Teknologi skiller alternativer til nasjonalt deponi – her er hvordan

Teknologi uprøvd i stor skala står mot forbedring av den vi har brukt i 25 år når Norge skal velge nytt deponi for spesialavfall.

Raudsand: Massene fra utsprengning  av de to første lagerhallene vil benyttes til å anlegge kaianlegg og plass til renseanlegget.
Raudsand: Massene fra utsprengning av de to første lagerhallene vil benyttes til å anlegge kaianlegg og plass til renseanlegget. (Foto: Bergmesteren AS)

Etter mange års jakt på et nasjonalt deponi står vi igjen med to av de opprinnelige 12 forslagne. Det ene er Norcems kalkgruve i Brevik. Det andre er et nytt fjellanlegg som foreslås bygget i nærheten av den gamle olivingruva på Rausand i Nesset kommune, ikke langt fra Molde.

Nylig skrev NOAH, som driver dages deponi på Langøya, til sine kunder at de ikke kunne garantere mottak av farlig avfall etter 2024 for da ville mottaket på Langøya være fullt. Forutsatt at de ikke fikk tilgang til Norcems gruve i Breivik hvor de ønsker å anlegge det nye deponiet.

NOAH peker på at Norge har et betydelig tidsproblem og at alle utsettelser kan gi svært lite ønskelig industrielle virkinger. Om ikke annet legger NOAS uttalelser et betydelig press på staten som nå må komme med en avgjørelse før det er for sent.

Norcem: Vil ha gruvedrift til 2040

Norcem har drevet gruvedrift på kalkstein til sementproduksjon i Brevik siden 1916. Den ble drevet som dagbrudd fram til 1960 og senere under jord, men over havnivå. Forekomsten faller med rundt 15 grader utover fjorden og fra slutten av 80-tallet er det drevet under havnivå. I dag er man kommet ned til –340 meter. Undersøkelser som fremdeles pågår tyder på at det er ressurser til minst 20 års drift, til dagens konsesjon går ut i 2040.

I høringsuttalelsen til departementet sier Norcem at de i samtaler med NOAH gjennom mange år har vært klare på at det ikke vil være aktuelt med samdrift av deponi og gruvedrift. Uttaket av kalkstein skjer på det dypeste nivået og det er også der det er aktuelt å begynne et deponi.

Så sent som for to år siden besluttet Norcem at gruvedriften i Brevik fortsatt skal være en viktig del av råmaterialgrunnlaget for sementproduksjonen.

«Samdrift (kalkutvinning og deponidrift parallelt) er uaktuelt for Norcem. Temaet var ikke omtalt i planprogrammet og drøftes heller ikke i hovedrapportene. Likevel er det tatt opp som tema i Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) for driftsfasen», skriver Norcem i høringsuttaleslen.

Selskapet mener det ikke er tilstrekkelig detaljert utredet hva gjelder om gruva i det hele tatt egner seg som deponi, eller langtidseffektene av et deponi. Norcem mener dessuten at risiko- og sårbarhetsanalysen har svakheter.

Må tvinges ut

Det er jo ikke sikkert tidsfristen er noe bedre i Brevik. Norcem har varslet at de vil fortsette å drive gruva fram mot 2040. De ønsker at eierskapsspørsmålene til gruverommene i så fall må staten gå inn med en ekspropriasjon. Det er en tidkrevende, og kanskje enda mer utsettende prosess.

NOAH mener det er fullt mulig å starte deponiet i gruva samtidig som driften fortsetter i dypet. Det er 250 km med gruveganger og de ser for seg at de etablerer deponiet mye høyere i gruva i forlatte gruveganger.

Behandle på Langøya

NOAH ønsker å utvide behandlingsanlegget på Langøya slik at det kan brukes til mottak i fremtiden også. Men ikke selve deponiet. De vil frakte de behandlede massene fra Langvikanlegget på Langøya på båt til et kaianlegg ved Kongkleiv, hvor massene kjøres rett inn i fjellet og gjennom to kilometer tunnel til gruva hvor et nytt deponi etableres.

Det nye Langvikanlegget vil motta de samme avfallsvolumene som før, med en øvre begrensning på 560.000 tonn ubehandlet uorganisk farlig avfall per år. Transportsystemet vil dimensjoneres for 800.000 tonn årlig. Det anslås at det vil være behov for rundt 230 skipslaster årlig, noe som vil øke trafikken i Frierfjorden med ca. 11 prosent.

Den forurensede svovelsyra fra Kronos Titan i Fredrikstad som nøytraliseres med flyveaske fra avfallsforbrenning utgjør rundt 80 prosent av avfallet som skal behandles på Langøya. Det er ikke nok av den sterkt basiske flyveasken i Norge til å nøytralisere syra, så det trengs en betydelig import av flyveaske.

Rundt 10 prosent av avfallet er produksjonsavfall fra aluminiumsindustrien, men det er også mange andre former for avfall som må deponeres.

