Kontrollutvalget: Ugyldig reguleringsplan

I et brev fra kontrollutvalget til Fylkesmannen i Møre og Romsdal stiller utvalget spørsmål om reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er gyldig. Bakgrunnen er at reguleringsplanen ikke er i samsvar med kommuneplans arealdel. Brevet er også sendt kommunaldepartementet.

Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplan Bergmesteren Raudsand med 13 mot 8 stemmer. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget.  
        
            (Foto: Marit Heiene)
Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget. Nå stiller kontrollutvalget om vedtaket er gyldig.  FOTO: MARIT HEIENE

Bakgrunnen for brevet er en tidligere henvendelse fra kontrollutvalget til Fylkesmannen hvor de også stilte spørsmålet om vedtaket er gyldig. Fylkesmannen har ikke fulgt opp spørsmålet og har også trenert spørsmålet i oversendelsesbrevet til departementet.

I møtereferatet fra kontrollutvalgets kommer det frem at sekretariatet til kontrollutvalget innstiller på å be fylkesmannen om en vurdering om vedtaket er i samsvar med kommuneplanen. Sekretariatet henviser til Plan- og bygningsloven: «Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak». Kontrollutvalget hevder at dette ikke er et tiltak etter gjeldende innhold i kommuneplanens arealdel.

Kontrollutvalgets oppsummering:

  • Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
  • Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.

Link til kontrollutvalgets brev:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/kopi-nesset-kommune-spc3b8rsmc3a5l-om-kommuneplanens-arealdel-og-dens-betydning-for-reguleringsplanen-for-be24489.pdf

Giftfritt Nesset: En skandale

Organisasjonen «Jeg velger meg et Giftfritt Nesset» med et innlegg på departementets innspillsmøte om rapporten for farlig avfall. De karakteriserer deponiplanene som en skandale og er redd for at politikken styrer logikken.

Fra innlegget til Giftfritt Nesset:

  • Giftfritt Nesset representerer næringsliv og befolkning med 48 000 innbyggere rundt fjorden.
  • Det er sterk motstand mot planene.
  • Nesset kommune representerer 1 % av arealet rundt fjorden.
  • Kommunen kan ikke ha råderett og fjorden er et felleseie.
  • Det er en skandale det som er i ferd med å skje på Raudsand.
  • Det har vært en forurensningskandale gjennom lang tid.
  • Tidligere operatører har kommet og gått med konkurser.
  • Vi har liten tillit til dagens operatør.
  • Dagens operatør kommer inn og lover å rydde opp.
  • Har operert i mange år i strid med regler og lover.
  • Er truet med dagmulkt for å innrette seg.
  • Kan vi ha tillit til en slik operatør?
  • Det er en historisk skandale.
  • Vi har ikke kunnet spise fisken, nå er fjorden i ferd med å bli friskmeldt.
  • Et 40-talls eksperter er med på frivillig basis uten kommersielle interesser som sier det er et luftslott.
  • Landets fremste geolog, Arne Bjørlykke, tidligere leder for NGU sier at dette kan ikke skje i en bratt fjellskråning ned mot fjorden.
  • Giftfritt Nesset er redd for at politikken styrer logikken.
  • Siden det tilsynelatende bor lite med folk kan Raudsand seile opp som et alternativ av det alternativet som tidligere var rangert nederst.

Tingvoll klager til departementet

Tingvoll kommune klager til Klima- og miljødepartementet på vedtakene om tillatelse for Deponi 2 og sorteringsanlegg for bunnaske. Miljødirektoratet avviste kommunens klage og kommunen klager nå inn vedtaket til departementet som er overordnet Miljødirektoratet.

Tingvoll kommune har store interesser i Tingvollfjorden. Aquagen har base i Tingvollvågen med 19 ansatte.

Stor verdiskaping i fjorden

Der foregår stor verdiskaping med produksjon av rogn og settefisk, basert på stamfisk som går i merdene i fjorden. I tillegg har bedriften matfiskproduksjon på lokalitetene. I Tingvollfjorden er det avsatt flere lokaliteter for akvakultur i nylig vedtatt interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre. Det foregår et aktivt fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i Tingvollfjorden.

All ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand kan gi negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll. Forurensninger kan gi direkte virkninger for sjømat og naturen i fjorden og indirekte konsekvenser ved at omdømmet kan bli skadelidende og slik påvirke arbeidsplasser i kommunen.

Bit-for-bit forvaltningen

Tingvoll kommune kan vanskelig se at de ikke er part eller ikke har rettslig klageinteresse i store deponi eller utslippssaker på Raudsand der Tingvollfjorden er resipient. I alt for mange år har alvorlig forurensningsvirksomhet foregått uten at naboene er gitt mulighet for påvirkning. Miljødirektoratet gir nå tillatelser etter forurensingsloven uten at en helhetlig reguleringsplan er godkjent. Nabokommunene har innsigelse til reguleringsplanen og kommunen mener den ikke kan bli godkjent. Direktoratet bidrar til den bit-for-bit forvaltningen kommunen mener er feil.

Noen må se helheten.

