Veidekke skriver i et brev til departementet at anlegget for farlig uorganisk avfall (giftdeponi) på Raudsand er avhengig av import av store mengder farlig avfall. Hvis det ikke tillates import av store mengder farlig avfall er det ikke økonomi i prosjektet.
Forsiden på dokumentet
Informasjon i dokumentet er forsøkt hemmeligholdt av Veidekke og KMD. Nei til Giftdeponi har tilgang til en kopi av originaldokumentet. Juridisk direktør i Veidekke nekter utlevering av dokumentet.
Det forventes ikke tilstrekkelig økonomi i prosjektet uten import.
Utbygger er tydelig på at det ikke er økonomi i prosjektet med bare avfall fra Norge.
Import av 170 000 tonn flyveaske årlig fra Norden og kontinentet
Flyveasken skal hentes fra oppsamlingsstasjoner i utlandet. I Sverige er oppsamlingsstasjoner av denne typen ikke tillatt. En dom i Svea Hovrett 20. desember 2018 setter en stopper for denne typen oppsamlingsstasjoner. Hovrett er det samme som lagmanssretten i Norge.
«Man må ha inn et betydelig volum basisk materiale fra utlandet»
Veidekke vil ta imot over en million tonn (1 000 000 000 kg) årlig eller nesten 5 000 tonn hver arbeidsdag. For å få økonomi i anlegget må det importeres store mengder farlig avfall.
Godt over en million tonn (1 000 000 000 kg) avfall ønskes importert til Raudsand. Dette er i tillegg til avfall fra Norge.
Ni ungdomsorganisasjoner går lørdag sammen og inviterer til tverrpolitisk miljøkonferanse om deponisaken på Raudsand.
FOTO: OIVIND LEREN
Konferansen er lagt til Scandic Seilet i Molde.
– Vi ønsker ytterligere fokus og informasjon rundt deponisaka på Raudsand. Ungdomspartier og ungdomsorganisasjoner har nå slått seg sammen for å sette deponisaken ytterligere på
dagsorden for å stoppe det som kan bli vår tids store miljøkatastrofe, sier Belinda Paler, fylkesleder i Møre og Romdal NU, Kornelia Grande Eikås i Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal og Simon Sandnes, som er leder i Romsdal FpU og leder i Molde FrP.
– Vi vet alt for lite om giftstoffene og konsekvensene rundt deponiet, og vi vil under konferansen få en innføring om historien bak det eksisterende deponiet, samt dagens situasjon. Det vil blant annet bli foredrag av professor, toksikolog og forsker Ketil Hylland fra Universitet i Oslo.
«Miljøgifter-konsekvenser for vår framtid og dine barnebarn – til neste istid, er tittelen på konferansen der det blir velkomst ved ungdommene, historisk tilbakeblikk på motstanden og status per i dag ved Stig O. Jacobsen i Giftfritt Nesset. Det legges også opp til paneldebatt med lokale topp-politikere og mulighet for å stille spørsmål.
Møteledere er Vanessa Hagen og Gunnar Waagen.
Formannskapet i Nesset skal ta stilling til reguleringsplanen for området på Raudsand i møte tirsdag 14. mai. Saka går videre til kommunestyret 23. mai.
Nessetordføreren anklager motstandere av giftdeponiet for å «spre frykt». I årsrapporten for Nesset kommune oppsummerer ordføreren 2018: «Gjennom året har det blitt brukt mye tid og ressurser på å dokumentere og dementere påstander som har bidratt til å spre frykt og usikkerhet rundt den planlagte etableringen på Raudsand.»
Det er
nødvendig å påpeke hvilken frykt Nesset kommune påfører sine innbyggere og naboer
med å legge til rette for deponi for farlig avfall. Storparten av nordmørskommunene
er sterkt imot utbyggingen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har
levert innsigelse sammen med Fylkeskommunen. Hvem eier frykten?
Ordføreren beklager seg over at det er brukt mye tid og ressurser. Hvor store ressurser har nabokommunene, fylkeskommunen og andre brukt på saken?
Utbygger
og ordfører har i hvert fall ikke klart å overbevise Miljødirektoratet om at
Raudsand er egnet. Er det Miljødirektoratet som sprer frykt og usikkerhet?
Alle store miljøvernorganisasjoner er sterkt imot. Bellona uttaler at «planene på Raudsand er useriøse». Er det miljøvernorganisasjonene som sprer frykt og usikkerhet?
Ber om hjelp til å påvirke regjeringens ekspertutvalg.
Deponiet for spesialavfall på Langøya i Telemark er snart fullt. NOAH ønsker å drifte et nytt deponi i samme område, men Nesset i Romsdal er også en aktuell plassering. (Foto: NOAH)
Regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal se på spørsmålet om lagring av farlig avfall etter 2024. NOAH har 25 års erfaring med å håndtere farlig i Norge, men i 2024 er det slutt. Da er deponiet på Langøya fullt. Derfor haster det veldig med å etablere et nytt deponi mener administrerende direktør i NOAH, Carl Hartmann.
NOAH har gjennom mange år hatt samarbeid med Norcem om å benytte gamle gruveganger i Dalen gruver i Brevik til nytt deponi. Her er det kapasitet til å løse deponiproblemet i svært mange år framover. Norcem ønsker imidlertid nå å drive uttak av kalkstein fra Dalen gruver i flere år enn tidligere antatt.
– Det er staten som har retten til arealer under sjø i Norge. Det reguleres så vidt jeg forstår av Kontinentalsokkelloven. Størstedelen av det aktuelle gruveområdet ligger under sjø. Vi ønsker at staten nå starter et reguleringsarbeid og avklarer etterbruken. Det må jobbes i parallell med rettighetene til bruk av Dalen gruver som deponi.
Ber om klare og tydelige stemmer
2. april sendte NOAH et brev til norske industrielle kunder og forbrenningsanlegg og oppfordret dem til å ha en klar og tydelig stemme overfor det ekspertutvalget som nå er nedsatt.
NOAH etterlyser en snarlig politisk avklaring. Selskapet er bekymret for at Norge kan stå uten kapasitet når Langøya er full.
– Tiden løper fra oss alle. Det er vårt ansvar å informere om dette. Industrien kan risikere å stå uten en løsning for sitt farlige uorganiske avfall, mener NOAH.
