Kontrollutvalget: Ugyldig reguleringsplan

I et brev fra kontrollutvalget til Fylkesmannen i Møre og Romsdal stiller utvalget spørsmål om reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er gyldig. Bakgrunnen er at reguleringsplanen ikke er i samsvar med kommuneplans arealdel. Brevet er også sendt kommunaldepartementet.

Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplan Bergmesteren Raudsand med 13 mot 8 stemmer. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget.  
        
            (Foto: Marit Heiene)
Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget. Nå stiller kontrollutvalget om vedtaket er gyldig.  FOTO: MARIT HEIENE

Bakgrunnen for brevet er en tidligere henvendelse fra kontrollutvalget til Fylkesmannen hvor de også stilte spørsmålet om vedtaket er gyldig. Fylkesmannen har ikke fulgt opp spørsmålet og har også trenert spørsmålet i oversendelsesbrevet til departementet.

I møtereferatet fra kontrollutvalgets kommer det frem at sekretariatet til kontrollutvalget innstiller på å be fylkesmannen om en vurdering om vedtaket er i samsvar med kommuneplanen. Sekretariatet henviser til Plan- og bygningsloven: «Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak». Kontrollutvalget hevder at dette ikke er et tiltak etter gjeldende innhold i kommuneplanens arealdel.

Kontrollutvalgets oppsummering:

  • Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
  • Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.

Link til kontrollutvalgets brev:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/kopi-nesset-kommune-spc3b8rsmc3a5l-om-kommuneplanens-arealdel-og-dens-betydning-for-reguleringsplanen-for-be24489.pdf

Giftfritt Nesset: En skandale

Organisasjonen «Jeg velger meg et Giftfritt Nesset» med et innlegg på departementets innspillsmøte om rapporten for farlig avfall. De karakteriserer deponiplanene som en skandale og er redd for at politikken styrer logikken.

Fra innlegget til Giftfritt Nesset:

  • Giftfritt Nesset representerer næringsliv og befolkning med 48 000 innbyggere rundt fjorden.
  • Det er sterk motstand mot planene.
  • Nesset kommune representerer 1 % av arealet rundt fjorden.
  • Kommunen kan ikke ha råderett og fjorden er et felleseie.
  • Det er en skandale det som er i ferd med å skje på Raudsand.
  • Det har vært en forurensningskandale gjennom lang tid.
  • Tidligere operatører har kommet og gått med konkurser.
  • Vi har liten tillit til dagens operatør.
  • Dagens operatør kommer inn og lover å rydde opp.
  • Har operert i mange år i strid med regler og lover.
  • Er truet med dagmulkt for å innrette seg.
  • Kan vi ha tillit til en slik operatør?
  • Det er en historisk skandale.
  • Vi har ikke kunnet spise fisken, nå er fjorden i ferd med å bli friskmeldt.
  • Et 40-talls eksperter er med på frivillig basis uten kommersielle interesser som sier det er et luftslott.
  • Landets fremste geolog, Arne Bjørlykke, tidligere leder for NGU sier at dette kan ikke skje i en bratt fjellskråning ned mot fjorden.
  • Giftfritt Nesset er redd for at politikken styrer logikken.
  • Siden det tilsynelatende bor lite med folk kan Raudsand seile opp som et alternativ av det alternativet som tidligere var rangert nederst.

Tingvoll klager til departementet

Tingvoll kommune klager til Klima- og miljødepartementet på vedtakene om tillatelse for Deponi 2 og sorteringsanlegg for bunnaske. Miljødirektoratet avviste kommunens klage og kommunen klager nå inn vedtaket til departementet som er overordnet Miljødirektoratet.

Tingvoll kommune har store interesser i Tingvollfjorden. Aquagen har base i Tingvollvågen med 19 ansatte.

Stor verdiskaping i fjorden

Der foregår stor verdiskaping med produksjon av rogn og settefisk, basert på stamfisk som går i merdene i fjorden. I tillegg har bedriften matfiskproduksjon på lokalitetene. I Tingvollfjorden er det avsatt flere lokaliteter for akvakultur i nylig vedtatt interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre. Det foregår et aktivt fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i Tingvollfjorden.

All ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand kan gi negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll. Forurensninger kan gi direkte virkninger for sjømat og naturen i fjorden og indirekte konsekvenser ved at omdømmet kan bli skadelidende og slik påvirke arbeidsplasser i kommunen.

Bit-for-bit forvaltningen

Tingvoll kommune kan vanskelig se at de ikke er part eller ikke har rettslig klageinteresse i store deponi eller utslippssaker på Raudsand der Tingvollfjorden er resipient. I alt for mange år har alvorlig forurensningsvirksomhet foregått uten at naboene er gitt mulighet for påvirkning. Miljødirektoratet gir nå tillatelser etter forurensingsloven uten at en helhetlig reguleringsplan er godkjent. Nabokommunene har innsigelse til reguleringsplanen og kommunen mener den ikke kan bli godkjent. Direktoratet bidrar til den bit-for-bit forvaltningen kommunen mener er feil.

Noen må se helheten.

På innspillsmøtet til departementet slaktet Sjømat Norge planene om deponi for farlig avfall og mener det er feil å ofre arvesølvet:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/11/20/galt-a-ofre-sunndalsfjorden/

Galt å ofre Sunndalsfjorden

Sjømat Norge med 650 medlemsbedrifter og 14 000 ansatte mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden. På departementets innspillsmøte kom de med tydelig budskap om motstand mot deponiplanene på Raudsand. Sjømat Norge representerer også Norges Fiskarlag.

Det er 50 arbeidsplasser tilnyttet akvakulturnæringa i fjorden, med Lerøy og Aquagen som viktige aktører. Aquagen er en stamfiskprodusent.

Norges arvesølv

I fjordområdet ligger noen av verdens beste stamfisklokasjoner som danner basis for genmateriale for store deler av den globale lakseproduksjonen. Dette er noe av Norges arvesølv.

Nasjonal laksefjord

Sunndalsfjorden er en nasjonal laksefjord og Sjømat Norge peker på at vi har gått på akkord med tre av de nasjonale laksefjordene.

Sjømat Norge mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden.

Bergmesterens korte svar

På departementets innspillsmøte for ekspertutvalgets rapport var det Mepex-konsulenten som svarte for Bergmesteren Raudsand. Svaret var meget kort med vekt på at de er strålende fornøyd med rapporten og at Raudsand vil være klar når Langøya er full.

Ekspertutvalget er derimot kritisk til om det er mulig å få Raudsand klar til 2024 og om det er mulig med et deponi. Utdrag fra rapporten:

  • Forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
  • At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
  • At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
  • Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
  • Så vidt utvalget forstår er det gjennomført få boringer for fjellhallene.
  • Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
  • Sprekker i overliggende fjell.
  • For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
  • Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
  • Det er tidligere stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
  • Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
  • Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
  • Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.

Utvalget har ikke besøkt Raudsand men de har besøkt utrolig mange andre plasser. 

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/ekspertutvalg-sluttrapport-endelig.pdf

Kontrollutvalget: Er reguleringsplanen i tråd med kommuneplanen?

Kontrollutvalget i Nesset kommune purrer på Fylkesmannen. Kontrollutvalget ber om svar på om reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er i strid med kommuneplanens arealdel. Bakgrunnen er et vedtak fra 3. juni 2019 hvor utvalget «overlater til andre instanser» å vurdere om vedtaket er gyldig. Med andre instanser menes Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Må utredes  mer: Tomta for helsehuset må utredes videre. 

Fylkesmannen overser kontrollutvalget

Kontrollutvalget i Nesset kommune vedtok 3. juni 2019 å «overlate til andre instanser å se på om forutsetningene for vedtaket i kommunestyret er til stede«. Et av medlemmene i kontrollutvalget sendte i slutten av juni 2019 et brev til fylkesmannen med etterlysning av oppfølging av spørsmålet.

Fylkesmannen har oversett spørsmålet fra kontrollutvalget om reguleringsplanen er i strid med arealdelen til kommuneplanen. Nåværende fylkesmann var rådmann i Nesset kommune da arealplanen vart behandlet. Hvorfor Fylkesmannen ikke besvarer spørsmålet er uforklarlig da hun selv vurderte egen habilitet i samme henvendelse. Fylkesmannen overser spørsmålet om reguleringsplanen må forholde seg til kommuneplanen.

Kontrollutvalget:

  • Kontrollutvalget sin oppgave er å påse om vedtak er fattet på en fullstendig og korrekt saksbehandling
  • En kan ikke se at spørsmålet er vurdert
  • Er arealdelen juridisk bindende?
  • Kan det søkes om dispensasjons fra arealdelen i en slik reguleringssak?
  • Kan kommunen komme i et erstatningsansvar?
  • Kontrollutvalget bør og skal se på om det har foregått riktig saksbehandling.
  • Kan rådmannen svare et ja på at reguleringsplanen er gyldig i forhold til arealdelen?

Rådmannen svarte i kontrollutvalget

På et spørsmål til kommunens rådmann om reguleringsplanen er gyldig svarte rådmannen: «en går ut fra at departementet ser på dette spørsmålet». I møtet i kontrollutvalget i Nesset kommune kunne ikke rådmannen bekrefte at planen er gyldig. Rådmannen henviser til departementet selv om det er Fylkesmannen som er riktig instans.

Kontrollutvalget vedtok den 7. november 2019 å be «Fylkesmannen om en vurdering om reguleringsplanen fra Bergmesteren Raudsand er i tråd med kommuneplanens arealdel».

Møte om deponi på kort varsel i departementet

Klima- og miljødepartementet innkaller til høringsmøte om
rapport fra ekspertutvalget for farlig avfall.

Møtet avholdes i Klima- og miljødepartementet fredag 15. november kl. 12.00-14.00. Nyheten om møtet ble lagt ut på departementets side tirsdag 12. november med påmeldingsfrist dagen etter den 13. november.

