Derfor sier de ja

Bergmesteren, Veidekke og Stena Recycling ser at første etappe i etablering av et moderne gjenvinningsanlegg på Raudsand går mot slutten. Nesset kommune er i ferd med å få regulert industriområdet på Raudsand til akkurat industri, noe kommunen mangler.

Bergmesteren, Veidekke og Stena Recycling ser at første etappe i etablering av et moderne gjenvinningsanlegg på Raudsand går mot slutten. Nesset kommune er i ferd med å få regulert industriområdet på Raudsand til akkurat industri, noe kommunen mangler.

Folketallet i Norge går opp mens det synker i Nesset, nedgangen er på 10% siden år 2000. 50% av arbeidstagere jobber utenfor kommunen. Tallet på arbeidsplasser i fylket har steget med 30% siden 1986, men falt med 10% i Nesset. Lokalpolitikerne ser dette, og samarbeider godt med prosjektteamet i å avklare om en slik etablering vil være trygg for nærmiljø, arbeidsmiljø, luft og sjø gjennom konsekvensutredningen som har vært på høring.

Fagetater nasjonalt og regionalt har gitt innspill til utredningen, i tillegg til mange innspill fra personer i regionen. Innspillene er besvart og fagetater med innsigelsesrett har trukket sine innsigelser. Miljødirektoratet lagde en sammenligning av de to alternativene som fantes på det tidspunktet, Brevik og Raudsand. Brevik virker lite realistisk i dag. Direktoratet avventer neste trinn etter reguleringsplan, søknad om driftstillatelse for et gjenvinningsanlegg og deponi før de jobber videre med Raudsand. Nabo- og fylkeskommunens innsigelser innebærer at reguleringsplanen vil gå til departementet for avgjørelse. Slik er offentlig forvaltning; riktig aktør i riktig rekkefølge. Nå skal en lokal reguleringsplan på plass. Så vil sentrale myndigheter si om planene er gode nok til å kunne utvikle en trygg industri for gjenvinning av viktige ressurser som samfunnet har stadig større behov for. Vi er trygge på det.

Stridens kjerne står nå om kvaliteten på vannet i fjorden, transport av kjemikalier på skip og det generelle omdømmet til regionen. Vannkvaliteten blir sakte og sikkert bedre. Nye målinger er gjort, analysene som kommer til høsten danner grunnlag for å måle utvikling etter oppstart. Men hvorfor er ikke vannkvaliteten så god, i en fjord som er kjent for betydelig tidevannsstrøm? De store forurensningskildene i dag er naturen selv, avløp, landbruk og akvakultur, industri og rester etter gruvedriften. Fra Raudsand er utslippene redusert og samlet vil de bli ytterligere redusert ved gjennomføring av planene våre.

Prosjektgruppen har et godt samarbeide med nabobedriften der den mest forurensede del av vannet deres, kan brukes som prosessvann hos oss i stedet for å gå i fjorden. Gjenvunnet salt går til smelteverket på Rød, dvs lokal sirkulær økonomi i praksis!

Prosessanlegget, der råvarene er svovelsyre fra norsk industri og avfall filtrert ut fra røykgassen fra forbrenningsanlegg, bygges med renseanlegg og bortimot nullutslipp. Gjenvunne tungmetaller selges, salt produseres og restmassene (finknust glass, keramikk og støv fra forbrenning), presses til tørre «cookies» som deponeres trygt i fjellet, over en kilometer fra sjøen. Fjellet innenfor de gamle gruvene, er tett og velegnet til slike deponier.

I bakkene opp mot Bergmesteren er det flere store sår i naturen etter gruvedriften. Her har det havnet diverse avfall, også 30.000 storsekker med avfall fra smelteverksindustrien. Sentrale myndigheter har godkjent plasseringen, store mengder står på statens grunn. Del to av vårt prosjekt er å videreutvikle disse områdene, ved å stenge av for vann til de deponerte massene og fylle sårene fra gruvedriften slik at vi nærmer oss terrenget som det var. Forurensing regnvannet nå drar med seg til fjorden, forblir da i deponiet.

Utover arbeidsplasser man kan være stolt over lokalt, får norsk industri, inkludert Hydro, gode vilkår for sitt avfall som trenger spesialbehandling og kan opprettholde sin konkurransekraft, ny næring utvikles gjennom Kompetansesenteret og kommunen kan utvikles med sterke ringvirkninger regionalt.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/11/Derfor-sier-de-ja-19016072.ece

https://www.driva.no/nyheter/2019/05/11/Derfor-sier-de-ja-19017581.ece