Knallgasseksplosjon på Raudsand i 1994

En av norgeshistoriens største eksplosjoner i fredstid ble natt til torsdag 5. mai 1994 utløst på Raudsand. Eksplosjonen var så kraftig at vindu på andre siden av fjorden knustes. Avstanden er 2300 meter i luftlinje. Eksplosjonen var i det 11 meter høye heistårnet av betong. Tårnet med en grunnflate på 15 x 11 meter vart knust til småbiter under eksplosjonen. En betongvegg på 150 tonn fløy 50 meter gjennom lufta. Det er mange teorier om årsaken til eksplosjonen med krasse angrep i sosiale medier.

Bilde fra eksplosjonen. Foto Romsdals Budstikke

I en rapport utarbeidet av konsulentselskapet Mepex av Geir A Sørensen for Stena Recycling 6. juli 2018 beskriver Mepex eksplosjonen: «sannsynlig årsak er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset«. Beskrivelsen er vedlagt konsekvensutredningen (KU) til reguleringsplanen.

Fra Mepex-rapporten

Rapporten er skrevet av Geir A Sørensen som er partner i konsulentselskapet Mepex. Sørensen representerer Stena Recycling som senioringeniør i deponiprosjektet og er eneste person fra Stena Recycling som fronter prosjektet. Rapporten har altså samme person som oppdragsgiver og forfatter!

Rapporten fra KU om at årsaken var en hydrogeneksplosjon stemmer overens med en rapport utarbeidet av Chiara Isola og Ola Øverlie:

25 år etter er det fortsatt gassdannelse fra gruvene.

Romsdals Budstikke hadde dagen etter et sort oppslag i avisa med tittelen «Timer fra katastrofe«. I teksten skriver avisa «Eksplosjonen skyldes trolig at gassutvikling fra avfall som Aluscan lagrer i gruvegangene«.

Forsiden av Romsdals Budstikke 6. mai 1994

I dagene før eksplosjonen var det fint vær og vindstille som medførte stillestående luft i tårnet. Veidekke hadde en luftkompressor stående i tårnet som var påslått. Kompressoren var trykkregulert slik at den starter å produsere igjen når det blir lite luft på tanken. Når kompressoren starter opp vil det oppstå en gnist i start-releet. Dette kan ha vært nok til å antenne gass som har lagt seg i gruvesjakta under tårnet.

Været dagen før eksplosjonen på Hanem.

Romsdal politikammer og Nesset lensmannskontor ledet en omfattende etterforskning. Eksperter fra Kripos, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern og Sintef deltok i etterforskningen.

Politiet konkluderte med at eksplosjonen skyldes gass fra produksjonen til Aluscan.

Beskrivelse av saken i Romsdals Budstikke 30. juni 1994
Politiet kunne i 1994 ikke utelukke nye eksplosjoner. Det var basert på en konsekvensutredning av Sintef om hendelsen. Romsdals Budstikke 30. juni 1994

Romsdals Budstikke’s leder 7. mai 1994 hadde følgende utsagn: «Vi ser det som nødvendig med en fullstendig gransking av eksplosjonen 5. mai.» og «Kan man føle seg sikker på det i de mange gruvegangene ned til 600 meter under jorda ikke finnes hulrom fylt med gasser som utgjør en sikkerhetsrisiko?» Ennå 25 år etterpå er det ikke kommet gode svar på disse spørsmål.

Romsdals Budstikke 7. mai 1994

Under det planlagte anlegget på Raudsand er det enormt med gruveganger hvor det er dumpet avfall. Finnes det lommer med gass?

3D-bilde av gruvegangene

Sannsynlig årsak til eksplosjonen er opphopning av hydrogengass fra det deponerte avfallet i sjakten og antennelse av gnist fra elektrisk utstyr i heishuset. Mepex 6. juli 2018