Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall

I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand.  Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.

E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.

Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn med bentonitt som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.

I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.

Vi er fortsatt åpne for innspill

Ingen hadde vel forventet at ekspertutvalgets leder Ingrid Riddervold Lorange skulle la seg presse til å røpe noen av utvalgets konklusjoner på Farlig avfallskonferansen 2019. – Det hadde heller ikke vært mulig, for vi har ikke konkludert ennå, sa hun.

Ingrid Riddervold Lorange foran utvalget
Utvalgsleder Ingrid Riddervold Lorange foran bilde av utvalget som nå bare har få uker på seg før rapporten skal overleveres til klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Ingrid Riddervold Lorange konsentrerte seg heller om å forklare hvordan de ni ekspertene – eller kanskje åtte, Lorange karakteriserte seg selv som den eneste som ikke var ekspert – arbeider for å få fram en rapport til 1. november.

– Arbeidet er omfattende, mandatet er langt videre enn bare å gi råd om lokalisering av deponi. Vi vurderer i hvilken grad framtidige mengder kan reduseres, myndighetenes rolle og virkemidler og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Og selv om det finnes mye materiale fra før er premissene endret i løpet av de 5-10 årene siden man begynte å utrede denne saken. Det er mye å sette seg inn i, for meg har det vært en fantastisk læringsperiode. Vi har hatt innspillmøter, arrangert workshops og hatt gruppearbeid, og selv om vi har et sekretariat skriver utvalget deler av rapporten selv. Vi har også besøkt flere anlegg, men det er ikke avgjørende hvor vi har vært og ikke vært, sa Lorange.

Hun var også innom habilitetsspørsmålet, siden det er reist kritikk mot at utvalget har engasjert miljøer som har hatt oppdrag for NOAH tidligere. – Norge er ikke så stort, det kan ikke være slik at alle som har hatt oppdrag for noen av de involverte er diskvalifisert. Jeg er trygg på at vi håndterer dette på en ryddig måte, sa hun.

Ingrid Riddervold Lorange forsikret også at utvalget ville levere sin rapport innenfor fristen. – Det er viktig at det nå blir satt en retning for det videre arbeid med saken, sa hun. Men selv om 1. november bare er fem uker unna, var hun fortsatt åpen for innspill. – Om noen av dere har innspill eller idèer som kan være av betydning for utvalget så står døra fortsatt åpen, sa hun til de mer enn 400 deltakerne på Farlig avfallskonferansen.

https://www.kretslopet.no/farligavfall/790-vi-er-fortsatt-apne-for-innspill

Departementet trosser fylkesutvalget og fastholder dato for Raudsand-befaring

Den politiske ledelsen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bebudet befaring på Raudsand 15. oktober.

Dette kolliderer med konstitueringen av det nye fylkestinget, og fylkesutvalget sendte derfor en anmodning om å få befaringen flyttet. Nå har svaret kommet, og det er blankt nei.

Påtroppende fylkesordfører Tove-Lise Torve (Ap) mener det er helt avgjørende at fylkeskommunen stiller med politisk ledelse, når departementet også gjør det samme.

Nå er hun usikker på hvordan problemet skal håndteres.

– En løsning kan være at f.eks. Kristin Sørheim fra Senterpartiet får permisjon til å følge befaringen. Noen fra den nye politiske ledelsen i fylkeskommunen må i alle fall være med, sier Torve.

………………………………………………………………

https://www.auraavis.no/nyhet/deponiet/nesset/departementet-trosser-fylkesutvalget-og-fastholder-dato-for-raudsand-befaring/s/5-5-168994

Snart avklaring for avfallsdeponiet – men full møtekollisjon for fylket og departementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å komme på befaring på Raudsand 15. oktober. Det blir i så fall uten politikere i fylkestinget.

Nordmørskommunene i fjordsystemet samt fylkeskommunen har både vedtatt og opprettholdt innsigelser mot planene om et deponi for farlig avfall på Raudsand. Nå vil departementet komme på befaring.. Foto: Miljødirektoratet

Departementet kommer med politisk ledelse den 15. oktober for å se nærmere på planene for etablering av et nasjonalt deponi for farlig avfall. Datoen sammenfaller med konstituerende fylkesting. Det betyr at ingen fra politisk ledelse i fylkeskommunen får anledning til å delta på befaringen.