På innspillsmøtet til departementet slaktet Sjømat Norge planene om deponi for farlig avfall og mener det er feil å ofre arvesølvet:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/11/20/galt-a-ofre-sunndalsfjorden/

Galt å ofre Sunndalsfjorden

Sjømat Norge med 650 medlemsbedrifter og 14 000 ansatte mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden. På departementets innspillsmøte kom de med tydelig budskap om motstand mot deponiplanene på Raudsand. Sjømat Norge representerer også Norges Fiskarlag.

Det er 50 arbeidsplasser tilnyttet akvakulturnæringa i fjorden, med Lerøy og Aquagen som viktige aktører. Aquagen er en stamfiskprodusent.

Norges arvesølv

I fjordområdet ligger noen av verdens beste stamfisklokasjoner som danner basis for genmateriale for store deler av den globale lakseproduksjonen. Dette er noe av Norges arvesølv.

Nasjonal laksefjord

Sunndalsfjorden er en nasjonal laksefjord og Sjømat Norge peker på at vi har gått på akkord med tre av de nasjonale laksefjordene.

Sjømat Norge mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden.

Korfor er ordføraren i Porsgrunn så glad?

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Er det fordi han er lege, tidlegare statssekretær i Helsedepartementet og veldig glad for at Grenland kan bli kvitt tusenvis av tonn med farleg avfall?

Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland er som verftsindustrien hos oss på Nordvestlandet.

Når du leverer inn maling, white sprit eller trykkimpregnert trevirke mm. til avfallsselskapet havna det til slutt i Norcem sin sementfabrikk i Brevik (Dalen Portland) i Grenland. Ditt farlege avfall blir energigjenvunne for å lage sement og tatt forsvarleg vare på. Dette er organisk farleg avfall og nokke blir og gjenvunne via destillasjon.

Når du kildesorterer på Nordmøre og i Romsdal så går ein del av dette avfallet til forbrenning (energigjenvinning) i utlandet. Aska herifrå kjem tilbake som flygeaske og blandes med om lag 200 tusen tonn svovelsyre ved Kronos Titan i Fredrikstad før det fraktast på lekter over Oslofjorden til Langøya. Der er det snart fullt og tanken er å frakte alt dette pluss meir til hitover til Molde. Dette er då eit slags gipsliknande stoff og er rekna som farleg avfall.

Men som det står i eit lesarinnlegg i Fredrikstad Blad: «Renser de sin syre og gjenvinner, har de ingen legitimitet i å fortsette å importere farlig flyveaske med tungmetaller og dioksiner til å nøytralisere Kronos Titan sin syre i et krater på Langøya».

Store deler av dette farlege avfallet er importert og det kan hende at Harald Storvik og Veidekke er på «sporet av ny forskning og teknologi som vil være i stand til å redusere mengden flyveaske fra avfall i fremtiden, som følge av materialgjenvinning og sanering» som det heiter i ein artikkel i Avfall Norge.

Nesset kommunestyre har i perioden der Molde, Misund og Nesset har jobba seg i hop på område etter område butte opp alle tre kommunane til å ta i mot farleg avfall. Det er ikkje urimeleg at kommunestyret i Molde kommune på nyåret får ta ei full handsaming av saka. Er det slik tilhengarane seier så blir det vel ikkje så vanskeleg å få fleirtal i kommunestyret?

Eg trur at når ordførar Robin Kåss er glad er det fordi han som leiar i Grenlandsrådet har blitt kvitt ei kjemikalie frykt mange i Grenland går å ber på. Eg vil ikkje at nordmøringane og romsdalingane skal ta over denne børa.

For SV er det viktig:

  • Hindre at avfall oppstår. Det avfallet som skal til Raudsand er mykje flygeaske frå forbrenningsanlegg. Vi må inn i ein sirkulærøkonomi som ikkje omfatta forbrenning av avfall som laga denne aska.
  • Ombruk og deretter materialgjenvinning må prioriterast.’
  • Spesialavfallet som blir borte i Norge dreier seg om tusenvis av tonn og arbeidet med å få dette samla inn må prioriterast.
  • Her er det viktig å gjere produsent og selger ansvarleg. Bransjeavtalane må skjerpast kraftig og prinsippet om forureinar betalar likeins.
  • Å lage ein «nasjonal» dumpeplass er ikkje spesielt lurt ut i frå at det er viktig å behandle avfallet nærast muleg der det oppstår.
  • Gjenvinning er ei stor næring – omlag 10 milliardar i omsetting og 8 tusen ansatte. Korfor frakte avfallet bort når det skaffar arbeidsplassar lokalt? Alle desse arbeidsplassane bør vere der avfallet oppstår og kanskje nokken få på sentralanlegg.
  • Så kan det hende at Storvik har nokken idea som er bra i høve gjenvinning og sirkulærøkonomi, men eg er redd at storvinsten her ligg i å skaffe ei ny Langøy som ein kan dumpe avfall i. Der ligg pengane. Og kan ein halde fram med dumpinga så treng ein ikkje å hindre at avfall oppstår.
  • Det ryddast opp i Bergmesteren – ikkje vore kvittert ut sidan eg spurte Brende om dette i Stortinget tidleg 2000-tal. Men sikkert gjort greie for i planane.
  • Det kan vere muleg med vidare drift i Nesset, men ikkje frakte farleg avfall frå der det oppstår på Austlandet/utlandet og hit til Molde.
  • Eg skulle ønske at det hadde vore Hydro standard på Rød og på Raudsand. Alt dette skjer og har skjedd mellom anna fordi Norsk Hydro med milliardoverskot har kunna lagt ut handsaming av avfallet sitt til andre.

