Her kjemper de om å få deponiet

Kommunestyret i Nesset vil ha deponiet Porsgrunn og Brevik ikke vil ha. Vi dro til Nesset for å se nærmere på Raudsand-alternativet.

Kommunestyret i Nesset kommune i Romsdalen i Møre og Romsdal vedtok reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand på torsdag. Det skjedde etter at formannskapet hadde takket nei ni dager før, men thrilleren om Norges avfallsdeponi er langt fra over. Håpet for Brevik har nettopp ligget i den lille kommunen Nesset i Møre og Romsdal. Skjønt til syvende og sist vil det være et ekspertutvalg og sentrale politikere som tar den endelige avgjørelsen.

Verken ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) eller noen andre politikere i Nesset ante noe om at Miljødirektoratet fant kommunen interessant som mulig etablering av et farlig avfallsdeponi.

– I 2016 oppdaget vi at vi var på lista over tolv aktuelle steder, forteller han.

Dette var i første runde. Relativt kjapt kastet direktoratet ut åtte av alternativene. Så sto fire igjen: Rekefjord i Sokndal, Lervika i Kvinesdal, Brevik og Nesset.

– Nå befinner vi oss i finaleheatet. Det er oss eller Brevik, ler han.

Varden møter ham på kontoret dagen etter at selskapet Bergmesteren Raudsand hadde informasjonsmøte i kommunestyresalen i kommunehuset i Eidsvåg. Politikere og andre interesserte dukket opp.

 - INFORMASJON Harald Storvik deler ut informasjon til folk på informasjonsmøtet før formannskapsmøtet.
INFORMASJON: Harald Storvik deler ut informasjon til folk på informasjonsmøtet før formannskapsmøtet.

John Strand, styreleder i Bergmesteren Raudsand AS og juridisk direktør og konsernadvokat i Veidekke ASA, informerte: Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har frafalt innsigelsene sine. Nabokommunene og fylkesmannen har opprettholdt sine uten mekling. Dermed blir reguleringsplanen avgjort av Kommunaldepartementet.

Først etter et par timer kom spørsmålene: – Kan Raudsand gå i lufta? Hva med gasser? Vil deponiene forurense fjorden?

Deponiet sådde en tanke

I likhet med Brevik, var det gamle gruveganger som gjorde at Miljødirektoratet kastet sine øyne på Nesset, men konklusjonen var klar: Gruvene var ikke egnet.

Den konklusjonen er folk enige i. Rødsand Gruber ble lagt ned på begynnelsen av 80-tallet. Gruveganger ned til 600 meter under havet er fylt med stein, vann og avfall fra aluminiumsvirksomhet.

Men tanken på et avfallsdeponi sådde en idé hos en som har drevet med avfall før; gründeren Harald Storvik fra Kristiansund. Nå er han daglig leder i Bergmesteren Raudsand AS. På 80-tallet tjente han godt på å betjene avfall fra oljevirksomheten. Cirka 50 millioner kroner skal han ha fått da han solgte Renovasjon Nord til konkurrenten Norsk Gjenvinning.

Ide: Et gruvetårn gikk i lufta, nå vil Bergmesteren kanskje lage restaurant i dette.

Veidekke er den andre aktøren i dette prosjektet. Det er Veidekke som skal stå for utsprengningen av fjellhallene som skal benyttes til deponering av avfall.

Den tredje er Stena Recycling Norge AS, en del av Stena-konsernet. Et av Skandinavias største på avfallshåndtering.

Innleid spesialrådgiver Geir Allum Sørensen forklarer halosep-teknologien:

– Den vil gjenvinne salt og tungmetaller, sier han.

Han kaller det sirkulasjonsøkonomi og lover at deponibehovet vil gå ned.

Halosep-metoden: 

  • En miljøvennlig måte å håndtere flyvaske.
  • Utviklet av Stena Recycling, Vestforbrænding, danske Miljøstyrelsen og EU.
  • Sluttproduktene er renset aske, salt og et metallkonsentrat.
  • Flygeasken legges på deponi.
  • 2019 HaloSep-anlegg på Vestforbrænding utenfor København.

Hva med Kronos Titan?

Magny Helen Torvik, talskvinne for Facebook-gruppa «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har et klart budskap:

– Miljødirektoratet har valgt Brevik.

Hun tror ikke fjellhaller er et brukbart alternativ. Dessuten er hun bekymret for kyststrekningen.

Syreleder Strand svarer at skipene ikke skal gå over Hustadvika. Skipsleden går langt ut i havet. Folk noterer ivrig.

Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand.

– Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand bestemt.

Men hva med radioaktivitet og hva med fyllinga? Den er folk vel så usikker på. Bergmesteren vil fylle ut industriområdet. Masser skal gjøre industriområdet 30 mål større. Hva med fjorden og bunnforholdene?

Her må vi stoppe litt og fortelle noe om historien til bygda Raudsand. For drøyt 100 år siden var det 17 hus på den vakre plassen, men stedet heter Raudsand fordi sanden er raud. Den inneholder jern, og i 1910 ble Rødsand Gruber etablert for å utvinne jernmalm i berget.