Selskapet understreker at det er tre år siden Miljødirektoratet konkluderte med at Dalen gruve ville være godt egnet som deponi for behandlet farlig uorganisk avfall og at NOAH har investert betydelig for å forlenge levetiden til mottaket på Langøya fra 2022 til 2024.
– Med de investeringene vi har gjort kan vi strekke deponivirksomheten på Langøya til 2024. Innen da skal vi ha etablert anlegg både på Langøya og i Brevik. På Langøya skal vi bruke eksisterende prosessanlegg og i tillegg skal vi behandle avfallsproduktet i en ny filterpresse. Den skal fjerne det meste av vannet, reduserer volumet som skal deponeres før avfallsproduktet sendes tørt med båt til et nytt deponi i den utdrevne delen av Dalen gruve, sier Hartmann.
Prosessanlegget skal utvides på Langøya
Alle de ca. 200 ulike avfallsstrømmene som NOAH deponerer i dag vil bli behandlet og bakt inn i avfallsproduktet som skal deponeres. På sikt ønsker de å redusere volumene ved å hente ut saltene ved å etablere et saltgjenvinningsanlegg. Dette forskningsprosjektet kjøres nå av NOAH i en uttestingsfase. Per i dag har vi ikke sett at tungmetaller som kan hentes ut av flyveasken vil være en salgbar fraksjon på en bærekraftig måte.
– Vi har engasjert oss sterkt i forskning for å utvikle metoder til å hente ut verdier, kunne gjenbruke deler av avfallsproduktet og redusere avfallsmengden som skal deponeres. Dette er industrielt krevende, og vi og andre fageksperter tviler på tidsplanene som mange oppgir for industrialisering av slike nye prosesser. Det bør ekspertutvalget vurdere nøye for dette har konsekvenser for industrien, sier han.
Hartmann har stor forståelse for at folk ikke liker farlig avfall. Teknikk og industri settes opp mot følelser. Likevel mener han at historien taler for seg og at NOAH har bevist gjennom 25 år at de kan håndtere utfordringene.
Selskapet Ragn-Sells sier de kan overta viktige deler av avfallet til Bjørn Rune Gjelstens selskap NOAH. – De har ingen løsning, svarer NOAH-sjefen.
NYTT KONSEPT: Administrerende direktør Bjørn Hoel i Ragn-Sells sier de vil omgjøre farlig avfall til nyttige produkter. Foto: Ragn-Sells
– Vi kan ta over for Gjelsten og NOAH – og vi skal gjøre det uten at vi trenger deponi for farlig avfall. Vi skal ufarliggjøre flygeaske og bruke restene til salt på veiene, kunstgjødsel og sement, sier sjefen for avfallsselskapet Ragn-Sells i Norge, Bjørn Hoel.
– Betyr det at man ikke trenger et avfallsdeponi i Brevik med deres løsning?
– Ja, i hvert fall når det gjelder flygeaske, som vi vil omgjøre fra farlig avfall til nyttige produkter. Restavfallet vil være så lite at det kan deponeres i deponi for mindre farlig avfall.
Flygeaske kommer fra i all hovedsak fra folks søppel og er en aske som samles i avfallsanleggene som tar imot ditt søppel – og fraktes til NOAHs anlegg på Langøya utenfor Holmestrand.
Anlegget begynner å fylles opp. Gjelsten planlegger for at behandlingen av avfallet fortsatt skal skje på Langøya, men at avfallet etter det er gjort mindre farlig, skal deponeres i kalkgruver i Brevik.
– Har skrevet til Elvestuen
Også faglige instanser har pekt på Brevik, men motstanden lokalt har vært så sterkt at regjeringen har utsatt å fremme en statlig reguleringsplan, som vil kunne sikre at et deponi står ferdig i 2024, når Langøya er full.
Han sa at alle utsettelsene gjør de legger en avgjørende investering i en filterpresse til 200 millioner kroner på is.
– Vi har skrevet brev til klima- og miljøminister Ola Elvestuen og har tilbudt oss å presentere teknologien for ham eller det ekspertutvalget han har satt ned, sier Hoel til VG.
Han viser til at de allerede har kommet langt med et fullskala pilotprosjekt utenfor Stockholm.
– En investeringsbeslutning for et anlegg kan bli tatt i 2019–2020 og da vil det kunne stå ferdig i god tid innen 2024.
– Dere vil da frakte flygeaske til Sverige?
– Ja, enten til Stockholm eller et mulig nytt anlegg i Trollhättan nord for Göteborg. Norge har i mange år tatt imot den svenske og danske flygeasken, gjennom en nordisk avtale. Da bør det være helt greit at Sverige fremover tar imot flygeaske fra Norge, sier Hoel fra selskapets hovedkontor på Lørenskog.
Salt
Divisjonssjef Mikael Hedström for selskapets teknologiavdeling i Stockholm er optimist.
– Teknologien i prosjektet fungerer godt og vi har stor tro på å kunne bygge anlegg, som også vil kunne ta imot flygeaske fra Norge.
– Men det er ikke bare flygeaske som behandles av NOAH på Langøya: De tar også imot mye avfall fra industrien og bedrifter som Kronos Titan, som leverer svovelsyre som i en NOAH-prosess i stor grad nøytraliserer flygeasken?
– Det er riktig at vi bare vil ta imot flygeaske fordi vi har utviklet en teknologi hvor vi i stedet for å deponere avfallsstoffene, klarer å utvikle nyttige produkter de kan brukes i, slik at behovet for deponi for farlig avfall forsvinner, sier Hedström.
Det er Ragn-Sells datterselskap EasyMining, som har utviklet teknologien, som du kan lese om her.
Hedstrøm sier prosessen Ash2Salt omdanner flygeaske til tre klorider: natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid.
– Natriumklorid er salt. Det kan brukes til å salte veier eller til andre formål. Kaliumklorid er et viktig produkt i kunstgjødsel, mens kalsiumklorid kan brukes til å fjerne is og støv fra veier.
– Har tatt verdenspatent
Han sier omdannelsen vil reduserer behovet for deponi med 20 prosent.