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/korfor-er-ordforaren-i-porsgrunn-sa-glad/o/5-5-175481

Bergmesterens korte svar

På departementets innspillsmøte for ekspertutvalgets rapport var det Mepex-konsulenten som svarte for Bergmesteren Raudsand. Svaret var meget kort med vekt på at de er strålende fornøyd med rapporten og at Raudsand vil være klar når Langøya er full.

Ekspertutvalget er derimot kritisk til om det er mulig å få Raudsand klar til 2024 og om det er mulig med et deponi. Utdrag fra rapporten:

  • Forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
  • At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
  • At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
  • Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
  • Så vidt utvalget forstår er det gjennomført få boringer for fjellhallene.
  • Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
  • Sprekker i overliggende fjell.
  • For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
  • Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
  • Det er tidligere stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
  • Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
  • Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
  • Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.

Utvalget har ikke besøkt Raudsand men de har besøkt utrolig mange andre plasser. 

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/ekspertutvalg-sluttrapport-endelig.pdf

Kontrollutvalget: Er reguleringsplanen i tråd med kommuneplanen?

Kontrollutvalget i Nesset kommune purrer på Fylkesmannen. Kontrollutvalget ber om svar på om reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er i strid med kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen er et vedtak fra 3. juni 2019 hvor utvalget «overlater til andre instanser» å vurdere om vedtaket er gyldig. Med andre instanser menes Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Må utredes  mer: Tomta for helsehuset må utredes videre. 

Fylkesmannen overser kontrollutvalget

Kontrollutvalget i Nesset kommune vedtok 3. juni 2019 å «overlate til andre instanser å se på om forutsetningene for vedtaket i kommunestyret er til stede«. Et av medlemmene i kontrollutvalget sendte i slutten av juni 2019 et brev til fylkesmannen med etterlysning av oppfølging av spørsmålet.

Fylkesmannen har oversett spørsmålet fra kontrollutvalget om reguleringsplanen er i strid med arealdelen til kommuneplanen. Nåværende fylkesmann var rådmann i Nesset kommune da arealplanen vart behandlet. Hvorfor Fylkesmannen ikke besvarer spørsmålet er uforklarlig da hun selv vurderte egen habilitet i samme henvendelse. Fylkesmannen overser spørsmålet om reguleringsplanen må forholde seg til kommuneplanen.

Kontrollutvalget:

  • Kontrollutvalget sin oppgave er å påse om vedtak er fattet på en fullstendig og korrekt saksbehandling
  • En kan ikke se at spørsmålet er vurdert
  • Er arealdelen juridisk bindende?
  • Kan det søkes om dispensasjons fra arealdelen i en slik reguleringssak?
  • Kan kommunen komme i et erstatningsansvar?
  • Kontrollutvalget bør og skal se på om det har foregått riktig saksbehandling.
  • Kan rådmannen svare et ja på at reguleringsplanen er gyldig i forhold til arealdelen?

Rådmannen svarte i kontrollutvalget

På et spørsmål til kommunens rådmann om reguleringsplanen er gyldig svarte rådmannen: «en går ut fra at departementet ser på dette spørsmålet». I møtet i kontrollutvalget i Nesset kommune kunne ikke rådmannen bekrefte at planen er gyldig. Rådmannen henviser til departementet selv om det er Fylkesmannen som er riktig instans.

Kontrollutvalget vedtok den 7. november 2019 å be «Fylkesmannen om en vurdering om reguleringsplanen fra Bergmesteren Raudsand er i tråd med kommuneplanens arealdel».

Til Oslo for å møte departementet

Departement og direktorat med ja til Raudsandplanen, Nei-kommunane får ekstramøte

NYTT MØTE: Statssekretær Lars Jacob Hiim (t.v.) og gjemnesordførar Knut Sjømæling. Bildet er tatt tidlegare. 
        
            (Foto: Anita Vingen)
Statssekretær Lars Jacob Hiim (t.v.) og gjemnesordførar Knut Sjømæling. Bildet er tatt tidlegare.  FOTO: ANITA VINGEN

Miljødirektoratet og Næringsdepartementet gir grønt lys, medan motsegn-kommunane skal i nytt møte i departementet.

– Det er no klart at vi får møte med statssekretær Lars Jacob Hiim i Kommunaldepartementet 11. desember. Det er viktig for oss å få belyse argumenta våre grundig, seier Knut Sjømæling, ordførar i Gjemnes.

……………………………………………………………

Ja frå Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) meiner det er gjort eit grundig og breitt planarbeid, og har som grunneigar av eigedommane som er omfatta av reguleringsplanen, ikkje innvendingar til planen. NFD ønskjer som kjent å selje eigedommane på Raudsand, og er i forhandlingar med Veidekke Industri AS om det.

NFD har heller ikkje merknader til motsegna når det gjeld konsekvensar for fiskeri- og akvakulturnæringa.
– Vi føreset at vurderingar om forureining, inkludert konsekvensar for sjømatnæringa, vert gjort ved behandling av ein eventuell utsleppssøknad etter forureiningslova, heiter det i uttalen. NFD skriv likevel at det bør vurderast om det allereie i planbestemmelsane er nødvendig å liste opp krav ved utfylling i sjø og ved etablering av deponi på land. Dette for at mattryggleik vert oppretthalden for sjømatproduksjonen i området.

