Vil gjøre farlig avfall om til energi: – En «gamechanger» for hele aluminiumsindustrien

Sunndalsbedriften Ottem Resirk håper å bygge et pilotanlegg for å prøve ut banebrytende teknologi for å håndtere avfall fra aluminiumsproduksjon. Torsdag var klima- og miljøministeren på besøk for å høre om planene.

Ministerbesøk: Torstein Ottem (t.v.) orienterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen om forsknings- og utviklingsprosjektet for å drastisk redusere mengden avfall som aluminiumsindustrien deponerer.
Ministerbesøk: Torstein Ottem (t.v.) orienterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen om forsknings- og utviklingsprosjektet for å drastisk redusere mengden avfall som aluminiumsindustrien deponerer.

– En verdensnyhet, karakteriserer Magne Løfaldli, leder for utviklingsselskapet Innveno, forsknings- og utviklingsprosjektet som Ottem Resirk står bak. Torsdag introduserte han klima- og miljøminister Ola Elvestuen for sunndalsbedriften.

Ottem Resirk på Sunndalsøra har de fire-fem siste årene jobbet med en løsning for farlig avfall fra aluminiumsindustrien som i dag deponeres på Langøya, og som kan komme til å bli deponert på Raudsand dersom det anlegges deponi der.

– Kortversjonen er at vi vil bruke høytemperaturforbrenning som bryter ned de farlige komponentene, som for eksempel dioksiner, til ufarlige komponenter. Da får du ut ren og energirik syngass som kan brukes som drivstoff eller erstatning av andre energikilder, sier daglig leder Torstein Ottem i Ottem Resirk.

75 prosent mindre avfall

Teknologien, som kalles plasmagassifisering, vil kunne redusere mengden avfall som et aluminiumsverk som Hydro Sunndal deponerer med om lag 75 prosent. I dag deponerer Hydro Sunndal 10.000 tonn karbonholdig avfall i året – det meste på Langøya.

Verket på Sunndal er en av partnerne i Ottem Resirks utviklingsprosjekt, og verkssjef Roar Ørsund er svært entusiastisk på vegne av den nye teknologien.

– Det er de samme biproduktstrømmene for alle aluminiumsverk i hele verden. Får vi til dette, kan det være en «gamechanger» for hele industrien. Vi heier på dette, absolutt, sier Ørsund.

Verkssjef Roar Ørsund ved Hydro Sunndal. Hydro er en viktig støttespiller for Ottem Resirks plasmagassifiseringsprosjekt.
Verkssjef Roar Ørsund ved Hydro Sunndal. Hydro er en viktig støttespiller for Ottem Resirks plasmagassifiseringsprosjekt.

Pilotanlegg på Sunndalsøra

Teknologien utvikles i samarbeid med Sintef Energi. Prosjektet har mottatt støtte fra en rekke instanser, blant annet SuSu-samarbeidet, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I tillegg er blant annet Storvik med på laget. Målet er i første omgang å etablere et pilotanlegg på Sunndalsøra, som skal håndtere avfallet fra Hydro Sunndal.

– Nå begynner ting å rulle, og vi må ut i verden for å sette sammen teknologi. Vi må kjøre noen forsøk før vi kommer til pilot. Dette er ganske store løft for oss som en liten bedrift, og det krever videre støtte fra samarbeidspartnere, sier Torstein Ottem.

Ottem Resirk omsetter for om lag 40 millioner kroner i året, og et pilotanlegg vil koste anslagsvis 80-100 millioner kroner.

Grønn næringsminister

Torstein Ottem forteller at en del av filosofien for prosjektet er å gjøre ting som torsdagens konferanse med klima- og miljøministeren.

– Vi synes det er stort at vi blir lagt merke til. Når Elvestuen tar seg tid til å komme hit, betyr det at vi har gjort noe rett og at dette er noe vi skal gå videre med, sier Ottem.

Ministeren selv var ivrig lytter under konferansen på torsdag, og var særlig interessert i å høre hvordan støtteordningene fungerer.

– Jeg mener vi har et godt virkemiddelapparat, hvor vi har forsterket mye. Men mye av det er rettet inn mot klima, og det er nyttig å få tilbakemeldinger på om det treffer et bredere miljøperspektiv, sier han, og påpeker at han i praksis også er en næringsminister.

– Den grønne næringsministeren, poengterer han.

Billigere enn å deponere

På spørsmål om hvor inntektene forbundet med plasmagassifisering ligger, svarer Ottem:

– For oss er det business i å drive slike anlegg. For Storvik handler det om å bygge slike anlegg rundt omkring. Det er business for industripartneren vi finner ut i verden til å levere teknlologi til oss. Og business for Hydro, for det skal bli billigere enn å deponere, samtidig som det gir dem en veldig grønn profil, svarer Ottem.

– Lykkes vi med dette, er det et utviklingspotensial for å utvide til andre sektorer enn aluminium.

https://www.auraavis.no/nyhet/sunndal/naringsliv/vil-gjore-farlig-avfall-om-til-energi-en-gamechanger-for-hele-aluminiumsindustrien/s/5-5-159735

– Ottem vil bygge pilotanlegg

Miljøvernministeren fikk servert verdensnyheter under besøket hos Ottem Resirk:

Spennende planer: Grim Røen i KIAS og Torstein Ottem i Ottem Resirk presenterte spennende planer for miljøvernminister Ola Elvestuen. Her sammen med Pål Farstad som topper valglista til Venstre foran fylkestingsvalget. 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Spennende planer: Grim Røen i KIAS og Torstein Ottem i Ottem Resirk presenterte spennende planer for miljøvernminister Ola Elvestuen. Her sammen med Pål Farstad som topper valglista til Venstre foran fylkestingsvalget.  FOTO: SIGMUND TJELLE

Ottem Resirk på Sunndalsøra ønsker å utvikle et pilotanlegg som kan rense karbon fra aluminiumsindustrien. – Interessant, kommenterer miljøvernminister Ola Elvestuen (V).

Miljøvernministeren fikk servert ikke mindre enn det Magne Løfaldli i prosjekteringsfirmaet Innveno karakteriserte som to verdensnyheter under torsdagens besøk hos Ottem Resirk på Sunndalsøra. Ministeren kom rett fra Tingvoll der han ble møtt av kraftige protester mot deponiplanenepå Raudsand.

Enorm varme

Under besøket hos Ottem ble Elvestuen presentert planer der man ved hjelp av plasma og gassifisering kan gi et sterkt bidrag til lokal behandling av forurenset karbon fra Hydro Sunndal og den øvrige aluminiumsindustrien i Norge. Karbonet skal brennes i et kammer som holder opp mot 1500 varmegrader. Prosessen vil gi energi som kan utnyttes både som drivstoff til biler og andre ting. På sikt også bli aktuelt å motta karbon også fra utlandet.

Kan behandles lokalt

Hydro Sunndal transporterer i dag med bil rundt 15000 tonn forurenset masse til deponiet på Langøya i Telemark for deponering. Nå er Ottem i gang med å utvikle et forprosjekt der målet er å behandle dette lokalt, og som kan bidra i det grønne skiftet som ivaretar viktige sirkulæøkonomiske prinsipper.

Både prosjektet til Ottem og et utviklingsprosjekt mellom Kvanne Industrier AS og Norske Skog Saugbrugs har fått såkalt kvalifiseringsstøtte fra regionalt Forskerfond Midt-Norge der midlene benyttes til forberedelse av hovedprosjekt for videre forskning og realisering av påbegynte prosjekt.

KIAS med spennende prosjekt

Utviklingsprosjektet som Kvanne Industrier og Norske Skog Saugbrugs har gående går blant annet på å utvikle trefiberbaserte dørmaterilaer for utfasing av fossil baserte materialer. Prosjektet blir spådd ei lys framtid når produktet er klart til bruk, blant annet i bygningsindustrien, spesielt i helsebygg.

Under pressekonferansen var både Storvik AS, Kvanne Industrier (KIAS), Norske Skog Saugbrugs, Hydro Sunndal, fylkeskommunen, og lokale venstrepolitikere representert. Pål Farstad hadde fulgt ministeren også under besøket i Tingvoll, uten å ha fått klare lovnader om at det ikke skal anlegges et deponi for farlig avfall på Raudsand.

– Enormt marked

Torstein Ottem hos Ottem Resirk AS sier de ønsker å bygge et pilotanlegg som kan ta hånd om kullet fra produksjonen til Hydro Sunndal. Det er et enormt marked for et slik anlegg bare i Norge.