– Jeg har derfor bedt om at departementet må finne en ny dato. Forespørsel ble sendt mandag, skriver påtroppende fylkesordfører Tove-Lise Torve på Facebook.

– Jeg håper vi blir hørt slik at politisk ledelse i fylkeskommunen får delta på befaringen. Det vil være en styrke for demokratiet, fortsetter hun.

……………….

https://www.tk.no/nyheter/nordmore/raudsand-deponi/snart-avklaring-for-avfallsdeponiet-men-full-motekollisjon-for-fylket-og-departementet/s/5-51-705407

Bunnaske skal transporteres over lange avstander – Miljødirektoratet mener det ikke medfører unødvendig transport

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til mottak av 400 000 tonn bunnaske fra forbrenningsanlegg hvert år. Dette tilsvarer nesten 2000 tonn (2 000 000 kg) hver arbeidsdag i året. Bunnasken vil skipes fra hele Europa.

Miljødirektoratet uttaler at «tiltaket ikke medfører unødvendig transport«. Dette grunngis med at bunnasken deponeres i området. Det utskilte metallet fraktes tilbake til Sverige.

Hvordan det er mulig å få regnestykket om at transport til Raudsand ikke er unødvendig er uforståelig. Først er det er nødvendig å transportere bunnasken fra anleggene med bil til havner i nærheten. Så vil bunnasken fraktes over en lang avstand til Raudsand fra havner i hele Europa. Metallet som blir skilt ut skal så fraktes tilbake, sannsynligvis med bil til Sverige.

Tidligere artikkel om bunnaske-anlegget:

https://neitilgiftdeponi.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/10/frakt-til-raudsand-gir-store-miljoutslipp/

Rødt: – Formelle feil kan bety at planvedtaket ikkje er gyldig

Rødt Molde meiner det er gjort fleire formelle feil i behandling av deponisaka. No inviterer dei andre parti med på protestbrev til kommunalministeren, og krev at saka kjem til behandling i Nye Molde.

FOR RØDT: Morten Walløe Tvedt. 
        
            (Foto: Per Tormod Nilsen)
FOR RØDT:Morten Walløe Tvedt.  FOTO: PER TORMOD NILSEN

Reguleringsplanen for Raudsand som Nesset kommunestyre har vedteke, har ei rekke feil som gjer den ugyldig. Vi inviterer no dei andre partia med på felles brev til kommunalministeren for å peike på det, seier Morten Walløe Tvedt.

Forskar på forvaltning

Han er leiar for partiet Rødt i Molde – som kjent får partiet inn ein representant i kommunestyret for Nye Molde kommune. Walløe Tvedt er også førsteamanuensis ved Høgskolen i Molde der han underviser i juss, og forskar på mellom anna forvaltningsrett. No går han i bresjen for å få saka om nasjonalt deponi for farleg uorganisk avfall på Raudsand til ny kommunal behandling – i Nye Molde kommune.

………………………………………………………….

– Feil også frå Fylkesmannen

Han meiner også at det var gjort fleire feil da fylkesmannen behandla saka før den vart sendt over til departementet i august.

– I saker med motsegn er det krav om mekling, det skjedde ikkje, seier Walløe Tvedt.

– Men nabokommunane ville ikkje til mekling?

– Det er uansett eit krav å innkalle til meklingsmøte. Det held ikkje å vise til at partane ikkje er interessert. Her har ikkje fylkesmannen gjort jobben sin. Vi vil også stille spørsmål ved habiliteten til konstituert fylkesmann Rigmor Brøste, både på grunn av personleg forhold til aktuelle aktørar, og fordi ho tidlegare var rådmann i Nesset, seier Walløe Tvedt, utan å ville seie kva bindingar det gjeld.

…………………………………………………………….

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/09/23/R%C3%B8dt-%E2%80%93-Formelle-feil-kan-bety-at-planvedtaket-ikkje-er-gyldig-20010329.ece

https://www.driva.no/nyheter/2019/09/24/R%C3%B8dt-Molde-%E2%80%93-Formelle-feil-kan-bety-at-planvedtaket-ikkje-er-gyldig-20012266.ece

Departementet: – Brøste er habil

Fylkesmann Rigmor Brøste opplyser at hennar habilitet er vurdert.

FYLKESMANN: RIgmor Brøste. 
FYLKESMANN:RIgmor Brøste. 

