Nesset kommune anklager Real Alloy for dumping av avfall

I en e-post sendt fra Nesset kommune til Miljødirektoratet i desember 2017 anklages Real Alloy for dumping av avfall i ei sjakt i gruvene på Raudsand.  Det beskrives at det er laget en slags kniv som sekkene senkes ned på for å dumpe avfallet i sjakta.

E-post fra Nesset kommune til Miljødirektoratet med kopi til storvik.lu. E-posten er anonymisert.

E-posten er også sendt til storvik.lu, et av firmaene som eier Bergmesteren Raudsand. Dette firmaet er registrert i skatteparadiset Luxemburg og det samme er e-posten. Hvorfor disse spørsmålene sendes som kopi til dette firmaet kjenner vi ikke til.

Bakgrunnen for spørsmålene sendt fra Nesset kommune var de ulovlige lagrede «big-bags» som ble oppdaget oppbevart i de gamle gruvene på Raudsand. Totalt var det over 27 tonn med bentonitt som ble fraktet til deponi på Orkanger etter informasjon fra privatpersoner om lagringen.

I Miljødirektoratets svar på e-posten opplyser de: Real Alloy generer ikke industriavfall ut over prosessutløpet til sjø.

Bunnaske skal transporteres over lange avstander – Miljødirektoratet mener det ikke medfører unødvendig transport

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til mottak av 400 000 tonn bunnaske fra forbrenningsanlegg hvert år. Dette tilsvarer nesten 2000 tonn (2 000 000 kg) hver arbeidsdag i året. Bunnasken vil skipes fra hele Europa.

Miljødirektoratet uttaler at «tiltaket ikke medfører unødvendig transport«. Dette grunngis med at bunnasken deponeres i området. Det utskilte metallet fraktes tilbake til Sverige.

Hvordan det er mulig å få regnestykket om at transport til Raudsand ikke er unødvendig er uforståelig. Først er det er nødvendig å transportere bunnasken fra anleggene med bil til havner i nærheten. Så vil bunnasken fraktes over en lang avstand til Raudsand fra havner i hele Europa. Metallet som blir skilt ut skal så fraktes tilbake, sannsynligvis med bil til Sverige.

Tidligere artikkel om bunnaske-anlegget:

https://neitilgiftdeponi.com/2018/08/31/hemmelig-soknad-om-mobilt-gjenvinningsanlegg-for-aske/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/09/15/vil-gjere-butikk-pa-avfall-fra-europa/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/10/frakt-til-raudsand-gir-store-miljoutslipp/

Grunnstøting og nødlossing i Freifjorden i 2008

For mindre enn 12 år siden (6. oktober 2008) gikk det 36 000 tonn store skipet Federal Kivalina på grunn i Freifjorden i bra vær. Ombord var det 21 besetningsmedlemmer og 1 los. Skipet skulle til Sunndalsøra som er samme rute som til Raudsand. Den norske losen var lokalkjent og opptatt i mobiltelefonen de siste 15 minuttene før grunnstøtingen. Dette medførte at det var ingen som utførte navigering eller kontroll av seilasen mens skipet holdt stø kurs mot land. Både losen og kapteinen fikk en bot på 30 000 kroner.

Federal Kivalina på grunn FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

I forbindelse med mange uttalelser om at båttransport til Raudsand er sikkert kan det være opplysende å minne om en grunnstøtingen i 2008 hvor en 36 000 tonn stor båt grunnstøtte i bra vær med los ombord. Konsekvensene ved det samme uhellet i dårlig vær kunne vært katastrofalt.

federeal kivalina kart
Kart: Statens havarikommisjon for transport

Nødlossing

På grunn av været var det problemer med å losse skipet for å trekke det av grunnen. Lasten var 36 000 tonn aluminiumsoksid og ved nødlossingen vart skogbunnen i nærområdet farget hvit på grunn av utslipp.

federeal kivalina
FOTO: EIRIK HAUKENES / NRK

Ulykken i 2008 viser at selv for en lokalkjent los er ikke farleden enkel.

Skadene på Federal Kivalina etter grunnstøtingen.

Federal Kivalina presentasjon

https://www.nrk.no/mr/–losen-var-lokalkjent-1.6249917

https://www.nrk.no/emne/federal-kivalina-1.6250684

https://www.nrk.no/mr/feilnavigering-var-arsaken-1.6269154

Lastebåt grunnstøtte

Nabokommunene med kritikk mot Fylkesmannen

I et brev til Kommunaldepartementet (KMD) ber Tingvoll kommune på vegne av Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Kristiansund, Averøy og Halsa om et møte med departementet. Kommunene mener Fylkesmannen ikke har satt seg inn i innsigelsene til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Illustrasjon: Nabokommunene er svært kritisk til Fylkesmannens håndtering av innsigelsene til reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand

Kommunene mener Fylkesmannen ikke har vurdert de ulike innsigelsene og at det ikke er gjort rede for alle innsigelsene. I flere tilfeller er problemstillingene kun nevnt uten å vurderes, og i noen tilfeller er viktige momenter knapt nevnt. Kommunene etterlyste dette i et tilsvar til Nesset kommune før planvedtaket uten at det ble vurdert. I følge Plan- og bygningsloven skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.

Kommunene uttaler videre at Fylkesmannen anbefaler at planen blir godkjent uten at det framgår hvilke konkrete vurderinger som er gjort. I retningslinjene for innsigelser i plansaker (rundskriv H-2/14) er det forutsatt at fylkesmannen skal gi sin vurdering og tilråding i forhold til alle innsigelsene i saken.

Oversendingen til KMD vitner om at Fylkesmannen ikke har tatt hensyn til sakens kompleksitet og ikke satt seg inn i innsigelsene fra nabokommunene på Nordmøre.