–Lykkes vi med dette kan vi ta imot kull og kanskje også annet avfall fra aluminiumsindustrien. Et pilotanlegg vil koste et sted mellom 80 og 100 millioner kroner. Vi har orientert Miljødirektoratet om planene og de er positive til et anlegg på Sunndalsøra.

Ottem Resirk har siden oppstarten i 2004 har arbeidet aktivt for å se på bedre og mer miljøvennlige løsninger innen avfallshåndtering, spesielt innen aluminiumsindustrien.

– Etter et ønske fra Hydro har vi de siste fire til fem åra jobbet aktivt med løsninger for behandling av karbonholdig spesialavfall som i dag deponeres. Med støtte fra SuSu-ordningen, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har vi nå gjennomført to forskningsprosjekt hos Sintef Energi, forteller Ottem.

– Vi er klare til å brette opp ermene og komme i gang. Teknologien som skal brukes må spesialtilpasses vårt behov. Vi samarbeider med anlegg i blant annet England, Sverige og Canada for å få teknologien på plass.

– Haster

Miljøvernminister Ola Elvestuen lyttet interessert til det aktørene rundt bordet hadde å fortelle. Han ga uttrykk for at planene til Ottem kan bidra til å redusere det nasjonale behovet for deponikapasitet.

–Vi har en klimakrise, og det haster med tiltak som kan redusere det overforbruket vi har i dag. Plasten i havet og avfallssituasjonen henger sammen. Innovasjon, nytenking og ledelse må til, sa Elvestuen som ga uttrykk for at det var interessante innspill han fikk med seg tilbake til regjeringskontorene.

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/28/%E2%80%93-Ottem-vil-bygge-pilotanlegg-19385042.ece

Useriøse tanker om egnethet for gjenvinning på Raudsand

Geir A Sørensen er Senior rådgiver i Stena Recycling AS., 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Geir A Sørensen er Senior rådgiver i Stena Recycling AS.,  FOTO: SIGMUND TJELLE

«Vi har stor respekt for den jobben gruvearbeidere gjorde for Raudsand-samfunnet. I denne sammenheng blir det allikevel skivebom da ingen av dem har vært inne i eller kjenner fjellet der fjellhallene planlegges.»

Perly Grande Eikås fortsetter sin aktive feilinformasjon om Stena og Veidekke og de aktivitetene vi har og planlegger på Raudsand i sitt leserinnlegg i Driva 26. juni. For ikke å trette ut leserne har vi forsøkt å gjøre dette kort:

– Norges geologiske undersøkelse (NGU) er statens etat med ansvar for fjell, og NGU sier fjellet på Raudsand er egnet for våre planer om designede fjellhaller for å deponere behandlet farlig avfall som ikke lar seg gjenvinne i dag.

– NGUs første rapport var på oppdrag fra Miljødirektoratet for å se på egnetheten av de gamle gruvene. Det har aldri vært vår intensjon å bruke disse, alle ser jo at de både er uegnet og fylt med vann og industriavfall. Dette vet Eikås svært godt, og vi synes det er komplett uforståelig at hun allikevel henviser til denne rapporten.

– Vi synes det er svært merkelig at Eikås klipper fritt fra en artikkel om gift i stedet for å bruke dokumentene hun faktisk har om hvilke stoffer vi sier stedet er egnet til. Vi har IKKE søkt om noe som helst for farlig avfall enda, den søknaden er fortsatt under utarbeidelse.

– Vi har stor respekt for den jobben gruvearbeidere gjorde for Raudsand-samfunnet. I denne sammenheng blir det allikevel skivebom da ingen av dem har vært inne i eller kjenner fjellet der fjellhallene planlegges.

– Forkastning er et geologisk begrep som betegner bruddflate i fjell som kan framkomme brått gjennom jordskjelv. Forkastningene i vårt område går i følge offentlig geologiske kart nord og syd for Raudsand, og ikke på Raudsand.

– Vi har IKKE boret i noen forkastning men i to antatte dypforvitringssoner som kan være vannførende, nettopp for å sjekke eksistens og eventuell vannføring. Boringen ble foretatt etter anbefalinger fra NGU og Multiconsult. Det vil bli ytterligere boringer i området før eventuelle fjellhaller anlegges.

– Eikås: Bruker du gravemaskinen din eller leier du andres når du skal gjøre en jobb i grustaket? Veidekke bruker selvsagt sitt eget boreselskap når disse er blant de dyktigste i landet. Og de boret selvfølgelig nøyaktig der NGU og Norconsult anbefalte, ikke der de selv fant det for godt.

– Vi hindrer ikke fremtidig uttak av malm. Fordi gruvene allerede er fylt med vann, må dette gjøres fra Tingvollsiden av fjorden. Men gruvedrift passer kanskje dårlig med miljøprofilen der?

Avslutningsvis kan vi glede leserne med at Bergmesteren nå ligger an til å få tillatelse fra Miljødirektoratet både til å sette opp sorteringsanlegg for aske fra forbrenning av avfall samt å fylle opp i deponi 2. Asken skal, etter fjerning av metaller, benyttes for å lage en miljømessig god løsning der forurensingene fra de tusenvis av hvite storsekker låses inne slik at disse ikke lekker ut i fjorden som i dag.

Vi rydder etter gamle synder på Raudsand, mens Eikås derimot bidrar til å ødelegge omdømmet til regionen. For eksempel skriver Eikås om «Europas største giftdeponi». Dette er jo rett og slett fri diktning. Vi tror dessverre at sannsynligheten er stor for at Tingvoll og regionen i lang tid vil bli knyttet til gift og forurensning basert på motstandsaksjonens feilaktige skremselspropaganda.

Geir A Sørensen

Senior rådgiver, Stena Recycling AS

https://www.driva.no/meninger/2019/06/28/Useri%C3%B8se-tanker-om-egnethet-for-gjenvinning-p%C3%A5-Raudsand-19382121.ece

Ola Elvestuen møtt av 200- 300 deponi-demonstranter da han besøkte Tingvoll

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen ble møtt av anslagsvis 200 – kanskje nærmere 300 – demonstranter mot Raudsand-deponi på Tingvoll torsdag ettermiddag.

Stig O. Jacobsen i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» (til venstre) fyrte av en kraftig salve da klima- og miljøminister Ola Elvestuen møtte 200 – 300 motstandere av Raudsand-deponi på Tingvoll torsdag. Her er det Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett som har ordet mens Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling holder mikrofonen, MDG-politiker Liv Solemdal står bak og statsråd Elvestuen og Venstre-politiker Pål Farstad lytter til budskapet. Foto: Jan Arve Ødegård

Med plakater, bannere, stev og verbale protester fikk han høre at det alle oppfatter som et gift-deponi rett over fjorden i nabokommunen Nessets bakgård, er sterkt uønsket.

Han lyttet høflig, men statsråden fra miljøpartiet Venstre røpet ikke verken med ord eller miner hva han eller regjeringen vil lande på når saken en gang skal avgjøres politisk.

Han sa at saken akkurat nå ikke ligger i hans departement, men følger plan- og bygningslovens bestemmelser, men at innsigelsene fra nabokommunene til slutt kan havne i regjeringen om det kommer så langt.

Fikk svar som forventet

Elvestuen sa også at han tidligere i år nedsatte et ekspertutvalg for å se på farlig avfall og hvordan dette skal håndteres i åra framover.

De skal se på hele den teknologiske utviklingen med muligheter for mer resirkulering og reduksjon av avfallsmengden, samt det som må deponeres av det avfallet som er igjen.

– Utvalget er i gang med arbeidet, og skal fremme anbefaling innen 1. november. Det blir én del av grunnlaget for meg om hvordan vi skal håndtere farlig avfall i åra framover, sa Elvestuen til de mange frammøte som både sto på land og i de mange båtene utenfor Prestegardkaia på Tingvoll.

Et slikt svar var vel egentlig ventet, selv om det ikke akkurat ga noen beroligende avklaring for de som var til stede torsdag ettermiddag.

Kvass og direkte tale

Atskillig kvassere og mer direkte var Stig O. Jacobsen, nestleder og daglig leder i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset». Han var, sammen med Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling, hentet over fjorden med båt av Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett.

Jacobsen tok først for seg historikken med en 70-årig lang og ulovlig forurensningshistorie til Sunndals- og Tingvollfjorden, samt en risikabel transportvei for farlig avfall langs værutsatte havstykker langs norskekysten.

De uegnede geologiske forholdene i deponi-området på Raudsand ble også nevnt, samt de omdømmemessige skader og ødeleggelser for naturbaserte næringsinteresser som vil følge i kjølvannet av et deponi.

