Veidekke skriver i et brev til departementet at anlegget for farlig uorganisk avfall (giftdeponi) på Raudsand er avhengig av import av store mengder farlig avfall. Hvis det ikke tillates import av store mengder farlig avfall er det ikke økonomi i prosjektet.
Forsiden på dokumentet
Informasjon i dokumentet er forsøkt hemmeligholdt av Veidekke og KMD. Nei til Giftdeponi har tilgang til en kopi av originaldokumentet. Juridisk direktør i Veidekke nekter utlevering av dokumentet.
Det forventes ikke tilstrekkelig økonomi i prosjektet uten import.
Utbygger er tydelig på at det ikke er økonomi i prosjektet med bare avfall fra Norge.
Import av 170 000 tonn flyveaske årlig fra Norden og kontinentet
Flyveasken skal hentes fra oppsamlingsstasjoner i utlandet. I Sverige er oppsamlingsstasjoner av denne typen ikke tillatt. En dom i Svea Hovrett 20. desember 2018 setter en stopper for denne typen oppsamlingsstasjoner. Hovrett er det samme som lagmanssretten i Norge.
«Man må ha inn et betydelig volum basisk materiale fra utlandet»
Veidekke vil ta imot over en million tonn (1 000 000 000 kg) årlig eller nesten 5 000 tonn hver arbeidsdag. For å få økonomi i anlegget må det importeres store mengder farlig avfall.
Godt over en million tonn (1 000 000 000 kg) avfall ønskes importert til Raudsand. Dette er i tillegg til avfall fra Norge.
Ni ungdomsorganisasjoner går lørdag sammen og inviterer til tverrpolitisk miljøkonferanse om deponisaken på Raudsand.
FOTO: OIVIND LEREN
Konferansen er lagt til Scandic Seilet i Molde.
– Vi ønsker ytterligere fokus og informasjon rundt deponisaka på Raudsand. Ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner har nå slått seg sammen for å sette deponisaken ytterligere på
dagsorden for å stoppe det som kan bli vår tids store miljøkatastrofe, sier Belinda Paler, fylkesleder i Møre og Romdal NU, Kornelia Grande Eikås i Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal og Simon Sandnes, som er leder i Romsdal FpU og leder i Molde FrP.
– Vi vet alt for lite om giftstoffene og konsekvensene rundt deponiet, og vi vil under konferansen få en innføring om historien bak det eksisterende deponiet, samt dagens situasjon. Det vil blant annet bli foredrag av professor, toksikolog og forsker Ketil Hylland fra Universitet i Oslo.
«Miljøgifter-konsekvenser for vår framtid og dine barnebarn – til neste istid, er tittelen på konferansen der det blir velkomst ved ungdommene, historisk tilbakeblikk på motstanden og status per i dag ved Stig O. Jacobsen i Giftfritt Nesset. Det legges også opp til paneldebatt med lokale topp-politikere og mulighet for å stille spørsmål.
Møteledere er Vanessa Hagen og Gunnar Waagen.
Formannskapet i Nesset skal ta stilling til reguleringsplanen for området på Raudsand i møte tirsdag 14. mai. Saka går videre til kommunestyret 23. mai.
Nessetordføreren anklager motstandere av giftdeponiet for å «spre frykt». I årsrapporten for Nesset kommune oppsummerer ordføreren 2018: «Gjennom året har det blitt brukt mye tid og ressurser på å dokumentere og dementere påstander som har bidratt til å spre frykt og usikkerhet rundt den planlagte etableringen på Raudsand.»
Det er
nødvendig å påpeke hvilken frykt Nesset kommune påfører sine innbyggere og naboer
med å legge til rette for deponi for farlig avfall. Storparten av nordmørskommunene
er sterkt imot utbyggingen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har
levert innsigelse sammen med Fylkeskommunen. Hvem eier frykten?
Ordføreren beklager seg over at det er brukt mye tid og ressurser. Hvor store ressurser har nabokommunene, fylkeskommunen og andre brukt på saken?
Utbygger
og ordfører har i hvert fall ikke klart å overbevise Miljødirektoratet om at
Raudsand er egnet. Er det Miljødirektoratet som sprer frykt og usikkerhet?
Alle store miljøvernorganisasjoner er sterkt imot. Bellona uttaler at «planene på Raudsand er useriøse». Er det miljøvernorganisasjonene som sprer frykt og usikkerhet?
Ber om hjelp til å påvirke regjeringens ekspertutvalg.
Deponiet for spesialavfall på Langøya i Telemark er snart fullt. NOAH ønsker å drifte et nytt deponi i samme område, men Nesset i Romsdal er også en aktuell plassering. (Foto: NOAH)
Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på spørsmålet om lagring av farlig avfall etter 2024. NOAH har 25 års erfaring med å håndtere farlig i Norge, men i 2024 er det slutt. Da er deponiet på Langøya fullt. Derfor haster det veldig med å etablere et nytt deponi mener administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann.
