Vil gjøre farlig avfall om til energi: – En «gamechanger» for hele aluminiumsindustrien

Sunndalsbedriften Ottem Resirk håper å bygge et pilotanlegg for å prøve ut banebrytende teknologi for å håndtere avfall fra aluminiumsproduksjon. Torsdag var klima- og miljøministeren på besøk for å høre om planene.

Ministerbesøk: Torstein Ottem (t.v.) orienterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen om forsknings- og utviklingsprosjektet for å drastisk redusere mengden avfall som aluminiumsindustrien deponerer.
Ministerbesøk: Torstein Ottem (t.v.) orienterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen om forsknings- og utviklingsprosjektet for å drastisk redusere mengden avfall som aluminiumsindustrien deponerer.

– En verdensnyhet, karakteriserer Magne Løfaldli, leder for utviklingsselskapet Innveno, forsknings- og utviklingsprosjektet som Ottem Resirk står bak. Torsdag introduserte han klima- og miljøminister Ola Elvestuen for sunndalsbedriften.

Ottem Resirk på Sunndalsøra har de fire-fem siste årene jobbet med en løsning for farlig avfall fra aluminiumsindustrien som i dag deponeres på Langøya, og som kan komme til å bli deponert på Raudsand dersom det anlegges deponi der.

– Kortversjonen er at vi vil bruke høytemperaturforbrenning som bryter ned de farlige komponentene, som for eksempel dioksiner, til ufarlige komponenter. Da får du ut ren og energirik syngass som kan brukes som drivstoff eller erstatning av andre energikilder, sier daglig leder Torstein Ottem i Ottem Resirk.

75 prosent mindre avfall

Teknologien, som kalles plasmagassifisering, vil kunne redusere mengden avfall som et aluminiumsverk som Hydro Sunndal deponerer med om lag 75 prosent. I dag deponerer Hydro Sunndal 10.000 tonn karbonholdig avfall i året – det meste på Langøya.

Verket på Sunndal er en av partnerne i Ottem Resirks utviklingsprosjekt, og verkssjef Roar Ørsund er svært entusiastisk på vegne av den nye teknologien.

– Det er de samme biproduktstrømmene for alle aluminiumsverk i hele verden. Får vi til dette, kan det være en «gamechanger» for hele industrien. Vi heier på dette, absolutt, sier Ørsund.

Verkssjef Roar Ørsund ved Hydro Sunndal. Hydro er en viktig støttespiller for Ottem Resirks plasmagassifiseringsprosjekt.
Verkssjef Roar Ørsund ved Hydro Sunndal. Hydro er en viktig støttespiller for Ottem Resirks plasmagassifiseringsprosjekt.

Pilotanlegg på Sunndalsøra

Teknologien utvikles i samarbeid med Sintef Energi. Prosjektet har mottatt støtte fra en rekke instanser, blant annet SuSu-samarbeidet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I tillegg er blant annet Storvik med på laget. Målet er i første omgang å etablere et pilotanlegg på Sunndalsøra, som skal håndtere avfallet fra Hydro Sunndal.

– Nå begynner ting å rulle, og vi må ut i verden for å sette sammen teknologi. Vi må kjøre noen forsøk før vi kommer til pilot. Dette er ganske store løft for oss som en liten bedrift, og det krever videre støtte fra samarbeidspartnere, sier Torstein Ottem.

Ottem Resirk omsetter for om lag 40 millioner kroner i året, og et pilotanlegg vil koste anslagsvis 80-100 millioner kroner.

Grønn næringsminister

Torstein Ottem forteller at en del av filosofien for prosjektet er å gjøre ting som torsdagens konferanse med klima- og miljøministeren.

– Vi synes det er stort at vi blir lagt merke til. Når Elvestuen tar seg tid til å komme hit, betyr det at vi har gjort noe rett og at dette er noe vi skal gå videre med, sier Ottem.

Ministeren selv var ivrig lytter under konferansen på torsdag, og var særlig interessert i å høre hvordan støtteordningene fungerer.

– Jeg mener vi har et godt virkemiddelapparat, hvor vi har forsterket mye. Men mye av det er rettet inn mot klima, og det er nyttig å få tilbakemeldinger på om det treffer et bredere miljøperspektiv, sier han, og påpeker at han i praksis også er en næringsminister.