Stoler ikke på aktørene

Deretter fyrte han av en real salve mot initiativtakeren til deponiet, selskapet Bergmesteren Raudsand AS.

– Aktørene bak har ikke relevant kompetanse eller erfaring med hensyn til behandling av uorganisk avfall i stor skala. HALOSEP-metoden de vil benytte, er heller ikke ferdig utviklet og godkjent industrielt, sa Jacobsen.

Han fortsatte med at de ikke er i stand til å reise dette kompliserte anlegget innenfor nødvendig tidshorisont. Han sa også at dagens Bergmesteren i mange år har drevet sin virksomhet ulovlig og i strid med myndighetenes krav. Han lurte derfor på hva som tilsier at vi skal ha tillit til dem nå.

– Et høyrisiko-prosjekt

Jacobsen karakteriserte det hele som et høyrisiko-prosjekt hvor historikken er dårlig, operatører har kommet og gått og hvor det har vært konkurser og ulovlig drift.

– Vi må ikke glemme at de som står bak dette, er her ut ifra profitthensyn og i et kortsiktig perspektiv, sett i det evighetsperspektiv som denne etableringen representerer, sa Jacobsen.

Han ga videre uttrykk for klar mistillit til norske myndigheter som gjennom mange år har latt forurensningen fra Raudsand passere.

– Vi krever nå opprydding først, før ny forurensning legges oppå den gamle, sa Jacobsen.

Selger forurenset eiendom

Han ga avslutningsvis uttrykk for at det oppleves som forstemmende at staten ved næringsdepartementet nå har lagt ut ulovlig forurensede arealer de eier på Raudsand for salg, åpenbart ment for Bergmesteren.

Det kalte han en kynisk og uforståelig handling, før han avslutningsvis kom med en sterkoppfordring til Venstre-statsråden om å vise at han virkelig representerer et miljøparti når avgjørelsen skal tas.

Statsråd Elvestuen fikk også høre en appell fra Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett om å droppe deponiet på Raudsand, samt et stev mot deponi-planene fra datteren, Solveig Bergslid. Han fikk også overlevert et brev fra unge i Gjemnes som en protest mot deponiet.

https://www.tk.no/nyheter/tingvoll/raudsand-deponi/ola-elvestuen-mott-av-200-300-deponi-demonstranter-da-han-besokte-tingvoll/s/5-51-666285

Giftfritt Nesset mobiliserte til storstilt markering i Tingvoll

– Dette er ødeleggende for våre livsbetingelser, sa nestleder Stig O. Jacobsen i sin appell til miljøministeren.

OVER 100 MØTTE OPP:  Mange møtte opp for å vise sin motstand til deponi-planene på Raudsand. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok til orde etter at Stig O. Jacobsen holdt appell på vegne av Giftfritt Nesset.  
        
            (Foto: Vidar Karlsen / Tingvoll kommune)
Mange møtte opp for å vise sin motstand til deponi-planene på Raudsand. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen tok til orde etter at Stig O. Jacobsen holdt appell på vegne av Giftfritt Nesset.   FOTO: VIDAR KARLSEN / TINGVOLL KOMMUNE

TINGVOLL: Torsdag ankom klima- og miljøminister Ola Elvestuen Tingvoll som en del av sin valgkampturné. Sammen med fylkesordførerkandidat, Pål Farstad, skulle han besøke kommunens økopark. På vegen dit hadde Giftfritt Nesset invitert ministeren til et møte på Prestegårdskaia.

Nestleder i Giftfritt Nesset, Stig O. Jacobsen holdt appell. Han ankom sammen med Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling og Tingvoll-ordfører Milly Nørsett.

Men de ble ikke alene om å vise sin motstand til deponi for farlig avfall på Raudsand.

– Vi har oppfordret alle til å møte opp på kaia for å vise sin motstand, og jeg vet at det har blitt arrangert plakatverksted på hotellet i Tingvoll. I tillegg har vi oppfordret alle med båt i området til å bli med og danne en båtarmada på fjorden, sa Jacobsen i forkant av møtet med ministeren.

Stor oppslutning

Leder ved sørviskontoret i Tingvoll kommune, Vidar Karlsen, opplyser til Rbnett at godt over 100 personer hadde møtt opp for å vise sin motstand.

– Det var veldig mange folk som møtte opp, i tillegg til mange båter. Vi har hatt flere telefoner til sørviskontoret fra folk som ønsket å delta, sier han.

– Ikke bare i Nesset

Jacobsen forteller at det er viktig for dem å vise at den store motstanden mot deponi ikke bare finnes i Nesset, men også i kommunene rundt.

– Motstanden er sterk også i Tingvoll, Gjemnes, Sunndal, Kristiansund og Averøy. Nesset kommune har en prosent av arealet mot fjorden. Giftdeponiet er en stor trussel også for nabokommunene. De aksepterer ikke at politikerne i Nesset avgjør dette på deres vegne, sier han.

Høgrisikoprosjekt

I appellen forklarer Jacobsen at Giftfritt Nesset bygger sin motstand på fem sentrale forhold: historikk, transport, geologi og omdømme. Han beskriver også dette som en av Norges største og minst kjente forurensingsskandaler til sjø og land.

– Sunndals- og Tingvollfjorden har vært sterkt forurenset i 70 år og fram til i dag. Fremdeles er de ikke friskmeldt. Raudsand-prosjektet framstår som et høgrisikoprosjekt på mange plan, sa han.

– Fjorden er vårt felles eie

Jacobsen beskriver prosjektet som ødeleggende for livsbetingelser, bo- og virkelyst.

– Det er derfor urettferdig at Nesset kommune skal kunne påføre sine naboer dette, sa Jacobsen, og la til at Tingvoll, Gjemnes, Sunndal, Kristiansund og Averøy også har behandlet planene.

– Ser man bort fra Nesset, har 108 kommunestyrerepresentanter, inkludert fylkesutvalget, i Møre og Romsdal stemt imot. Seks representanter har stemt for. Dette representerer kommuner med 48.000 innbyggere. Motstanden her er stor og massiv. Fjorden er vårt felles eie, sa Jacobsen i sin appell til miljøministeren.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/06/27/Giftfritt-Nesset-mobiliserte-til-storstilt-markering-i-Tingvoll-19380951.ece

Fikk føle motstanden mot giftdeponi på Rausand

Ministeren kunne ikke love noe.

Barn fra Nesset overleverte et brev til klimaminister Ola Elvestuen. I brevet forteller barna blant annet at Rausand i Nesset har fått nok forgiftning i form av luktplager fra industri i bygda.

Ola Elvestuen kan ikke love han vil stanse det planlagte giftdeponiet på Rausand. Han sa til  barna og de vel 300 prostestantene møtt fram på Tingvoll at saken ennå blir behandlet etter plan- og byggeloven og at den ikke kommer til ham før innsigelsene kommer til behandling. Ministeren viste til en ekspertutredning om håndtering- og lagring av farlig avfall han har bestilt og venter ferdig i oktober.

– Da vil vi vite mer om hvordan vi kan lagre giftavfall på en forsvarlig og trygg måte, sier Elevestuen.

Ola Elvestuen stoppet innom Tingvoll torsdag for å besøke Norsøk og besøksgården. Han tok seg likevel tid til en 20 minutters seanse for å høre på motstandere av giftdeponiet på Rausand i Nesset. Stig Jakobsen fra «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» holdt appell og tingvollordfører Milly Bente Nørsett kom med en oppfordring. Begge ba de miljøministeren sørge for at vi overleverer natur og miljø i samme skikk som det er i dag til de som kommer etter oss, og at han sier nei til giftdeponi på Rausand. Gjemnesordfører Knut Sjømæling holdt stiltiende med begge talerne.

– En stor takk til venstres Pål Farstad som har markert seg som en kraftfull motstander av giftdeponiet på Rausand og som har fått Ola Elvestuen hit i dag, var politikerne enige om.

– Et stort flertall i kommunestyrene i nabokommunene samt fylkesutvalget i Møre og Romsdal er imot, fikk Elvestuen vite av Jakobsen.

Elvestuen tar med seg inntrykkene til Oslo, der innsigelsene mot giftdeponiet etterhvert kommer på hans pult.

– Se oss Ola, hør på oss, Ola, var et stev han fikk med seg på vegen.

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/27/Fikk-f%C3%B8le-motstanden-mot-giftdeponi-p%C3%A5-Rausand-19380617.ece

Engasjement til lands og til vanns mot deponi

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) ble møtt av en tydelig markering mot planene om et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand.

