Venstre delt – toppkandidat er aktiv for deponi

Kandidaten på 4. plass på valglista til Venstre svarer «Helt uenig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset» i VGs valgomat.

Kandidaten er på kollisjonskurs med egen leder og de andre kandidatene som har svart VG. Av de med stemmetillegg (toppkandidatene) er det kun 4. kandidaten som er for deponi for farlig avfall.

Ordførerkandidaten er Helt enig i Nei til deponi
5. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi

Det er to kandidater fra Venstre som ikke har svart på VG’s valgautomat.

Venstre er delt om deponiplanene. En kandidat er positiv til Deponi for farlig uorganisk avfall. Venstre er i posisjon sammen med Høyre, AP og KrF i dagens kommunestyre i Molde. Venstre har ikke tatt opp deponispørsmålet i Molde kommune.

SV delt om deponi – toppkandidat går imot eget program

Kandidaten på 5. plass på valglista til SV svarer «Helt uenig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset» i VGs valgomat.

Kandidaten er på kollisjonskurs med eget partiprogram, lederen og de andre kandidatene som har svart VG. I programmet som SV har sendt ut til alle husstander i Nye Molde kommune står det «SV vil: Gå mot giftdeponi på Raudsand«.

Fra valgprogrammet til Molde SV. Øverste del er side 1 – nederste er side 5
1. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi

Ordførerkandidaten er helt tydelig på Nei til deponi.

2. kandidaten er Litt enig i Nei til deponi
3. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi
4. kandidaten er Helt enig i Nei til deponi

SV er delt om deponiplanene. En kandidat er positiv til Deponi for farlig uorganisk avfall. Er en stemme på SV en stemme for Deponi for farlig avfall?

Tillater askesortering og deponi

Miljødirektoratet tillater askesortering og deponi for ordinært avfall. Bergmesteren Raudsand må likevel vente på endelig avgjørelse om reguleringsplan før evt. oppstart av deponiet.

Bildet viser en grøft med mengde gamle sekker med møllestøv, avfall fra aluminiumsproduksjon.
De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand kan dekkes til med et deponi for ordinært avfall.|Foto: Miljødirektoratet

Miljødirektoratet gir Bergmesteren Raudsand tillatelse etter Forurensningsloven til å etablere et sorteringsanlegg for bunnaske på Veidekkes eiendom i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Bunnasken vil ankomme med båt fra ulike avfallsforbrenningsanlegg, og mellomlagres på området. Hensikten med aktiviteten er å sortere ut metaller fra bunnasken, og utsortert metall vil bli omsatt videre.

Bunnaske fra søppelforbrenning kan klassifiseres som enten farlig eller ordinært avfall. Anlegget på Raudsand kan ta imot begge typer.

– Liknende anlegg er etablert flere steder i landet, så vi er godt kjent med denne type aktivitet. Vi vurderer at denne virksomheten vil ha lav miljøbelastning, sier Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i Miljødirektoratet.

Driften skal ikke ha utslipp til vann, og vi har satt vilkår om hvor mye avfall bedriften kan lagre samtidig, samt hvor lenge det kan lagres. Forurensningen fra sortering av bunnaske er beskjeden, og begrenser seg til støvutslipp.

– Det meste skal foregå innendørs, så vår vurdering er at risikoen for støvforurensning er liten. Det er lagt inn vilkår i tillatelsen som skal ivareta hensynet til nærmiljøet. Anlegget skal ikke ha negative konsekvenser for Tingvollfjorden, sier Nåmdal.

Får etablere deponi for ordinært avfall

Bergmesteren Raudsand får også tillatelse til å starte deponering av ordinært avfall i Deponi 2. Her kan bedriften deponere blant annet bunnaske etter utsortering av metall, men altså kun dersom disse restfraksjonene klassifiseres som ordinært avfall.

Deponi 2 er et område der det i dag ligger lagret mange store sekker med møllestøv (rester fra aluminiumsproduksjon) fra tidligere virksomhet på Raudsand. Disse skal først dekkes til, og deretter kan det nye deponiet etableres over de gamle sekkene.

Møllestøvet er i dag svært skjemmende og skulle vært ryddet opp i for lenge siden. Miljødirektoratet mener forslaget Bergmesteren Raudsand nå har lagt fram om tildekking er en miljømessig forsvarlig løsning. Det er bedre enn å fjerne sekkene, som er i så dårlig forfatning at det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget.

For å sikre at problemet med møllestøvet blir håndtert, vil Miljødirektoratet pålegge forsvarlig tildekking også dersom planene om deponi ikke blir noe av.