RB har førelagt konstituert fylkesmann Rigmor Brøste innhaldet i Rødts kritikk. Ho svarer slik på temaet habilitet.

– Min habilitet er vurdert. Etter at Naturvernforbundet og ein privatperson har teke opp spørsmålet, har eg og departementet vurdert habiliteten. Så dette er allereie svart ut, seier Brøste, og viser til svaret frå departementet.

…………………………………………

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/09/23/Departementet-Br%C3%B8ste-er-habil-20010343.ece

Snart faller Raudsand-avgjørelsen – nabokommunene ber om møte med departementet

Kommunene Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund, Averøy og Halsa har reist en rekke innsigelser til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand i Nesset. De mener Fylkesmannen ikke har vurdert innsigelsene grundig nok.

Fylkesmannen har anbefalt departementet å godkjenne reguleringsplanen fra Bergmesteren Raudsand.
Fylkesmannen har anbefalt departementet å godkjenne reguleringsplanen fra Bergmesteren Raudsand.

https://www.auraavis.no/nyhet/nesset/deponiet/snart-faller-raudsand-avgjorelsen-nabokommunene-ber-om-mote-med-departementet/s/5-5-168789

Grunnstøting og nødlossing i Freifjorden i 2008

For mindre enn 12 år siden (6. oktober 2008) gikk det 36 000 tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen fikk en bot på 30 000 kroner.

Federal Kivalina på grunn FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

I forbindelse med mange uttalelser om at båttransport til Raudsand er sikkert kan det være opplysende å minne om en grunnstøtingen i 2008 hvor en 36 000 tonn stor båt grunnstøtte i bra vær med los ombord. Konsekvensene ved det samme uhellet i dårlig vær kunne vært katastrofalt.

federeal kivalina kart
Kart: Statens havarikommisjon for transport

Nødlossing

På grunn av været var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var 36 000 tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp.

federeal kivalina
FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel.

Skadene på Federal Kivalina etter grunnstøtingen.

Federal Kivalina presentasjon

https://www.nrk.no/mr/–losen-var-lokalkjent-1.6249917

https://www.nrk.no/emne/federal-kivalina-1.6250684

https://www.nrk.no/mr/feilnavigering-var-arsaken-1.6269154

Lastebåt grunnstøtte

Nabokommunene med kritikk mot Fylkesmannen

I et brev til Kommunaldepartementet (KMD) ber Tingvoll kommune på vegne av Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund, Averøy og Halsa om et møte med departementet. Kommunene mener Fylkesmannen ikke har satt seg inn i innsigelsene til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Illustrasjon: Nabokommunene er svært kritisk til Fylkesmannens håndtering av innsigelsene til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand

Kommunene mener Fylkesmannen ikke har vurdert de ulike innsigelsene og at det ikke er gjort rede for alle innsigelsene. I flere tilfeller er problemstillingene kun nevnt uten å vurderes, og i noen tilfeller er viktige momenter knapt nevnt. Kommunene etterlyste dette i et tilsvar til Nesset kommune før planvedtaket uten at det ble vurdert. I følge Plan- og bygningsloven skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.

Kommunene uttaler videre at Fylkesmannen anbefaler at planen blir godkjent uten at det framgår hvilke konkrete vurderinger som er gjort. I retningslinjene for innsigelser i plansaker (rundskriv H-2/14) er det forutsatt at fylkesmannen skal gi sin vurdering og tilråding i forhold til alle innsigelsene i saken.

Oversendingen til KMD vitner om at Fylkesmannen ikke har tatt hensyn til sakens kompleksitet og ikke satt seg inn i innsigelsene fra nabokommunene på Nordmøre.

Utdrag fra rundskriv H-2/14 fra kommunaldepartementet.

Nordmenn er i verdenstoppen i antallet miljøgifter i kroppen

Hver dag utsettes vi for en skummel cocktail av fremmede stoffer. Kildene er mye av det vi omgir oss med og industrien produserer stadig nye miljøgifter.

therese og_600x400.jpg
Forskerne Therese Haugdahl Nøst og Torkjel Sandanger ved NILU og UiT beklager at industrien ligger foran forskningen, og at vi stadig omgir oss med nye miljøgifter.Foto: Ole Magnus Rapp

Norges og Europas farlige avfall skal fraktes og deponeres på Raudsand. Innholdet av miljøgifter er ikke tilstrekkelig utredet og det farlige avfallet skal deponeres i et allerede sterkt belastet område.