Ja frå Miljødirektoratet

Miljødirektoratet tilrår at reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand kan godkjennast.

Direktoratet har ut frå motsegnene vurdert i kva grad reguleringsplanen kjem i konflikt med miljøinteresser av nasjonal eller vesentleg regional betydning.

– Sjølv om kunnskapsgrunnlaget for marint naturmangfald er noko svak, vurderer Miljødirektoratet at planforslaget ikkje vil medføre konflikt med miljøinteresser av nasjonal eller vesentleg regional betydning, skriv direktoratet.
– Det er eventuelle utslepp i samband med sjøutfyllinga og frå deponia som kan medføre konflikt med viktige miljøinteresser. Dette er atterhald som Miljødirektoratet først kan vurdere i samband med søknadane etter forureiningslova, skriv direktoratet, heiter det i uttalen frå direktoratet.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/11/16/Deponi-saka-Til-Oslo-for-%C3%A5-m%C3%B8te-departementet-20400503.ece

Hva haster sånn, Elvestuen?

En høyst tvilsom rapport, møteinnkallelse med én dags svarfrist – og vips, så får vi nytt avfallsdeponi.

KONGEN AV MØRE: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) holder i dag et innspillsmøte om lokalisering av nytt deponi for farlig avfall. Nye Molde kommune har imidlertid ikke fått uttale seg om reguleringsplanen for deponi på Raudsand. © FOTO: MORTEN RØYR, KLASSEKAMPEN

KRONIKK : Ivar Aasgaard Røsand og Morten Walløe Tvedt (tekst) – Rødt Molde

Ekspertutvalget for reduksjon og behandling av farlig avfall leverte sin sluttrapport mandag 4. november. Rapporten er lang, men dekker mange kompliserte temaer overfladisk. To mulige nasjonale deponier for farlig avfall settes opp mot hverandre: Raudsand i Møre og Romsdal mot Brevik i Porsgrunn. Som attpåklatt lanseres to nye alternativer uten utredning: Mulen i Odda og Gudvangen Stein.

Utvalget gjør ikke selvstendige analyser. I stedet baserer de anbefalingene på uttalelser fra aktører som selv har økonomiske interesser i saken, akjeselskapene deriblant NOAH, Bergmesteren Raudsand og Veidekke. Rapporten legger en rekke føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har satt sammen utvalget og bestilt rapporten. Tirsdag 12. november la departementet ut informasjon på nettet om et møte i dag, 15. november. Møtet skal avholdes for å få innspill til å velge hvor et nasjonalt deponi skal legges. Men hvor interessert er egentlig statsråd Elvestuen i innspill? De som har rettslig interesse i saken, er ikke spesielt invitert – og det er gitt kun én dags svarfrist for å registrere seg som deltager. I innkallingen varsles det også om at ikke alle deltagerne vil få taletid.

Det er tydelig at det haster for regjeringen å ta denne beslutningen nå. Hva slags grunnlag gir så rapporten?

Deponiplanene på Brevik og Raudsand er overflatisk behandlet. Utvalget har ikke engang besøkt Raudsand, til tross for at de konkluderer med at det er velegnet. Hensynet til biologisk mangfold er ikke vurdert på Raudsand, selv om det finnes rødlistede arter i området. Utvalget viser ikke til at fjorden utenfor Raudsand allerede er sterkt forurenset og at det stadig slippes ut metaller fra de enorme mengdene med farlig avfall som tidligere har blitt dumpet, delvis uten tillatelse, i de gamle gruvesjaktene som i dag står under vann. De tar ikke opp konsekvensene av å bygge en dypvannskai ned på opptil 170 meters dyp i sterkt forurensende sedimenter. Utvalgets eneste poeng knyttet til «oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter», er at det vil kreve tillatelse fra Miljødirektoratet.

Det er overraskende og langt fra holdbart at noe som kaller seg for et ekspertutvalg farer over miljøsituasjonen med harelabb på denne måten.

«Rapporten legger føringer som tilsier overkjøring av lokaldemokratiet.»

I rapporten beskrives problemene med utslipp fra dieselkjøretøy som kjører inne i gruvene, mens de ekstra klimautslippene ved transport på skip for frakt av avfall til Raudsand, blir ikke nevnt. Transporten er et tungtveiende argument mot å legge deponiet til Raudsand. I risikoanalysen Norconsult har utarbeidet på oppdrag fra Bergmesteren Raudsand, legges det til grunn at skip med avfall innebærer en risiko for enorme miljøkonsekvenser i tilfellet av havari – men at sannsynlighet for havari er «minimal». Flere hendelser bare det siste året viser at dette er en forutsetning som ikke holder, som da cruiseskipet «Viking Sky» var i havsnød den 23. mars i år.

I konklusjonen for Dalen gruver i Brevik påpekes uenigheten om gruvenes egnethet. Det bærende motargumentet som refereres til er manglende reguleringsplan og overstyring av lokaldemokratiet. For Raudsand sin del tones overstyringen av lokaldemokratiet ned: utvalget nevner ikke at denne lokaliseringen vil innebære like stor grad overstyring, ettersom fylkeskommunen og alle omkringliggende kommuner er mot at deponiet legges til Raudsand.