Strenge krav til kontroll og overvåking av deponi

Tillatelsen setter spesifikke vilkår for hva slags avfall som kan legges i Deponi 2. Eksempler er masser fra bygg- og gravevirksomhet, betong og nevnte bunnaske. Vilkårene er utformet i tråd med avfallsforskriftens bestemmelser for deponier og setter blant annet krav til rensing av sigevann, mottakskontroll av avfallet og overvåking av deponiet.

Det er gitt krav til hvordan tetting av bunn og sider i deponiet skal utformes. På 30 % av arealet i sideskråningene er det gitt unntak fra avfallsforskriftens krav om dobbelt tetting. På bakgrunn av miljørisikovurderingen som Bergmesteren har lagt fram, mener vi at det i disse områdene er miljømessig forsvarlig at sprekker tettes med fiberarmert sprøytebetong og at det etableres en membran av sprøytebetong og kunststoff. Det er også egne krav til hvordan deponiet skal avsluttes og overvåkes etter at det er avsluttet.

Reguleringsplanen for området er vedtatt av Nesset kommune. Fordi det foreligger innsigelser til saken, er den sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) for endelig avgjørelse. Tillatelsen til deponering kan derfor ikke tas i bruk før det eventuelt foreligger et vedtak fra KMD som stadfester planen. Bergmesteren Raudsand eier bare deler av området der det er planlagt deponi. Det er derfor også en forutsetning at det foreligger en avtale med grunneier som tillater at arealet benyttes til deponi.

https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2019/august-2019/tillatelser-raudsand/

Høyres ungdomskandidat: Enig i Nei til deponi

I VG’s valgomat svarer ungdomskandidaten til Høyre «Litt enig» på spørsmålet «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset«. Hun står på fjerdeplass på Høyres liste i Molde kommune og er en av fire som har stemmetillegg.

De tre eldste toppkandidatene i Høyre er Helt uenig på spørsmålet om Nei til deponi.

Ordførerkandidaten til Høyre som er nåværende ordfører i Molde har unngått å behandle saken om deponi i Molde kommune.

Høyres andrekandidat uttaler «Vi må ta vare på naturen vår og legge tilrette for bærekraftig turisme». Alle nabokommune rundt fjorden er imot deponiplanene hvor en av hovedgrunnene er å ta vare på naturen og legge tilrette for turisme.

Høyres tredjekandidat har jobbet aktivt som ordfører i Nesset kommune for å tilrettelegge for Veidekkes planer om et internasjonalt deponi for farlig avfall. Tredjekandidaten er nåværende ordfører i Nesset kommune.

Ungdomskandidaten til Høyre er i følge VG ikke enig i deponiplanene.

Mange andre på valglista til Høyre er for planene om deponi og angriper nabokommunene, fiskeoppdrettsnæringen, turistnæringen og aluminiumsverket i leserinnlegg og sosiale medier.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Molde er positiv til deponi

Ordførerkandidaten til Arbeiderpartiet i Molde svarer at hun er HELT UENIG i å si «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset».

VG’s valgomat har de forskjellige kandidatene svart på spørsmål i forbindelse med kommunevalget. Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Molde svarer «HELT UENIG» på spørsmålet om «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset». Toppkandidaten er helt uenig med de andre kandidatene som har fått stemmetillegg i partiet.

Arbeiderpartiets ordførerkandidats svar på VG’s «valgomat»
Kandidaten på 2. plass på valglista er en av politikerne som er mest tydelig på sin motstand. Han er fra Nesset kommune og er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.
Kandidaten på 3. plass er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.
Kandidaten på 4. plass er HELT ENIG om Nei til nasjonalt deponi.

Toppkandidaten til AP er helt uenig med de andre toppkandidatene i Molde om spørsmålet om å si Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand i Nesset. Arbeiderpartiets ordførerkandidat samarbeider med Høyre idag og hun vil sannsynligvis forsette samarbeidet fremover.

Ordføreren reklamerte for deponiplanene for ekspertutvalget

Høyre-ordføreren i Nesset kommune orienterte ekspertutvalget om planene til Veidekke om deponi for farlig avfall i Oslo onsdag 21. august.

Ekspertutvalget er utnevnt av regjeringen for å komme med forslag til hvordan behandling av farlig avfall skal foregå i fremtiden. Utvalget gjennomførte et møte onsdag 21. august og skal komme med en innstilling innen 1. november.

Høyre-ordføreren i Nesset kommune reklamerte for planene til Veidekke på Raudsand. Ordføreren ønsket på vegne av kommunen deponiet velkommen.

Sammen med ordføreren var også Bergmesteren Raudsand på møtet og reklamerte for planene. Mange andre firma og foreninger deltok.