NOAH har gjennom mange år hatt samarbeid med Norcem om å benytte gamle gruveganger i Dalen gruver i Brevik til nytt deponi. Her er det kapasitet til å løse deponiproblemet i svært mange år framover. Norcem ønsker imidlertid nå å drive uttak av kalkstein fra Dalen gruver i flere år enn tidligere antatt.
– Det er staten som har retten til arealer under sjø i Norge. Det reguleres så vidt jeg forstår av Kontinentalsokkelloven. Størstedelen av det aktuelle gruveområdet ligger under sjø. Vi ønsker at staten nå starter et reguleringsarbeid og avklarer etterbruken. Det må jobbes i parallell med rettighetene til bruk av Dalen gruver som deponi.
Ber om klare og tydelige stemmer
2. april sendte NOAH et brev til norske industrielle kunder og forbrenningsanlegg og oppfordret dem til å ha en klar og tydelig stemme overfor det ekspertutvalget som nå er nedsatt.
NOAH etterlyser en snarlig politisk avklaring. Selskapet er bekymret for at Norge kan stå uten kapasitet når Langøya er full.
– Tiden løper fra oss alle. Det er vårt ansvar å informere om dette. Industrien kan risikere å stå uten en løsning for sitt farlige uorganiske avfall, mener NOAH.
Selskapet understreker at det er tre år siden Miljødirektoratet konkluderte med at Dalen gruve ville være godt egnet som deponi for behandlet farlig uorganisk avfall og at NOAH har investert betydelig for å forlenge levetiden til mottaket på Langøya fra 2022 til 2024.
– Med de investeringene vi har gjort kan vi strekke deponivirksomheten på Langøya til 2024. Innen da skal vi ha etablert anlegg både på Langøya og i Brevik. På Langøya skal vi bruke eksisterende prosessanlegg og i tillegg skal vi behandle avfallsproduktet i en ny filterpresse. Den skal fjerne det meste av vannet, reduserer volumet som skal deponeres før avfallsproduktet sendes tørt med båt til et nytt deponi i den utdrevne delen av Dalen gruve, sier Hartmann.
Prosessanlegget skal utvides på Langøya
Alle de ca. 200 ulike avfallsstrømmene som NOAH deponerer i dag vil bli behandlet og bakt inn i avfallsproduktet som skal deponeres. På sikt ønsker de å redusere volumene ved å hente ut saltene ved å etablere et saltgjenvinningsanlegg. Dette forskningsprosjektet kjøres nå av NOAH i en uttestingsfase. Per i dag har vi ikke sett at tungmetaller som kan hentes ut av flyveasken vil være en salgbar fraksjon på en bærekraftig måte.
– Vi har engasjert oss sterkt i forskning for å utvikle metoder til å hente ut verdier, kunne gjenbruke deler av avfallsproduktet og redusere avfallsmengden som skal deponeres. Dette er industrielt krevende, og vi og andre fageksperter tviler på tidsplanene som mange oppgir for industrialisering av slike nye prosesser. Det bør ekspertutvalget vurdere nøye for dette har konsekvenser for industrien, sier han.
Hartmann har stor forståelse for at folk ikke liker farlig avfall. Teknikk og industri settes opp mot følelser. Likevel mener han at historien taler for seg og at NOAH har bevist gjennom 25 år at de kan håndtere utfordringene.
Selskapet Ragn-Sells sier de kan overta viktige deler av avfallet til Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH. – De har ingen løsning, svarer NOAH-sjefen.
NYTT KONSEPT: Administrerende direktør Bjørn Hoel i Ragn-Sells sier de vil omgjøre farlig avfall til nyttige produkter. Foto: Ragn-Sells
– Vi kan ta over for Gjelsten og NOAH – og vi skal gjøre det uten at vi trenger deponi for farlig avfall. Vi skal ufarliggjøre flygeaske og bruke restene til salt på veiene, kunstgjødsel og sement, sier sjefen for avfallsselskapet Ragn-Sells i Norge, Bjørn Hoel.
– Betyr det at man ikke trenger et avfallsdeponi i Brevik med deres løsning?
– Ja, i hvert fall når det gjelder flygeaske, som vi vil omgjøre fra farlig avfall til nyttige produkter. Restavfallet vil være så lite at det kan deponeres i deponi for mindre farlig avfall.
Flygeaske kommer fra i all hovedsak fra folks søppel og er en aske som samles i avfallsanleggene som tar imot ditt søppel – og fraktes til NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.
Anlegget begynner å fylles opp. Gjelsten planlegger for at behandlingen av avfallet fortsatt skal skje på Langøya, men at avfallet etter det er gjort mindre farlig, skal deponeres i kalkgruver i Brevik.