Mens det for 60 år siden kunne være seks-syv forskjellige skadelige stoffer i menneskekroppen, finner man nå mellom 200 og 400. Hver for seg behøver stoffene ikke være så farlige, men summen kan gi uante konsekvenser.

Forskerne mener nordmenn ligger i verdenstoppen når det gjelder å ha høyest antall forskjellige miljøgifter og fremmede stoffer innabords.
-Vi er et rikt land, og tilfanget av ting vi omgir oss med i hverdagen er stort. Vi liker også å være først med det siste, sier seniorforsker Torkjel Sandanger ved NILU som også er tilknyttet institutt for samfunnsmedisin ved UiT. Han jobber med å kartlegge innholdet i og konsekvensene av de stoffer vi omgir oss med.

-Vi kan ikke utelukke at våre oldebarn kan få skader av de giftstoffene som er i våre kropper, sier Sandanger.
Noen av de moderne kjemikaliene kan påvirke sædkvalitet og fertilitet. Andre påvirker hormonene, eller kan forstyrre våre gener. Økningen i antall tilfeller med astma, luftveisinfeksjoner og diabetes, knyttes også til miljøgifter.

https://framsenteret.no/arkiv/nordmenn-er-i-verdenstoppen-i-antallet-miljoegifter-i-kroppen-5398354-146437

Utlufting av gass fra fjellhallene

Fra fjellhallene hvor det giftige avfallet skal deponeres skal det bygges tunneler for å pumpe ut gass fra fjellhallene. Det er enorme mengder gassholdig forurenset luft som vil transporteres gjennom 350 meter høye tunneler for utslipp på fjellet. Hvert sekund vil det slippes ut 6 000 liter gassholdig forurenset luft. Dette utslippet vil påvirke det største inngrepsfrie naturområdet på Romsdalshalvøya.

Illustrasjon: Høyden på tunnelen for gassutluftning fra fjellhallene på Raudsand visualisert med tenkt plassering i Molde.

Utdrag fra KU

I konsekvensutredningen (KU) beskrives det en «kontinuerlig ventilasjon av anlegget» og «Gassutvikling i ferdig oppfylte haller og haller hvor innfylling skjer vil bli transportert ut av anlegget via avtrekk«.

Rapport med beskrivelse av ventilasjonstunnelene utarbeid av Sweco

I beskrivelsen fra Sweco er størrelsen på ventilasjonstunnelene for gassutluftning beskrevet: Den første ventilasjonstunnelen vil være ca 350 meter høy med en størrelse på 3×3 meter. Det beskrives også en viftekapasitet på minimum 500 000 m3 i timen. Denne verdien antar vi er feil da det vil gi en lufthastighet på stiv kuling i tunnelen. Riktig utluftningshastighet vil være 500 000 m3 i døgnet noe som vil gi tilnærmet 6 000 liter luft i sekundet. 6 000 liter forurenset gassholdig luft i sekundet som vil foregå 24 timer i døgnet og 365 dager i året.

Fra Colliers verdivurdering fra salgsoppgaven av området.

I forbindelse med salg av området til Veidekke har firmaet Colliers foretatt en verdivurdering. Colliers anslår at hver utluftningstunnel vil koste 20 millioner kroner. Hvert 7. år skal det bygges ny utluftningstunnel. Den neste tunnelen vil bli nesten 100 meter høyere og vil ha en anslagsvis høyde på 440 meter.

Utbyggers planer for tunnelene. Utluftningstunnelen vises nede i høyre i bildet.

Utbygger har lagt ved en skisse tegnet på papir i konsekvensutredningen. Prinsippskissen for ventilasjon er utarbeidet av Vidar Aarvold i Veidekke.

Antatt plassering av de fire første ventilasjonstunnelene .

Ventilasjonstunnelene vil plasseres omlag 50 meter fra grensa til nabokommunen Gjemnes. Høyden på pipene over terreng er ikke beskrevet. Utlufting av gassholdig og forurenset luft er ikke omhandlet i ROS og sårbarhetsanalyse. Gassutslippene og påvirkning på drikkevannskilden Mørkvatnet samt påvirkning på fugle og dyreliv finnes ikke. Ventilasjonstunnelene vil om noen år bygges inne i det største inngrepsfrie området på Romsdalshalvøya.