– Den grønne næringsministeren, poengterer han.

Billigere enn å deponere

På spørsmål om hvor inntektene forbundet med plasmagassifisering ligger, svarer Ottem:

– For oss er det business i å drive slike anlegg. For Storvik handler det om å bygge slike anlegg rundt omkring. Det er business for industripartneren vi finner ut i verden til å levere teknlologi til oss. Og business for Hydro, for det skal bli billigere enn å deponere, samtidig som det gir dem en veldig grønn profil, svarer Ottem.

– Lykkes vi med dette, er det et utviklingspotensial for å utvide til andre sektorer enn aluminium.

https://www.auraavis.no/nyhet/sunndal/naringsliv/vil-gjore-farlig-avfall-om-til-energi-en-gamechanger-for-hele-aluminiumsindustrien/s/5-5-159735

– Ottem vil bygge pilotanlegg

Miljøvernministeren fikk servert verdensnyheter under besøket hos Ottem Resirk:

Spennende planer: Grim Røen i KIAS og Torstein Ottem i Ottem Resirk presenterte spennende planer for miljøvernminister Ola Elvestuen. Her sammen med Pål Farstad som topper valglista til Venstre foran fylkestingsvalget. 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Spennende planer: Grim Røen i KIAS og Torstein Ottem i Ottem Resirk presenterte spennende planer for miljøvernminister Ola Elvestuen. Her sammen med Pål Farstad som topper valglista til Venstre foran fylkestingsvalget.  FOTO: SIGMUND TJELLE

Ottem Resirk på Sunndalsøra ønsker å utvikle et pilotanlegg som kan rense karbon fra aluminiumsindustrien. – Interessant, kommenterer miljøvernminister Ola Elvestuen (V).

Miljøvernministeren fikk servert ikke mindre enn det Magne Løfaldli i prosjekteringsfirmaet Innveno karakteriserte som to verdensnyheter under torsdagens besøk hos Ottem Resirk på Sunndalsøra. Ministeren kom rett fra Tingvoll der han ble møtt av kraftige protester mot deponiplanenepå Raudsand.

Enorm varme

Under besøket hos Ottem ble Elvestuen presentert planer der man ved hjelp av plasma og gassifisering kan gi et sterkt bidrag til lokal behandling av forurenset karbon fra Hydro Sunndal og den øvrige aluminiumsindustrien i Norge. Karbonet skal brennes i et kammer som holder opp mot 1500 varmegrader. Prosessen vil gi energi som kan utnyttes både som drivstoff til biler og andre ting. På sikt også bli aktuelt å motta karbon også fra utlandet.

Kan behandles lokalt

Hydro Sunndal transporterer i dag med bil rundt 15000 tonn forurenset masse til deponiet på Langøya i Telemark for deponering. Nå er Ottem i gang med å utvikle et forprosjekt der målet er å behandle dette lokalt, og som kan bidra i det grønne skiftet som ivaretar viktige sirkulæøkonomiske prinsipper.

Både prosjektet til Ottem og et utviklingsprosjekt mellom Kvanne Industrier AS og Norske Skog Saugbrugs har fått såkalt kvalifiseringsstøtte fra regionalt Forskerfond Midt-Norge der midlene benyttes til forberedelse av hovedprosjekt for videre forskning og realisering av påbegynte prosjekt.

KIAS med spennende prosjekt

Utviklingsprosjektet som Kvanne Industrier og Norske Skog Saugbrugs har gående går blant annet på å utvikle trefiberbaserte dørmaterilaer for utfasing av fossil baserte materialer. Prosjektet blir spådd ei lys framtid når produktet er klart til bruk, blant annet i bygningsindustrien, spesielt i helsebygg.

Under pressekonferansen var både Storvik AS, Kvanne Industrier (KIAS), Norske Skog Saugbrugs, Hydro Sunndal, fylkeskommunen, og lokale venstrepolitikere representert. Pål Farstad hadde fulgt ministeren også under besøket i Tingvoll, uten å ha fått klare lovnader om at det ikke skal anlegges et deponi for farlig avfall på Raudsand.

– Enormt marked

Torstein Ottem hos Ottem Resirk AS sier de ønsker å bygge et pilotanlegg som kan ta hånd om kullet fra produksjonen til Hydro Sunndal. Det er et enormt marked for et slik anlegg bare i Norge.