– De resterende 80 prosentene kan brukes i sementproduksjon. Dette er neste steg av utviklingsprosessen vi nå jobber med – for å få nok volum til å starte sementproduksjon av restene.Vegvesenets vurdering av å bruke flygeaske
– Det er tre grunner til det: Det er en av de mest modne teknologiene, den er middels kostbar og den omdanner flygeaske til produkter i form av etterspurte og viktige råvarer. Vi har tatt verdenspatent på teknologien, sier Hedström og legger til:
– Selv om vi ikke kan fjerne alt uorganisk avfall i Norge, så kan vi bidra til å redusere det norske behovet for å lagre avfallet i deponi.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sier deres innspill er veldig viktig.
– Dette er grunnen til at vi har bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall. Vi har også nå satt ned et ekspertutvalg for å se på helheten om behandling av farlig avfall. Utvalget skal se på hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall med ny teknologi, og hvordan det gjøres ellers i Europa, sier han.
– Ragn-Sells har ingen løsning
NOAH-sjef Carl Hartmann vet ikke hva han skal tro.
– Vi vil gjerne samarbeide med Ragn-Sells om bærekraftige nye løsninger, men Ragn-Sells har ingen løsning for alle de 450.000 tonn med norsk farlig avfall som NOAH mottar på Langøya. De hevder de har en løsning for flyveaskedelen som utgjør ca. 70 000 tonn, men det er ikke sannsynliggjort. De sier selv at deponering vil være nødvendig.
– I den svært krevende saken om ny nasjonal farlig avfallskapasitet ser vi mange opportunistiske utspill. Dette utspillet fremstår også slik. Ulike aktører prøver å overgå hverandre i teknologioptimisme. Ragn-Sells driver i dag med deponering av flygeaske i Sverige, ingen gjenvinning. De har snakket om sin teknologi i mange år. Hvis de er så positive til sin gjenvinningsteknologi, hvorfor har de ikke allerede bygget den ut industrielt og kommet i gang, spør Hartmann.
Bellona-leder Frederic Hauge er skeptisk.
– Det er veldig bra med all ny teknologi og det kan godt være at dette er en lovende for fremtiden, men de løser ikke deponibehovet for Kronos og norsk industri. Jeg er også redd for at tidshorisonten er altfor kort, når de ikke har kommet lenger enn til en pilot, sier Hauge.
Høyrestyrte Nesset kommune vil snart behandle reguleringsplan for deponi for farlig avfall. Kommunen vil om 8 måneder være en del av Molde kommune. Anlegget vil ligge kun få meter fra grensa til nabokommunene på Nordmøre.
Kartet viser Molde kommunes grenser fra 2020. Fogderigrensa er mellom romsdalskommunen Molde i grønt og nordmørskommunene i rødt. Storparten av ulempene med anlegget vil ramme nordmørskommunene.
Ordføreren i Molde kommune stemte for deponiet i en avstemming i fylkeskommunen. Alle andre partier i fylkesutvalget stemte mot deponiplanene. I Romsdals budstikke 4.6.2018 uttalte ordføreren «deponiplanene er helt innenfor hva som er miljømessig forsvarlig, og baserer seg på fagmiljøenes vurdering» og stemte imot administrasjonens innstilling i fylkeskommunen. I slutten av mars 2019 stemte moldeordføreren igjen imot resten av fylkesutvalget til fordel for deponiplanene.
Kommunene på Nordmøre er sterkt imot reguleringsplanen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har levert innsigelse mot planen og ser ikke hensikt med mekling med fylkesmannen. Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirknings-bestemmelser. Loven krever enighet for at kommunen skal kunne fatte planvedtak. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har det siste ordet om det ikke oppnås enighet. Også Kristiansund, Averøy og Halsa er imot planene.
Mener ordføreren i Nesset at Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet også er styrt av synsing og følelser? Eller bygger de på fakta og realiteter? Her er i hvert fall Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet:
Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er
gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input
av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig
avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt.
hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort
forsøk med slikt avfall.
Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å
ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man
planlegger å gjøre dette.
Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om
det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det
ikke blir tilgang på syre fra Kronos.
Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres
ved de ulike behandlingsmåtene.
Det er ikke gjort en stedsspesifikk
risikovurdering for deponering av annet avfall.
Det er ikke tatt stilling til om ulike typer
avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med
hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under
lagring.
Kunnskapen om de geologiske og geotekniske
forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er
tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk
farlig avfall.
Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med
berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi
berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig
avfall med basiske egenskaper.
Om farlig avfall som planlegges tatt imot i
Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i
Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området
hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.
Det foreligger lite opplysninger om
vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der
deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
Det er lite informasjon om vannledningsevnen til
de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli
påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
Det foreligger ikke opplysninger om hvilke
vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter
endt deponidrift.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal
deponeres i Raudsand.
Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye
utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt
tidsperspektiv.
Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale
utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
Det bør gjennomføres en spredningsberegning med
stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil
vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
Det er usikkert hva som vil være samlet belastning
i fjorden.
Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene
skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
Det er ikke godt nok dokumentert at
sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere
industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å
redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene
anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering
av massene.
Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en
hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre
utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes
beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å
vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.
Når en ser på Miljødirektoratets vurdering er det uforståelig hvordan ordførerne i Molde og Nesset kan gå inn for planene og samtidig fyre opp under fogderistriden?
Real Alloy på Raudsand er en samarbeidspartner til Veidekke/BMR om farlig avfallsdeponi. I en artikkel i Teknisk Ukeblad 23. april 2019 er det opplyst at saltvann fra Real Alloy vil brukes i Halosep-anlegget. I beskrivelsen av prosessen står det også at det «inndampede vannet vil returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess«. Nabobedriften er Real Alloy.
Halosep: Et fullskala anlegg med den danske prosessen som skal hente ut metaller og salter fra syre og flyveaske er under bygging utenfor København. Det er denne prosessen Bergmesteren foreslår brukt på anlegget i Raudsand. Foto: Bergmesteren AS
Bergmesterens prosessbeskrivelse
Flygeaske fra forskjellige avfallsforbrenningsanlegg blandes med prosessvann fra nabobedrift og slurryen tilsettes syre fra Kronos eller andre annen syre som saltsyre.