Visualisering av høyden på ventilasjonstunnel på Raudsandfjellet. De påfølgende ventilasjonstunnelene blir betydelig høyere. Den neste ventilasjonstunnelen blir nesten 100 meter høyere.
  • Høyden på pipene på fjellet er ikke beskrevet i KU.
  • Ventilasjonstårn i dagen på fjellet finner vi ikke i KU noe som absolutt burde være med.
  • ROS-analysen omhandler ikke temaet.

Frykter gift-deponi skal forpeste bygdene

Innen 2022 må Norge ha nytt deponi for farlig industriavfall, og både Brevik i Telemark og bygda Raudsand i Romsdal er høyaktuelle. Det får lokale innbyggere til å koke.

Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt.
Synnøve Almås Harstad frykter forurensningen fra et eventuelt gift-deponi, og har brukt husveggen for å markere et tydelig standpunkt. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

Hvert år produserer nasjonen Norge minst 400.000 tonn uorganisk farlig industriavfall, som tungmetaller, syrer, baser, forurenset betong og aske fra forbrenningsanlegg.

Hittil har avfallet blitt håndtert og lagret ved mottaksanlegget på Langøya i Oslofjorden, men i 2022 er det fullt.

Nå har Norge behov for et nytt anlegg der man kan deponere og gjenvinne giftavfallet. Da har myndighetene pekt på to alternativ – Brevik i Telemark og tettstedet Raudsand i Møre og Romsdal.

Disse forslagene møter sterk motstand. Synnøve Almås Harstad bor i nærheten av tomten som kan huse det nye gjenvinningsanlegget i Raudsand, og hun frykter de mulige konsekvensene av et nasjonalt gift-deponi i nærområdet.

Skriften på veggen

– Vi har ikke lyst til å ha dette anlegget på nabotomta. Det er snakk om forurensning og tungmetaller, og vi vet hvordan det kan påvirke arv og genetikk. Skal vi risikere å overføre slike ting til våre etterkommere? Jeg syns ikke det, sier Harstad.

For å vise sitt tydelige standpunkt, har hun malt påskriften «Nei til deponi» i store bokstaver på husveggen.

– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.
– Dette er bare grusomt, sier Synnøve Almås Harstad. Foto: Kristian Haug Hansen / TV 2.

– Vi valgte å gjøre dette for å vise hva vi mener. Når så mange av oss innbyggerne går imot, er det egoistisk av kommunestyret å vedta noe slikt, sier hun.

…………………………………………….

https://www.tv2.no/nyheter/10840769

Se også TV-innslaget:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/09/11/molde-gifdumpingens-hovedstad/

Stort sprik mellom samarbeidspartiene

På en pressekonferanse presenterte det nye flertallet i Molde kommune – Høyre, Senterpartiet, Venstre og KrF – hva de har blitt enige om som felles plattform å styre Molde på. Her er det tydelig uenighet mellom partiene, spesielt i spørsmålet om deponi for farlig avfall på Raudsand.

Stor interesse for dagens pressekonferanse på rådhuset.  
        
            (Foto: Ole Bjørner Loe Welde)
Stor interesse for dagens pressekonferanse på rådhuset.   FOTO: OLE BJØRNER LOE WELDE

Romsdals Budstikke hadde en live-dekning med tekst-oppdateringer fra pressekonferansen. De innleggene som omhandler deponispørsmålet viser stort sprik.

Romsdals Budstikke: Et punkt der partiene har vært uenige, er deponi på Raudsand. Det står ikke i avtalen, betyr det at det er rom for uenighet?

Dahl: Grunnen til at det ikke står, er at deponiet er ferdigbehandlet på kommunalt nivå. Nå ligger saka i departementet. Hvis de overstyrer, får vi den tilbake. I saka om avfall som ressurs, så er det mulighet for det hvis miljødirektoratet sier ja. Jeg tror miljødirektoratet gjør en faglig god vurdering av om dette er mulig. Dette er et område med sterke følelser, og har inntrykk av at Høyre står litt alene. Men tror på en bevegelse den andre veien, når folk ser at dette ikke er et giftdeponi, men et anlegg for resirkulering.