Da begynte bygda å vokse. Den gangen fantes verken forurensningstilsyn eller miljødirektorat, så spillvann og avfall gikk i fjorden. På 80-tallet var det slutt. Så gikk det noen år, og gjenvinning av avfall fra aluminiumsproduksjon startet opp. I dag er dette bygdas hjørnesteinsbedrift, med 48 arbeidsplasser.

Herfra er det også sluppet avløpsvann ut i Tingvollfjorden. Nå frykter folk at den forurensede fjordbunnen skal lekke når Bergmesten vil bygge et større industriområde.

Prosjektet er delt i to

Dessuten: I åsen ligger det seks gamle deponier. Industriområdet som skal reguleres er på nærmere 800 mål. Staten eier 660. Den største grunneieren i området er Veidekke med 6.000 mål

De gamle deponiene ligger på både statens og Bergmesterens eiendom. Folk mener staten kunne vært flinkere til å rydde. Bergmesteren har allerede startet med sin del.

Raudsand-prosjektet er delt i to. Den første delen går ut på å rydde opp i og avslutte de gamle deponiene før de etablerer nye deponier i tillegg til å bygge opp et nytt anlegg for behandling, gjenvinning og lagring av stabiliserte masser. Deretter vil de starte et pukkverk, tette et rasområde ved fylkesveien samt å etablere en forskingsavdeling.

Mange nessetgjeldinger er skeptiske. Ordskiftet på Facebook-sidene «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» og «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset» er krast. De første mener de har mesteparten av bygda med seg, mens de andre blånekter og hevder at de som ikke vil ha deponi kun representerer ti prosent.

Men det er et udiskutabelt faktum at alle nabokommunene til Nesset – Averøy, Kristiansund, Gjemnes, Tingvoll og Sunndal pluss fylkeskommunen – er motstandere av deponiplanene. Den viktigste årsaken er frykten for dårlig omdømme.

Hvem stoler de på?

Klokka har passert 21 i kommunestyresalen. Fortsatt har folk spørsmål de vil ha svar på. Jan Ståle Alme fra Innbyggerlista sitter på siste benk.

– Kan dere garantere at fjellhallene ikke vil lekke forurensning til fjorden?

Strand stiller seg midt i rommet med en tegning som viser hvordan de skal fylle opp fjellhallene. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har gitt dem klarsignal på fjellet, sier han. I likhet med flere i salen veier tydeligvis Alme for og imot. Gulroten for ham og de andre politikerne er alle arbeidsplassene. De trengs. Det blir ikke flere nessetgjeldinger her i verden. Tvert imot.

– Vi vet ikke nok om dette. Vi har vedtatt mange reguleringsplaner, men ingen som denne, sier en.

– Vi skal behandle en reguleringsplan for framtidige arbeidsplasser, sier en annen.

– Det koker ned til hvem vi kan stole på. Vi har lyst til å skape arbeidsplasser, sier en tredje.

Ti på halv ti bryter de opp etter tre timer og 20 minutter.

På Facebook står det at gifta skiller bygda. Andre er forbanna på Storvik. Skal han bli enda rikere på å fylle fjellhaller i Nesset? Gamle gruvefolk har sagt at berget ikke er egnet for slikt.

Så siver de ut av bygget og hjemover. Tingvollfjorden ligger rolig. Pudderet på fjelltoppene forteller at det enda er et stykke til sommer. Det er kveld, og bygda er i ferd med å falle til ro.

Har NOAH og Bellona mot seg

Verken Stena eller Veidekke er små aktører i skandinavisk målestokk. Bergmesteren fra havet, som Harald Storvik kaller seg, har bevist at han klarer å omgjøre søppel til gull, men de har sterke motstandere. Moldeværingen Bjørn Rune Gjelstens NOAH er et stort selskap. Det backes opp av NHOs største bransjeorganisasjon, Norsk Industri. Bellona-leder Frederic Hauge støtter Gjelsten og vil ha deponi i Brevik, men Bergmesteren Raudsand gir seg ikke.

Hvorfor bør et avfallsdeponi ligge i Raudsand?

– Raudsand-alternativet var en kopi av NOAHs deponiløsning på Langøya for inntil to år siden. Da fikk vi med oss Stena Recycling, og da endret prosjektet seg totalt, sier Storvik og overlater til Sørensen å forklare halosep-prosessen.

Prosessen går i korthet ut på å blande forskjellige typer farlig avfall for nøytralisering før man kjører det farlige avfallet gjennom ei filterpresse som gjør at vannet presses ut. Det som ligger igjen i pressa, er filterkaker. Vannet som presses ut går gjennom et anlegg som skiller ut metallene. Etter at metallene er felt ut, kokes vannet for å skille ut saltet. Resultatet er ei filterkake som må deponeres, metaller som kan gjenvinnes, salt som kan benyttes til blant annet veisalt og vann som kan resirkuleres.

– Men Gjelsten har også planer om å kjøpe ei filterpresse?

– Jo, men den siste delen av prosessen med utfelling av metaller og salter er noe NOAH ikke driver med i dag.