Vannfase med salt og tungmetaller presses ut og nye råvarer gjenvinnes ved kjemisk felling og inndamping.
Vannet returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess.
Filterkakene vaskes, presses og deponeres tilnærmet tørre, uten salt og tungmetaller, dvs uten utlekking av tungmetaller til naturen.
Saltet går inn som råvare i aluminiumsindustrien og sink blir gjenvunnet til metall.
Filterkakene er tettere enn fjellet de deponeres i, i fjellhaller designet for formålet, en km inn fra fjorden.
Den samme kjemien kan brukes i et separat forbrenningsanlegg og gjøre ti-tusenvis av tonn med farlig avfall om til ordinært eller inert avfall i anlegget!
Teknisk direktør i Oslo mener vi trenger et nasjonalt deponi.
Vil teste Norcep i Oslo: Teknisk direktør i Oslo kommunes energigjenvinningsetat Johnny Stuen, vil få fart på sirkulærøkonomien ved deres anlegg. (Foto: Odd R. Valmot)
Teknisk direktør i Oslo kommunes energigjenvinningsetat Johnny Stuen vil ta nye prosesser i bruk for å minimere spesialavfall som må lagres. Men likevel trengs et nasjonalt deponi, mener han.
– Jeg skjønner argumentene fra Brevik som ønsker at vi etablerer lokale deponier rundt om i landet, men jeg tror vi trenger et nasjonalt deponi av flere grunner. Det er mer rasjonelt, det sikrer et trygt deponi og det kan etableres et stort nok og kompetent kunnskapsmiljø. Dette er et felt som trenger stor innsikt, sier Stuen til TU.no.
Teknologidirektøren tror problemene med å deponere med flyveaske vil bli redusert i fremtiden, både i omfang og i farlighetsgrad.
Renser alt: NORSEP-prosessen utvikles av OiW Process På Herøya sammen med Scanwatt. Prosessen framstiller en flyveaskerest som er giftfri og klorfri, og som kan inngå i industriprodukter som betong og skumglass. En forutsetning for dette vil ofte være at klorinnholdet er lavt. Markeder for behandlet og kloridfri flyveaske vil ikke dukke opp over natta. I mellomtiden vil flyveaskeresten kunne blandes med bunnaska og deponeres samen med denne på ordinære deponi beregnet for ikke farlig avfall. De grønne boksene er sluttprodukter fra prosessen. Foto: OiW
– Vi kan ta ut metaller som er salgbare produkter og salter og vi kan nøytralisere de sterkt basiske restene. Om vi står igjen med 30 eller 50 prosent er vanskelig å ha noen formening om. Et eller annet sted går det en økonomisk grense i tillegg til at energiforbruket kan bli for høyt. Men teknologien er i rask utvikling, så dette vil bare bli bedre i årene framover. Likevel haster det med en beslutning og jeg håper den blir tverrpolitisk, selv om det kommer til å bli vondt.
I Sverige importeres veldig mye avfall som brennstoff i energiverk i tillegg til at de får betalt for å ta imot det. Her tar mange til orde for at de derfor må kunne eksportere flyveasken.
– Jeg mener at vi må ta oss av det avfallet vi selv produserer uansett hvor det vi brenner kommer fra, sier Stuen.
Skal teste i Oslo
Han forteller om porsgrunnsbedriften OiWs Norsep-prosjekt. De skal sette opp et anlegg for å hente ut ressurser fra avfallet.
I første omgang handler det om å hente ut en metallholdig filterkake med høyt innhold av sink, bly og litt edle metaller. Det er verdifulle ressurser som kan selges til videre prosessering.
Det siste halvåret har de også sett på om det er mulig å hente ut salter fra flyveasken. Det kan være et salgbart produkt, men vil også redusere volumene betydelig.
– Vi har også et surt vaskevann fra andre renseprosesser som vi kan benytte til å nøytralisere den sterkt basiske flyveasken slik at vi ender opp med et mye mindre farlig restprodukt. På litt sikt vil håper vi å minst kunne halvere volumet som varierer mellom 3.000 og 5.000 tonn årlig. Og at vi kan redusere giftigheten til et nivå som gjør at vi kan håndtere det som er igjen på samme måte som vi benytter bunnasken. Det er et produkt vi kan bruke til overdekning av deponier og andre anvendelser, sier Stuen.
Skumglass: Sammen med OiW Prosess jobber Scanglass i Søgne med å utnytte de giftfrie restene av flyveasken etter at metaler og salter er fjernet. De kan f. eks. som her smelte resten til et skumglass som brukes som isolerstoff for veibygging. Foto: Picasa
Hvor store investeringer som må gjøres før dette blir en realitet er ikke klarlagt, og et slikt anlegg vil neppe være i drift på fem, seks år.
– Går det som vi håper kan dette blir en modell som kan benyttes i andre forbrenningsanlegg både i Norge og i resten av Europa. Kanskje det også kan etableres norsk industri om vi lykkes, sier han.
Norsep-prosjektet
– Vi er i planleggingsfasen for bygging og installasjon av fullskalaanlegget på Haraldrud. Nå gjør vi pilottesting for å skaffe grunnlag for konstruksjonen. Planer er å starte opp anlegget i 2021, sier sjefen i OiW, Susan Heldal.
Selskapet ønsker å bygge kundetilpassede renseanlegg og de skal også snart i gang med å teste flyveaske fra andre forbrenningsanlegg.
Testanlegg: I testanlegget til OiW Prosess på Herøya har de utviklet det de kaller et «poleringstrinn» hvor de lager produkter av alt flyveasken. Foto: OiW
Mye av teknologien som brukes av de som driver rensing av flyveaske er lik. Men Heldal understreker at Norseps teknologi skiller seg ut ved at den resten som bli igjen etter rensingen, som er mellom 50 og 70% av den opprinnelige, er fri for klor- og dioksiner og derfor ikke lenger klassifisert som farlig avfall. Det betyr at den kan benyttes i en industriell prosess, eller eventuelt blandes med bunnasken. Prosessen er utviklet i samarbeid med Scanwatt.
– Vi får også ut et klorfritt metallhydroksid med 30–50% sinkinnhold. Denne kan selges til videre bearbeiding. Det er nok mer hensiktsmessig selv om man i Sveits fremstiller 99,9% ren sink på selve forbrenningsanleggene.