Reguleringsplanen for Raudsand slik den fremstår nå, kan ikke stadfestes, siden den regulerer tiltak som har effekt inn i en annen kommune – Gjemnes – som ikke har behandlet planen, men snarere har innsigelser til den. Nye Molde kommune, der Nesset vil inngå fra 1. januar, vil få ansvaret for å forvalte dette i fremtiden. De har ikke fått noen mulighet til å uttale seg om reguleringsplanen. Her ser vi hvorfor det haster for regjeringen nå – det er trolig flertall mot Raudsand i nye Molde kommune.

Utvalget viser til en serie med tillatelser som må innvilges for at Raudsand skal kunne velges, som om Miljødirektoratet allerede har behandlet disse sakene. Det har de jo ikke, og det er langt fra sikkert at de faglige konklusjonene fra miljømyndighetene vil gjøre at Raudsand er et mulig alternativ.

Etter at gruvedriften stanset på Raudsand i 1987, har området som ligger ned mot den nasjonale laksefjorden Tingvollfjorden vært åsted for deponi og forsøk på resirkulering av farlig avfall, som også har endt med miljøkriminalitet. Dersom staten legger det nasjonale deponiet på Raudsand, fraskriver den seg ansvar for å rydde opp. Veidekke og Bergmesteren, som tiltakshavere, har tenkt å dekke til enorme mengder med farlig avfall uten å behandle det. Dermed slipper Staten som nåværende eier å rydde opp i gamle synder. «Ekspert»-utvalget nevner ikke den eksisterende forurensingen.

Så igjen: hva haster, og for hvem? I debatten forsøker tiltakshaverne på Raudsand å få alle til å tro at vi jobber under et enormt tidspress fordi deponiet på Langøya blir fullt i 2024. Norges avfall utgjør bare en del av det som årlig deponeres på Langøya. Det vil si at hvis NOAH pålegges å stanse importen av avfall, kan kapasiteten der økes med kanskje fem år. Det gjør at vi kan få på plass en bedre løsning uten å gå på akkord med forvaltningsrettslige regler eller demokratiske prinsipper.

NOAH var en offentlig eid virksomhet til den ble privatisert: Vi har sett på Raudsand tidligere hvor galt det kan gå når private skal drive med avfall uten langsiktige forpliktelser. Staten bør ha ansvar: ta inntekter og avsette dem til fremtidige kostnader ved et deponi. Å la et privat selskap med postboksadresse i Norge og registrering i Luxemburg få ansvaret, innebærer ingen forsvarlig løsning for fremtidens håndtering av farlig avfall.

https://dagens.klassekampen.no/2019-11-15/hva-haster-sann-elvestuen

Mange kommuner slurver

Mange kommuner slurver med å registrere områder som er forurenset, sier saksbehandler Trygve Moxness i Norges Miljøvernforbund.

Deponi: -Det er ingen god grunn til at Nesset ikke har registrert dette deponiet i Miljødirektoratets database for grunnforurensing, mener Norges Miljøvernforbund. Arkivbilde. 
Det er ingen god grunn til at Nesset ikke har registrert dette deponiet i Miljødirektoratets database for grunnforurensing, mener Norges Miljøvernforbund.

Torsdag det ble kjent at Norges Miljøvernforbund, med leder Kurt Oddekalv i spisen, gikk til anmeldelse av Nesset kommune. Bakgrunnen for anmeldelsen er det miljøvernforbundet mener er kommunens manglende oppfølging når det gjelder å registrere grunnforurensing på Raudsand. Miljøvernforbundets saksbehandler, Trygve W. Moxness, viser i anmeldelsen til at manglende registering er brudd på gjeldende forskrifter som blant annet sier at innbyggerne har rett til denne typen miljøinformasjon.

«Nesset kommune oppfordres om å sette fortgang i å registrere grunnforurensning på Raudsand i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning. Det finnes også flere andre steder i Nesset kommune der det er grunnforurensning som ikke er registrert i Miljødirektoratet sin database for Grunnforurensning, Det bes om at Nesset kommune også sørger for å få registrert disse andre stedene,» skriver miljøvernforbundet i anmeldelsen.

Moxnes synes det er leit at på tross av at flere av forurensede områder på Raudsand er kjent for kommunen, så er det fortsatt svært mangelfull registrering av grunnforurensingen i databasen til Miljødirektoratet.

Ikke mulig å kontrollere

Moxness sier kommunen, ved å unlate registering av forurensingen, har fratatt sine egne innbyggere, beslutningstakere, nabokommuner og miljøvernorganisasjoner mulighet til å kontrollere hvilke områder på Raudsand som er forurenset. Det er heller ikke mulig å kontrollere alvorlighetsgraden av den eksisterende miljøforurensingen.

Miljøvernforbundet skriver at de antar at det kan være opportunistisk adferd som gjør at Nesset kommune fremdeles ikke har etterlevd sin plikt og registrert grunnforurensingen på Raudsand i miljødirektoratets database for grunnforurensing.

Moxness mener det er et paradoks at kommunen arbeider for å få anlagt et deponi for farlig avfall på Raudsand når de ikke har kontroll på avfallet som alt ligger i området.

