Month: april 2019

Høyrestyrte Nesset kommune vil snart behandle reguleringsplan for deponi for farlig avfall. Kommunen vil om 8 måneder være en del av Molde kommune. Anlegget vil ligge kun få meter fra grensa til nabokommunene på Nordmøre.

Ordføreren i Molde kommune stemte for deponiet i en avstemming i fylkeskommunen. Alle andre partier i fylkesutvalget stemte mot deponiplanene. I Romsdals budstikke 4.6.2018 uttalte ordføreren «deponiplanene er helt innenfor hva som er miljømessig forsvarlig, og baserer seg på fagmiljøenes vurdering» og stemte imot administrasjonens innstilling i fylkeskommunen. I slutten av mars 2019 stemte moldeordføreren igjen imot resten av fylkesutvalget til fordel for deponiplanene.

Kommunene på Nordmøre er sterkt imot reguleringsplanen. Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har levert innsigelse mot planen og ser ikke hensikt med mekling med fylkesmannen. Innsigelse er en av plan- og bygningslovens medvirknings-bestemmelser. Loven krever enighet for at kommunen skal kunne fatte planvedtak. Kommunal- og moderniserings­departe­mentet (KMD) har det siste ordet om det ikke oppnås enighet. Også Kristiansund, Averøy og Halsa er imot planene.

I Nesset kommune har Høyre med ordføreren i spissen jobbet aktivt for å få deponi for farlig avfall til Raudsand. Ordføreren uttaler om debatten: Den er i stor grad styrt av kjensler og synsing, lite på fakta og realitetar. Ordføreren leder en kommune hvor debatten har ført til splittelse mellom naboer og familier. Mange tør ikke stå fram i frykt for hva som vil hende. I en avisartikkel i Romsdals Budstikke står det om deltagere som ikke vil stå fram siden de frykter hets og sjikane rettet mot seg selv og sin familie.

Mener ordføreren i Nesset at Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet også er styrt av synsing og følelser?  Eller bygger de på fakta og realiteter? Her er i hvert fall Miljødirektoratets vurdering av Raudsand-alternativet:

• Det foreligger ikke informasjon i KU om at det er gjort tester av Halosepmetoden for å se om den egner seg i stor skala med input av aske fra mange ulike anlegg og med større mengder syre fra Kronos.
• Det er uklart hvilke andre typer uorganisk farlig avfall enn flyveaske og svovelsyre som kan behandles i Halosepmetoden, og evt. hvilke mengder som prosessen kan håndtere. Det er videre uklart om det er gjort forsøk med slikt avfall.
• Det er ikke oppgitt om det er utført forsøk med å ta inn andre avfallsfraksjoner i Halosepmetoden eller for hvilke fraksjoner man planlegger å gjøre dette.
• Det er ikke synliggjort i tilstrekkelig grad om det er mulig å få tak i nok syre til å nøytralisere norsk flyveaske dersom det ikke blir tilgang på syre fra Kronos.
• Det er uklart hvilke mengder som skal håndteres ved de ulike behandlingsmåtene.
• Det er ikke gjort en stedsspesifikk risikovurdering for deponering av annet avfall.
• Det er ikke tatt stilling til om ulike typer avfall er egnet for deponering i betongkar, hvorvidt de kan reagere med hverandre eller betongkaret, eller om det kan oppstå gassdannelse under lagring.
• Kunnskapen om de geologiske og geotekniske forholdene der fjellhallene er planlagt etablert er mangelfull.
• Det er usikkert om berggrunnen hvor deponiet er tenkt etablert er egnet som barriere ved etablering av et deponi for uorganisk farlig avfall.
• Det er uavklart om avfallet vil kunne reagere med berggrunnen og eventuelt hvilken ekstra sikkerhet som må legges inn fordi berggrunnen der ikke er naturlig godt egnet som barriere i deponi for farlig avfall med basiske egenskaper.
• Om farlig avfall som planlegges tatt imot i Raudsand kan ha negativ påvirkning på de geotekniske egenskapene i bergmassen.
• Mengde vann som kan påvirke fjellhallene i Raudsand gjennom innlekkasje av vann fra tidligere rasområder sør for området hvor deponiet er planlagt etablert, er ikke tallfestet.
• Det foreligger lite opplysninger om vannledningsevne i berget og grunnvannets strømningsmønster i området der deponiet er planlagt etablert i Raudsand.
• Det er lite informasjon om vannledningsevnen til de stabiliserte massene og hvordan de deponerte massene i Raudsand vil bli påvirket av vannstrømning gjennom fjellet når fjellhallen avsluttes.
• Det foreligger ikke opplysninger om hvilke vannmengder som vil strømme gjennom fjellhallene og det deponerte avfallet etter endt deponidrift.
• Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking det vil bli fra avfall som er representativt for det som skal deponeres i Raudsand.
• Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye utlekking til vann det vil bli fra deponiet i Raudsand, i kort og langt tidsperspektiv.
• Det er usikkerhet knyttet til de forventede totale utslippene til fjorden som følge av avbøtende tiltak.
• Det bør gjennomføres en spredningsberegning med stedspesifikke faktorer som viser hvordan utslippet spres.
• Det er usikkert om utslippet fra deponiet vil vanskeliggjøre oppnåelse av miljømålet i vannforekomsten.
• Det er usikkert hva som vil være samlet belastning i fjorden.
• Det er ikke redegjort for hvordan anleggsarbeidene skal utføres for å motvirke forurensning ved utfylling av sprengsteinmasser.
• Det er ikke godt nok dokumentert at sprengsteinsfyllingen ikke glir ut og havner i bunnen av skråningen.
• Fyllingens bæreevne som byggegrunn for lettere industri på kort og lang sikt er ikke dokumentert. Dette er nødvendig for å redusere risiko for at avfall kan rase på sjøen.
• For å motvirke utglidning av utfyllingsmassene anbefales mudring av forurenset sjøbunn. Det er ikke redegjort for håndtering av massene.
• Det er uklart for oss om det skal sprenges ut en hylle med fast fjell innerst mot land og fylles ut med sprengsteinmasser videre utover og hvordan overgangen til utfyllingsmasser skal være.
• Det mangler redegjørelse for sprengsteinmassenes beskaffenhet (kornstørrelse) og kornfordelingsanalyse som grunnlagsdata for å vurdere stabilitet av masser i bratt terreng.