Utdrag fra rundskriv H-2/14 fra kommunaldepartementet.

Utlufting av gass fra fjellhallene

Fra fjellhallene hvor det giftige avfallet skal deponeres skal det bygges tunneler for å pumpe ut gass fra fjellhallene. Det er enorme mengder gassholdig forurenset luft som vil transporteres gjennom 350 meter høye tunneler for utslipp på fjellet. Hvert sekund vil det slippes ut 6 000 liter gassholdig forurenset luft. Dette utslippet vil påvirke det største inngrepsfrie naturområdet på Romsdalshalvøya.

Illustrasjon: Høyden på tunnelen for gassutluftning fra fjellhallene på Raudsand visualisert med tenkt plassering i Molde.

Utdrag fra KU

I konsekvensutredningen (KU) beskrives det en «kontinuerlig ventilasjon av anlegget» og «Gassutvikling i ferdig oppfylte haller og haller hvor innfylling skjer vil bli transportert ut av anlegget via avtrekk«.

Rapport med beskrivelse av ventilasjonstunnelene utarbeid av Sweco

I beskrivelsen fra Sweco er størrelsen på ventilasjonstunnelene for gassutluftning beskrevet: Den første ventilasjonstunnelen vil være ca 350 meter høy med en størrelse på 3×3 meter. Det beskrives også en viftekapasitet på minimum 500 000 m3 i timen. Denne verdien antar vi er feil da det vil gi en lufthastighet på stiv kuling i tunnelen. Riktig utluftningshastighet vil være 500 000 m3 i døgnet noe som vil gi tilnærmet 6 000 liter luft i sekundet. 6 000 liter forurenset gassholdig luft i sekundet som vil foregå 24 timer i døgnet og 365 dager i året.

Fra Colliers verdivurdering fra salgsoppgaven av området.

I forbindelse med salg av området til Veidekke har firmaet Colliers foretatt en verdivurdering. Colliers anslår at hver utluftningstunnel vil koste 20 millioner kroner. Hvert 7. år skal det bygges ny utluftningstunnel. Den neste tunnelen vil bli nesten 100 meter høyere og vil ha en anslagsvis høyde på 440 meter.

Utbyggers planer for tunnelene. Utluftningstunnelen vises nede i høyre i bildet.

Utbygger har lagt ved en skisse tegnet på papir i konsekvensutredningen. Prinsippskissen for ventilasjon er utarbeidet av Vidar Aarvold i Veidekke.

Antatt plassering av de fire første ventilasjonstunnelene .

Ventilasjonstunnelene vil plasseres omlag 50 meter fra grensa til nabokommunen Gjemnes. Høyden på pipene over terreng er ikke beskrevet. Utlufting av gassholdig og forurenset luft er ikke omhandlet i ROS og sårbarhetsanalyse. Gassutslippene og påvirkning på drikkevannskilden Mørkvatnet samt påvirkning på fugle og dyreliv finnes ikke. Ventilasjonstunnelene vil om noen år bygges inne i det største inngrepsfrie området på Romsdalshalvøya.

Visualisering av høyden på ventilasjonstunnel på Raudsandfjellet. De påfølgende ventilasjonstunnelene blir betydelig høyere. Den neste ventilasjonstunnelen blir nesten 100 meter høyere.
  • Høyden på pipene på fjellet er ikke beskrevet i KU.
  • Ventilasjonstårn i dagen på fjellet finner vi ikke i KU noe som absolutt burde være med.
  • ROS-analysen omhandler ikke temaet.

Kuvending av Senterpartiet

Senterpartiet inngår samarbeid med Høyre i Molde. I valgkampen var partiet tydelig mot deponiplanene men går nå sammen med Høyre. Høyre er tydelig på gjennomføring av planene.

Molde kommunes nye varaordfører var i valgkampen tydelig på motstand mot deponi. I VG’s valgautomat svarte han «Helt enig» i «Nei til et nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand«. I partidebatten på NRK var han tydelig på Nei til deponi. Etter valget inngår han samarbeid med partiet som arbeider aktivt for deponiet.

Senterpartiets valgprogram :

Senterpartiets valgbrosjyre:

I et intervju med Romsdals Budstikke 11. september om forhandlingene om makt og posisjon svarte den nye varaordføreren: «Når det gjelder deponisaka toner vi ned den». Grunngivingen var at det ikke er sikkert at den kommer tilbake til kommunen. I saken er dette ikke noe nytt som er dukket opp i valgkampen. En kuvending av Senterpartiet.

Alle kandidatene som svarte på VG’s valgautomat svarte Nei til deponi for farlig avfall:

Senterpartiets 2. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 3. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 3. kandidat med klar beskjed på Facebook «Molde nye SP er i mot planene for deponi på Raudsand» før valget og undrer seg over at AP ikke har tatt standpunkt.
Senterpartiets 4. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi
Senterpartiets 5. kandidat til VG: Helt enig i Nei til deponi

I et leserinnlegg i avisene Driva og Romsdals Budstikke 8. juli 2019 var Nye Molde Senterparti kategorisk mot deponi:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/07/08/nye-molde-sp-sterkt-kritisk-til-giftdeponi-i-molde-kommune/

En kuvending av et parti fra valgkampen.

Molde – giftdumpingens hovedstad

I den landsdekkende nyhetssendingen til TV 2 kl 1830 er det en reportasje fra Raudsand i forbindelse med deponiplanene til Veidekke.

Hvert år produserer Norge 500 000 tonn giftig avfall. Snart kan dette komme til Raudsand. Det er stor motstand mot planene på Raudsand.

Nestlederen i FrP Sylvi Listhaug er redd for turisme og matproduksjon i fjorden og hun uttaler at Molde er Rosenes by men her kan de bli giftdumpingens hovedstad.