Møteplan for møtet med ekspertutvalget 21. august

Foto: Ekspertutvalget fotografert sammen med representanter fra NOAH under en nylig befaring på Langøya. Foto: Unni Claussen / NOAH.

Knallgasseksplosjon på Raudsand i 1994

En av norgeshistoriens største eksplosjoner i fredstid ble natt til torsdag 5. mai 1994 utløst på Raudsand. Eksplosjonen var så kraftig at vindu på andre siden av fjorden knustes. Avstanden er 2300 meter i luftlinje. Eksplosjonen var i det 11 meter høye heistårnet av betong. Tårnet med en grunnflate på 15 x 11 meter vart knust til småbiter under eksplosjonen. En betongvegg på 150 tonn fløy 50 meter gjennom lufta. Det er mange teorier om årsaken til eksplosjonen med krasse angrep i sosiale medier.

Bilde fra eksplosjonen. Foto Romsdals Budstikke

I en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Mepex av Geir A Sørensen for Stena Recycling 6. juli 2018 beskriver Mepex eksplosjonen: «sannsynlig årsak er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset«. Beskrivelsen er vedlagt konsekvensutredningen (KU) til reguleringsplanen.

Fra Mepex-rapporten

Rapporten er skrevet av Geir A Sørensen som er partner i konsulentselskapet Mepex. Sørensen representerer Stena Recycling som senioringeniør i deponiprosjektet og er eneste person fra Stena Recycling som fronter prosjektet. Rapporten har altså samme person som oppdragsgiver og forfatter!

Rapporten fra KU om at årsaken var en hydrogeneksplosjon stemmer overens med en rapport utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie:

25 år etter er det fortsatt gassdannelse fra gruvene.

Romsdals Budstikke hadde dagen etter et sort oppslag i avisa med tittelen «Timer fra katastrofe«. I teksten skriver avisa «Eksplosjonen skyldes trolig at gassutvikling fra avfall som Aluscan lagrer i gruvegangene«.

Forsiden av Romsdals Budstikke 6. mai 1994

I dagene før eksplosjonen var det fint vær og vindstille som medførte stillestående luft i tårnet. Veidekke hadde en luftkompressor stående i tårnet som var påslått. Kompressoren var trykkregulert slik at den starter å produsere igjen når det blir lite luft på tanken. Når kompressoren starter opp vil det oppstå en gnist i start-releet. Dette kan ha vært nok til å antenne gass som har lagt seg i gruvesjakta under tårnet.

Været dagen før eksplosjonen på Hanem.

Romsdal politikammer og Nesset lensmannskontor ledet en omfattende etterforskning. Eksperter fra Kripos, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Sintef deltok i etterforskningen.

Politiet konkluderte med at eksplosjonen skyldes gass fra produksjonen til Aluscan.

Beskrivelse av saken i Romsdals Budstikke 30. juni 1994
Politiet kunne i 1994 ikke utelukke nye eksplosjoner. Det var basert på en konsekvensutredning av Sintef om hendelsen. Romsdals Budstikke 30. juni 1994

Romsdals Budstikke’s leder 7. mai 1994 hadde følgende utsagn: «Vi ser det som nødvendig med en fullstendig gransking av eksplosjonen 5. mai.» og «Kan man føle seg sikker på det i de mange gruvegangene ned til 600 meter under jorda ikke finnes hulrom fylt med gasser som utgjør en sikkerhetsrisiko?» Ennå 25 år etterpå er det ikke kommet gode svar på disse spørsmål.

Romsdals Budstikke 7. mai 1994

Under det planlagte anlegget på Raudsand er det enormt med gruveganger hvor det er dumpet avfall. Finnes det lommer med gass?

3D-bilde av gruvegangene

Sannsynlig årsak til eksplosjonen er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset. Mepex 6. juli 2018

Fylkesmannen godkjenner reguleringsplanen

Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjenner reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand og avviser innsigelsene fra nordmørskommunene.

I et oversendingsbrev tilrår fylkesmannen en godkjenning av reguleringsplanen. Vurderingen er en planfaglig vurdering og under forutsetning av at det blir gitt konsesjon etter forurensningsloven. Kommunene fant ingen grunn til å gjennomføre mekling i saken.

Nåværende fylkesmann som nå godkjenner reguleringsplanen på Raudsand var tidligere rådmann i Nesset kommune. Hun undertegnet gjeldende kommuneplan sammen med dagens ordfører.

