Hvorfor i alle dager er det de samme direktorat som høster tillit i dag?

Med industrien som nabo, før og nå…!

Bildet er fra 2002. Nesset kommune var på befaring i deponiet i 2002. Vedkommende som var på befaring jobber i en ledende posisjon i kommunen i dag. Området er tildekt idag. Foto: Richard Nergaard

I en kommune med prioriteringer, som kan få den mest stødige til å skjelve, bevitner de folkevalgte i Nesset sin handlingslammelse stadig vekk.

Det står en representant fra kommunestyret og «messer» om Statens unnvikende holdninger i forhold til tidligere forurensninger på Raudsand. 
Å ja, Staten har ikke vært sitt ansvar bevisst, så hvorfor i alle dager er det det samme direktorat som høster tillit fra de fleste kommunestyrerepresentantene i dag…? Samtidig som det uttrykkes tydelig og sterk misnøye mot akkurat dette direktoratet? Det kan da ikke tolkes på annen måte, enn at de som har sviktet på værst tenkelig måte for 20 år siden, nå gis full tillit…? Hva har skjedd fra da, til nå?
Noen må ha oversett et viktig kapittel i boka.
Mange av de samme som satt den gang, sitter og forvalter Statens regelverk også i dag.

Det kommunestyrerepresentanten tydeligvis velger å overse, er KOMMUNENS ansvar i forhold til forurensing og folkehelse.
Som motstander mot forurensinga på Raudsand for 20 år siden, kjenner jeg meg mektig provosert over det plutselige engasjement i forhold til en såkalt opprydding i dag.

Hvor i all verden har Nesset kommune vært i disse 20 åra…?

Å hvor var dere den gang, da forurensinga var «fersk» og faktisk på mange måter muligens kunne vært håndterlig…? I beste fall, delvis.
Hvorfor har ikke dette vært et viktig tema for Kommunestyret i Nesset før? 
Kommunen skal, dersom ansvarsrekken skal følges, først være den som reagerer. Dette ble ikke gjort. INGEN skal fortelle meg noe annet…! 
Hadde kontinuerlig dialog med, den gang SFT, der de uttrykte forundring over kommunens unnvikelse.

Skybert

Neglisjering, uvitenhet, unnvikelse fra ansvar og hovmodighet er ordene som undertegnede beskriver kommunens holdninger da.
Også den gangen, hadde en gammel AP-representant, tilsynelatende, stor medfølelse over min fortvilelse. Helt til jeg forventa handling… 
Da ble mannen en «Skybert».

Har utallige ganger, gjort forsøk på å nå fram til de ansvarlige, men uten å lykkes med det.
Nevn gjerne opprydding, men utdyp gjerne dette.
Hvor vil dere begynne..? Det som har ligget og gjort stor skade på naturen i over 20 år, kan dessverre ikke plukkes i en pose, eller kjøres gjennom et resirkuleringsanlegg i dag. 
Ei heller lagres i store, flotte nyanlagte fjellhaller.
Det har rammet på en måte, som jeg ikke helt finner ord, for å beskrive.
De som velger å holde godt på skylappene i dag, må selvfølgelig bare fortsette med det. Det er bare nok en bekreftelse på at det ikke akkurat er kunnskap og viten som råder blandt alle, for å bevisst legge grunnlag for våre kommende generasjoner.

Tilhengere og utbyggere svever på rosa skyer.

Det verserer til stadighet skryt, der tilhengere og utbyggere svever på rosa skyer. Det spørs om jeg muligens vet litt for mye, til å la meg blende av dette.

Som eier av et lite småbruk, beliggende idyllisk til ved sjøen på Raudsand, tok det SEKS år, å få solgt. Det ble VÅR erfaring av å eie eiendom, beliggende som nabo til denne type industri.
At enkelte bruker prisøkning på boliger, som et virkemiddel for å få tillit hos folket, virker for meg helt hinsides all sunn fornuft.
Vi hadde den gang interessenter i hopetall, men støv, lukt, skogsdød, flammer opp av sjøen o.l, satte en stopper for salget.
Lytt til erfaringer. De er reelle !
Det var da. 

Hva som nå er i ferd med å skje, tør jeg ikke engang å tenke på.

Lykke til med «oppryddinga», for den det måtte angå !

Facebook innlegg av Lill-Helen Lilleng.