–Lykkes vi med dette kan vi ta imot kull og kanskje også annet avfall fra aluminiumsindustrien. Et pilotanlegg vil koste et sted mellom 80 og 100 millioner kroner. Vi har orientert Miljødirektoratet om planene og de er positive til et anlegg på Sunndalsøra.

Ottem Resirk har siden oppstarten i 2004 har arbeidet aktivt for å se på bedre og mer miljøvennlige løsninger innen avfallshåndtering, spesielt innen aluminiumsindustrien.

– Etter et ønske fra Hydro har vi de siste fire til fem åra jobbet aktivt med løsninger for behandling av karbonholdig spesialavfall som i dag deponeres. Med støtte fra SuSu-ordningen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har vi nå gjennomført to forskningsprosjekt hos Sintef Energi, forteller Ottem.

– Vi er klare til å brette opp ermene og komme i gang. Teknologien som skal brukes må spesialtilpasses vårt behov. Vi samarbeider med anlegg i blant annet England, Sverige og Canada for å få teknologien på plass.

– Haster

Miljøvernminister Ola Elvestuen lyttet interessert til det aktørene rundt bordet hadde å fortelle. Han ga uttrykk for at planene til Ottem kan bidra til å redusere det nasjonale behovet for deponikapasitet.

–Vi har en klimakrise, og det haster med tiltak som kan redusere det overforbruket vi har i dag. Plasten i havet og avfallssituasjonen henger sammen. Innovasjon, nytenking og ledelse må til, sa Elvestuen som ga uttrykk for at det var interessante innspill han fikk med seg tilbake til regjeringskontorene.

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/28/%E2%80%93-Ottem-vil-bygge-pilotanlegg-19385042.ece

Useriøse tanker om egnethet for gjenvinning på Raudsand

Geir A Sørensen er Senior rådgiver i Stena Recycling AS., 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Geir A Sørensen er Senior rådgiver i Stena Recycling AS.,  FOTO: SIGMUND TJELLE

«Vi har stor respekt for den jobben gruvearbeidere gjorde for Raudsand-samfunnet. I denne sammenheng blir det allikevel skivebom da ingen av dem har vært inne i eller kjenner fjellet der fjellhallene planlegges.»

Perly Grande Eikås fortsetter sin aktive feilinformasjon om Stena og Veidekke og de aktivitetene vi har og planlegger på Raudsand i sitt leserinnlegg i Driva 26. juni. For ikke å trette ut leserne har vi forsøkt å gjøre dette kort:

– Norges geologiske undersøkelse (NGU) er statens etat med ansvar for fjell, og NGU sier fjellet på Raudsand er egnet for våre planer om designede fjellhaller for å deponere behandlet farlig avfall som ikke lar seg gjenvinne i dag.

– NGUs første rapport var på oppdrag fra Miljødirektoratet for å se på egnetheten av de gamle gruvene. Det har aldri vært vår intensjon å bruke disse, alle ser jo at de både er uegnet og fylt med vann og industriavfall. Dette vet Eikås svært godt, og vi synes det er komplett uforståelig at hun allikevel henviser til denne rapporten.

– Vi synes det er svært merkelig at Eikås klipper fritt fra en artikkel om gift i stedet for å bruke dokumentene hun faktisk har om hvilke stoffer vi sier stedet er egnet til. Vi har IKKE søkt om noe som helst for farlig avfall enda, den søknaden er fortsatt under utarbeidelse.

– Vi har stor respekt for den jobben gruvearbeidere gjorde for Raudsand-samfunnet. I denne sammenheng blir det allikevel skivebom da ingen av dem har vært inne i eller kjenner fjellet der fjellhallene planlegges.

– Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Forkastningene i vårt område går i følge offentlig geologiske kart nord og syd for Raudsand, og ikke på Raudsand.

– Vi har IKKE boret i noen forkastning men i to antatte dypforvitringssoner som kan være vannførende, nettopp for å sjekke eksistens og eventuell vannføring. Boringen ble foretatt etter anbefalinger fra NGU og Multiconsult. Det vil bli ytterligere boringer i området før eventuelle fjellhaller anlegges.