Svein Atle Roset, KrF: Det skal være den aller beste teknologi som finnes, som skal brukes der inne. Jeg regner med at direktoratet etter den historia som har vært på Raudsand, ikke vil slippe gjennom noe uten at det blir virkelig god kontroll.

Odd Helge Gangstad, Sp: Vi er imot deponiet. Sikker sjøtransport eksisterer ikke – jeg har vært på sjøen et langt liv. Det er mange kritiske faktorer i dette prosjektet, og sjøtransporten kan være en kjempeutfordring.

https://www.rbnett.no/livestudio/2019/09/12/Slik-skal-de-styre-nye-Molde-Rbnett-19926454.ece

Kuvending av Senterpartiet

Senterpartiet inngår samarbeid med Høyre i Molde. I valgkampen var partiet tydelig mot deponiplanene men går nå sammen med Høyre. Høyre er tydelig på gjennomføring av planene.

Molde kommunes nye varaordfører var i valgkampen tydelig på motstand mot deponi. I VG’s valgautomat svarte han «Helt enig» i «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand«. I partidebatten på NRK var han tydelig på Nei til deponi. Etter valget inngår han samarbeid med partiet som arbeider aktivt for deponiet.

Senterpartiets valgprogram :

Senterpartiets valgbrosjyre:

I et intervju med Romsdals Budstikke 11. september om forhandlingene om makt og posisjon svarte den nye varaordføreren: «Når det gjelder deponisaka toner vi ned den». Grunngivingen var at det ikke er sikkert at den kommer tilbake til kommunen. I saken er dette ikke noe nytt som er dukket opp i valgkampen. En kuvending av Senterpartiet.

Alle kandidatene som svarte på VG’s valgautomat svarte Nei til deponi for farlig avfall:

Senterpartiets 2. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 3. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 3. kandidat med klar beskjed på Facebook «Molde nye SP er i mot planene for deponi på Raudsand» før valget og undrer seg over at AP ikke har tatt standpunkt.
Senterpartiets 4. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 5. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi

I et leserinnlegg i avisene Driva og Romsdals Budstikke 8. juli 2019 var Nye Molde Senterparti kategorisk mot deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/08/nye-molde-sp-sterkt-kritisk-til-giftdeponi-i-molde-kommune/

En kuvending av et parti fra valgkampen.

Molde – giftdumpingens hovedstad

I den landsdekkende nyhetssendingen til TV 2 kl 1830 er det en reportasje fra Raudsand i forbindelse med deponiplanene til Veidekke.

Hvert år produserer Norge 500 000 tonn giftig avfall. Snart kan dette komme til Raudsand. Det er stor motstand mot planene på Raudsand.

Nestlederen i FrP Sylvi Listhaug er redd for turisme og matproduksjon i fjorden og hun uttaler at Molde er Rosenes by men her kan de bli giftdumpingens hovedstad.

Etterforskes for ulovlig samarbeid

Stena Recycling AS og Østbø AS etterforskes for mistanke om ulovlig samarbeid om anbud, opplyser Konkurransetilsynet.

Etterforskningen av Stena Recycling AS pågår fortsatt, opplyser Konkurransetilsynet. Foto: Norsk Recycling AS

Konkurransetilsynet foretok i midten av juni uanmeldte kontroller hos Stena Recycling med datterselskap, Østbø AS og Salten Bilruter AS, etter en beslutning fra Bergen tingrett.

Brudd på konkurranseloven?

Bakgrunnen for aksjonene var at Konkurransetilsynet ville undersøke om det foreligger brudd på konkurranselovens paragraf 10 om ulovlig samarbeid.

Stena Recycling AS

Konkurransetilsynet foretok bevissikring hos Stena Recycling AS, inkludert datterselskaper og Østbø AS, for å søke etter bevis i forbindelse med mulig overtredelse av konkurranseloven § 10 og EØS-avtalens artikkel 53, skrev Bergen tingrett videre i sin kjennelse.

Tilsynet fikk adgang til søk etter bevis i alle lokaler, eiendommer, transportmidler og andre oppbevaringssteder, herunder lagringsmedier for elektronisk informasjon som disponeres av foretaket eller andre på foretakets vegne. Beslutningen gjelder ikke adgang til private boliger, skrev Bergen tingrett i juni.

Østbø er Nord-Norges største private aktør innen avfall og gjenvinning. Selskapet har 130 ansatte, med en omsetning på drøyt 250 millioner kroner i fjor.