Nåværende fylkesmann er tidligere rådmann i Nesset kommune. I stillingen som rådmann var hun saksbehandler og forslagsstiller til gjeldende kommuneplanen for 2012 – 2020. I denne kommuneplanen er området merket med gruvedrift. Den nye reguleringsplanen er i konflikt med denne planen. Fylkesmannen undertegnet i 2012 gjeldende kommuneplan sammen med dagens ordfører.

Vi kjenner ikke til behandlingen av den mulige inhabiliteten til Fylkesmannen. Problemstillingen er tatt opp i kontrollutvalget. Den er også innsendt fylkesmannen. I forvaltningsloven § 6 andre ledd står det: “Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans utpartiskhet,…”. Etter vår mening vil fylkesmannen være inhabil. Riktig saksbehandling vil da være at en settefylkesmann behandler saken.

Viral spredning

Artikkelen om Molde og Giftdeponiet på russisk TV er spredt viralt. Ingen andre artikler på nettsiden til «Nei til Giftdeponi» har flere visninger.

Kart over lesere av artikkelen om innslaget på russisk tv.

Artikkelen «Giftdeponiet i russisk tv» er den mest populære artikkelen på nettsiden. Artikkelen er delt over 50 ganger på facebook sammen med delinger på andre sosiale medier. Google translate er brukt for å oversette artikkelen til mange forskjellige språk.

Artikkelen er lest fra hele 48 land.

Besøkende fra 48 land er registrert og sammen med besøkende fra hele Norge. Artikkelen er mest lest i Norge. Sverige, USA, Tyskland, Spania og Nederland kommer høyt på lista.

Avfall fra Napoli til Raudsand

Sommeren 2019 fraktet et eldre frakteskip 3 000 tonn avfall fra Napoli i Italia til Danmark. Avfallet ble fraktet videre på lastebiler til Roskilde varmekraftverk for brenning. Restene av avfallet vil leveres til Raudsand.

Transport av avfall fra Napoli i Italia til Danmark for forbrenning. Fra havna i Danmark fraktes avfallet med lastebiler til Roskilde. Flyveasken (farlig avfall) fraktes videre til Raudsand bil bil og båt.

Frakten av 3 000 tonn avfall fra Napoli til Køge havn i Danmark foregikk med et eldre frakteskip som brukte 14 dager på turen. Kranene i Køge havn lastet avfallet over på lastebiler som i skytteltrafikk fraktet avfallet 30 kilometer til Roskilde varmekraftverk Argo. Totalt 100 lastebillass måtte til for å frakte avfallet inn i Danmark.

Etter at skipet var tømt for avfall gikk det videre uten last til Spania.

Flyveasken som produseres etter forbrenning av avfallet vil være aktuell for transport til Raudsand. Frakten av flyveaske som er farlig avfall vil foregå med lastebil. Muligens til Køge havn for transport med båt til Raudsand.

Danske kraftvarmeverk importerte 357 000 tonn avfall i 2016. Foto Fagbladet 3F

Dansk import av utenlandsk avfall øker

Danmark har økt importen av avfall fra utlandet. De siste tallene fra Miljøstyrelsen i Danmark viser at de importerte 357 000 ton avfall i 2016. Det er mer enn en tredobling fra 104 000 tonn i 2012.

I 2018 importerte avfallselskapet ARGO 72 000 tonn avfall til Roskilde Kraftvarmeverk. Det anløper et skip med avfall en gang i uken til Køge Havn med opp til 3 200 tonn avfall for frakt til Roskilde. Firmaet har to agenter som kjøper avfall i hele Europa, og tjener mye på mottak av avfallet. Opp til 500 kroner for hvert tonn.

Danmark er avhengig av å eksportere flyveasken som produseres. Mye av eksporten går til Langøya. Anlegget som planlegges på Raudsand vil ta over dette. Veidekkes prosjektet på Raudsand er økonomisk avhengig av import av avfall.

Søppelkrigen i Napoli

Slik så gatene i Napoli ut i 2008. FOTO: CIRO MESSERE/REUTERS

Søppelkrisen i Napoli ble et symbol på svak styring og makten til organiserte kriminelle i Italia. Den bygde seg opp over mange år, og toppet seg fordi fyllingene ble fulle og det manglet forbrenningsanlegg.

Den lokale mafiaen Camorraen kontrollerte mange av søppelplassene i 2008, og brukte dem blant annet til å dumpe farlig industriavfall fra Nord-Italia. Camorraen gikk også mot bygging av forbrenningsanlegg, fordi det ville true deres bokstavelig talt skitne butikk.

https://fagbladet3f.dk/node/50252

https://www.aftenposten.no/verden/i/56Wm6/Berlusconi-til-soppelberget