– Eikås: Bruker du gravemaskinen din eller leier du andres når du skal gjøre en jobb i grustaket? Veidekke bruker selvsagt sitt eget boreselskap når disse er blant de dyktigste i landet. Og de boret selvfølgelig nøyaktig der NGU og Norconsult anbefalte, ikke der de selv fant det for godt.

– Vi hindrer ikke fremtidig uttak av malm. Fordi gruvene allerede er fylt med vann, må dette gjøres fra Tingvollsiden av fjorden. Men gruvedrift passer kanskje dårlig med miljøprofilen der?

Avslutningsvis kan vi glede leserne med at Bergmesteren nå ligger an til å få tillatelse fra Miljødirektoratet både til å sette opp sorteringsanlegg for aske fra forbrenning av avfall samt å fylle opp i deponi 2. Asken skal, etter fjerning av metaller, benyttes for å lage en miljømessig god løsning der forurensingene fra de tusenvis av hvite storsekker låses inne slik at disse ikke lekker ut i fjorden som i dag.

Vi rydder etter gamle synder på Raudsand, mens Eikås derimot bidrar til å ødelegge omdømmet til regionen. For eksempel skriver Eikås om «Europas største giftdeponi». Dette er jo rett og slett fri diktning. Vi tror dessverre at sannsynligheten er stor for at Tingvoll og regionen i lang tid vil bli knyttet til gift og forurensning basert på motstandsaksjonens feilaktige skremselspropaganda.

Geir A Sørensen

Senior rådgiver, Stena Recycling AS

https://www.driva.no/meninger/2019/06/28/Useri%C3%B8se-tanker-om-egnethet-for-gjenvinning-p%C3%A5-Raudsand-19382121.ece

Ola Elvestuen møtt av 200- 300 deponi-demonstranter da han besøkte Tingvoll

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble møtt av anslagsvis 200 – kanskje nærmere 300 – demonstranter mot Raudsand-deponi på Tingvoll torsdag ettermiddag.

Stig O. Jacobsen i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» (til venstre) fyrte av en kraftig salve da klima- og miljøminister Ola Elvestuen møtte 200 – 300 motstandere av Raudsand-deponi på Tingvoll torsdag. Her er det Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett som har ordet mens Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling holder mikrofonen, MDG-politiker Liv Solemdal står bak og statsråd Elvestuen og Venstre-politiker Pål Farstad lytter til budskapet. Foto: Jan Arve Ødegård

Med plakater, bannere, stev og verbale protester fikk han høre at det alle oppfatter som et gift-deponi rett over fjorden i nabokommunen Nessets bakgård, er sterkt uønsket.

Han lyttet høflig, men statsråden fra miljøpartiet Venstre røpet ikke verken med ord eller miner hva han eller regjeringen vil lande på når saken en gang skal avgjøres politisk.

Han sa at saken akkurat nå ikke ligger i hans departement, men følger plan- og bygningslovens bestemmelser, men at innsigelsene fra nabokommunene til slutt kan havne i regjeringen om det kommer så langt.

Fikk svar som forventet

Elvestuen sa også at han tidligere i år nedsatte et ekspertutvalg for å se på farlig avfall og hvordan dette skal håndteres i åra framover.

De skal se på hele den teknologiske utviklingen med muligheter for mer resirkulering og reduksjon av avfallsmengden, samt det som må deponeres av det avfallet som er igjen.

– Utvalget er i gang med arbeidet, og skal fremme anbefaling innen 1. november. Det blir én del av grunnlaget for meg om hvordan vi skal håndtere farlig avfall i åra framover, sa Elvestuen til de mange frammøte som både sto på land og i de mange båtene utenfor Prestegardkaia på Tingvoll.

Et slikt svar var vel egentlig ventet, selv om det ikke akkurat ga noen beroligende avklaring for de som var til stede torsdag ettermiddag.

Kvass og direkte tale

Atskillig kvassere og mer direkte var Stig O. Jacobsen, nestleder og daglig leder i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset». Han var, sammen med Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling, hentet over fjorden med båt av Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett.

Jacobsen tok først for seg historikken med en 70-årig lang og ulovlig forurensningshistorie til Sunndals- og Tingvollfjorden, samt en risikabel transportvei for farlig avfall langs værutsatte havstykker langs norskekysten.

