Av Harald Storvik (Bergmesteren Raudsand) og Geir A. Sørensen (seniorrådgiver, Stena Recycling AS)
………………….
Vi tror dessverre at sannsynligheten er stor for at Tingvoll og regionen i lang tid vil bli knyttet til gift og forurensning basert på motstandsaksjonens feilaktige skremselspropaganda.
Hittil i år har regjeringen gitt kommunene helt eller delvis medhold i 90 prosent av innsigelsessakene.
Det er kommunene som har ansvaret for kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven, men berørte parter kan fremme innsigelse til forslagene slik at det endelige og rettslige planvedtaket overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Nå viser en oversikt fra departementet at kommunene selv har fått bestemme i ni av ti saker hittil i år.
– Det er kommunepolitikerne som kjenner hvor skoen trykker, og jeg er opptatt av å lytte til lokaldemokratiet. Tallene kunne nesten ikke vært tydeligere. Faktum er at vi har valgt å lytte til kommunepolitikerne i dobbelt så mange saker som den forrige regjeringen gjorde, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.
Her på Nordmøre har flere kommuner kommet med innsigelse mot planene for deponi på Raudsand i Nesset, blant dem Sunndal og Tingvoll.
…………………….
En utredning utført av Norconsult på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2016 viser store miljøutslipp ved frakt av farlig avfall til Raudsand. I tillegg til klimaeffekt (CO2) har Norconsult regnet ut surhetsgrad i utslipp (SO2) og utslipp av stoffer som danner ozon (TOPP).
Norconsult bekrefter vår artikkel om store miljøutslipp og kommer til et ennå høyere årlig miljøutslipp. CO2-utslippene kommer på nesten 15 000 tonn pr år. SO2-ekvivalenter kommer på 233 tonn/år og TOPP-ekvivalenter på 177 tonn/år.
Norconsult uttaler også: Raudsand er den lokaliteten som ligger lengst unna hovedtyngdepunktene for kildene til avfallet, og har derfor økt risiko for ulykker som kan medføre miljøkonsekvenser. I tillegg må hoveddelen av mengdene passere flere svært værutsatte havstrekninger på vegen.
Det blir påstått at CO2 utslippene vil gå ned ved at det blir en høyere andel biodrivstoff. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var den totale økningen i klimagassutslippene i Norge på 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Oppgangen skyldes at det har vært en mindre andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. Årsaken til det er i hovedsak en kraftig reduksjon av importert palmeolje, skriver SSB.
Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent for å nå miljømålene. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og motvirke at Norge når klimamålene. En økning i utslippene vil øke temperaturen på jorda.
Veidekke / BMR må importere store mengder avfall fra Europa til det planlagte anlegget på Raudsand. NOAH har nylig fått tillatelse til å importere avfall fra Hellas og Veidekke / BMR ønsker å motta samme type avfall. Nesset kommune ønsker det samme avfallet til Raudsand.
Her er et eksempel på frakt av avfall fra Hellas:
Hvorfor vil et firma i Hellas vil sende avfall gjennom hele Europa for å bli kvitt det?
Her er tillatelsen fra Miljødirektoratet:
https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/07/import-fra-hellas.pdf
Kilde:
https://www.vern-om-oslofjorden.no/2019/07/import-et-miljovennlig-alternativ
Veidekke / Bergmesteren Raudsand vil frakte giftig forurenset svovelsyre fra Fredrikstad til Raudsand. Kostnaden for leveringen vil overstige en halv milliard årlig. Og det uten at frakt- og miljø-kostnadene er medregnet. Forurensningen vil ramme Nordmøre.
Firmaet Kronos Titan i Fredrikstad produserer pigmentstoffer fra titanjernmalm, som brukes som fargestoff i maling, plast og gummiprodukter. I produksjonen er syren et biprodukt som i dag deponeres.
I salgsoppgaven som danner grunnlag for salg av statens eiendommer på Raudsand har Colliers International utarbeidet en verdivurdering for Direktoratet for mineralforvaltning. I verdivurderingen er kostnadene for svovelsyre anslått til 2 500 kroner pr tonn. De beregner at det årlig vil leveres 200 000 tonn syre. Årlig kostnad for levering av syre fra Kronos er dermed 500 000 000 kroner (en halv milliard kroner). Og det er uten fraktkostnader.
