En utredning utført av Norconsult på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2016 viser store miljøutslipp ved frakt av farlig avfall til Raudsand. I tillegg til klimaeffekt (CO2) har Norconsult regnet ut surhetsgrad i utslipp (SO2) og utslipp av stoffer som danner ozon (TOPP).
Norconsult: Beskrivelse av miljøutslipp ved transport
Norconsult bekrefter vår artikkel om store miljøutslipp og kommer til et ennå høyere årlig miljøutslipp. CO2-utslippene kommer på nesten 15 000 tonn pr år. SO2-ekvivalenter kommer på 233 tonn/år og TOPP-ekvivalenter på 177 tonn/år.
Norconsult: Transportmengder og –utslipp ved transport til Raudsand
Norconsult uttaler også: Raudsand er den lokaliteten som ligger lengst unna hovedtyngdepunktene for kildene til avfallet, og har derfor økt risiko for ulykker som kan medføre miljøkonsekvenser. I tillegg må hoveddelen av mengdene passere flere svært værutsatte havstrekninger på vegen.
Det blir påstått at CO2 utslippene vil gå ned ved at det blir en høyere andel biodrivstoff. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var den totale økningen i klimagassutslippene i Norge på 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Oppgangen skyldes at det har vært en mindre andel biodrivstoff i drivstoffblandingen. Årsaken til det er i hovedsak en kraftig reduksjon av importert palmeolje, skriver SSB.
Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent for å nå miljømålene. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og motvirke at Norge når klimamålene. En økning i utslippene vil øke temperaturen på jorda.
Veidekke / BMR må importere store mengder avfall fra Europa til det planlagte anlegget på Raudsand. NOAH har nylig fått tillatelse til å importere avfall fra Hellas og Veidekke / BMR ønsker å motta samme type avfall. Nesset kommune ønsker det samme avfallet til Raudsand.
Miljødirektoratet med importtillatelse av avfall fra Hellas
Her er et eksempel på frakt av avfall fra Hellas:
Fra Hellas på båt til ei havn i Napoli
På lastebil opp gjennom halve Europa
På båt igjen til Norge der det tas inn i Larvik havn
På lastebil igjen opp til Holmestrand
Før det tas over til Langøya
Hvorfor vil et firma i Hellas vil sende avfall gjennom hele Europa for å bli kvitt det?
Veidekke / Bergmesteren Raudsand vil frakte giftig forurenset svovelsyre fra Fredrikstad til Raudsand. Kostnaden for leveringen vil overstige en halv milliard årlig. Og det uten at frakt- og miljø-kostnadene er medregnet. Forurensningen vil ramme Nordmøre.
Firmaet Kronos Titan i Fredrikstad produserer pigmentstoffer fra titanjernmalm, som brukes som fargestoff i maling, plast og gummiprodukter. I produksjonen er syren et biprodukt som i dag deponeres.
I salgsoppgaven som danner grunnlag for salg av statens eiendommer på Raudsand har Colliers International utarbeidet en verdivurdering for Direktoratet for mineralforvaltning. I verdivurderingen er kostnadene for svovelsyre anslått til 2 500 kroner pr tonn. De beregner at det årlig vil leveres 200 000 tonn syre. Årlig kostnad for levering av syre fra Kronos er dermed 500 000 000 kroner (en halv milliard kroner). Og det er uten fraktkostnader.
Administrerende direktør Per Thoen i Kronos Titan uttaler at «Alternativet Raudsand der avfallssyren skal transporteres 1100 kilometer med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette prosjektet gir ytterligere usikkerhet».
Hvis ikke Kronos leverer syren til Raudsand er det ikke økonomi i prosjektet.
For å frakte avfallet til Raudsand vil det forbrukes store mengder drivstoff med tilhørende store CO2 utslipp.Totalt vil merutslippet for frakt til Raudsand være over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og vanskeliggjøre målene om utslippskutt.
Finnstraum – aktuell type båt for frakt av Kronos-syre. Foto Roger Solem
Frakt av Kronos-syren
Seilingsdistansen fra Fredrikstad til Raudsand er i følge «Den Norske Los» om lag 600 nautiske mil.
Finnstraum er en kjemikalietanker som brukes som eksempel. Andre båter i samme størrelse vil ha tilnærmet samme drivstofforbruk. Det brukes en faktor på 154 kWh/nautisk mil for 13 knop (basert på modellforsøk). Verdiene finnes i en rapport fra Rolls-Royce Research & Technology Department.
Grunnlaget for utregningene er hentet fra Rolls-Royce Research & Technology Department
I analysen brukes det en faktor for drivstofforbruk på 192
g/kWh.
Distanse (nautiske mil)
600
Tid (timer)
46
Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil)
154
Akkumulert effekt (kWh)
92 400
Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh)
192
Drivstofforbruk (kg)
17 741
Drivstofforbruk Fredrikstad til Raudsand er 17 741 kg. Båten Finnstraum er ofte på besøk hos Hustadmarmor i Elnesvågen og returfrakt sørover kan være aktuelt men uansett vil båten forbruke drivstoff til Fredrikstad og fra Raudsand. Dette drivstoffet er ikke medtatt her.
I ROS-analysen for transport til Raudsand opplyses det om 50 årlige anløp for Kronos-syren.
Årlig drivstofforbruk for frakt av Kronos-syren: 50 anløp* 17 741 kg = 887 050 kg.
Forventet transport: ROS analyse for sjøtransport – Norconsult 3.5.2018
DNV GL opplyser i en rapport fra 2018 at drivstoffkostnaden er på 6472 NOK/tonn. Prisen er basert på innhentede priser fra Clarksons Research og vurderinger rundt historisk observerte pumpepriser i Norge. Årlig merkostnad for kun drivstoffet vil da være på 5.74 millioner kroner for å frakte Kronos-syren til Raudsand.