Østbø og Stena Recycling samarbeider

Anders Mjaaland, fungerende adm. dir. i Østbø, bekrefter at Konkurransetilsynet undersøker om det foreligger brudd på konkurranseloven.

Vi har en ordinær kunde/leverandør relasjon, Stena er et av flere selskap vi selger returmetaller til. Og vi er i noen tilfeller underleverandør/underentreprenør til Stena innen innsamling og håndtering av avfall.

Alvorlige konsekvenser

– Ulovlig prissamarbeid og lignende konkurransebegrensende samarbeid kan foruten bøter og straff også føre til at man blir utestengt fra offentlige anbud.

– Formålet med bevissikringen er å avkrefte eller bekrefte mistanke om ulovlig samarbeid i form av utveksling av strategisk informasjon mellom aktører i avfallsmarkedet, sier etterforskningsdirektør Kari Bjørkhaug Trones til Konkurransetilsynets hjemmeside.

https://avfallsbransjen.no/2019/09/10/etterforskes-fortsatt-for-ulovlig-samarbeid/

https://avfallsbransjen.no/2019/06/28/siste-nytt-konkurransetilsynet-mistenker-ulovlig-prissamarbeid/

Dritten i demokratiet

To råskinn fra Møre (Storvik og Gjelsten) kniver om å få kontrakten på håndtering av Norges giftige avfall, mens folk lokalt mener demokratiet blir overkjørt dersom giften deponeres hos dem. 

Her står Harald Storvik på toppen av fjellet som han akter å bygge fjellhaller i. «Respektløs drittsekk som vil ødelegge matproduksjon og folks helse i tusenvis av år», ble han kalt da han meldte Raudsand på i kampen om å få giftdeponiet. Foto: Morgenbladet

Utdrag fra en artikkel i Morgenbladet

………………………………………….

«Respektløs drittsekk»

Harald Storvik er blitt beskyldt for å være en respektløs drittsekk som truer med å ødelegge matproduksjonen og folks helse i tusenvis av år. Som om ikke slikt var nok, fikk Storvik også Oddekalv på nakken, altså Kurt Oddekalv i Norsk Miljøvernforbund. Romsdals Budstikke, for ikke å snakke om facebookgruppen «Vi velger oss et giftfritt Nesset», fremstår til tider som en slagmark: «Jeg reagerer på at folk som sjøl hetser framstår som ofre for hets», uttalte Harald Storvik. – Men Gjelsten har fått samme behandling av folk i Grenland, medgir han. 

Men så:

– Gjelsten har kalt meg en kjeltring, og hans venn her i fjorden, småkongen som var styreleder i «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», har uttalt til ekspertutvalget at jeg er en dårlig forretningsmann. Om mine samarbeidspartnere sa han at Veidekke er udugelig og at Stena Recycling ikke har løftet et gram med farlig avfall! 

– Deponimotstanderne på Møre har påpekt at du er alliert med «Nei til deponi»-aksjonen i Grenland? 

– Vi har hatt kontakt med enkeltpersoner ved noen anledninger, ja. Men legg merke til hvem som bruker PR-byrå her. Noah bruker Geelmuyden Kiese, sier Storvik og nevner også rykter om store summer som skal ha blitt brukt for å skaffe seg allierte lokalt. 

Men før vi vikler oss inn renkespill Mørejarler imellom, må vi straks høre med Carl Hartmann i Noah hva han sier om slike rykter. 

– Penger? Utrolig påstand. Kan de dokumentere det? 

– Nei, men det ble mumlet tydelig.

– Det er jeg helt sikker på, at det ble mumlet om det. Det er forresten riktig at Geelmuyden Kiese ble brukt av Norcem og Noah i en kort periode i 2015 for å bygge opp en informasjonsside, men vi har ikke brukt PR-byrå siden. 

– Hvor aktive har dere vært i å støtte motstanderne av Raudsand-deponiet? 

– Vi vet de har deltatt på folkemøte i Grenland, men vi har ikke deltatt på folkemøter der oppe. Men vi får henvendelser både fra motstanderne i Brevik og fra motstandere i Nesset som vi svarer på så godt vi kan. De der oppe har vært opptatt av logistikk og klimautslipp. Vi kan opplyse at nitti prosent av vårt klimautslipp er knyttet til logistikk. Og avstanden fra avfallsprodusentene er jo mye større til Raudsand, sier Carl Hartmann.