Raudsandjenter med bønn til ministeren.
Raudsandjenter med bønn til ministeren. Foto: Yngve Lie

Kun fjorden skiller Raudsand i Nesset og Tingvoll. Onsdag ettermiddag var det folksomt da ministeren la inn en stopp på Prestegardskaia. På Tingvollvågen lå det rundt 40 båter og kajakker. Og mellom naustene på land var det tett med folk, som tydelig viste et nei til deponiplanene og ja til vern av matfatet.

Lang historie

Elvestuen ble tatt imot av tingvollordfører Milly Bente Nørsett (Ap), gjemnesordfører Knut Sjømæling samt nestleder Stig O. Jacobsen i Jeg velger meg et giftfritt Nesset. Tre jenter fra Raudsand tok også pent imot ham, med en skriftlig bønn om at det ikke lagres farlig avfall i bygda.

Jacobsen takket for muligheten til å møtes, og gikk gjennom fem sentrale forhold som motstanden bygger på: Den 70 år lange og alvorlige forurensningshistorien for Tingvoll og Sunndalsfjorden, transport, geologi, omdømme – og at de ikke har tillit til aktøren bak planene.

Ola Elvestuen  på vei opp mellom demonstrantene etter seansen på kaia. Pål  Farsad rett bak ham.
Ola Elvestuen på vei opp mellom demonstrantene etter seansen på kaia. Pål Farsad rett bak ham. Foto: Yngve Lie

Evighetsperspektiv

– Raudsandprosjektet framstår som et høyrisikoprosjekt på mange plan, sa Jacobsen blant annet, og la til:

-Vi må ikke glemme at de stå bak dette, er her ut fra et profitthensyn og i et kortsiktig perspektiv sett i det evighetsperspektiv som denne saken representerer. Det gjør at beslutningen rundt dette er svært alvorlig og er på vegne av framtidige generasjoner.

Han tok også avslutningsvis med at det er all grunn til mistillit til våre myndigheter siden mange år med forurensning har fått passere. Stiftelsen krever en opprydding først, før ny forurensning skal legges opp på den gamle.

Forstemmende

Jacobsen opplever det dessuten som forstemmende, at staten ved næringsdepartementet i disse dager legger ut et åpenbart salg mot Bergmesteren Raudsand – arealer som stiftelsen mener er forurenset og i strid med lovverk.

– Det oppleves som en kynisk og uforståelig handling.

Venstre

Han minnet blant annet om at Venstre og alle andre parti minus Høyre har tatt et klart standpunkt mot deponiplanene, samt det sterke engasjementet Venstres toppkandidat Pål Farstad viser.

Han håpet også man kan stole på Trine Skei Grandes uttalelser den 18.02.19 i forbindelse med Repparfjord, at man må slutte å legge deponi i fjordene og lage fjorddeponi – og ikke gi nye tillatelser.

Solveig Bergslid sendte med ham et stev på veien; se på oss Ola, hør på oss Ola.

Aura Avis undret om engasjement på Tingvoll har noen betydning for statsråden.

-Som i mange andre saker som engasjerer, er det en del av grunnlaget, sier Elvestuen, som tar med seg innspillene fra Tingvoll videre i det arbeidet de gjør.

Ekspertutvalg

Han har oppnevnt et ekspertutvalg for å se på hvordan håndtere farlig avfall. Utvalget skal se på flere sider, blant annet vedrørende håndtering og gjenvinning. Når utvalget leverer rapporten 1. november, blir det en del av grunnlaget for en beslutning.

– Blir det enten Raudsand eller Brevik i Telemark?

– Det får vi se på etter at ekspertutvalget er ferdig.

Ordfører Milly Bente Nørsett kommenterer, at hun håper ekspertutvalget kommer til at det vil være andre måter å handtere avfallet på, slik at man slipper deponi på Raudsand eller Brevik.

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/deponiet/engasjement-til-lands-og-til-vanns-mot-deponi/s/5-5-159614

Massiv markering mot deponi når ministeren besøkte Tingvoll

Stort oppmøte på Tingvoll med markering mot giftdeponiet på Raudsand når Klima- og miljøministeren var på besøk på Tingvoll.

Tale mot deponiplanene på Raudsand til klima- og miljøministeren på Tingvoll fea nestleder i Giftfritt Nesset sammen med ordførerne i Tingvoll og Gjemnes.

Et stort antall båter på fjorden sammen med stort oppmøte av personer viste ministeren den massive motstanden mot planene om deponiet på Raudsand.

Tanker om egnethet for giftdeponi på Raudsand

Videre å påstå at fjell i et forkastningsområde er tett, blir derfor feil. Gruvearbeidere forteller om fjell som er oppsprukket og dermed lekker.

Illustrasjonsbilde. Øyvind Leren. 

På Raudsand er der flere forkastninger, spesielt to store, og kun én av dem er boret i. Boringen ble stoppet over fjellhallene, hvorfor? Ved en grundig kartlegging av vanngjennomstrømmingen, burde en ikke boret gjennom og under fjellhallene? Ifølge tiltakshaver skal det bygges fjellhaller helt til Molde, da bør en kartlegge mer enn et frimerkeareal og ikke påstå at fjell i forkastningsområder er tett uten grundige undersøkelser. I mine øyne burde hele området kjernebores.

Borerne bodde hos meg, og uttalte som følger: «Dette er ikke godt fjell, og egner seg derfor ikke som deponi». Jeg forstod ikke da hva et deponi for farlig avfall var, men tenkte det var staten som satt med ansvaret. Når jeg nå i ettertid har oppdaget at farlig avfall betyr gift, er jeg både redd og sjokkert. Nå forstår jeg at vi alle må gjøre vår borgerplikt overfor kommende generasjoner. Dersom du googler definisjonen på farlig avfall, vil du nok oppdage at dette er langt mer enn gift. Samtidig vil du finne ut mer enn det du ønsker å vite. Dette står skrevet på folkehelseinstituttet:

«Helseeffekter: Farlig avfall inneholder etter sin definisjon helse- og miljøfarlige stoffer. Fra et helsemessig synspunkt er dette særlig viktig, fordi farlig avfall dermed kan medføre alvorlige forurensninger eller skader på mennesker eller dyr på grunn av sitt innhold av helse- og miljøfarlige komponenter. Helseeffektene kan ha forskjellig karakter og være karakteristisk for den forurensningskomponenten som berørte person(er) er eksponert for. Det henvises derfor til omtalen av spesifikke enkeltstoffer og kjemikaliegrupper.

En del viktige forurensningskomponenter er: Tungmetaller: Nikkel, krom, kadmium, kvikksølv, bly, PCB, Dioksiner, PAH, Plantevernmiddelrester, Cytostatika, Organiske løsningsmidler, Smittsomme organismer: virus (HIV, hepatitt), bakterier.»

Flere av desse miljøgiftene er bevist at endrer våre gener og forårsaker sykdommer, endatil som foster er ikke du sikret. Det er desse som vil bli deponert her til evig tid og lekke ut i våre fjorder og grunnvann.

Hvor er forøvrig desse farene belyst, savner ROS-analyse og uttalelser fra kommunelege og fylkeslege. De burde jo hatt noen faglige innspill?

Hva bedriften Veidekke planlegger og presenterer for oss idag kan endre seg, både når det gjelder avfall og bedriftseierskap.

Borerne jobbet i et firma som heter Båsum Brønnboring, et firma eid av Veidekke. Er det tillitvekkende? Bukken og havresekken? Oppdraget ble mer komplisert enn ventet, derfor måtte borefirmaet bli her lengre enn først avtalt. Kanskje var det fordi de møtte på en forkastning i borehull 4 over fjellhallene.

De fleste mineralforekomster ligger i forkastningsområder som består av oppsprukket fjell. Det er der de fleste ulike verdifulle mineralene finnes.

Hele området som er tiltenkt brukt til giftdeponi, haller og overflatedeponi er ikke grundig nok undersøkt med kjerneboringer. Nå må regjering og Storting, samt Direktoratet for Mineralforvaltning gjøre hjemmeleksa si, være bevisst på å ikke bryte norsk og internasjonal lov om ivaretaking av mineralressurser. De tilhører fremtidige generasjoner.