De uegnede geologiske forholdene i deponi-området på Raudsand ble også nevnt, samt de omdømmemessige skader og ødeleggelser for naturbaserte næringsinteresser som vil følge i kjølvannet av et deponi.

Stoler ikke på aktørene

Deretter fyrte han av en real salve mot initiativtakeren til deponiet, selskapet Bergmesteren Raudsand AS.

– Aktørene bak har ikke relevant kompetanse eller erfaring med hensyn til behandling av uorganisk avfall i stor skala. HALOSEP-metoden de vil benytte, er heller ikke ferdig utviklet og godkjent industrielt, sa Jacobsen.

Han fortsatte med at de ikke er i stand til å reise dette kompliserte anlegget innenfor nødvendig tidshorisont. Han sa også at dagens Bergmesteren i mange år har drevet sin virksomhet ulovlig og i strid med myndighetenes krav. Han lurte derfor på hva som tilsier at vi skal ha tillit til dem nå.

– Et høyrisiko-prosjekt

Jacobsen karakteriserte det hele som et høyrisiko-prosjekt hvor historikken er dårlig, operatører har kommet og gått og hvor det har vært konkurser og ulovlig drift.

– Vi må ikke glemme at de som står bak dette, er her ut ifra profitthensyn og i et kortsiktig perspektiv, sett i det evighetsperspektiv som denne etableringen representerer, sa Jacobsen.

Han ga videre uttrykk for klar mistillit til norske myndigheter som gjennom mange år har latt forurensningen fra Raudsand passere.

– Vi krever nå opprydding først, før ny forurensning legges oppå den gamle, sa Jacobsen.

Selger forurenset eiendom

Han ga avslutningsvis uttrykk for at det oppleves som forstemmende at staten ved næringsdepartementet nå har lagt ut ulovlig forurensede arealer de eier på Raudsand for salg, åpenbart ment for Bergmesteren.

Det kalte han en kynisk og uforståelig handling, før han avslutningsvis kom med en sterkoppfordring til Venstre-statsråden om å vise at han virkelig representerer et miljøparti når avgjørelsen skal tas.

Statsråd Elvestuen fikk også høre en appell fra Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett om å droppe deponiet på Raudsand, samt et stev mot deponi-planene fra datteren, Solveig Bergslid. Han fikk også overlevert et brev fra unge i Gjemnes som en protest mot deponiet.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/ola-elvestuen-mott-av-200-300-deponi-demonstranter-da-han-besokte-tingvoll/s/5-51-666285

Giftfritt Nesset mobiliserte til storstilt markering i Tingvoll

– Dette er ødeleggende for våre livsbetingelser, sa nestleder Stig O. Jacobsen i sin appell til miljøministeren.

OVER 100 MØTTE OPP:  Mange møtte opp for å vise sin motstand til deponi-planene på Raudsand. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok til orde etter at Stig O. Jacobsen holdt appell på vegne av Giftfritt Nesset.  
        
            (Foto: Vidar Karlsen / Tingvoll kommune)
Mange møtte opp for å vise sin motstand til deponi-planene på Raudsand. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok til orde etter at Stig O. Jacobsen holdt appell på vegne av Giftfritt Nesset.   FOTO: VIDAR KARLSEN / TINGVOLL KOMMUNE

TINGVOLL: Torsdag ankom klima- og miljøminister Ola Elvestuen Tingvoll som en del av sin valgkampturné. Sammen med fylkesordførerkandidat, Pål Farstad, skulle han besøke kommunens økopark. På vegen dit hadde Giftfritt Nesset invitert ministeren til et møte på Prestegårdskaia.

Nestleder i Giftfritt Nesset, Stig O. Jacobsen holdt appell. Han ankom sammen med Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling og Tingvoll-ordfører Milly Nørsett.

Men de ble ikke alene om å vise sin motstand til deponi for farlig avfall på Raudsand.

– Vi har oppfordret alle til å møte opp på kaia for å vise sin motstand, og jeg vet at det har blitt arrangert plakatverksted på hotellet i Tingvoll. I tillegg har vi oppfordret alle med båt i området til å bli med og danne en båtarmada på fjorden, sa Jacobsen i forkant av møtet med ministeren.