Det foreslåtte anlegget vil produsere en nøytralisert og stabilisert filtermasse hvor det meste av væsken er fjernet. Det er den som skal deponeres.

På sikt ønsker NOAH å redusere avfallsmengden ved å ta ut salter, men de forventer at dette.

Lokale aksjonsgrupper er sterkt uenige i NOAS egen konsekvensutredning og mener at inntrengning av sjøvann vil påvirke avfallet. Gruva er ikke tett og vil øke og så lenge man ikke vet hva som ligger i avfallet. Det vil kunne gi avgassing mens det deponeres og utfelling av tungmetaller på lang sikt.

Raudsand: Ny, danskutviklet teknologi

Det foreslåtte deponiet på Raudsand skal inkludere et prosessanlegg basert på den danskutviklede Halosep-teknologien. Den er ennå ikke testet i fullskala, men det bygges nå et slikt anlegg som skal rense avfall fra forbrenningen av 500.000 tonn avfall årlig fra København og 18 andre kommuner på Sjælland.  Det er 50 prosent mer enn Klemetsrud-mottaket i Oslo forbrenner årlig.

Metoden går ut på å hente ut metaller og salter, noe som reduserer mengdene som går til deponi med rundt 40 prosent. Teknologien er relativt lik den som utarbeides på Herøya av OiW, men mangler det ekstra prosesstrinnet til slutt som gjør restavfallet mindre giftig og skaper mulighet for nesten 100 prosent gjenbruk fordi restavfallet da kan utnyttes i andre produkter, slik som skumglass.

Gitt en snarlig avgjørelse sier Bergmesteren AS, som er industrigruppen som vil bygge ut mottaket og renseanlegget, at de kan være klar til drift sommeren 2023. Det vil gi dem tid nok til å kjøre inn anlegget før det er fullt på Langøya.

Kan ta forurenset svovelsyre

Hvis den forurensede svovelsyra fra Kronos Titan i Fredrikstad skal renses av dem selv vil det kreve et anlegg til mellom 700 millioner og 1 milliard kroner. I Tyskland renser Konos syra på et slikt anlegg, men i Norge har det vært et slags kinderegg å blande den med basisk flyveaske på Langøya slik at det ble felt ut en form for gips. Hvis syra fortatt skal tas med i regnestykket har Stena gjort forsøk som viser at den egner seg godt til deres prosess som et alternativ til saltsyre som i så fall må kjøpes på markedet, men som også øker mengden salgbare salter etter rensing.


Halocep: Et fullskala anlegg med den danske prosessen som skal hente ut metaller og salter fra syre og flyveaske er under bygging utenfor København. Det er denne prosessen Berbmesteren foreslår brukt på anlegget i Raudsand. Foto: Bergmesteren AS


– Vi ønsker å bygge et anlegg som kan ta imot avfall fra mellom 30 og 40 forbrenningsanlegg. Det vil være vesentlig billigere for alle og gjøre det enklere å ta imot forurenset syre, sier Geir Allum Sørensen i selskapet Mepex. Mepex er konsulent for Bergmesteren Raudsand AS, som er selskapet som vil utvikle området i Nesset som de eier sammen med Veidekke.

Mer enn flyveaske

Debatten til nå har fokusert mest på syre og flyveaske, men det er mye annet avfall som skal til deponi. Det er store mengder avfall fra aluminiumsindustrien og giftig avfall fra en lang rekke industribedrifter.

Flyveasken og forurenset syre utgjør de store volumene. Det er her behandling har potensial til både å redusere mengden til rundt det halve, og ufarliggjøre resten. Men det er mye mer som skal deponeres.

NOAS forslag er å bygge et behandlingsanlegg på Langøya hvor alt avfallet fra deres mellom 200 og 250 kunder tas imot og prosesseres. De vil bruke omtrent den samme teknologien som på Raudsand for å ta ut metaller og salter slik at mengdene reduseres. De vil også jobbe med alt det andre giftige avfallet og bake det i den filterkaken som går til deponiet i gruva.

Separat deponering

På Raudsand vil de deponere det andre farlige avfallet for seg selv. I hvert av de 300 meter lange, 25 meter brede og 50 meter høye kamrene vil de bygge det de kaller en sarkofag i bånn. Her vil de ha flere kammer for å skille giftig avfall som kan reagere med hverandre over tid. Mens en fjellhall fylles med materialer fra filterpressen fylles sarkofagen i neste hall til forrige hall nærer seg full. Da forsegles sarkofagen ved å støpes inn slik at den danner bunnen i fjellhallen som står for tur til å fylles opp. Når det skjer begynner man å fylle sarkofagen i neste hall.

Hver hall er ment å ta imot avfall i rundt et år før man bytter til neste hall.

https://www.tu.no/artikler/teknologi-skiller-alternativer-til-nasjonalt-deponi-her-er-hvordan/463224