En annen ting som gjør at Norsep-teknologi skiller seg ut, er at de planlegger å mate inn andre avfallsstrømmer i prosessen.
– Det er ulikt fokus på behandling av salt i de forskjellige prosessene. Vi ser på muligheten for gjenvinning av salt der det er nødvendig og/eller lønnsomt, sier Heldal.
Fra Tingvollfjorden mot Sunndalsfjella Foto: Monica Almskår Heggset
I mange år har jeg hatt gleden av å feriere i Nesset, på hytta til mine svigerforeldre – på Bugge ved vakre Langfjorden. Vi har dratt storsei på Eggja og gjort strandhogg med piknik og bading flere steder langs fjorden. Vi har sett på helleristningene på Bugge, gått turer i nærområdet og i fjellene omkring. Om kvelden har vi hatt gleden av å tilberede dagens fangst utendørs ved hytteveggen, og min svigermors fiskekaker var av de aller beste.
Slike opplevelser og minner sitter mange i familien igjen med, etter alle disse årene med turer til Nesset i Romsdalen. Vi har vært, og er, glade i Nesset. Vi har satt pris på den rene og flotte naturen og slektskapet til folket som bor der. Vi har noe felles selv om vi er nordmøringer og dere er romsdalinger. Jeg vet dere er stolte over den dype Langfjorden med sitt rike fiske, med det grønne vannet og de høye fjella som speiler seg i den. Jeg vet dere vil det beste for naturen i Nesset, og jeg vet dere er fornuftige og trivelige folk.
Her på nordmørssida av Nesset har vi også en fin fjord, en fjord vi fisker i. En fjord vi driver næring i. Her svømmer laksen innover mot Driva i Sunndalen. Her speiler våre snøkledde fjell seg i en stille fjord en vakker vårdag. Vi har også en fjord vi er glad i, en fjord vi er stolte av og som vi ønsker å bevare for framtida. Vi vil også ha en ren fjord å overlevere til våre etterkommere.
Og når jeg ser at Nesset ber Tingvoll, og alle de andre nabokommunene som er imot planene om giftdeponiet på Raudsand, om å trekke sine innsigelser, vil jeg med dette snu saken og be dere om å se til dere selv. Kanskje det er dere som bør snu? Jeg vil med dette innstendig be dere om å ombestemme dere. Jeg vil be dere om å tenke dere om, og om å trekke alle tillatelser, omreguleringer og planer som er blitt vedtatt for at et avfallsdeponi for farlig avfall skal bli vedtatt på dørstokken til naboenes fjord. Raudsand ligger et godt stykke fra deres fjord, men for oss vil dette bety at vi må tåle skip etter skip med farlig avfall komme innover fjorden vår. Avfall som vi ikke har noen som helst ønske om, eller plikt til å ta imot.
Vi er redde for konsekvensene av avfall som skal ligge i tusener av år. Vi er redde for at det skal skje hendelser og uhell som vi har sett skje langs fjorden vår tidligere, blant annet på Raudsand. Vi er redde for at det vil bli vanskelig å satse på den grønne turismen og de grønne næringene vi tenker oss. Vi er redde for omdømmet vårt.
Men dere burde også være redde for deres omdømme: Vil dere være bekjent av å si ja til store frakteskip med giftig avfall over Hustadvika? Vil dere være bekjent av å si ja til trailer på trailer med farlig avfall gjennom landet vårt, gjennom små og store tettsteder i minst 50 år. (Det vil være snakk om flere titalls trailere daglig.) Vil dere være bekjent av å si ja til noe som vil ødelegge for turismen og markedsføringen av vår rene og uberørte landsdel. Vil dere være bekjent av å si ja til noe som ødelegger for naboene deres?
Og for å snu på flisa. Ville dere hatt store skip med giftig avfall gående inn Langfjorden? Forbi båtene deres når dere sitter med hjulet og drar storsei på Eggja? Store skip forbi barna som bader på Leira i Eidsvåg? Ville dere hatt et avfallssdeponi på Bugge, med trailerlass på trailerlass kjørende gjennom Eidsvåg hver dag? Det er lett å si ja når alt dette rammer naboen, men jeg ber dere innstendig om å tenke dere om!
Jeg håper så inderlig vel at det finnes noen grønne politikere i Nesset som tar opp denne saken på nytt, og som kan mane til at det gjøres et nytt vedtak i Nesset kommunestyre, slik at denne saken legges død en gang for alle. For å sikre et godt omdømme for Nesset, og ikke minst for alle de gode naboene dere har her på Nordmøre. Jeg vil heller oppfordre til samarbeid på andre områder for å legge til rette for flere arbeidsplasser og sikre økt tilflytting til vår landsdel. Vi bor her sammen, og det skal vi fortsett å gjøre. I våre dager vil man hverandre vel, man ødelegger ikke for hverandre, det er dårlig sportsånd!
Om noen her på Nordmøre eller i Nesset skulle trenge mer informasjon om konsekvensene av planene på Raudsand, så anbefaler jeg en titt på organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» sin grundige konsekvensutredning. Jeg oppfordrer også alle som bryr seg om å gå inn på deres nettside og bli medlem (det er gratis). Jo flere vi står sammen, jo bedre!
Ola Elvestuen overtok miljødepartementet for snart ett og et halvt år siden. Han har siden aktivt bidratt til at regjeringen har utsatt den nødvendige beslutningsprosessen i deponi-saken i Grenland.
I et intervju i Porsgrunns Dagblad den 9. april sier miljøminister Ola Elvestuen følgende:
– Det er næringslivets ansvar å etablere og drive behandlingsløsninger for det farlige avfallet de genererer.
Dette er alvorlig og oppsiktsvekkende. Det er en total omlegging av norsk avfallspolitikk, det er i strid med Baselkonvensjonen og et åpenbart brudd på de internasjonale forpliktelser Norge har inngått.
Regjeringen setter ned et utvalg som skal vurdere hvordan mengden farlig avfall i Norge kan reduseres, og hvordan fremtidige løsninger for behandling av farlig avfall kan sikres . Utvalget som skal ledes av Ingrid Riddervold Lorange, skal gi sine råd innen 1. november 2019.