– Har skrevet til Elvestuen
Også faglige instanser har pekt på Brevik, men motstanden lokalt har vært så sterkt at regjeringen har utsatt å fremme en statlig reguleringsplan, som vil kunne sikre at et deponi står ferdig i 2024, når Langøya er full.
Han sa at alle utsettelsene gjør de legger en avgjørende investering i en filterpresse til 200 millioner kroner på is.
– Vi har skrevet brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen og har tilbudt oss å presentere teknologien for ham eller det ekspertutvalget han har satt ned, sier Hoel til VG.
Han viser til at de allerede har kommet langt med et fullskala pilotprosjekt utenfor Stockholm.
– En investeringsbeslutning for et anlegg kan bli tatt i 2019–2020 og da vil det kunne stå ferdig i god tid innen 2024.
– Dere vil da frakte flygeaske til Sverige?
– Ja, enten til Stockholm eller et mulig nytt anlegg i Trollhättan nord for Göteborg. Norge har i mange år tatt imot den svenske og danske flygeasken, gjennom en nordisk avtale. Da bør det være helt greit at Sverige fremover tar imot flygeaske fra Norge, sier Hoel fra selskapets hovedkontor på Lørenskog.
Salt
Divisjonssjef Mikael Hedström for selskapets teknologiavdeling i Stockholm er optimist.
– Teknologien i prosjektet fungerer godt og vi har stor tro på å kunne bygge anlegg, som også vil kunne ta imot flygeaske fra Norge.
– Men det er ikke bare flygeaske som behandles av NOAH på Langøya: De tar også imot mye avfall fra industrien og bedrifter som Kronos Titan, som leverer svovelsyre som i en NOAH-prosess i stor grad nøytraliserer flygeasken?
– Det er riktig at vi bare vil ta imot flygeaske fordi vi har utviklet en teknologi hvor vi i stedet for å deponere avfallsstoffene, klarer å utvikle nyttige produkter de kan brukes i, slik at behovet for deponi for farlig avfall forsvinner, sier Hedström.
Det er Ragn-Sells datterselskap EasyMining, som har utviklet teknologien, som du kan lese om her.
Hedstrøm sier prosessen Ash2Salt omdanner flygeaske til tre klorider: natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid.
– Natriumklorid er salt. Det kan brukes til å salte veier eller til andre formål. Kaliumklorid er et viktig produkt i kunstgjødsel, mens kalsiumklorid kan brukes til å fjerne is og støv fra veier.
– Har tatt verdenspatent
Han sier omdannelsen vil reduserer behovet for deponi med 20 prosent.
– De resterende 80 prosentene kan brukes i sementproduksjon. Dette er neste steg av utviklingsprosessen vi nå jobber med – for å få nok volum til å starte sementproduksjon av restene.Vegvesenets vurdering av å bruke flygeaske
– Det er tre grunner til det: Det er en av de mest modne teknologiene, den er middels kostbar og den omdanner flygeaske til produkter i form av etterspurte og viktige råvarer. Vi har tatt verdenspatent på teknologien, sier Hedström og legger til:
– Selv om vi ikke kan fjerne alt uorganisk avfall i Norge, så kan vi bidra til å redusere det norske behovet for å lagre avfallet i deponi.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier deres innspill er veldig viktig.
– Dette er grunnen til at vi har bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall. Vi har også nå satt ned et ekspertutvalg for å se på helheten om behandling av farlig avfall. Utvalget skal se på hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall med ny teknologi, og hvordan det gjøres ellers i Europa, sier han.
– Ragn-Sells har ingen løsning
NOAH-sjef Carl Hartmann vet ikke hva han skal tro.
– Vi vil gjerne samarbeide med Ragn-Sells om bærekraftige nye løsninger, men Ragn-Sells har ingen løsning for alle de 450.000 tonn med norsk farlig avfall som NOAH mottar på Langøya. De hevder de har en løsning for flyveaskedelen som utgjør ca. 70 000 tonn, men det er ikke sannsynliggjort. De sier selv at deponering vil være nødvendig.
– I den svært krevende saken om ny nasjonal farlig avfallskapasitet ser vi mange opportunistiske utspill. Dette utspillet fremstår også slik. Ulike aktører prøver å overgå hverandre i teknologioptimisme. Ragn-Sells driver i dag med deponering av flygeaske i Sverige, ingen gjenvinning. De har snakket om sin teknologi i mange år. Hvis de er så positive til sin gjenvinningsteknologi, hvorfor har de ikke allerede bygget den ut industrielt og kommet i gang, spør Hartmann.
Bellona-leder Frederic Hauge er skeptisk.