Videre å påstå at fjell i et forkastningsområde er tett, blir derfor feil. Gruvearbeidere forteller om fjell som er oppsprukket og dermed lekker. Mange mistet livet og mange skadet seg der. Dette er gruvedriften med flest ras i hele Norge. På grunn av det løse fjellet i forkastningssonene, kunne arbeiderne ta ut malm med bare hendene der disse sonene befant seg. Hvorfor har ingen lyttet til de erfarne gruvearbeiderne? Kunnskapsrike gruvearbeidere som har brutt fjell under store areal på Raudsand, har de mindre lokalkunnskap enn Veidekkes betalte kulepennatleter?

Noen husker kanskje hvorfor en ville tette tunnelen på Raudsand. Vannet rant i strømmer. I 2015 når staten betalte undersøkelsen var ikke fjellet egnet. Hvorfor er fjellet plutselig egnet når Veidekke betalte undersøkelsen? Hvorfor har så plutselig fjellet blitt tett?

Hvorfor ble flere rapporter, mellom annet borehullsloggingene, unndratt offentlighet til etter høringsfristen på konsekvensutredningen gikk ut? De ble først offentlige etter en diskusjon jeg hadde med Harald Storvik på Facebook, hvor jeg refererte til Grunnlovens miljøparagraf 112.

Hvorfor kan vi ikke følge Baselkonvensjonen? Den sier at avfallet skal resirkuleres og deponeres der det oppstår og nærmest mulig kunder som kan bruke produktene etter resirkulering. Da snakker vi om sirkulærøkonomi, så her er Raudsand ikke lengre egnet.

Når det gjelder overflatedeponiene vil alle miljøgifter bli vasket av regnvann ned i forkastningene. Naturens lover sier at alt til slutt ender i grunnvannet og i fjordene. På geofag på NTNU i Trondheim lærer studentene at ingen vet hvor grunnvannet forflytter seg, men de vet at det går i forkastninger, i alle retninger. Raudsand er en del av Møre-Trøndelag-forkastningskomplekset, som kan sammenlignes med et spindelvevnett av oppsprukket fjell.

Det strekker seg fra Stadt, gjennom Møre og Romsdal, og helt til og med Trøndelag. Miljøgiftene vil til slutt ende opp i Langfjorden, Sunndalsfjorden samt Tingvollfjorden. Havstrømmene som delvis går inn i fjordene med en hastighet opp mot 2 km i timen enkelte steder på inntil 30 meters dyp, tar så med seg miljøgiftene både i sørlig og nordlig retning langs kysten. Altså en spredning langs hele kysten til evig tid. Hvorfor leke med sikkerheten til vårt grunnvann? Ta en kikk på andre land sitt fokus på grunnvann.

Nestlé prøver å få rettigheter på rene grunnvannsreservoar over hele verden, hvorfor?

Bør vi ikke heller bruke føre var-prinsippet for deponering av farlig avfall? En plass må et giftdeponi ligge, ja, men ikke på den verst tenkelige lokaliteten. Gift og annet farlig avfall bør ligge langt unna forkastninger og lagres tørt, slik at det aldri blir noen risiko for at det ender i næringskjeden.

Når det gjelder jordskjelv, har det vært flere gjennom tidene, det siste var i år 2018. 11. januar 2016 var episenteret for et jordskjelv på Heggem i Gjemnes, ikke mange kilometer fra Raudsand. Veidekke henviser til rapporter som antar at det ikke er fare for jordskjelv. På NGU jobber geolog Gro Sandøy, hun skrev sin masteroppgave om Tjellafonna som hun trodde ikke var forårsaket av jordskjelv. Det hun ikke visste da, var at det på samme tidspunkt gikk et ras på Silseth i Gjemnes (kilde: Gerhard Schönning). Beskrivelsene omkring hendelsene kan tyde på jordskjelv. I årene 1755-1757 har sogneprest Strømme omtalt flere jordskjelv på Møre. Kommentaren til Sandøy var at kanskje burde masteroppgaven vært omskrevet. Alle vet at jordskjelvbevegelser skjer i forkastninger/mellom jordplater. Så når vi i Norge har nok fjell og nok områder som tilfredsstiller kravene for et tett, tørt deponi; jamfør iddefjordsgranitt. Iddefjordsgranitt finner vi på Østlandet, i nærheten av der hvor avfallet produseres. Hvorfor ikke benytte denne bergarten?

Hadde de kunnet resirkulert så mye, hvorfor er det da store behov for overflatedeponi og fjellhaller? Sannheten om Halosep er at om dette hadde vært så bra, så ville alle industriland i Europa kjøpt det. Ingen andre enn politikere i Nesset og Molde vil ha det.

Arbeidsplasser? Ja, for en kort periode, men hva med generasjonsarbeidsplassene som forsvinner? Hvem vil ha mat og være turist i området der Europas største giftdeponi vil være lokalisert?

Når fjellet er fullt av gift over og under, hvem skal da betale driftskostnadene for overvåking, pumper og ventilasjon? Hva skjer når kassen er tom? 30 års etterdrift, hva med årene etter, eller om det går konkurs? For ikke å snakke om sannsynligheten for at firmaet som da driver er registrert i et skatteparadis? Firmaet Veidekke som har sin ekspertise innen asfalt og anlegg, får nå dekke til Europas største vanadiumforekomst med giftig avfall. De har fått styre, og underveis endre premissene for utredningen; hva som skal deponeres, mengder, og hvordan det skal sikres. Planene har endret seg hele tiden, men husk det startet med et nasjonalt deponi som skal bli til et internasjonalt deponi.

Hva blir konsekvensene når gifter som tidligere nevnt lekker ut i vår næringskjede til evig tid? Skal vi gi videre fjell fulle av gift, ødelagte fjorder, og grunnvann? La generasjonene etter oss arve grønne verdier, fjorder som gir oss ren mat, og la våre etterkommere være garantert rent vann fritt for alle helseskadelige miljøgifter.

Husk å stemme rett til høsten, det er den eneste måten nå, å vise vi tar miljøet og generasjonene etter oss på alvor.

Møt opp torsdag på Tingvoll eller Sunndalsøra og vis klima- og miljøminister Elvestuen at et giftdeponi i oppsprukket fjell, langt fra giftens opprinnelsessted, med helsemessig risiko og null verdi for andre enn profittør ikke er aktuellt. Gjør din borgerplikt.

https://www.driva.no/meninger/2019/06/26/Tanker-om-egnethet-for-giftdeponi-p%C3%A5-Raudsand-19370069.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/tanker-om-egnethet-for-nasjonalt-internasjonalt-deponi-pa-raudsand-med-fokus-pa-fjell-jordskjelv-og-helsemessige-konsekvenser/o/5-5-159597

Plakatverksted mot deponi på Raudsand

Hanne Dahlen og Vanessa Hagen inviterer i ettermiddag onsdag til plakatverksted på Tingvoll fjordhotell i kampen mot deponi på Raudsand i Nesset

……….

Plakatverksted

Folk kan komme med eller uten plakat. For dem som vil ha plakat er plakatverkstedet mellom 17.00-20.00 en mulighet. Ta gjerne med litt utstyr, skriver de i en pressemelding.

Vanessa Hagen inviterer til plakatverksted i ettermiddag. Foto: Privat

https://www.auraavis.no/nyhet/tingvoll/innenriks/plakatverksted-mot-deponi-pa-raudsand/s/5-5-159479?access=granted

Kjære Ola Elvestuen!

Viss du vedtar deponiet, stel du frå dei neste generasjonane.

Rannveig Hana. 
        
            (Foto: Privat)
Rannveig Hana.  FOTO: PRIVAT

Torsdag 27. juni kjem klima- og miljøminister Ola Elvestuen frå Venstre til Raudsand for å sjå på planane rundt deponiet. I media blir saka framstilt som 50/50. Dei som er for deponiet på Raudsand, er Høgre. Resten av partia er imot, frå SV til FrP.

4. mai var det miljøkonferanse og debatt i Molde der temaet var giftdeponiet på Raudsand. Eg sat i russedressen min og representerte ungdomspartiet til Miljøpartiet dei Grøne, Grøn Ungdom.

Det var ein konferanse arrangert av Natur og Ungdom der ungdom fekk seie kva dei meinte om deponiet som ingen ville ha, med unntak for Nesset-ordførar Rolf Jonas Hurlen frå Høgre. Deponisaka er viktig for meg, men også for ungdom rundt i distriktet. 22. mars var deponisaka eit av temaa me diskuterte på skulestreiken i Molde, der fleire hundre ungdommar var med. Hadde deponisaka ikkje vore viktig, hadde eg ikkje møtt opp i russetida med eksamen rett rundt hjørnet.