– Jeg ønsker en kunnskapsbasert debatt om hvordan vi skal håndtere farlig avfall i Norge fremover. Et bredt sammensatt utvalg skal vurdere hvordan vi kan redusere mengden farlig avfall og bruke ressursene bedre gjennom bruk av ny teknologi. Utvalget skal også vurdere hvordan vi kan sikre tilstrekkelig deponikapasitet i Norge, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Norske bedrifter og husholdninger produserer mer og mer farlig avfall – i overkant av 1,53 millioner tonn i 2017. Det er en økning på i underkant av 24 prosent fra 2013, ifølge Statistisk Sentralbyrå. De største mengdene farlig avfall som produseres i Norge i dag kommer fra landbasert industri og fra petroleumssektoren. Bransjer som produserer farlig avfall er prosessindustri, avfallsforbrenningsanlegg og offshorevirksomhet.
Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Det må håndteres riktig slik at de farlige stoffene ikke spres i naturen. Samtidig er det et mål å utnytte ressursene i avfall bedre gjennom utviklingen av en mer sirkulær økonomi.
Farlig avfall skiller seg fra annet avfall ved at det får store konsekvenser om det ikke behandles forsvarlig.
Utvalgets mandat er å vurdere hvordan og i hvilken grad mengden farlig avfall kan reduseres. Blant annet skal mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny teknologi og nye løsninger vurderes. Utvalget skal også vurdere hvilke mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt. De skal også vurdere mulige steder for et deponi. Utvalget skal levere sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet innen 1. november.
Utvalget skal ledes av siviløkonom Ingrid Riddervold Lorange som er administrerende direktør i Selskapet for industrivekst, SIVA. Utvalget består av ytterligere åtte medlemmer som til sammen har bred kunnskap knyttet til farlig avfall, industrielle prosesser, teknologiutvikling, gjenvinning, sirkulær økonomi, samt forskning og innovasjon.
Mandat for utvalget som skal se på reduksjon og behandling av farlig avfall
Ekspertutvalget har som mandat å vurdere hvordan og i hvilken grad mengden farlig avfall kan reduseres, og konsekvenser av dette. Utvalget skal også se på hvordan fremtidig behandlingskapasitet for farlig avfall kan sikres.
I utvalgets arbeid skal mulighetene for økt ressursutnyttelse av farlig avfall ved bruk av ny/alternativ teknologi og nye løsninger vurderes. Videre skal de se på hvordan forskning og innovasjon og kravstilling fra myndighetene kan bidra til dette.
Mengder farlig avfall som vil trenge en deponiløsning fremover, både på kort og lang sikt, skal vurderes. Hovedvekt skal legges på uorganisk farlig avfall. Ekspertutvalget skal vurdere hvordan en tilstrekkelig behandlingskapasitet og deponiløsning for farlig avfall kan sikres i lys av at dagens deponi for uorganisk farlig avfall på Langøya anslås å være fullt innen få år. Videre skal utvalget vurdere mulige lokaliteter.
Muligheter for eksport av farlig avfall til håndtering skal vurderes i lys av kapasitet/tilbud, kostnader, konsekvenser, og internasjonale forpliktelser.
Utvalget skal i sitt arbeid ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser knyttet til håndtering av farlig avfall, herunder de forpliktelsene som følger av Basel-konvensjonen, EØS-avtalen og felles nordisk ministererklæring av 1994. Klima- og miljødepartementet vil formidle til utvalget utfyllende informasjon om de internasjonale forpliktelsene innen sommeren 2019.
Prinsippet om at forurenser betaler skal ligge til grunn for ekspertutvalgets arbeid. Utvalget skal utrede samfunnsøkonomiske konsekvenser av sentrale anbefalinger. Minst ett forslag skal kunne håndteres innenfor gjeldende rammer.
Ekspertutvalget har frist til 1. november 2019 med å ferdigstille arbeidet. Utvalget skal avgi sin vurdering og anbefaling i en skriftlig rapport til Klima- og miljødepartementet.
Ekspertutvalget om farlig avfall:
Leder: Ingrid Riddervold Lorange: administrerende direktør i SIVA SF
Medlemmer: Geir Schefte: leder for bærekraft i Hydro Aluminium AS Helene Falch Fladmark: daglig leder for Eyde-klyngen Jarle Haugedal: administrerende direktør i Renor Johnny Stuen: teknisk direktør i Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune Egil Dragsund: fagsjef miljø, Norsk olje og gass (NOROG) Elisabeth Gammelsæter: tidligere generalsekretær i Norsk Bergindustri Anita Krohn Traaseth: Næringslivsleder og skribent (avtroppende leder av Innovasjon Norge) Heidi Dreyer: professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Fakultet for økonomi, NTNU
Vi fortset med vårt, uavhengig av kva Gjelsten gjer.
VIL HA DEPONI:Harald Storvik FOTO: ANITA VINGEN
Det seier Harald Storvik, dagleg leiar for Bergmesteren Raudsand AS. Saman med Stena AS og Veidekke AS ønsker han som kjent å etablere deponi for farleg avfall, og gjenvinningsanlegg på Raudsand. Til no har Raudsand og Brevik i Porsgrunn vore alternative lokaliseringar for nasjonalt deponi for farleg avfall.
– Om Gjelsten no bremsar sitt prosjekt i Brevik, kva konsekvensar får det for Raudsand, Storvik?
– Eg har eigentleg ikkje så mykje å si om dette. Eg kjenner dette berre frå media, og veit ikkje kva det faktisk inneber. Eg ser heller ikkje at det har stor betydning for det vi vil etablere på Raudsand. Vi vil satse mest muleg på gjenvinning av det farlege avfallet, og ser på det som framtida. Så kva konkurrenten gjer, er ikkje så viktig.
– Dette er uansett ei politisk sak. Og om Raudsand står igjen som alternativ, er vi uansett ikkje klar før 2023 på grunn av forseinkingane som har vore.
Men vi fortset uansett vårt løp, dette endrar ikkje våre planar. Vi er inne i den politiske prosessen, og ventar no på politisk behandling i Nesset kommune. Så får vi sjå, seier Storvik.
