableringen på Raudsand.»
Det er
nødvendig å påpeke hvilken frykt Nesset kommune påfører sine innbyggere og naboer
med å legge til rette for deponi for farlig avfall. Storparten av nordmørskommunene
er sterkt imot utbyggingen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har
levert innsigelse sammen med Fylkeskommunen. Hvem eier frykten?
Ordføreren beklager seg over at det er brukt mye tid og ressurser. Hvor store ressurser har nabokommunene, fylkeskommunen og andre brukt på saken?
Utbygger
og ordfører har i hvert fall ikke klart å overbevise Miljødirektoratet om at
Raudsand er egnet. Er det Miljødirektoratet som sprer frykt og usikkerhet?
Alle store miljøvernorganisasjoner er sterkt imot. Bellona uttaler at «planene på Raudsand er useriøse». Er det miljøvernorganisasjonene som sprer frykt og usikkerhet?
Høyrestyrte Nesset kommune vil snart behandle reguleringsplan for deponi for farlig avfall. Kommunen vil om 8 måneder være en del av Molde kommune. Anlegget vil ligge kun få meter fra grensa til nabokommunene på Nordmøre.
Kartet viser Molde kommunes grenser fra 2020. Fogderigrensa er mellom romsdalskommunen Molde i grønt og nordmørskommunene i rødt. Storparten av ulempene med anlegget vil ramme nordmørskommunene.
Ordføreren i Molde kommune stemte for deponiet i en avstemming i fylkeskommunen. Alle andre partier i fylkesutvalget stemte mot deponiplanene. I Romsdals budstikke 4.6.2018 uttalte ordføreren «deponiplanene er helt innenfor hva som er miljømessig forsvarlig, og baserer seg på fagmiljøenes vurdering» og stemte imot administrasjonens innstilling i fylkeskommunen. I slutten av mars 2019 stemte moldeordføreren igjen imot resten av fylkesutvalget til fordel for deponiplanene.
Kommunene på Nordmøre er sterkt imot reguleringsplanen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har levert innsigelse mot planen og ser ikke hensikt med mekling med fylkesmannen. Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirknings-bestemmelser. Loven krever enighet for at kommunen skal kunne fatte planvedtak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det siste ordet om det ikke oppnås enighet. Også Kristiansund, Averøy og Halsa er imot planene.
Mener ordføreren i Nesset at Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet også er styrt av synsing og følelser? Eller bygger de på fakta og realiteter? Her er i hvert fall Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet:
Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er
gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input
av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig
avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt.
hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort
forsøk med slikt avfall.
Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å
ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man
planlegger å gjøre dette.
Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om
det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det
ikke blir tilgang på syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres
ved de ulike behandlingsmåtene.
Det er ikke gjort en stedsspesifikk
risikovurdering for deponering av annet avfall.
Det er ikke tatt stilling til om ulike typer
avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med
hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under
lagring.
Kunnskapen om de geologiske og geotekniske
forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er
tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk
farlig avfall.
Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med
berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi
berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig
avfall med basiske egenskaper.
Om farlig avfall som planlegges tatt imot i
Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i
Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området
hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.
Det foreligger lite opplysninger om
vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der
deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
Det er lite informasjon om vannledningsevnen til
de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli
påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
Det foreligger ikke opplysninger om hvilke
vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter
endt deponidrift.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal
deponeres i Raudsand.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt
tidsperspektiv.
Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale
utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
Det bør gjennomføres en spredningsberegning med
stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil
vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
Det er usikkert hva som vil være samlet belastning
i fjorden.
Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene
skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
Det er ikke godt nok dokumentert at
sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere
industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å
redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene
anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering
av massene.
Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en
hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre
utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes
beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å
vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.
Når en ser på Miljødirektoratets vurdering er det uforståelig hvordan ordførerne i Molde og Nesset kan gå inn for planene og samtidig fyre opp under fogderistriden?