– Men Frederic Hauge skriver på Bellonas hjemmeside at Halosep-teknologien er en umoden teknologi.

Sørensen mener bestemt at Hauge tar feil. Danmarks største forbrenningsanlegg, Vestforbrænding, har i samarbeid med Stena Recycling i Danmark og Stena Metal i Sverige bygd opp et anlegg for å teste ut halosep-metoden. Anlegget har fått 17 millioner kroner i EU-støtte.

– Selvsagt investerer de ikke i en slik teknologi hvis de ikke har forsikringer om at det vil virke, sier Sørensen.

– Hva med fjellhallene, hva gjør dem bedre enn gruveganger?

– Vi tror ikke gamle gruveganger er tette.

– Er ikke utsprenging av fjellhaller nesten det samme som å lage ei gruve?

– Forskjellen er at vi tetter fjellet før vi sprenger salven. Det er det motsatte av etterinjeksjon. Forinjisering sørger for at fjellet er tett når tunnel og fjellhall graves ut og er en faglig anerkjent måte å tette fjell på. Deretter fyller vi inn stabilisert restavfall.

– Hvor mange haller skal dere bygge?

– En fjellhall i året dekker det norske behovet, sier Sørensen.

Formannskapet sa nei

Vi opp i åskanten for å se på de gamle deponiene. Det ene deponiet er fullt av storsekker fylt opp med avfall fra gjenvinning av aluminium.

Det har stått der siden 90-tallet. Nå skal det dekkes med ordinært avfall.

– Det kommer til å bli fint her når vi er ferdige, men den haugen med storsekker der nede, den tilhører staten, sier Storvik.

Han vil ikke si så mye mer.

Litt lenger bort i åskanten legges siste hånd på tildekningen av et annet deponi. Planen var å dekke det til helt opp til fjellskrenten, men tiden rant ut, og Berg-mesteren fikk pålegg om å bli ferdig.

Nede ved fjorden skal anlegget bygges opp. Fyllingen skal benyttes til vei, parkering og kai. Mens vi har klatret rundt i åskanten, tikker beskjeden fra formannskapet inn. Det ble som de trodde. Flertallet takket nei til reguleringsplanen.

Noen dager senere sa kommunestyret ja. Thrilleren fortsetter.

Etter tolv år i ordførerstolen blir høyrepolitiker Rolf Jonas Hurlen kommunens siste ordfører. 1. januar 2020 blir Nesset kommune en del av storkommunen Molde sammen med Midsund kommune.

 - Interesserte Det er veldig stor interesse rundt deponiplanene på Raudsand.
Interesserte: Det er veldig stor interesse rundt deponiplanene på Raudsand.

Ingen naboer er skadet

En av veggene på kontoret er dekorert med positive oppslag om Nesset kommune. De er fra Driva og Romsdals Budstikke. Slikt gleder et ordførerhjerte, men sånn har det ikke alltid vært. Det var en gang noen som savnet de morsomme oppslagene om Nesset. Det var ikke snilt ment.

Nå har kommunen kommet over på et mer positivt spor. Det som mangler er nok arbeidsplasser til de 2.900 innbyggerne.

– Vi har en underdekning på 563 arbeidsplasser, sier han. Han håper Bergmesteren han bety 200 til 300 nye arbeidsplasser på deponiet samt de arbeidsplassene det genererer.

– Vi tror Bergmesteren kan bli en motor. Den kan gi ringvirkninger, sier han.

Hurlen og resten av Høyre-gruppa i kommunestyret har vært i København og sett Danmarks største avfallsanlegg som nå kjører halosep-metoden.

– Vi betalte turen selv, understreker han.

De rakk innom det svenske Chalmers universitetet hvor de forsker på teknologiske løsninger. Hurlen tror det er mulig å videreutvikle teknologien.

– Det var da vi ble presentert for et moderne gjenvinningsanlegg, at vi ble virkelig interesserte. Før det var vi nok mer skeptiske, medgir han.

Ordføreren registrerer at mange nessetgjeldinger gikk tidlig ned i skyttergravene.

– De er der fortsatt. Flere tror at det er de gamle gruvegangene som skal brukes, og at vi ikke tenker gjenvinning.

Han er overrasket og skremt over deler av debatten på nettet, men omdømmet er han ikke redd for.

– Et dårlig omdømme på Raudsand har vi levd med i flere tiår uten at nabokommunene har tatt skade av det.

Hurlen har tro på at kommunen kan ta en posisjon med tanke på håndtering av avfall og sirkulærøkonomi i Norge.

– Hva med avstanden?

– Da Miljødirektoratet kartla egnede lokaliteter gikk de for Sør-Norge med grense til Trøndelag, så Nesset er innafor. I dag går søpla fra industri og husholdninger i Nesset kommune på bil til Molde, så videre med bil til Sverige hvor den blir brent, så går flygeasken tilbake til Norge og Langøya. Slik går avfallsstrømmene over hele Europa. Det tror jeg ikke folk er klar over, sier han.

https://www.varden.no/nyheter/her-kjemper-de-om-a-fa-deponiet-1.2651680