Gjelstens utspel set saka på spissen – dette har teke for lang tid og kan ikkje utsettast lenger.
VIL IKKJE HA DEPONI:Kristin Sørheim FOTO: KJELL LANGMYREN
Det seier Kristin Sørheim i ein kommentar til VG-saka. Ho er leiar for «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», som jobbar mot etablering av nasjonalt deponi for farleg avfall på Raudsand.
Ho fryktar ikkje at Raudsand vert eit meir aktuelt alternativ med dette.
– Vi har heile tida sagt at det må vere eit prinsipp at det er staten som har ansvar for å ta hand om farleg avfall, dette kan ein ikkje overlate til private avfallsbaronar, seier Sørheim.
– Men om Gjelsten set bremser på, vil ikkje det kunne bety styrking av Raudsand som alternativ?
– Nei. Raudsand har alle faginstansar mot seg, det er stor lokal motstand i heile området, reguleringsplanen er ikkje godkjent, det er motsegner, teknologien er ikkje godkjend, og det manglar kundar. Og det blir jo ikkje klart i tide, seier Sørheim.
Ho poengterer at tida er knapp.
– Staten har sett seg sjølv i ein vanskeleg situasjon, ved å stadig utsette saka. Om Gjelsten no vil kaste ansvar over på staten, så får ein sett på spissen at problemet ikkje kan utsettast meir. Om det no skal settast ned ekspertutval, vil det ta enda meir tid, utan utsikt til at det kjem mykje nytt ut av det.
– Er det bortkasta med meir utgreiing?
– Ja, for å finne ei kortsiktig løysing. Ser ein 10–15 år fram i tid, vert det noko anna, seier Sørheim.
Raudsand vert verken meir eller mindre aktuell som deponilokalitet etter dette, ifølgje statssekretær Atle Hamar.
STATSSEKRETÆR:Atle Hamar. FOTO: SCHRØDER, TOR ERIK
Dette får det vere opp til Gjelsten å meine og ta stilling til. Det er også slik at det er opp til den som forureinar å ta ansvar for at avfall vert teke hand om på forsvarleg vis, seier statssekretær Atle Hamar i Klima- og miljødepartementet på spørsmål om kommentar til saka i VG.
– Kom utspelet frå Gjelsten overraskande?
– Vi tek det til etterretning, så får vi sjå kva det betyr.
– Kva konsekvensar vil dette få for Raudsand som alternativ lokalitet?
– Dette betyr ikkje noko nytt med tanke på vurdering av Raudsand som alternativ.
– Men om ein av to aktuelle lokalitetar vert mindre aktuell, kan det da bety at den andre – altså Raudsand – vert meir aktuell?
– Det Gjelsten seier, betyr ikkje noko med tanke på kor aktuelt Raudsand kan vere som alternativ. Raudsand er verken meir eller mindre aktuell, seier Hamar.
– Vil staten no ta ei meir aktiv rolle i arbeidet med å få på plass nasjonalt deponi for farleg avfall?
– Dette er ei sak vi gir høg prioritet, vi jobbar no med å få på plass eit ekspertutval. Dei skal sjå på alle mulegheiter, ikkje minst skal dei sjå på teknologisporet.
– Vil teknologi kunne eliminere behovet for deponi?
– Det er ikkje gitt. Men vi skal utgreie det.
– Men ting tek tid, og tida er vel knapp?
– Ja. Men vi har hatt dette departementet eitt år, og jobbar tungt med saka. Den var også kjent før vi tok over, så du får spørje dei som sat her før.
Avfallsselskapet Noah varsler mulig stans i mottaket av spesialavfall i mangel av en avklaring på om gruvene under Brevik skal kunne brukes som deponi. Raudsand i Møre og Romsdal er det andre alternativet til Brevik.
Avfallsinvestor Bjørn Rune Gjelsten er lei av å vente på regjeringen. Nå stanser han arbeidet med å etablere nytt deponi for farlig avfall i de gamle kalkgruvene i Brevik i Telemark. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– Det er ikke vårt selskap Noah som er ansvarlig for at det skal komme ny behandlingskapasitet for farlig, uorganisk avfall i landet vårt. Det er staten Norge ved regjering og Stortinget, sier Bjørn Rune Gjelsten til VG.
Etter over sju år med utvikling av ny mottakskapasitet for farlig spesialavfall i Dalen gruve i Brevik i Telemark, stanser Gjelsten og hans avfallsselskap Noah investeringene i prosjektet.
Noahs anlegg på Langøya i Holmestrand begynner å bli fullt, men Gjelsten har ikke fått regjeringens velsignelse til å gå videre med utvikling av gruvene under Brevik. Nå kan det ende med at staten må ta over prosjektet, tror Gjelsten.
Tilbyr staten å ta over
– Ja, det gjør jeg, dersom det løser situasjonen. Vi tror staten fort kan bli ansvarlig eier og driver dersom den ikke kan legge forholdene til rette for at næringslivet selv kan ta denne oppgaven. Noah er ikke avhengig av å drive farlig avfallsvirksomhet i Norge, sier Gjelsten.
Han har bedt om en statlig reguleringsplan for å få overprøvd Porsgrunn kommunes beslutning om å nekte å omregulere området slik at kalkgruvene kan bli fremtidens deponi for farlig avfall i Norge.
Regjeringen har utsatt å ta en avgjørelse i påvente av vurderingene til en ekspertgruppe som er satt ned for å se på saken.
Trøbbel for Venstre
Prosjektet har møtt betydelig lokal motstand i Porsgrunn og nabokommunen Bamble etter at Miljødirektoratet ga fjellhallene i Brevik grønt lys til å ta over når Langøya-deponiet er fylt opp i 2022. Direktoratet mener det er mulig å etablere anlegget i Brevik innen deponiet på Langøya er fullt, men medga i november i fjor at tiden er «svært knapp».
Ansvarlig statsråd, klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), lovet i 2017 at Venstre ikke ville overkjøre lokaldemokratiet. Han har ikke kommentert saken mandag.
Carl-Erik Grimstad, som sitter på Stortinget for Venstre, sa i et intervju med VG i februar at partiet bør vurdere å gå ut av regjeringen dersom det åpnes for å lagre spesialavfall i de gamle gruvene.