Kilde:  Miljødirektoratets vurdering av Raudsand

Når en ser på Miljødirektoratets vurdering er det uforståelig hvordan ordførerne i Molde og Nesset kan gå inn for planene og samtidig fyre opp under fogderistriden?

Real Alloy på Raudsand er en samarbeidspartner til Veidekke/BMR om farlig avfallsdeponi. I en artikkel i Teknisk Ukeblad 23. april 2019 er det opplyst at saltvann fra Real Alloy vil brukes i Halosep-anlegget. I beskrivelsen av prosessen står det også at det «inndampede vannet vil returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess«. Nabobedriften er Real Alloy.

Bergmesterens prosessbeskrivelse

• Flygeaske fra forskjellige avfallsforbrenningsanlegg blandes med prosessvann fra nabobedrift og slurryen tilsettes syre fra Kronos eller andre annen syre som saltsyre.
• Vannfase med salt og tungmetaller presses ut og nye råvarer gjenvinnes ved kjemisk felling og inndamping.
• Vannet returneres til nabobedrift for fjerning av lukt fra deres prosess.
• Filterkakene vaskes, presses og deponeres tilnærmet tørre, uten salt og tungmetaller, dvs uten utlekking av tungmetaller til naturen.
• Saltet går inn som råvare i aluminiumsindustrien og sink blir gjenvunnet til metall.
• Filterkakene er tettere enn fjellet de deponeres i, i fjellhaller designet for formålet, en km inn fra fjorden.
• Den samme kjemien kan brukes i et separat forbrenningsanlegg og gjøre ti-tusenvis av tonn med farlig avfall om til ordinært eller inert avfall i anlegget! 

https://www.tu.no/artikler/teknologi-skiller-alternativer-til-nasjonalt-deponi-her-er-hvordan/463224

Gjemnes kommune vedtok på tirsdagens kommunestyremøte enstemmig å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand i Nesset kommune. Kommunen ser ikke grunn til å gjennomføre mekling med Fylkesmannen.

Da har alle nabokommunene til deponiet (Gjemnes, Sunndal og Tingvoll) sammen med Fylkeskommunen vedtatt å opprettholde innsigelsen mot reguleringsplana for Bergmesteren Raudsand.

I vedtaket står det: «Vi kan ikke se at det er tilført ny informasjon som medfører at vi trekker våre innsigelser. Vi kan heller ikke se at mekling vil kunne føre fram til enighet, da selve tiltaket planforslaget legger opp til vil kunne medføre store negative konsekvenser for Gjemnes kommune og regionen forøvrig.«

Nabokommunene på Nordmøre er samstemt om å stoppe planene til Nesset kommune (snart Molde kommune) om deponi på Raudsand. Nesset kommune lytter overhodet ikke til naboene. De stoler kun på utredninger bestilt av Veidekke. Veidekke ønsker å anlegge et enormt deponi for Europas farlige avfall.

Også fylkeskommunen har innsigelse mot deponiet. Vedtaket i fylkesutvalget var mot Høyre-representantene i utvalget. Ut ifra avstemmingen er høyreordføreren i Molde kommune positiv til deponiet og direkte uenig med nordmørskommunene.

.