Real Alloy på Raudsand er en samarbeidspartner til Veidekke/BMR om farlig avfallsdeponi. I en artikkel i Teknisk Ukeblad 23. april 2019 er det opplyst at saltvann fra Real Alloy vil brukes i Halosep-anlegget. I beskrivelsen av prosessen står det også at det «inndampede vannet vil returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess«. Nabobedriften er Real Alloy.
Halosep: Et fullskala anlegg med den danske prosessen som skal hente ut metaller og salter fra syre og flyveaske er under bygging utenfor København. Det er denne prosessen Bergmesteren foreslår brukt på anlegget i Raudsand. Foto: Bergmesteren AS
Bergmesterens prosessbeskrivelse
Flygeaske fra forskjellige avfallsforbrenningsanlegg blandes med prosessvann fra nabobedrift og slurryen tilsettes syre fra Kronos eller andre annen syre som saltsyre.
Vannfase med salt og tungmetaller presses ut og nye råvarer gjenvinnes ved kjemisk felling og inndamping.
Vannet returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess.
Filterkakene vaskes, presses og deponeres tilnærmet tørre, uten salt og tungmetaller, dvs uten utlekking av tungmetaller til naturen.
Saltet går inn som råvare i aluminiumsindustrien og sink blir gjenvunnet til metall.
Filterkakene er tettere enn fjellet de deponeres i, i fjellhaller designet for formålet, en km inn fra fjorden.
Den samme kjemien kan brukes i et separat forbrenningsanlegg og gjøre ti-tusenvis av tonn med farlig avfall om til ordinært eller inert avfall i anlegget!
Gjemnes kommune vedtok på tirsdagens kommunestyremøte enstemmig å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand i Nesset kommune. Kommunen ser ikke grunn til å gjennomføre mekling med Fylkesmannen.
Kommunestyremøte i Gjemnes. Foto NRK
Da har alle nabokommunene til deponiet (Gjemnes, Sunndal og Tingvoll) sammen med Fylkeskommunen vedtatt å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplana for Bergmesteren Raudsand.
I vedtaket står det: «Vi kan ikke se at det er tilført ny informasjon som medfører at vi trekker våre innsigelser. Vi kan heller ikke se at mekling vil kunne føre fram til enighet, da selve tiltaket planforslaget legger opp til vil kunne medføre store negative konsekvenser for Gjemnes kommune og regionen forøvrig.«
Nabokommunene på Nordmøre er samstemt om å stoppe planene til Nesset kommune (snart Molde kommune) om deponi på Raudsand. Nesset kommune lytter overhodet ikke til naboene. De stoler kun på utredninger bestilt av Veidekke. Veidekke ønsker å anlegge et enormt deponi for Europas farlige avfall.
Også fylkeskommunen har innsigelse mot deponiet. Vedtaket i fylkesutvalget var mot Høyre-representantene i utvalget. Ut ifra avstemmingen er høyreordføreren i Molde kommune positiv til deponiet og direkte uenig med nordmørskommunene.
Ordføreren i Nesset kommune er saksbehandler for reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Er ordføreren inhabil i videre behandling av saken?
I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.
I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».
Et av vedleggene er en rapport utarbeidet Veidekke hvor de har målt om det finnes radioaktiv stråling. Målingene er de samme personene som jobber med prosjektet på Raudsand. Rapporten er datert 22. januar 2019.
Rapporten fra Veidekke er et vedlegg til brevet som ordføreren sender til direktoratet og er datert 5. februar 2019. Rapporten er ikke å finne på kommunens postlister og dokumentet er da ikke journalført. I henhold til arkivlova og arkivforskriften har offentlige virksomheter journalføringsplikt.
Å utarbeide dokument i en sak, er å saksbehandle, og det å saksbehandle, er å påvirke utfallet i en sak. Etter vår vurdering er ordføreren inhabil i deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile.
I en tidligere artikkel har vi også sett på ordførerens rolle som saksbehandler og inhabilitet: