Massiv markering mot deponi når ministeren besøkte Tingvoll

Stort oppmøte på Tingvoll med markering mot giftdeponiet på Raudsand når Klima- og miljøministeren var på besøk på Tingvoll.

Tale mot deponiplanene på Raudsand til klima- og miljøministeren på Tingvoll fea nestleder i Giftfritt Nesset sammen med ordførerne i Tingvoll og Gjemnes.

Et stort antall båter på fjorden sammen med stort oppmøte av personer viste ministeren den massive motstanden mot planene om deponiet på Raudsand.

Febrilsk tildekking

Norges Miljøvernforbund og «MS Miljødronningen» på besøk hos Bergmesteren Raudsand og Real Alloy oktober 2018.

Når MS Miljødronningen ankom industriområdet på Raudsand i oktober 2018 begynte ansatte på Real Alloy febrilsk å dekke til hauger med Aluminium- og Silisiumoksid. Real Alloy er en samarbeidspartner med Veidekke og Bergmesteren Raudsand. Tildekkingen foregikk med ubrukte presenninger og det er tydelig at firmaet ikke har gjennomført en tilsvarende tildekking før. Etter kort tid blåste mye av presenningene ut av stilling og oksiden ble eksponert for vær og vind igjen.

Miljødirektoratet fornekter innholdet i deponi 2

I et deponi i Bergmesteren på Raudsand som Veidekke / BMR er ansvarlig for er det deponert avfall i sekker som er gått i oppløsning. Miljødirektoratet har hevdet i lengre tid at innholdet er møllestøv. Nei til Giftdeponi har tidligere påpekt at det også er deponert annet avfall, avfall som ikke er møllestøv men avfall som må bli karakterisert som farlig avfall. BMR påpeker nå ovenfor Miljødirektoratet at det er deponert annet avfall (saltslagg). Saltslagg er farlig avfall.

Miljødirektoratet sendte varsel om om pålegg og utkast til tillatelse for møllestøvdeponiet den 10. mai 2019:

Her beskriver Miljødirektoratet at «avfallet i sekkene er finmalt aluminiumoksid» (møllestøv) og at dette er ordinært avfall.

I «Krav til Møllestøvdeponiet» uttaler Miljødirektoratet: «Det er kun tillatt at det er deponert møllestøv i deponiet.»

Den 22. mai 2019 sendte BMR merknader på utkastet til Miljødirektoratet:

I tilbakemeldingen til Miljødirektoratet skriver daglig leder i BMR at det finnes saltslagg i deponiet etter vannanalyser:

Tilbakemeldingen er undertegnet av daglig leder i BMR. Postadressen er nå Veidekke Industri i Oslo. Tidligere har postadressen vært Raudsand eller Kristiansund.

Grunnlaget for Miljødirektoratets tillatelse til avslutning av deponiet skjer på sviktende grunnlag og med mangelfulle opplysninger. Saltslagg er farlig avfall og tildekkingen må skje på egnet vis. Ordinært avfall og farlig avfall (saltslagg) kan etter avfallsforskriftens kap. 9 ikke deponeres sammen. Et deponi for farlig avfall kan i henhold til avfallsforskriften ikke dekkes over av et deponi for ordinært avfall. Miljødirektoratet må ta hensyn til at deponiet inneholder farlig avfall.

Kilder:

Miljødirektoratet: Varsel om pålegg (10. mai 2019)

Miljødirektoratet: Utkast til tillatelse (10. mai 2019)

Veidekke/BMR: Merknader til utkast (22. mai 2<019)

Tidligere innlegg som omhandler annet avfall i deponiet:

Hvilket avfall finnes under sekkene? (4. februar 2019)

Hvor lite vannglass trenger man for å ufarliggjøre farlig avfall? (14. februar 2019)

Minister Elvestuen feilinformerer Stortinget (20. februar 2019)

BMR: Bergmesteren Raudsand AS – et firma kontrollert av Veidekke.

En skinnprosess av et salg

Staten vil selge eiendommer på Raudsand til Veidekke/BMR. Salget legges åpent ut men juridisk er det kun en mulig kjøper. Salget kan karakteriseres som en «skinnprosess» og staten vil selge et forurensningsproblem til et firma som er truet med tvangsmulkt for avslutning av det første deponiet.

Colliers International har gjennomført en verdivurdering av området på oppdrag fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Colliers uttaler i verdivurderingen: «Et rent eksternt salg er derfor neppe mulig» og «en mer hensiktsmessig framgangsmåte vil være å forhandle med disse«. Med «disse» menes Veidekke.

Utklipp fra verdivurderingen til Colliers

Eiendomssalget av gruveområdene på Raudsand er tilrettelagt for at Veidekke skal kjøpe og juridisk er det tilnærmet umulig å selge til andre.

Verdivurderingen baseres på at Veidekke får monopol:

Utklipp fra verdivurderingen til Colliers

Colliers legger til grunn for sin vurdering at det blir monopol og farlig avfall fra hele Europa vil sendes til Raudsand.

Vi kommer tilbake med flere utdrag fra salgsdokumentet.

Et gedigent kjemisk eksperiment på Raudsand

Veidekke og Stena planlegger å bruke den såkalte Halosep-metoden for gjenvinning av farlig uorganisk avfall. Metoden er ikke testet på avfallet som planlegges mottatt på Raudsand. Det vil være et gedigent kjemisk eksperiment å starte opp anlegget.

Halosep-metoden testes på flygeaske i Danmark. Test-anlegget planlegges satt i drift fra 2020 og skal foregå i to år. På Raudsand planlegger Veidekke/BMR å ta imot flygeaske tilsvarende kun 14 % av total mengde av avfallet som oppstår i Norge for behandling med Halosep. Metoden er heller ikke testet med blandinger av flygeaske fra flere anlegg.

Tabell fra dokumentet «Nasjonalt anlegg for farlig uorganisk avfall på Raudsand» fra 19.9.2018. Flygeaske er oppgitt til 57 517,7 tonn (14 %) som skal behandles med «Halosep»

Halosep-metoden er designet for bruk på det enkelte forbrenningsanlegg. Tilsvarende kjemiske eksperiment som planlegges på Raudsand har ikke vært gjennomført.

Miljødirektoratet er sterkt kritisk og bruker følgende uttrykk om metoden:

– Uegnet
– Lite utprøvd
– Uklart om den vil fungere
– Ikke gjort forsøk
– Ikke testet
– Umoden metode

Men Nesset kommune er positiv.

Veidekke anker til Høyesterett

Veidekke krever erstatning fra Rauma kommune for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.

Veidekke anker til Høesterett etter tap i lagmannsretten.

Veidekke Entreprenør er et av Veidekkes selskap som direkte og indirekte står bak utbyggingsplanene for farlig avfall (giftdeponi) på Raudsand. Selskapet tapte en anbudskonkurranse om å bygge helsehus på Åndalsnes. Veidekke tapte søksmålet i Frostating lagmannsrett men respekterer ikke dommen og anker til Høyesterett.

Veidekke krever 25.7 millioner kroner i erstatning av Rauma kommune. Dette er utgifter selskapet ikke har hatt.

Veidekke godtar ikke dommen i lagmansretten hvor kommunen ble frikjent. Veidekke krever erstatning for utgifter de ikke har noe som vil medføre dårlige tjenester for kommunens innbyggere.

Import/eksport av farlig avfall

Opplysninger om import og eksport av farlig avfall blir feilaktig fremstilt i både leserinnlegg og innlegg i sosiale medier. Det riktige er å sammenligne med import og eksport av farlig avfall, ikke ordinært avfall. Opplysningene er hentet fra rapporten «Framtidig farlig avfall i Norge» fra InErgeo på oppdrag fra Miljødirektoratet publisert i 2019.

Norge importerer 396.426 tonn farlig avfall. Kilde InErgeo
Norge eksporterer 260.217 farlig avfall. Kilde InErgeo

Rapporten opplyser at Norge importerer 136.209 tonn (52 %) mer enn hva som eksporteres av farlig avfall. Mesteparten av det importerte farlige avfallet kommer fra Sverge og Danmark, og mye av det oljeholdige avfallet kommer fra Irland.

Miljødirektorat er kritisk til Halosep

Utdrag av Miljødirektoratets beskrivelse av Halosep:

Metallprodukt fra Halosep forsøk.
  1. Halosep er lite utprøvd og det er uklart om den vil fungere.
  2. Halosep for annet uorganisk avfall enn flyveaske og avfallssyre er usikkert om er i tråd med avfallsregelverket.
  3. Det er uklart om Halosep er egnet for å behandle annet uorganisk farlig avfall som det er nasjonalt behandlingsbehov for.
  4. Det er ikke gjort forsøk med annet uorganisk farlig avfall .
  5. Halosep er ikke testet for å håndtere aske fra mange ulike askeleverandører.
  6. Halosep er ikke testet for større mengde syre fra Kronos Titan. 
  7. Halosep må anses som en umoden metode.
  8. Det er uklart hvilke mengder Halosep kan håndtere.

Miljødirektoratet: Behandlingskapasitet for uorganisk farlig avfall

Farlig avfall og det sirkulære samfunn

Norsk Energi har utredet behandlingsmetoder for flyveaske. Her sammenligner de forskjellige behandlingsmetoder. Raudsand kommer 3. dårligst ut i en sammenligning av metodene.

Norsk Energi sammenligner forskjellige behandlingsmetoder.

På utviklingstadium er det bare to alternativ som er dårligere. Miljøavtrykk er det 5 stk som er bedre. Økonomi er rangert som dårlig med graderingen 3 av 9. Gjenvinning/produkter har graderingen 3 av 9. Totalt kommer Raudsand ut på 3. sisteplass med en sum på 13. Halosep på forbrenningsanleggene blir vurdert høyere.

  • Kun én teknologi (den sveitsiske FLUWA/FLUREC-prosessen) har kommet i kommersiell drift – behandlingskostnadene er svært høye.
  • Behandlingsløsninger med produktekstraksjon av metaller og salter har svært høye behandlingskostnader og et høyt energiforbruk samt et usikkert inntektspotensial.
  • For løsninger med produktekstraksjon er det stor usikkerhet pga. tidkrevende prosesser med dokumentasjon, godkjenning og markedsaksept.
  • Behandlingsanlegg med saltekstraksjon bør ligge ved sjøen inntil markedet er klar for å ta imot saltproduktene (saltene slippes ut i fjorden).
  • Verdien på produktene kan pr. i dag ikke forsvare kostnadene.
  • Usikker kvalitet på sinkkonsentrat.
  • Sink i flyveaske er ca. 0,33 kg/tonn avfall eller 0,033 %.
  • Andre metaller er i for små mengder til å være interessante.

Det er uklart hvor en skal hente eventuell avfallssyre til anlegget fra, og en ikke vil heller ikke foreta oppfylling av eksisterende gruveganger. Det er derfor usikkert/tvilsomt om en kan karakterisere dette behandlingsalternativet som en form for gjenvinning eller gjenbruk. Disse forholdene bidrar derfor neppe i positiv retning mht. miljøavtrykket for behandlingsmetodikken.

Anlegget ligger relativt langt fra hovedtyngden av produsentene, selv om det er mulig å benytte sjøveien for transport til anlegget. Av hensyn til logistikk må det forventes at en betydelig andel vil komme til anlegget på bil.

Det må bemerkes at denne sammenligningen gjelder kun flyveaske / røykgassrenserester (RGR). Alt det andre farlige avfallet er ikke omhandlet av Norsk Energi.