Farleg uorganisk avfall vil bli transportert lange strekningar frå for eksempel Sør-Noreg og forbi Stadt og Hustadvika og inn i Freifjorden og Tingvoll-/Sunndalsfjorden. Nokre eksempel på avfallet er jernhaldig svovelsyre (270 000 tonn årleg) og flygeaske (260 000 tonn årleg).

Kronos Titan, som er utsleppkjelda til det meste av svovelsyra, kan bli pålagt å reinse svovelsyra. Dette er pålagt i andre land, men fordi det er billigare å deponere, er det slik ein vel å handtere det i Noreg. Norsep sitt anlegg på Herøya forskar på blant anna metallgjenvinning frå flygeaske og meiner at det kan brukast på alle store forbrenningsanlegg. Da vil den andre store fraksjonen òg reduserast sterkt. Dette vil kutte behovet for deponikapasitet dramatisk. Da er det lurare med små deponi.

Det er også planlagt fem opne deponi. I tre av dei deponia er det søkt om ordinært avfall. I det ordinære avfallet er det alt frå forureina gravemasser frå urbane og industrielle område, til betong, gateoppsop, ristgods, silgods, skytebanemasser, aktivt kolavfall frå avløpsreinseanlegg og dessutan avfall frå gamle deponi – ei blanding ein eigentleg ikkje veit kva inneheld av miljøgifter.

Det største opne deponiet er 300 dekar og er skogs- og myrområde som heller mot sjøen. Faren for lekkasje i sjøen er stor. Enten frå overflatevatn, sigevatn eller utlekking frå fjellhallane. Deponia vil òg liggje tett. Eg har blant anna lært på vidaregåande i kjemi at to ulike lett lauselege ion kan bli til eit tungt lauseleg.

Med andre ord, viss det skulle oppstå lekkasje mellom deponia og ein ikkje har kontroll over avfallet, så vil det vere kan det bli umogleg å løyse desse salta frå kvarandre viss dei kjem i kontakt.

Torsdag 27. juni klokka 14.15 er det aksjon på Prestgardsbrygga på Tingvoll, og i fjorden utanfor. Eg håper at mange vil møte opp slik at Ola Elvestuen får sjå realiteten av kor mange som faktisk er imot.

Eg håper du blir med og viser di støtte i kampen mot deponiet –ikkje for deg sjølv, men for generasjonane etter deg.

Av Rannveig Hana, Andrekandidat for Molde MDG

https://www.rbnett.no/meninger/2019/06/25/Kjære-Ola-Elvestuen-19360382.ece

– Komplett umulig å forstå

«Sunndalspolitikerne burde heller være glad for at deres avfall kan bli behandlet i nærmiljøet.»

Arild Svensli (H).  
Arild Svensli (H).  

Jeg prøver å lese Torve sin argumentasjon mot det fantastiske prosjektet på Raudsand …. og samtidig forstå. Det er jo komplett umulig. Den dama er forutinntatt og stiller spørsmålstegn vedr. fjellkvalitet og transport. Begynner å bli lei av slik argumentasjon som ikke har rot i virkeligheten. No produserer jo Sunndal avfall som går med bil til ukritisk deponering uten forutgående rensing. Sunndalspolitikerne burde heller være glad for at deres avfall kan bli behandlet i nærmiljøet. Fjellet er godkjendt. Hvor mange ganger må det fortelles? Heldigvis har vi stødige Ap.-politikere i Nesset som har-og ikke minst vil forstå. Men som ordføreren i nabokommunen vår sier, Vi er dårlige naboer ;!!Jeg står på det jeg ga uttrykk for i siste kommunestyre ; vi er bra nok når det kommer til samarbeid de selv har bruk for;les Brannvern. Makan til naboer!!!!

Arild Svensli

https://www.driva.no/meninger/2019/06/25/Komplett-umulig-%C3%A5-forst%C3%A5-19352749.ece

Kommunevalg, deponi, resirkulering og sirkulær økonomi

«Jeg greier ikke å se andre måter enn at noen må håndtere det, og ta ut restprodukter så langt teknologien har kommet. Hva er alternativet?»

Bergmesteren.  

Har fulgt saken om resirkuleringsanlegg/deponi på Raudsand i flere år nå. Har også tilkjennegitt at vi, som er en av de nærmeste naboene, ser positivt på tiltaket og håper at industribygda Raudsand vil fortsette å være nettopp det, ei industribygd. Min oppvekst har lært meg at verdiene må skapes før de kan fordeles og brukes. Før etableringen av Rødsand Gruber var det i underkant av 20 hus bygda, nå er det ca. 300 hus her. Takket være industrien.

Jeg har vært skyteskive for motstanderne i lang tid, ikke på sak, men som person. Jeg får stadig tilsendt skjermdump av innlegg der jeg som person, eller i yrket mitt, blir hengt ut, latterliggjort og spredd løgn om. Jeg har lenge lurt på hva jeg har gjort disse nett-trollene siden de angriper meg slik? I flere av mine innlegg, som har medført blokkeringer på ulike facebooksider, har jeg stilt konkrete spørsmål som jeg aldri får svar på. Og jeg har også sett de samme spørsmålene blitt stilt av andre. Jeg kan jo prøve en gang til: Hva slags løsninger har dere på håndtering av industriavfallet våre store industribedrifter faktisk «produserer»?  Hva med det avfallet vi alle er med å «produsere» gjennom vår moderne måte å leve livene våre på? Skal vi lukke øynene, og tro alt forsvinner når RIR-bilen har vært her?

Jeg greier ikke å se andre måter enn at noen må håndtere det, og ta ut restprodukter så langt teknologien har kommet. Hva er alternativet?

Så lenge motstanden er basert på overdrivelser og skremsel og ingen alternative løsninger er vi like langt. Avfallet fra industrien, og fra deg og meg, vil ikke stoppe opp til en annen løsning er oppfunnet. Nå hørte jeg riktignok at Anders Torvik AP sa at det hadde vært «såkalt resirkulering» på Raudsand tidligere og «vi så hvordan det gikk. Det ble importert 1 mill tonn og det meste ligger igjen i sjøen, i gruvegangene og i Bergmesteren» Dette er direkte feilinformasjon. Det han ikke sier er at vi hadde for liten kapital til å greie de store investeringene tidlig nok. Vi brukte riktignok mange millioner på forskning for å finne løsninger, men vi hadde fortsatt ikke nok kapital. Nå, etter like lang tid som vi drev bedriften, synes det som de endelig har fått en løsning på luktproblemene, og i et samarbeid med Bergmesteren AS kan de også finne løsninger på prosessvatnet. Slike løsninger er vel ikke akkurat «hyllevare».

AP kan gjerne håne de som den gang forsøke å bygge ny industri etter Røsand Gruber. Men, det er bedre å ha forsøkt og tapt, enn ikke å ha gjort noe. Arbeidsplassene kommer ikke «flytende på ei fjøl». Noen må faktisk tørre å satse for å få til noe nytt. Ingen beklager mer enn oss at vi dessverre ikke kom i mål. Men til Anders Torvik må jeg bare si at de aller fleste industribedrifter har drevet utvikling fra da de ble startet og frem til i dag. Også Hydro på Sunndal. Vi husker vel alle den tiden da fiskevannene i Sunndalsfjellene var fulle av fluor. Og vi husker restriksjonene for å fiske innom Balsneset. På Mattilsynet sine sider ble det i juni 2018 advart mot å plukke og spise skjell fra Eidsøra og innover til Sunndalsøra. Altså, 4-5 km lenger inn i fjorden fra Raudsand. Hvorfor bekymrer ikke dette motstanderne av industri på Raudsand? Det finnes ikke restriksjoner i fjorden rundt Raudsand. «Sjømatselskapet Lerøy Midt har alene salgsinntekter årlig på over 750 mill. kroner fra Tingvollfjorden og de nære fjordområdene rundt. I Tingvollfjorden produseres det like mye sjømat som den totale kjøttproduksjonen fra vårt fylke», jf. uttale fra Kristin Sørheim og Stig Jacobsen.