Stor oppslutning

Leder ved sørviskontoret i Tingvoll kommune, Vidar Karlsen, opplyser til Rbnett at godt over 100 personer hadde møtt opp for å vise sin motstand.

– Det var veldig mange folk som møtte opp, i tillegg til mange båter. Vi har hatt flere telefoner til sørviskontoret fra folk som ønsket å delta, sier han.

– Ikke bare i Nesset

Jacobsen forteller at det er viktig for dem å vise at den store motstanden mot deponi ikke bare finnes i Nesset, men også i kommunene rundt.

– Motstanden er sterk også i Tingvoll, Gjemnes, Sunndal, Kristiansund og Averøy. Nesset kommune har en prosent av arealet mot fjorden. Giftdeponiet er en stor trussel også for nabokommunene. De aksepterer ikke at politikerne i Nesset avgjør dette på deres vegne, sier han.

Høgrisikoprosjekt

I appellen forklarer Jacobsen at Giftfritt Nesset bygger sin motstand på fem sentrale forhold: historikk, transport, geologi og omdømme. Han beskriver også dette som en av Norges største og minst kjente forurensingsskandaler til sjø og land.

– Sunndals- og Tingvollfjorden har vært sterkt forurenset i 70 år og fram til i dag. Fremdeles er de ikke friskmeldt. Raudsand-prosjektet framstår som et høgrisikoprosjekt på mange plan, sa han.

– Fjorden er vårt felles eie

Jacobsen beskriver prosjektet som ødeleggende for livsbetingelser, bo- og virkelyst.

– Det er derfor urettferdig at Nesset kommune skal kunne påføre sine naboer dette, sa Jacobsen, og la til at Tingvoll, Gjemnes, Sunndal, Kristiansund og Averøy også har behandlet planene.

– Ser man bort fra Nesset, har 108 kommunestyrerepresentanter, inkludert fylkesutvalget, i Møre og Romsdal stemt imot. Seks representanter har stemt for. Dette representerer kommuner med 48.000 innbyggere. Motstanden her er stor og massiv. Fjorden er vårt felles eie, sa Jacobsen i sin appell til miljøministeren.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/06/27/Giftfritt-Nesset-mobiliserte-til-storstilt-markering-i-Tingvoll-19380951.ece

Fikk føle motstanden mot giftdeponi på Rausand

Ministeren kunne ikke love noe.

Barn fra Nesset overleverte et brev til klimaminister Ola Elvestuen. I brevet forteller barna blant annet at Rausand i Nesset har fått nok forgiftning i form av luktplager fra industri i bygda.

Ola Elvestuen kan ikke love han vil stanse det planlagte giftdeponiet på Rausand. Han sa til  barna og de vel 300 prostestantene møtt fram på Tingvoll at saken ennå blir behandlet etter plan- og byggeloven og at den ikke kommer til ham før innsigelsene kommer til behandling. Ministeren viste til en ekspertutredning om håndtering- og lagring av farlig avfall han har bestilt og venter ferdig i oktober.

– Da vil vi vite mer om hvordan vi kan lagre giftavfall på en forsvarlig og trygg måte, sier Elevestuen.

Ola Elvestuen stoppet innom Tingvoll torsdag for å besøke Norsøk og besøksgården. Han tok seg likevel tid til en 20 minutters seanse for å høre på motstandere av giftdeponiet på Rausand i Nesset. Stig Jakobsen fra «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» holdt appell og tingvollordfører Milly Bente Nørsett kom med en oppfordring. Begge ba de miljøministeren sørge for at vi overleverer natur og miljø i samme skikk som det er i dag til de som kommer etter oss, og at han sier nei til giftdeponi på Rausand. Gjemnesordfører Knut Sjømæling holdt stiltiende med begge talerne.

– En stor takk til venstres Pål Farstad som har markert seg som en kraftfull motstander av giftdeponiet på Rausand og som har fått Ola Elvestuen hit i dag, var politikerne enige om.

– Et stort flertall i kommunestyrene i nabokommunene samt fylkesutvalget i Møre og Romsdal er imot, fikk Elvestuen vite av Jakobsen.

Elvestuen tar med seg inntrykkene til Oslo, der innsigelsene mot giftdeponiet etterhvert kommer på hans pult.