Administrerende direktør Per Thoen i Kronos Titan uttaler at «Alternativet Raudsand der avfallssyren skal transporteres 1100 kilometer med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette prosjektet gir ytterligere usikkerhet».
Hvis ikke Kronos leverer syren til Raudsand er det ikke økonomi i prosjektet.
Bakgrunn:
https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/10/frakt-til-raudsand-gir-store-miljoutslipp/
https://neitilgiftdeponi.com/2018/04/07/kronostitan-nei-til-raudsand/
https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/07/colliers-verdivurdering.pdf
For å frakte avfallet til Raudsand vil det forbrukes store mengder drivstoff med tilhørende store CO2 utslipp. Totalt vil merutslippet for frakt til Raudsand være over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og vanskeliggjøre målene om utslippskutt.
Seilingsdistansen fra Fredrikstad til Raudsand er i følge «Den Norske Los» om lag 600 nautiske mil.
Finnstraum er en kjemikalietanker som brukes som eksempel. Andre båter i samme størrelse vil ha tilnærmet samme drivstofforbruk. Det brukes en faktor på 154 kWh/nautisk mil for 13 knop (basert på modellforsøk). Verdiene finnes i en rapport fra Rolls-Royce Research & Technology Department.
I analysen brukes det en faktor for drivstofforbruk på 192 g/kWh.
| Distanse (nautiske mil) | 600 |
| Tid (timer) | 46 |
| Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil) | 154 |
| Akkumulert effekt (kWh) | 92 400 |
| Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh) | 192 |
| Drivstofforbruk (kg) | 17 741 |
Drivstofforbruk Fredrikstad til Raudsand er 17 741 kg. Båten Finnstraum er ofte på besøk hos Hustadmarmor i Elnesvågen og returfrakt sørover kan være aktuelt men uansett vil båten forbruke drivstoff til Fredrikstad og fra Raudsand. Dette drivstoffet er ikke medtatt her.
I ROS-analysen for transport til Raudsand opplyses det om 50 årlige anløp for Kronos-syren.
Årlig drivstofforbruk for frakt av Kronos-syren: 50 anløp* 17 741 kg = 887 050 kg.
DNV GL opplyser i en rapport fra 2018 at drivstoffkostnaden er på 6472 NOK/tonn. Prisen er basert på innhentede priser fra Clarksons Research og vurderinger rundt historisk observerte pumpepriser i Norge. Årlig merkostnad for kun drivstoffet vil da være på 5.74 millioner kroner for å frakte Kronos-syren til Raudsand.
Det anslås i ROS-analysen at det vil være 65 anløp med flyveaske og bunnaske med pukk som returfrakt. Avstanden fra Oslofjorden til Raudsand er 600 nautiske mil. Mye av flyveasken og bunnasken vil ha en betydelig lengre frakt. Uttransport av pukk er også oppgitt med Europa som marked og som snitt kan da avstanden til Oslofjorden brukes.
Utgangspunktet er en båt av samme størrelse som Finnstraum noe som gir følgende regnestykke:
| Distanse (nautiske mil) | 600 |
| Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil) | 154 |
| Akkumulert effekt (kWh) | 92 400 |
| Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh) | 192 |
| Drivstofforbruk (kg) | 17 741 |
| Antall pr år | 65 |
| Utseilt distanse i løpet av et år (nautiske mil) | 78 000 |
| Totalt drivstofforbruk (kg) | 2 306 304 |
I tillegg vil frakt av annet uorganisk avfall og frakt med bil komme i tillegg.
Totalt vil frakt av flyveaske, bunnaske og pukk bruke over 2 300 000 kg drivstoff.
For å beregne CO2-utslipp multipliseres drivstofforbruket med en faktor på 3.175 kg CO2 per kg drivstoff.
| Drivstoff for frakt av Kronos-syren (kg) | 887 050 |
| Drivstoff for frakt av Flyveaske/Bunnaske/Pukk | 2 306 304 |
| Totalt drivstofforbruk | 3 193 354 |
| CO2 (kg) (basert på faktor 3.175) | 10 139 000 |
Total vil merutslippet for frakt til Raudsand vær over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene.