Hva er så den lokale motstanden i fylket og nabokommunene begrunnet i? Ingen av de som har uttalt seg mot et nasjonalt resirkuleringsanlegg for farlig avfall har gitt noen faglig begrunnelse for motstanden. De har heller ikke sagt hva de vil gjøre med avfallsproblematikken vår. Transport over Hustadvika har vært nevnt av flere. Har dere ikke fulgt med i timen? Har dere ikke satt dere inn i saken? Transporten skal ikke gå over Hustadvika, men mye lenger ut i åpent hav. Hvorfor gjentas da en slik påstand? For å skape frykt og usikkerhet? Nå er det omdømmet de er bekymret for. Hvem i alle dager har jobbet jevnt og trutt de siste 2-3 årene med å svekke omdømmet til Raudsand og regionen? Dersom det er omdømmet de er bekymret for er det lite gjennomtenkt og særdeles dårlig strategi å spre skremselspropaganda på den måten motstanderne gjør. Jeg har sett uttaler som «Molde sin bakgård» «Rosene vil visne» «grunnvannet blir forgiftet» «vi må flytte fra gård og grunn» «hele regionen blir avfolket» og slik kunne jeg fortsatt og fortsatt og fortsatt. Er det slik det er rundt Langøya midt i Oslofjorden? Der dumpes farlig avfall i et hull i bakken med en barriere mot sjøen på ca 10-15 meter.

FrP v/ Frank Sve varsler omkamp om saken. Han sier det ikke skal mer gift i fjorden. Hva gjør FrP neste gang f.eks. Hydro Sunndal igjen søker om økte utslipp? Eller er det bare utslipp på Raudsand han omtaler som gift og dritt? Vet Sve at Hydro også har utslipp, både til luft og sjø? Og Hydro må også levere farlig avfall? I dag går dette med trailere til Langøya, flere hver uke blir det sagt. Og RIR leverer mye av vårt avfall til Sverige til forbrenning, det blir det også et restprodukt av, bunnaske. Det er denne «dritten» Sve ikke vil ha til Raudsand. Det hadde vært så greit om han hadde begrunnet sin motstand. Er det for mye å be om? Hvilken annen løsning har han? Og hva med Venstre sine uttaler? Begrunnet? Nei. Det antydes at hver enkelt bedrift skal håndtere eget avfall. Hva da med kompetanse på slike kompliserte prosesser som de mener Stena og Veidekke ikke har kompetanse på?

Det kan, i denne saken, se ut som at det er lett å få politikere til å ta en bastant holdning, uten at de faktisk har satt seg inn i sakens fakta. Og det gjør de før saken er ferdig utredet. Er det slik i andre store kompliserte saker også? Da er det ikke rart at politikerforakten øker. Dersom det er slik kan det være et problem for demokratiet.

Må også si noe om den forakten jeg ser for det vedtaket Nesset kommunestyre gjorde i saken om reguleringsplan for industriområdet på Raudsand. Noen mener den lille kommunen Nesset ikke kan ta slike viktige vedtak. De er for små. Betyr dette at nabokommunene også er for små til sine vedtak? Betyr dette at også flere kommuner enn Nesset burde vært med i den pågående kommunesammenslåingen? Flere av opprørskommunene er på størrelse med Nesset. Altså for små………

Etter mange år, både som politiker og senere ansatt i kommunen, har jeg vært med på mange budsjettprosesser. Vi som har levd en stund vet at kommunene ikke har et «oljefond» de kan hente mer penger fra når politikerne kommer med gode ønsker om mer til alt. Politikk er å prioritere. Og å prioritere er å velge. Det er ikke mulig å si ja til alt. I vår egen økonomi vet vel de fleste at inntekter og utgifter bør stå i forhold til hverandre. Og da greier jeg ikke å forstå at tilrettelegging for vekst og utvikling, sirkulær økonomi og resirkulering skal møte så massiv motstand. Hvem er det som har sagt dere skal si nei? Dersom store viktige saker blir avgjort på bakgrunn av lobbyvirksomhet, og våre politikere leter med «lys og lykter» for å forsvare sin motstand, og lar storkapitalen styre seg, ja da er det både skremmende og oppsiktsvekkende. Er det da demokratiet som styrer landet vårt? Jeg har enda ikke hørt en fylkespolitiker eller en kommunepolitiker som har begrunnet sin motstand, på en saklige og faglig måte, mot å etablere et topp moderne resirkuleringsanlegg for farlig avfall på Raudsand. Jeg har heller ikke hørt en saklig begrunnelse for motstanden mot å rydde opp i de gamle dagstrossene, ja det er det det er, ikke et dalsøkk som RB skriver. Dagdeponiet vil være et deponi av Kategori nr. 2 som kan ta imot ordinært avfall som kan klassifiseres med koder iht NS 9431.

Typisk avfallstyper vil være middels og lett forurensede masser inntil tilstandsklasse 5 fra bygg- og anleggsvirksomhet, sedimenter fra mudringsoperasjoner og restfraksjon fra behandlet borkaks. 

Det er også grunn til å minne om at det er Nærings- og fiskeridepartementet som skal avgjøre hvor et nasjonalt mottak av farlig avfall skal lokaliseres, og det er Miljødirektoratet som skal håndtere søknader om ev. import av slikt avfall, og stille krav til, og kontrollere driften av, et slikt anlegg. Betyr motstanden fra nabokommuner og politiske partier at de ikke stoler på at nasjonale myndigheter innehar nødvendig kompetanse til dette?

Jeg stiller til valg for Høyre for å være med på å gjøre en forskjell for de av våre innbyggere som trenger de gode kommunale tjenestene. Og for at kommunen skal få handlingsrom trenger vi verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i hele den nye langstrakte kommunen. Vi trenger både industriområder, kulturområder, rekreasjonsområder og vill, uberørt natur. Når enkelte i «giftgruppa» foreslår å legge deponiet til Langfjorden, Retiro eller til og med til Mardalen og Eikesdalen er de bare med på å fordumme debatten.

Anne-Karin Sjøli

Listekandidat for Molde Høyre

https://www.driva.no/meninger/2019/06/25/Kommunevalg-deponi-resirkulering-og-sirkul%C3%A6r-%C3%B8konomi-19351725.ece

Ola Elvestuen blir møtt av demonstranter når han kommer til Tingvoll

Demonstrantene oppfordrer motstandere av giftdeponi i Nesset om å komme.

Ola Elvestuen.  

Torsdag kommer klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Tingvoll. Dit kommer det også demonstranter. Protestantene ønsker å markere sin avsky mot å plassere et giftdeponi i Nesset. Demonstrantene håper med det Elvestuen skal si nei legge det planlagte giftdeponiet til Rausand i Nesset, slik kommunestyret der ønsker. 

…………………….

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/24/Ola-Elvestuen-blir-m%C3%B8tt-av-demonstranter-n%C3%A5r-han-kommer-til-Tingvoll-19347228.ece

Febrilsk tildekking

Norges Miljøvernforbund og «MS Miljødronningen» på besøk hos Bergmesteren Raudsand og Real Alloy oktober 2018.

Når MS Miljødronningen ankom industriområdet på Raudsand i oktober 2018 begynte ansatte på Real Alloy febrilsk å dekke til hauger med Aluminium- og Silisiumoksid. Real Alloy er en samarbeidspartner med Veidekke og Bergmesteren Raudsand. Tildekkingen foregikk med ubrukte presenninger og det er tydelig at firmaet ikke har gjennomført en tilsvarende tildekking før. Etter kort tid blåste mye av presenningene ut av stilling og oksiden ble eksponert for vær og vind igjen.

Skal vise Elvestuen motstanden mot deponi på Raudsand

Miljøvernministeren kommer til Tingvoll torsdag 27.juni.

Kommer: Miljøvernminister Ola Elvestuen kommer til Tingvoll kommende torsdag. 
        
            (Foto: n)
Kommer: Miljøvernminister Ola Elvestuen kommer til Tingvoll kommende torsdag.

Torsdag 27. juni kommer klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Nordmøre. Han skal være på Tingvoll en times tid ut på ettermiddagen der han skal orienteres om miljøene på Tingvoll gard.

Motstanderne mot et deponi for farlig uorganisk avfall på Raudsand ønsker å benytte anledningen til å mobilisere for å vise miljøvernministeren motstanden mot å legge deponiet til Raudsand. Driva har fått videresendt en invitasjon som tingvollordfører Milly Bente Nørsett og styreleder Kristin Sørheimi «Giftfritt Nesset» har publisert til en rekke motstandere av deponiet.

I forbindelse med statsrådbesøket skriver de at de ønsker å vise at det er stor motstand mot at et deponi for farlig avfall kan lokaliseres til Raudsand.

«Vi håper derfor at flest mulig båter vil ligge på Tingvollvågen i det Elvestuen ankommer. Det er avtalt at han skal ha et kort stopp ved Prestgardskaia. Der vil vi overrekke et skriv. Vi oppfordrer alle som har mulighet til å ta ut båter og ligge på fjorden i god tid før han kommer. De som ønsker kan gjerne ha plakater ell. Forslag til tekst:

  • Nei til deponi!
  • Rein fjord – ikke giftdeponi!
  • Ikke mer gift i fjorden!
  • Levende fjord – nei til deponi!