– Det er veldig bra med all ny teknologi og det kan godt være at dette er en lovende for fremtiden, men de løser ikke deponibehovet for Kronos og norsk industri. Jeg er også redd for at tidshorisonten er altfor kort, når de ikke har kommet lenger enn til en pilot, sier Hauge.
Høyrestyrte Nesset kommune vil snart behandle reguleringsplan for deponi for farlig avfall. Kommunen vil om 8 måneder være en del av Molde kommune. Anlegget vil ligge kun få meter fra grensa til nabokommunene på Nordmøre.
Kartet viser Molde kommunes grenser fra 2020. Fogderigrensa er mellom romsdalskommunen Molde i grønt og nordmørskommunene i rødt. Storparten av ulempene med anlegget vil ramme nordmørskommunene.
Ordføreren i Molde kommune stemte for deponiet i en avstemming i fylkeskommunen. Alle andre partier i fylkesutvalget stemte mot deponiplanene. I Romsdals budstikke 4.6.2018 uttalte ordføreren «deponiplanene er helt innenfor hva som er miljømessig forsvarlig, og baserer seg på fagmiljøenes vurdering» og stemte imot administrasjonens innstilling i fylkeskommunen. I slutten av mars 2019 stemte moldeordføreren igjen imot resten av fylkesutvalget til fordel for deponiplanene.
Kommunene på Nordmøre er sterkt imot reguleringsplanen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har levert innsigelse mot planen og ser ikke hensikt med mekling med fylkesmannen. Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirknings-bestemmelser. Loven krever enighet for at kommunen skal kunne fatte planvedtak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det siste ordet om det ikke oppnås enighet. Også Kristiansund, Averøy og Halsa er imot planene.
Mener ordføreren i Nesset at Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet også er styrt av synsing og følelser? Eller bygger de på fakta og realiteter? Her er i hvert fall Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet:
Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er
gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input
av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig
avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt.
hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort
forsøk med slikt avfall.
Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å
ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man
planlegger å gjøre dette.
Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om
det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det
ikke blir tilgang på syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres
ved de ulike behandlingsmåtene.
Det er ikke gjort en stedsspesifikk
risikovurdering for deponering av annet avfall.
Det er ikke tatt stilling til om ulike typer
avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med
hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under
lagring.
Kunnskapen om de geologiske og geotekniske
forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er
tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk
farlig avfall.
Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med
berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi
berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig
avfall med basiske egenskaper.
Om farlig avfall som planlegges tatt imot i
Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i
Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området
hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.
Det foreligger lite opplysninger om
vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der
deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
Det er lite informasjon om vannledningsevnen til
de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli
påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
Det foreligger ikke opplysninger om hvilke
vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter
endt deponidrift.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal
deponeres i Raudsand.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt
tidsperspektiv.
Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale
utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
Det bør gjennomføres en spredningsberegning med
stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil
vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
Det er usikkert hva som vil være samlet belastning
i fjorden.
Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene
skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
Det er ikke godt nok dokumentert at
sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere
industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å
redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene
anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering
av massene.
Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en
hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre
utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes
beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å
vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.
Når en ser på Miljødirektoratets vurdering er det uforståelig hvordan ordførerne i Molde og Nesset kan gå inn for planene og samtidig fyre opp under fogderistriden?
Real Alloy på Raudsand er en samarbeidspartner til Veidekke/BMR om farlig avfallsdeponi. I en artikkel i Teknisk Ukeblad 23. april 2019 er det opplyst at saltvann fra Real Alloy vil brukes i Halosep-anlegget. I beskrivelsen av prosessen står det også at det «inndampede vannet vil returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess«. Nabobedriften er Real Alloy.
Halosep: Et fullskala anlegg med den danske prosessen som skal hente ut metaller og salter fra syre og flyveaske er under bygging utenfor København. Det er denne prosessen Bergmesteren foreslår brukt på anlegget i Raudsand. Foto: Bergmesteren AS
Bergmesterens prosessbeskrivelse
Flygeaske fra forskjellige avfallsforbrenningsanlegg blandes med prosessvann fra nabobedrift og slurryen tilsettes syre fra Kronos eller andre annen syre som saltsyre.
Vannfase med salt og tungmetaller presses ut og nye råvarer gjenvinnes ved kjemisk felling og inndamping.
Vannet returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess.
Filterkakene vaskes, presses og deponeres tilnærmet tørre, uten salt og tungmetaller, dvs uten utlekking av tungmetaller til naturen.
Saltet går inn som råvare i aluminiumsindustrien og sink blir gjenvunnet til metall.
Filterkakene er tettere enn fjellet de deponeres i, i fjellhaller designet for formålet, en km inn fra fjorden.
Den samme kjemien kan brukes i et separat forbrenningsanlegg og gjøre ti-tusenvis av tonn med farlig avfall om til ordinært eller inert avfall i anlegget!