– De må i det minste vise at de klarer å ha kontroll på deponiene de alt har før de tenker på nye.

Frykter informasjon kan gå tapt

Mange kommuner slå seg sammen med nabokommuner fra nyttår. Moxness frykter informasjon om eksisterende miljøforurensing kan gå tapt om områdene som er forurenset ikke registreres i miljødirektoratets base for grunnforurensing. Han mener derfor det haster for alle kommuner som har forurensede områder p få registeringen på plass.

https://www.driva.no/nyheter/2019/11/15/%E2%80%93-Mange-kommuner-slurver-20390868.ece

Lokale aktører stiller hos Elvestuen

Raudsand- tilhengere og -motstandere vil kommentere ekspertutvalgets rapport om farlig avfall.

FIKK RAPPORT: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og utvalgsleder Ingrid Lorange, da ekspertutvalget overleverte sin rapport 4. november. Nå kommer innspill til rapporten. 
        
            (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix)
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og utvalgsleder Ingrid Lorange, da ekspertutvalget overleverte sin rapport 4. november. Nå kommer innspill til rapporten.  FOTO: OLE BERG-RUSTEN / NTB SCANPIX

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen holder fredag 15. november innspillsmøte om anbefalingene fra ekspertutvalget om farlig avfall. På møtet vil berørte aktører få muligheten til å gi sine innspill til utvalgets rapport. Anbefalingene i rapporten berører en rekke aktører, som industribedrifter, avfallsbehandlere og kommuner.

Flere aktører tilknyttet Raudsand som mulig lokalitet for deponi for farlig avfall, stiller. Med på møtet blir blant andre:

  • Nesset kommune
  • Tingvoll, Sunndal og Gjemnes kommuner
  • Bergmesteren Raudsand/Stena og
  • Organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset»

………………………………………………………………..

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/11/14/Lokale-akt%C3%B8rer-stiller-hos-Elvestuen-20394781.ece

Oddekalv anmelder Nesset kommune

Norges Miljøvernforbund anmelder Nesset kommune til Møre og Romsdal politidistrikt.

Anmelder: Daglig leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund anmelder Nesset kommune til Møre og Romsdal politidistrikt. Her sammen med ordfører Rolf Jonas Hurlen under fjorårets besøk i Nesset. 
Daglig leder Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund anmelder Nesset kommune til Møre og Romsdal politidistrikt. Her sammen med ordfører Rolf Jonas Hurlen under fjorårets besøk i Nesset. 

Bakgrunnen for anmeldelsen er det miljøvernforbundet mener er kommunens og politidistriktets manglende oppfølging når det gjelder å registrere grunnforurensing på Raudsand. 

…………………………………………………..

https://www.driva.no/nyheter/2019/11/14/Oddekalv-anmelder-Nesset-kommune-20390868.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/11/14/Oddekalv-anmelder-Nesset-kommune-20393295.ece

Møte om deponi på kort varsel i departementet

Klima- og miljødepartementet innkaller til høringsmøte om
rapport fra ekspertutvalget for farlig avfall.

Møtet avholdes i Klima- og miljødepartementet fredag 15. november kl. 12.00-14.00. Nyheten om møtet ble lagt ut på departementets side tirsdag 12. november med påmeldingsfrist dagen etter den 13. november.

Følgende er invitert til møtet:

  • Aurland kommune
  • Avfall Norge
  • Bergmesteren Raudsand AS
  • Boliden Odda
  • Jeg velger meg et giftfritt Nesset
  • KS Bedrift
  • Kommunesektorens organisasjon
  • Miljøstiftelsen Bellona
  • NOAH AS
  • Naturvernforbundet
  • Nesset kommune
  • Norsk Forening for farlig avfall
  • Norsk Industri
  • Norsk gjenvinning AS
  • Odda kommune
  • OiW Process AS
  • Porsgrunn kommune
  • SAR AS
  • SINTEF
  • Scanwatt AS
  • Vern om Grenland – nei til deponi 

Invitasjonen til møtet ble forfattet 7. november, journalført 11. november og publisert 13. november på einnsyn. Nei til Giftdeponi sendte innsynsforespørsel 6 minutter etter publiseringen på einnsyn. Vi venter på at departementet skal svare på innsynsforespørselen.

Hvorfor departementet bruker tid på journalføring, publisering, svare på innsyn og en kort påmeldingsfrist er vanskelig å forstå. Det kan stilles spørsmål om så korte frister er forsvarlig.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspillsmote-om-anbefalingene-fra–ekspertutvalget-om-farlig-avfall/id2677559/

Tilsyn ved bedrifter er urovekkende sett med miljøbriller

Store ord om miljøet klinger hult når de ikke følges opp med handling, skriver miljø- og landbrukssjef Hanna Tangvald etter at et miljøtilsyn hos sju av de største bedriftene i Fredrikstad viste 33 avvik og åtte anmerkninger.

Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen.
Flere bedrifter på Øra er med i tilsynet. – Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer, skriver miljøsjefen. Foto: Frevar

«Det grønne skiftet», «sirkulærøkonomi» og «bærekraft» er ord som er på moten for tiden. Næringslivet er glad i disse moteordene, og smykker seg gjerne med dem i visjoner og på hjemmesidene sine. Vi i kommunen er ikke dårligere, miljømessig bærekraft er ett av tre innsatsområder i den nye kommuneplanen, og skal ligge til grunn for samfunnsplanleggingen de kommende årene. Intensjonen er god, og ordene har utvilsomt en flott klang når man bruker dem i riktig sammenheng. Det klinger ikke fullt så godt dersom ordene kun er ord, og ikke følges opp med handling.

Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Oslo og Viken har i høst gjennomført tilsyn hos sju av de største industribedriftene i Fredrikstad, for å sjekke om driften er i tråd med bedriftenes tillatelser, og overholdelse av gjeldende forurensningslovverk. Temaer som er gjennomgått er blant annet utslipp til vann og luft, håndtering av avfall og kjemikalier, rutiner og miljørisikovurderinger. Med miljøbriller på er forholdene som er avdekket urovekkende lesning. Til sammen er det funnet 33 avvik og gitt 8 anmerkninger.

Flere av avvikene går på ulovlige utslipp til luft og vann, manglende tiltak for å unngå forurensning, og flere av bedriftene har mangler på skriftlige rutiner og risikovurderinger. Forsøpling har lenge vært en utfordring i enkelte av industriområdene, avfall på avveie er en utfordring som det i enkelte tilfeller er lett å oppdage selv helt uten briller. Avvikene som er avdekket i denne tilsynsrunden viser i tillegg den delen av forurensning som ikke er så lett å se; utslipp til vann gjennom bekker og overvannssystem, og utslipp til luft.

Det er grunn til å være realistisk når det kommer til industriens påvirkning på miljøet. I et overordnet perspektiv er det behov for gjenvinning og videreforedling av avfall, og med økonomibriller på er det ikke vanskelig å se at utvikling av ny næring gir flere arbeidsplasser. I et lokalt perspektiv er imidlertid forurensning og forsøpling medaljens mørke bakside, og denne delen av medaljen er og blir ofte underkommunisert. Byens største industriområde ligger tett på sentrum, og med sårbare økosystemer rett utenfor gjerdet. Kombinasjonen gir åpenbare utfordringer.

Bruk av grønne ord og fine plansjer bidrar ikke en millimeter til bedre miljø, det er det kun og bare handling som gjør. Det er svært positivt at miljødirektoratet og fylkesmannen tar ansvar som tilsynsmyndighet og har gjennomført kontroller hos flere bedrifter den siste tiden, det er særlig viktig å få kontroll på ulovlige utslipp til vann og luft. Kommunen gjennomfører i disse dager luftmålinger i tilknytning til industri, og er i gang med å ta vannprøver av bekker og overvann i aktuelle områder. Analysene vil gi en pekepinn om de reelle miljøkonsekvensene, og vil være et viktig verktøy i arbeidet med å begrense forurensning i fremtiden.

Miljøet trenger drahjelp, la det ikke herske noen tvil om det. Det er behov for bevisstgjøring og handling av enkeltmennesker, politikere, organisasjoner, bedrifter og offentlig forvaltning på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vi ønsker å spille på lag med direktoratet, fylkesmannen og de aktuelle bedriftene, og har tiltro til at sistnevnte er sitt ansvar bevisst og tar nødvendige grep for rette opp i forholdene som er avdekket. Vi er kommet et langt stykke på vei den dagen de grønne moteordene betyr det samme, uavhengig av om du har økonomibrillene eller miljøbrillene på.

https://www.f-b.no/debatt/miljo/forurensing/tilsyn-ved-fredrikstad-bedrifter-er-urovekkende-sett-med-miljobriller/o/5-59-1674166

Ber om at deponiplanene på Raudsand behandles på nytt i nye Molde kommune

Molde Sp, KrF, Venstre og FrP har signert og sendt avgårde et brev til kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor de peker på en rekke årsaker til hvorfor reguleringsplanen for Raudsand bør behandles på nytt.

I brevet skriver de at dette er en stor og kompleks sak, med stor innvirkning for hele regionen. De ber derfor om at kommunal- og moderniseringsdepartementet sender planen tilbake til nye Molde kommune for behandling før endelig avgjørelse tas.

De begrunner blant annet ny behandlingsrunde med at det foreligger en rekke innsigelser fra Møre og Romsdal fylkeskommune og flere nabokommuner mot planen, og skriver at det ikke er gjennomført mekling.

De mener også at det er den nye kommunen som må ta ansvaret for planen og gjennomføring av tiltak, og at det er det nye kommunestyret som bør være det som vedtar planen.

«Hele den nye kommunen blir berørt av planene og det er nødvendig at det nye kommunestyret får mulighet til å sette seg godt inn i saken og ta stilling til ulike problemstillinger», skriver de i brevet.

De drar også fram argumenter mot at det nasjonale deponiet for farlig avfall skal ligge på Raudsand, og viser til innsigelser fra nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal.

Molde Rødt, MDG og SV, samt Nesset Ap, har alle undertegnet og sendt et tilsvarende brev tidligere.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/11/09/Ber-om-at-deponiplanene-p%C3%A5-Raudsand-behandles-p%C3%A5-nytt-i-nye-Molde-kommune-20357165.ece

Miljødirektoratet tilrår at reguleringsplanen for deponi på Rausand godkjennes

Kan ikke iverksettes tiltak før de er godkjent etter forurensningsloven.