……………………………………………………….

https://morgenbladet.no/aktuelt/2019/09/dritten-i-demokratiet

Massiv motstand fra Nordmøre mot Nesset i deponiplanene

– Det er overkjøring av lokaldemokratiet å ikke høre på den massive motstanden som er i nabokommunene til Nesset. Nå har alle de seks nordmørskommunene som grenser til Tingvollfjorden sagt nei til et deponi for farlig avfall på Raudsand. Da må Nesset kommune høre på oss og ikke overlate til eliten i Oslo med regjering og statsråd Monica Mæland å ta avgjørelsen.

Perly Grande Eikås fra Eidsvåg møtte opp i spesiallaget t-skjorte, for å protestere mot deponiplanene på Raudsand. Foto: Frode Rabbevåg

Det sa Tingvoll-ordfører Milly Bente Nørsett, som var skarp i sine uttalelser mot Nesset kommune under folkemøtet i Molde om giftdeponi på Raudsand i Nesset onsdag kveld. Gjemnes-ordfører Knut Sjømæling var heller ikke særlig fornøyd med hvordan nabokommunen i Romsdal har håndtert giftdeponisaken.

– Nesset forsøkte å få Gjemnes, Tingvoll og Sunndal til å trekke den felles innsigelsen vi har levert mot reguleringsplanen for deponiområdet. Jeg synes det er frekt og utidig. Planene berører en rekke forhold i nabokommunene og deponihallene kommer faktisk inn i vår kommune under jorda. Da må Nesset akseptere at vi har meninger og høre på oss, tordnet Sjømæling.

– Stor belastning på fjorden

Deponiplanene i det gamle gruveanlegget på Raudsand engasjerer mange, og på folkemøtet i Molde onsdag var et par hundre møtt opp for å høre partiene sitt syn på å få et slikt anlegg i vår region. De fleste i salen var nok motstandere å dømme etter applaus og respons på innleggene, og det var bygdene rundt Tingvollfjorden som var best representert.

Varaordfører Janne Merete Rimstad Seljebø fra Sunndal stod også sammen med ordførerne fra Tingvoll og Gjemnes og påpekte at belastningen på Sunndalsfjorden når det gjelder miljø har vært stor i mange år.

– Men Hydro har tatt ansvar og ryddet opp sin forurensing slik at vi er i ferd med å få en sunn fjord igjen. Nå må vi ikke gjøre nye dumheter når vi har mer kunnskap, påpekte hun.

– Kan ødelegge andre arbeidsplasser

Næringslivsmannen Stig O Jacobsen fra Angvik har engasjert seg sterkt i aksjonsgruppen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», og han påpekte at arbeidsplassene Nesset kommune forventer å få dersom et deponianlegg etableres fort kan bli borte i andre næringer langs Tingvollfjorden.

– Oppdrettsnæringen i dette fjordsystemet gir større verdiskapning enn kjøttproduksjonen i hele Møre og Romsdal. Både for matproduksjon og turisme vil et slikt anlegg gi et svært dårlig omdømme. Fjorden er et felleseie, og når alle de seks nordmørskomunene rundt har sagt et tydelig nei til planene bør Nesset kommune høre på det, sa Jacobsen.

Ni politiske partier stilte til debatt under folkemøtet. Sju, det vil si FrP, Miljøpartiet de grønne, Rødt, Venstre, KrF, SV og Senterpartiet svarte klart nei til om de går inn for et deponi i Raudsand. I Arbeiderpartiet er det mye skepsis, men partiet er delt på fylkesplan slik de også har vært i Nesset kommune, mens Høyre sier ja til deponiplanene.

Våknet av jordmora

– Det var jordmora vår som fikk meg til å våkne da hun snakket om miljø og helse. Vi låner kloden vår fra generasjonen som kommer etter oss, og dette gjorde at jeg har engasjert meg mot deponiplanene og vært med å starte interessegruppen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», forteller Perly Grande Eikås fra Eidsvåg i Nesset til TK. En av rundt 200 engasjerte tilhørere i Bjørnsonsalen i Molde onsdag kveld.

https://www.tk.no/nyheter/raudsand-deponi/giftdeponi/massiv-motstand-fra-nordmore-mot-nesset-i-deponiplanene/s/5-51-695628