Derfor sier de nei

Hvorfor bør det etableres deponi for farlig avfall og gjenvinningsanlegg på Raudsand – eller hvorfor bør disse planene ikke realiseres? Her er svar fra Geir Sørensen i Stena, og Kristin Sørheim i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»

PROTESTERER:  Kristin Sørheim 
        
            (Foto: Richard Nergaard)
PROTESTERER: Kristin Sørheim  FOTO: RICHARD NERGAARD

Vi støtter oss til Miljødirektoratet sine faglige råd og vurderinger i denne saken. Disse vurderingene rokkes ikke ved selv etter siste NGU-rapport fra BMR.

Behandlingsløsningen

Prosjektet har ingen troverdig industriell og kommersiell behandlingsløsning på plass enda. Halosepmetoden skal behandle flyveaske, men har f.eks. ikke tilgang på Kronos syre til prosessen. Kronos har valgt bort Raudsand. Det er planer om enorme mengder avfall som det enda ikke er redegjort for, og uten at det er dokumentert at det er mulig å ha kontroll på utslippa. Et umodent alternativ for gjenvinning og et dårlig alternativ for deponi, som ikke kan bli satt i drift tidsnok og innenfor trygge rammer. Vi er sterkt imot den «bit- for- bit-behandling» som nå skjer i regi av BMR.

Fjellkvaliteten

* På grunn av topografien er Raudsand ikke egnet for lagring av farlig avfall i fjellhaller. De bratte dalsidene skaper et høyt grunnvannstrykk, og dette vil presse grunnvannet ut i fjorden. Grunnvannet vil da uvilkårlig komme i kontakt med det farlige avfallet, og farlig avfall må lagres tørt.

* Fjellkvaliteten på Raudsand tilfredsstiller ikke kravene til permanente deponier for farlig avfall. NGUs vurdering av fjellkvalitet/sprekkdannelser er basert på tilstand før fjellhaller sprenges ut; sannsynligheten for mer oppsprekking er svært sannsynlig i et forkastningsområde.

Utfylling i sjø

I plandokumentene uttrykkes det betydelig tvil til om man i det hele tatt har en teknisk løsning for den store utfyllinga i sjøen som er nødvendig for å etablere dypvannskai. Det har ikke vært utført lignende fyllinger tidligere (dvs. ned til 170 m).

Transport

Kortreist avfall er viktig både ut fra klimautslipp og som et tiltak for å redusere faren for ulykker under transport, og etterfølgende forurensning. Raudsand er derfor feil sted både for lagring og gjenvinning. Uavhengig av transportmetode (båt/bil) vil avstanden til et anlegg på Raudsand bli betydelig lengere enn til et anlegg på Østlandet, og inntransporten vil dermed føre med seg en betydelig økning i transportaktivitet (også på veger som ikke er dimensjonert for slik trafikk) og CO2-utslipp. Mesteparten av det norske avfallet som kommer til anlegget på Langøya i dag, kommer fra Østlandet. Importert avfall kommer i hovedsak fra Sverige og Danmark.

Sikkerhet

Analysen tar ikke inn over seg at dette er et nasjonalt anlegg med risiko for uhell under transport, men vurderer kun lokale forhold, og i et kortsiktig perspektiv.

Omdømme

Omdømmet til regionen vil utvilsomt påvirkes av en etablering av et «giftdeponi» i området. Rundt Sunndals-/Tingvollfjorden er det etablert en rekke naturbaserte næringer og virksomheter. Eksisterende arbeidsplasser vil bli truet og fremtidige/planlagte etableringer og vekst vil ikke være realiserbart.

Historien

En lang, tung og vond forurensingshistorie knyttet til fjordsystemet bør være slutt nå. Deponiplanene bryter med målet om å etablere en tilfredsstillende vannkvalitet i Sunndals-/Tingvollfjorden. Eksisterende forsøpling blir brukt som argument for dispensasjoner og nye tillatelser til å lagre (fylle på med) mer avfall uten tilstrekkelig sikkerhet mot forurensning. Vi godtar ikke en slik strategi.

Lokaldemokratiet: Av 6 kommuner som grenser til fjorden er 5 mot og 1 (Nesset) for. Fylkeskommunen har reist innsigelse. Alle politiske parti i Møre og Romsdal, så nær som Høyre, er imot deponiet.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/05/11/Derfor-sier-de-nei-19016070.ece

https://www.driva.no/nyheter/2019/05/11/Derfor-sier-de-nei-19017692.ece