Miljødirektoratet godkjenner Bergmesteren for Rausand sin reguleringsplan for deponi.  FOTO: OIVIND LEREN

Miljødirektoratet tilrår at Reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand kan godkjennes, men de planlagte tiltakene kan ikke iverksettes uten nødvendige tillatelser etter forurensningsloven.

………………………

https://www.driva.no/nyheter/2019/11/09/Milj%C3%B8direktoratet-tilr%C3%A5r-at-reguleringsplanen-for-deponi-p%C3%A5-Rausand-godkjennes-20355452.ece

Vil ha omkamp i nye Molde kommunestyre

Molde Sp, KrF, Frp og Venstre ber Kommunaldepartementet sende reguleringsplanen tilbake til Molde kommunestyre for ny behandling.

Det er fire partitopper i nye Molde kommune som har skrevet under brevet som er sendt til Kommunaldepartementet. Rolf Hamre (Sp), Svein Atle Roseth (KrF), Kjell Vatne (V) og Gunnhild Meringdal (Frp), skriver at det foreligger en rekke innsigelser fra fylkeskommunen og flere nabokommuner. Det er heller ikke gjennomført mekling.

…………………

https://www.driva.no/nyheter/2019/11/08/Vil-ha-omkamp-i-nye-Molde-kommunestyre-20354478.ece

Anbefaler IKKE Raudsand!

«Mange av punktene taler ikke for Raudsand alternativet.»

Synnøve Almås Harstad. 
        
            (Foto: Sigmund Tjelle)
Synnøve Almås Harstad.  FOTO: SIGMUND TJELLE

Mandag 4/11 kom rapporten som omhandler ekspertutvalgets vurderinger og anbefalinger til Landets nye deponi for farlig avfall.

Avisene kaster seg over og deler ukritiske beskrivelser av innholdet i rapporten som de neppe har lest selv når man ser hva de konkluderer med. Vi kan lese overskrifter i avisene som antyder at ekspertutvalget peker på Raudsand som et godt alternativ. Når en leser rapporten ser man at ekspertutvalget ikke har tatt seg bryet med å besøke Raudsand. Men de har vært mange andre steder i forbindelse med rapporten og lokasjon av deponi. Dette nevnes i rapporten. Mange av punktene taler ikke for Raudsand alternativet. Ordfører Hurlen går ut i avisene og sier at rapporten styrker Raudsand som lokasjon for deponi. Dette er også et tegn på at rapporten ikke er lest, men han kan selvfølgelig mene det han vil. Rapporten viser til 2 nye alternativer, som har kommet et godt stykke på vei i arbeidet får å kunne få deponi. Også et tredje alternativ er nevnt uten at utvalget går inn på hvor dette er.

Vi som har jobbet mot deponiet på Raudsand har hele tiden sagt at det har blitt tatt alt for få og for dårlige prøver av fjellet, dette peker også ekspertutvalget på. Kanskje vi har noe annet enn bare føleri å komme med allikevel? Tviler på at ekspertutvalget tar sine beslutninger tuftet på følelser. Det er også mange andre punkter som taler ned prosjektet på Raudsand.
På nettsiden www.neitilgiftdeponi.com finner man en meget god og faktabasert oversikt over punkter tatt ut fra rapporten, artikkelen heter: Ekspertutvalget anbefaler IKKE Raudsand.

Det er nå å anse Raudsand alternativet som svekket i kampen om gifta. 4 alternativer er nevnt og vurdert. Før ble det ansett som 50% sjanse for å legge deponiet til Raudsand, nå er sjansene betydelig mye mindre etter at de nye lokasjonene ble med. Ut ifra vurderingene som er beskrevet så er det betydelig mer optimisme rundt de to nye alternativene. Ekspertutvalget ser heller ikke bort fra at flere melder seg på kampen om deponiet senere. Kan det være at tiltakshaver kjenner presset større også? Kunne ikke se at flagget på Raudsand gård komme opp etter denne milepælen, som de selv kaller det.

Jeg anser så absolutt ikke saken som vunnet. Det er fortsatt store sjanser for at de får gjennom de egentlige planene Bergmesteren og Veidekke har.
De planene er like skremmende om ikke mer. Planene om de gigantiske deponiene oppe på fjellet. Det er det de søker om.

Nå er det på tide at flere våkner og setter seg inn i fakta, og ikke minst at journalistene graver litt mer enn de har gjort til nå. Kanskje ikke alle overskriftene selger like godt? Men å formulere overskriftene nærmere realiteten er å foretrekke, da mange leser overskriftene og danner sannhet ut av disse. Til og med når ordføreren legger frem saka for statssekretærer og departement tar han sannhet ut av kun en overskrift, for eksempel om artikkelen i avisa om luktplagene fra Real Alloy som ordføreren la fram på møtet før befaringen på Raudsand 15. oktober i år.

Synnøve Almås Harstad

https://www.driva.no/meninger/2019/11/06/Anbefaler-IKKE-Raudsand-20337497.ece

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/anbefaler-ikke-raudsand/o/5-5-173740

https://www.rbnett.no/meninger/leserinnlegg/2019/11/07/Anbefaler-ikke-Raudsand-20341491.ece