Raudsand i Nesset er det andre alternativet til Brevik, men ettersom det gjenstår en god del miljømessige utredninger av fjellhaller og uttesting av planlagte behandlingsmetoder, mener Miljødirektoratet det blir urealistisk å få anlegget i Nesset på plass til 2022.
Bjørn Rune Gjelsten stopper videre investeringer for å utvikle avfallsdeponi i Brevik. Han tilbyr staten å overta.
KLAR FOR Å HOPPE AV: Investor Bjørn Rune Gjelsten sier de har mistet tålmodigheten, fordi politikerne allerede er på overtid for sikre lagring av farlig avfall. Foto: Gisle Oddstad
– Det er ikke vårt selskap NOAH som er ansvarlig for at det skal komme ny behandlingskapasitet for farlig uorganisk avfall i landet vårt. Det er staten Norge ved regjering og Storting, fastslår Gjelsten overfor VG.
Saken dreier seg om at hans avfallsselskap, NOAH, driver farlig avfalls-anlegget på Langøya utenfor Holmestrand. Det begynner å bli fullt og NOAH har i over syv år jobbet for å utvikle ny kapasitet basert på bruk av Dalen gruve i Brevik som deponi.
– Faglige instanser mener at det behandlede avfallet trygt kan deponeres i Dalen gruve. Nå har regjeringen igjen utsatt prosessen, og vi synes det er greit å si i fra, at grensen er nådd, sier Gjelsten.
– Betyr det at du tilbyr staten å overta ansvaret for driften av farlig avfallsdeponi i Norge?
– Ja, det gjør jeg, dersom det løser situasjonen. Vi tror Staten fort kan bli ansvarlig eier og driver dersom den ikke kan legge forholdene til rette for at næringslivet selv kan ta denne oppgaven. NOAH er ikke avhengige av å drive farlig avfallsvirksomhet i Norge.
I Noreg rasar debatten om kor ein skal leggje eit nytt deponi for farleg avfall. I Danmark utviklar dei ein ny reinsemetode som kan revolusjonere avfallsindustrien.
FØLGJER MED PÅ PROSESSEN: Geir Allum Sørensen er utleigd til svenske Stena metall, og følgjer utviklinga av Halosep-metoden i Danmark tett. FOTO: JOHN-ANDRE SAMUELSEN
………………………………………………………
Departementet vil vurdere metoden
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) skal bestemme om NOAH får utvide drifta, og bruke Dalen gruver i Brevik til deponering av det farlege avfallet sitt.
Han er positiv til at det kjem nye løysingar som kan reinske flygeoske. Han har difor valt å utsetje avgjerda. Slik at eit ekspertutval kan sjå på alternative løysingar som kan vere betre enn eit deponi i Brevik.
– Porsgrunn kommune har sagt nei til deponi. Da må me sjå på alternativa, seier Elvestuen.
Ministeren stadfester at Halosep er ei av løysingane utvalet skal sjå på. Om utvalet finn fram til ei god løysing, som reduserer mengda farleg avfall, vil det ha mykje å seie for kva løysing departementet går for.
Elvestuen er tydeleg på at han vil setje miljø framfor økonomi når dei skal gjere eit endeleg vedtak.
………………………………………………………
Storsatsing i Nesset
Om lag ein tredjedel av flygeoska NOAH handterer på Langøya kjem frå Danmark. Oske dei mest sannsynleg vil miste om Halosep-metoden lukkast.
– Me vil merke det, men det er ikkje dramatisk for produksjonen, seier Hartmann.
Men skulle danskane lukkast med reinsemetoden, står andre aktørar i Noreg klare til å utfordre NOAH.
I Nesset kommune i Møre og Romsdal planlegg dei eit avfallsanlegg på Rausand. Anlegget er eit alternativ til Langøya og Brevik.
Dei satsar på den danske reinsemetoden, og ønsker å byggje anlegget fire gonger større enn dei gjer i Danmark.
– Da kan me ta imot alt farleg avfall i Noreg. Me reknar med å kunne vinne att om lag 50 prosent, seier Geir Allum Sørensen. Han er ein av dei som står bak prosjektet på Rausand.
Avfallet som ligg igjen etter reinskinga vil dei lagre i store hallar i fjellet. Hallane byggjer dei for å vere sikre på at dei har ein plass å lagre avfallet.
Forskjellar i dansk og norsk lovverk gjer at dei ikkje er sikre på om dei kan lagre avfallet på eit vanleg deponi i Noreg, slik som dei planlegg i Danmark.
– Med tanke på norsk regelverk er me i grenseland, seier Sørensen.
Korleis Noreg skal handtere farleg avfall i framtida blir ikkje bestemt før ekspertutvalet er ferdig med sin vurdering. Kor lang tid det vil ta, og kven som skal sitje som ekspertar i utvalet er førebels ikkje kjend.
Gjemnes kommune vedtok på tirsdagens kommunestyremøte enstemmig å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand i Nesset kommune. Kommunen ser ikke grunn til å gjennomføre mekling med Fylkesmannen.
Kommunestyremøte i Gjemnes. Foto NRK
Da har alle nabokommunene til deponiet (Gjemnes, Sunndal og Tingvoll) sammen med Fylkeskommunen vedtatt å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplana for Bergmesteren Raudsand.
I vedtaket står det: «Vi kan ikke se at det er tilført ny informasjon som medfører at vi trekker våre innsigelser. Vi kan heller ikke se at mekling vil kunne føre fram til enighet, da selve tiltaket planforslaget legger opp til vil kunne medføre store negative konsekvenser for Gjemnes kommune og regionen forøvrig.«
Nabokommunene på Nordmøre er samstemt om å stoppe planene til Nesset kommune (snart Molde kommune) om deponi på Raudsand. Nesset kommune lytter overhodet ikke til naboene. De stoler kun på utredninger bestilt av Veidekke. Veidekke ønsker å anlegge et enormt deponi for Europas farlige avfall.
Også fylkeskommunen har innsigelse mot deponiet. Vedtaket i fylkesutvalget var mot Høyre-representantene i utvalget. Ut ifra avstemmingen er høyreordføreren i Molde kommune positiv til deponiet og direkte uenig med nordmørskommunene.