Om du ikke har båt eller kjenner noen som har, er du velkommen til å stille opp på Prestgardskaia – med eller uten plakat.

Vi håper på stor oppslutning! Vis Elvestuen at vi er mange»  skriver Nørsett og Sørheim.

https://www.driva.no/nyheter/2019/06/20/Skal-vise-Elvestuen-motstanden-mot-deponi-p%C3%A5-Raudsand-19317976.ece

Mottar millionstøtte for å utvinne salgbare produkter fra avfall

Herøya-baserte OiW er i startfasen av et toårig pilotprosjekt, hvor farlige metaller fra husholdningsavfall skal omgjøres til gull.
Med seg på veien har de blant annet Oslofjordfondet, som med sin bevilgning på fire millioner kroner til OiWs videre forskning, går ut offentlig og gir sin støtte til prosjektet. Målet med satsingen er å produsere attraktive, kommersielle produkter fra flyveasken forbrenningsanleggene sitter igjen med, ved hjelp av et eget renseanlegg porsgrunnsfirmaet utvikler.

Bildet kan inneholde: 5 personer, personer smiler, folk som står og innendørs
Herøya-baserte OiW er i startfasen av et toårig pilotprosjekt, hvor farlige metaller fra husholdningsavfall skal omgjøres til gull.

– Vi får levert flyveaske fra forbrenning av husholdningsavfall fra Energigjenvinningsetaten i Oslo, som vi har som partner her. Flyveaske inneholder en mengde giftstoffer, og vi jobber for å finne løsninger hvor flyveasken kan bli omgjort til salgbare produkter, opplyser Forsknings- og utviklingssjef (F&U) Per Bakke.

– Ved hjelp av egne reaktorer og filtre kan vi skille ut materialer fra flyveasken, som ellers ville blitt merket farlig avfall og levert til deponiet på Langøya, og utvikle produkter til markedet. Her er det igjen tre mulige produkter å jobbe mot, legger han til.

2021
Pilotanlegget OiW har satt sammen har kostet rundt seks millioner kroner, medregnet arbeidskraft og byggeprosessen. Prosjektet er nettopp satt i gang, og har en varighet fram til 2021. Innen den tid håper Bakke og kollegene at de skal ha kunnet utvikle et fullskalaanlegg på Haraldsrud i Oslo, basert på modellen og erfaringen gruppa på Herøya opparbeider seg innen den tid.

Kortreist
De tre produktene Bakke nevner kan hver for seg resultere i produkter markedet kan ha god bruk for.

– Salt er det ene, til bruk i veisalting. De andre en ufarliggjort flyveaskerest til bruk i betong og sement, der den eventuelt kan erstatte flyveaske fra kullkraftanlegg.

Sink-konsentrat nevnes også som et viktig produkt.

– I gruvedriften vurderes nå forekomster med fire til ti prosents innhold av sink som drivverdige. I konsentratet vi framstiller, er sinkinnholdet over 30 prosent. Potensialet er stort, det vil bli kortreist og langt billigere å utvinne. Altså konkurransedyktig.

Glade for støtten
Susan Heldal, OiWs daglige leder, beretter at de fire millionene Oslofjordfondet bidrar til å øke framdriften i prosjektet betydelig.

– Uten ekstra midler hadde vi vært avhengig av oppdrag og bestillinger for å få testet dette, så vi er helt klart glade for støtten vi får, sier hun, og tilføyer avslutningsvis:

– Pilotanlegget er til for å kvalitetssikre prosessen, og så langt fungerer det etter ønske. Vi kan vel si at prosjektet, til nå, har gått over all forventning.

https://www.pd.no/lokale-nyheter/porsgrunn/heroya/mottar-millionstotte-for-a-utvinne-salgbare-produkter-fra-avfall/s/5-40-350510

Miljødirektoratet fornekter innholdet i deponi 2

I et deponi i Bergmesteren på Raudsand som Veidekke / BMR er ansvarlig for er det deponert avfall i sekker som er gått i oppløsning. Miljødirektoratet har hevdet i lengre tid at innholdet er møllestøv. Nei til Giftdeponi har tidligere påpekt at det også er deponert annet avfall, avfall som ikke er møllestøv men avfall som må bli karakterisert som farlig avfall. BMR påpeker nå ovenfor Miljødirektoratet at det er deponert annet avfall (saltslagg). Saltslagg er farlig avfall.

Miljødirektoratet sendte varsel om om pålegg og utkast til tillatelse for møllestøvdeponiet den 10. mai 2019:

Her beskriver Miljødirektoratet at «avfallet i sekkene er finmalt aluminiumoksid» (møllestøv) og at dette er ordinært avfall.

I «Krav til Møllestøvdeponiet» uttaler Miljødirektoratet: «Det er kun tillatt at det er deponert møllestøv i deponiet.»

Den 22. mai 2019 sendte BMR merknader på utkastet til Miljødirektoratet:

I tilbakemeldingen til Miljødirektoratet skriver daglig leder i BMR at det finnes saltslagg i deponiet etter vannanalyser:

Tilbakemeldingen er undertegnet av daglig leder i BMR. Postadressen er nå Veidekke Industri i Oslo. Tidligere har postadressen vært Raudsand eller Kristiansund.

Grunnlaget for Miljødirektoratets tillatelse til avslutning av deponiet skjer på sviktende grunnlag og med mangelfulle opplysninger. Saltslagg er farlig avfall og tildekkingen må skje på egnet vis. Ordinært avfall og farlig avfall (saltslagg) kan etter avfallsforskriftens kap. 9 ikke deponeres sammen. Et deponi for farlig avfall kan i henhold til avfallsforskriften ikke dekkes over av et deponi for ordinært avfall. Miljødirektoratet må ta hensyn til at deponiet inneholder farlig avfall.

Kilder:

Miljødirektoratet: Varsel om pålegg (10. mai 2019)

Miljødirektoratet: Utkast til tillatelse (10. mai 2019)

Veidekke/BMR: Merknader til utkast (22. mai 2<019)

Tidligere innlegg som omhandler annet avfall i deponiet:

Hvilket avfall finnes under sekkene? (4. februar 2019)

Hvor lite vannglass trenger man for å ufarliggjøre farlig avfall? (14. februar 2019)

Minister Elvestuen feilinformerer Stortinget (20. februar 2019)

BMR: Bergmesteren Raudsand AS – et firma kontrollert av Veidekke.

Roger er hotellsjef og politiker: – Den viktigste saken er å stoppe avfallsdeponi på Raudsand

Roger Bach jobber som hotelldirektør ved Astoria Hotell (Fosna Hotell) i Kristiansund, og er førstekandidat for Frp i Tingvoll.

Roger Bach

– Hva er den viktigste saken i din kommune – og hvorfor?

– Det er å stoppe avfallsdeponi på Raudsand, som kan få store negative konsekvenser for reiseliv og vår maritime næring.

……………………………………………..

https://www.tk.no/forstekandidatene/nyheter/politikk/roger-er-hotellsjef-og-politiker-den-viktigste-saken-er-a-stoppe-avfallsdeponi-pa-raudsand/s/5-51-660653

En skinnprosess av et salg

Staten vil selge eiendommer på Raudsand til Veidekke/BMR. Salget legges åpent ut men juridisk er det kun en mulig kjøper. Salget kan karakteriseres som en «skinnprosess» og staten vil selge et forurensningsproblem til et firma som er truet med tvangsmulkt for avslutning av det første deponiet.

Colliers International har gjennomført en verdivurdering av området på oppdrag fra Direktoratet for Mineralforvaltning. Colliers uttaler i verdivurderingen: «Et rent eksternt salg er derfor neppe mulig» og «en mer hensiktsmessig framgangsmåte vil være å forhandle med disse«. Med «disse» menes Veidekke.

Utklipp fra verdivurderingen til Colliers

Eiendomssalget av gruveområdene på Raudsand er tilrettelagt for at Veidekke skal kjøpe og juridisk er det tilnærmet umulig å selge til andre.

Verdivurderingen baseres på at Veidekke får monopol:

Utklipp fra verdivurderingen til Colliers

Colliers legger til grunn for sin vurdering at det blir monopol og farlig avfall fra hele Europa vil sendes til Raudsand.

Vi kommer tilbake med flere utdrag fra salgsdokumentet.