Flyveaske/Bunnaske
Det anslås i ROS-analysen at det vil være 65 anløp med
flyveaske og bunnaske med pukk som returfrakt. Avstanden fra Oslofjorden til
Raudsand er 600 nautiske mil. Mye av flyveasken og bunnasken vil ha en
betydelig lengre frakt. Uttransport av pukk er også oppgitt med Europa som marked
og som snitt kan da avstanden til Oslofjorden brukes.
Utgangspunktet er en båt av samme størrelse som Finnstraum noe
som gir følgende regnestykke:
Distanse (nautiske mil)
600
Forbruksfaktor (kWh/nautisk mil)
154
Akkumulert effekt (kWh)
92 400
Spesifikt drivstofforbruk (g/kWh)
192
Drivstofforbruk (kg)
17 741
Antall pr år
65
Utseilt distanse i løpet av et år (nautiske mil)
78 000
Totalt drivstofforbruk (kg)
2 306 304
I tillegg vil frakt av annet uorganisk avfall og frakt med bil komme i tillegg.
Totalt vil frakt av flyveaske, bunnaske og pukk bruke over 2 300 000 kg drivstoff.
CO2- utslipp
For å beregne CO2-utslipp
multipliseres drivstofforbruket med en faktor på 3.175 kg CO2 per kg drivstoff.
Drivstoff for frakt av Kronos-syren (kg)
887 050
Drivstoff for frakt av Flyveaske/Bunnaske/Pukk
2 306 304
Totalt drivstofforbruk
3 193 354
CO2 (kg) (basert på faktor 3.175)
10 139 000
Total vil merutslippet for frakt til Raudsand vær over 10 000 tonn CO2. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene.
Av Cecilie Skjengen, Nye Molde Senterparti, 5.kandidat til kommunstyrevalget
Nye Molde SP er sterkt kritisk til etablering av deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand i Nesset. Med oss på laget har vi både fylkespartiet og Møre og Romsdal sin representant på Stortinget.
Det planlagte deponiet vil ligge like ved Sunndalsfjorden, som er nasjonal laksefjord og vil kreve transport av risikomateriale langs flere sårbare og værutsatte kystparti på veien nordover. Sunndals- og Tingvollfjorden er i dag en viktig del av verdiskapningen i fylket, både når det kommer til matproduksjon og reiseliv. Føre-var-prinsippet er sterkt forankret i norsk forvaltning, spesielt når det kommer til påvirkning av natur og matproduksjon og burde uten tvil slått inn i dette tilfellet.
Det er snakk om enorme mengder avfall som skal bearbeides og lagres i området. Selv om det er tenkt at noe av avfallet skal gjenvinnes, vil store mengder avfall og restprodukter med potensielt stort skadepotensiale måtte lagres. Uten lagring ville det naturlig nok ikke ha vært behov for de enorme fjellhallene som er skissert fra utbygger. En stor andel av dette avfallet kommer fra østlandet eller er importert fra andre land. Et slikt deponi vil kunne påvirke nærområdet, ikke bare i den perioden det skal være i drift, men også i mange generasjoner framover, da det som ligger lagret ikke vil forsvinne. I tillegg har Rausand fra tidligere svært negative erfaringer med hva som kan skje hvis firma med denne type aktivitet skulle gå konkurs og ansvaret for opprydding blir usikkert.
Som Miljødirektoratet tydelig påpeker i sin gjennomgang av konsekvensutredningen fra Bergmesteren Rausand, er denne svært mangelfull og det er mange spørsmål som fremdeles står ubesvart etter å ha lest dokumentet. Dette har også vært påpekt i flere av de mange høringsinnspillene som kom inn i forbindelse med saken. Et av områdene som er lite vektlagt er de potensielle negative konsekvensene et slikt deponi vil ha for eksisterende næring i området, både hvis det skulle forekomme uønskede utslipp, men også når det kommer til svekket omdømme. Reiselivsnæringa er svært kritisk til hva etableringen av et Nasjonalt deponi vil bety for omdømmet til området og om Molde kommune i framtiden vil bli assosiert som en gift-kommune. Det er satset mye på lokalprodusert mat og økologisk produksjon i tillegg til tradisjonelt landbruk i området. Aktørene her ser også med bekymring på etableringen av et deponi i bakgården. Havbruk er et område det både på fylkesnivå og nasjonalt er bestemt at det skal satses på, ei næring som er avhengig av både godt omdømme og rene fjorder. Bare på lokalitetene i Tingvollfjorden er det rundt 40 ansatte som kan bli direkte påvirket av etableringen, i tillegg til de positive ringvirkningene disse lokalitetene har for verdiskapningen lokalt.
Det er knyttet stor usikkerhet til hva konsekvensene av de massive utfyllingene som må til for å etablere dypvannskai i forbindelse med deponiet kan føre til og om dette i det hele tatt er gjennomførbart. Transport langs en langstrakt kyst med utsatte havområder, eventuelt langs kronglete vestlandsveier er heller ikke vektlagt i risikoanalysen. Det stilles spørsmål til metoden som er tenkt brukt for gjenvinning og det er foruroligende hvor store volum med risikoavfall som skal til for å gjøre prosjektet lønnsomt. Alt i alt er det alt for mange usikkerhetsmomenter knyttet til prosjektet, som potensielt kan være med på å påvirke helse og sikkerhet til lokalbefolkningen i generasjoner framover.
Den store skepsisen blant både innbyggerne i Nesset og ikke minst nabokommunene bør etter vår mening hensyntas. Nye Molde SP stiller seg samlet bak den lokale motstanden og sier et tydelig nei til deponi på Rausand.
Nei til Giftdeponi 