– Se oss Ola, hør på oss, Ola, var et stev han fikk med seg på vegen.

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/27/Fikk-f%C3%B8le-motstanden-mot-giftdeponi-p%C3%A5-Rausand-19380617.ece

Engasjement til lands og til vanns mot deponi

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ble møtt av en tydelig markering mot planene om et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

Raudsandjenter med bønn til ministeren.
Raudsandjenter med bønn til ministeren. Foto: Yngve Lie

Kun fjorden skiller Raudsand i Nesset og Tingvoll. Onsdag ettermiddag var det folksomt da ministeren la inn en stopp på Prestegardskaia. På Tingvollvågen lå det rundt 40 båter og kajakker. Og mellom naustene på land var det tett med folk, som tydelig viste et nei til deponiplanene og ja til vern av matfatet.

Lang historie

Elvestuen ble tatt imot av tingvollordfører Milly Bente Nørsett (Ap), gjemnesordfører Knut Sjømæling samt nestleder Stig O. Jacobsen i Jeg velger meg et giftfritt Nesset. Tre jenter fra Raudsand tok også pent imot ham, med en skriftlig bønn om at det ikke lagres farlig avfall i bygda.

Jacobsen takket for muligheten til å møtes, og gikk gjennom fem sentrale forhold som motstanden bygger på: Den 70 år lange og alvorlige forurensningshistorien for Tingvoll og Sunndalsfjorden, transport, geologi, omdømme – og at de ikke har tillit til aktøren bak planene.

Ola Elvestuen  på vei opp mellom demonstrantene etter seansen på kaia. Pål  Farsad rett bak ham.
Ola Elvestuen på vei opp mellom demonstrantene etter seansen på kaia. Pål Farsad rett bak ham. Foto: Yngve Lie

Evighetsperspektiv

– Raudsandprosjektet framstår som et høyrisikoprosjekt på mange plan, sa Jacobsen blant annet, og la til:

-Vi må ikke glemme at de stå bak dette, er her ut fra et profitthensyn og i et kortsiktig perspektiv sett i det evighetsperspektiv som denne saken representerer. Det gjør at beslutningen rundt dette er svært alvorlig og er på vegne av framtidige generasjoner.

Han tok også avslutningsvis med at det er all grunn til mistillit til våre myndigheter siden mange år med forurensning har fått passere. Stiftelsen krever en opprydding først, før ny forurensning skal legges opp på den gamle.

Forstemmende

Jacobsen opplever det dessuten som forstemmende, at staten ved næringsdepartementet i disse dager legger ut et åpenbart salg mot Bergmesteren Raudsand – arealer som stiftelsen mener er forurenset og i strid med lovverk.

– Det oppleves som en kynisk og uforståelig handling.

Venstre

Han minnet blant annet om at Venstre og alle andre parti minus Høyre har tatt et klart standpunkt mot deponiplanene, samt det sterke engasjementet Venstres toppkandidat Pål Farstad viser.

Han håpet også man kan stole på Trine Skei Grandes uttalelser den 18.02.19 i forbindelse med Repparfjord, at man må slutte å legge deponi i fjordene og lage fjorddeponi – og ikke gi nye tillatelser.

Solveig Bergslid sendte med ham et stev på veien; se på oss Ola, hør på oss Ola.

Aura Avis undret om engasjement på Tingvoll har noen betydning for statsråden.

-Som i mange andre saker som engasjerer, er det en del av grunnlaget, sier Elvestuen, som tar med seg innspillene fra Tingvoll videre i det arbeidet de gjør.

Ekspertutvalg

Han har oppnevnt et ekspertutvalg for å se på hvordan håndtere farlig avfall. Utvalget skal se på flere sider, blant annet vedrørende håndtering og gjenvinning. Når utvalget leverer rapporten 1. november, blir det en del av grunnlaget for en beslutning.

– Blir det enten Raudsand eller Brevik i Telemark?

– Det får vi se på etter at ekspertutvalget er ferdig.

Ordfører Milly Bente Nørsett kommenterer, at hun håper ekspertutvalget kommer til at det vil være andre måter å handtere avfallet på, slik at man slipper deponi på Raudsand eller Brevik.

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/deponiet/engasjement-til-lands-og-til-vanns-mot-deponi/s/5-5-159614