Følgende er invitert til møtet:

  • Aurland kommune
  • Avfall Norge
  • Bergmesteren Raudsand AS
  • Boliden Odda
  • Jeg velger meg et giftfritt Nesset
  • KS Bedrift
  • Kommunesektorens organisasjon
  • Miljøstiftelsen Bellona
  • NOAH AS
  • Naturvernforbundet
  • Nesset kommune
  • Norsk Forening for farlig avfall
  • Norsk Industri
  • Norsk gjenvinning AS
  • Odda kommune
  • OiW Process AS
  • Porsgrunn kommune
  • SAR AS
  • SINTEF
  • Scanwatt AS
  • Vern om Grenland – nei til deponi 

Invitasjonen til møtet ble forfattet 7. november, journalført 11. november og publisert 13. november på einnsyn. Nei til Giftdeponi sendte innsynsforespørsel 6 minutter etter publiseringen på einnsyn. Vi venter på at departementet skal svare på innsynsforespørselen.

Hvorfor departementet bruker tid på journalføring, publisering, svare på innsyn og en kort påmeldingsfrist er vanskelig å forstå. Det kan stilles spørsmål om så korte frister er forsvarlig.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspillsmote-om-anbefalingene-fra–ekspertutvalget-om-farlig-avfall/id2677559/

Ekspertutvalget anbefaler IKKE Raudsand

En gjennomgang av den 120 sider lange rapporten fra det regjeringsutnevnte ekspertutvalget viser hvordan Raudsand-alternativet omtales: Det er ikke mulig å finne ut at de omtaler Raudsand positivt.

Rapportens forside

En gjennomgang av rapporten viser hvordan utvalget omtaler Raudsand:

  • Utvalget konstaterer at tiltakshaverne ser det som realistisk å få etablert et nytt deponi før 2024.
  • Dette forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
  • At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
  • At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
  • Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
  • Så vidt utvalget forstår er det gjennomført boringer for fjellhallene.
  • Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
  • Sprekker i overliggende fjell.
  • For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
  • Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
  • Det er tidligere stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
  • Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
  • Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
  • Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.

Utvalget vurderer Raudsand som en av flere aktuelle lokaliteter. Det er vanskelig å finne positive kommentarer. Utvalget omtaler de andre nye lokasjonene på en bedre måte:

Mulen i Odda

  • Odda kommune har nylig vedtatt reguleringsplan som åpner for videre deponidrift.
  • Forholdene på mange måter synes å kunne ligge til rette.
  • Boliden har gjennomgående gode erfaringer med driften av fjellhallene.
  • Fjellet er relativt tett med lite sprekker og beskjeden vanninntrengning.
  • Muligheter for framtidig materialgjenvinning fra deponerte masser vurderes som god.

Gudvangen Stein

  • Vurderer lokaliteten som potensielt egnet for deponering av farlig avfall.
  • Det vil kunne la seg gjøre å hente ut deponerte masser på et senere tidspunkt.

Utvalget har ikke besøkt Raudsand

Utvalget har ikke besøkt Raudsand men de har besøkt utrolig mange andre plasser. En liste over stedene utvalget har besøkt:

  • Fredrikstad
  • Langøya
  • Kristiansand
  • Brevik
  • Dalen gruver
  • Oslo 
  • Odda
  • Trondheim
  • Mo i Rana

Bedriftene utvalget besøkte: Kronos Titan AS, FREVAR, Kvitebjørn BioEl, Norsk senter for sirkulær økonomi (NSSØ), Avfall Norge, NOAH, Hydro Aluminium Rolled Products, Elkem Teknologisenter, Eydeklyngen, Eramet Norway AS, Alcoa, Returkraft, OIW, Scanwatt, Norcem Brevik, Renor, Nye Boliden, NORALF, Statkraft og Miljøteknikk Terrateam.

Det er spesielt at utvalget ikke besøkte Raudsand. Det virker som de mener lokaliteten er uaktuell. Og hvordan NTB, Romsdals Budstikke og Aura Avis finner at utvalget mener at Raudsand er egnet er uforståelig.

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/ekspertutvalg-sluttrapport-endelig.pdf

Ekspertutvalg ser på Raudsand som en mulig lokalitet

Ekspertutvalget for farlig avfall ser på Raudsand som en mulig lokalitet for farlig avfall. Utvalget konkluderer med at det bør finnes andre steder å ha deponi enn i gruvene i Brevik. Utvalget peker også på fjellmassivet Mulen i Odda i Hordaland og Jordalsnuten i Gudvangen i Sogn og Fjordane som aktuelle plasser.

OVERLEVERTE RAPPORT: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fikk mandag morgen rapporten fra ekspertutvalgets leder, Ingrid R. Lorange.
FOTO: NRK

– Utvalget ser Raudsand som en av flere mulige lokaliteter, men vurderingene våre er at det også finnes flere enn dette. De andre alternativene vi har nevnt er for å vise at det finnes flere. Hvor mange vet vi ikke, sier Lorange i følge NRK.

I rapporten utvalget har overlevert klima- og miljøminister Ola Elvestuen, anbefaler de staten ikke å arbeidere videre for en deponiløsning i Brevik i Telemark.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen synes rapporten er grundig, men understreker at det ikke er tatt noen endelige beslutninger på statlig plan.

– Nå har vi det grunnlaget vi trenger for å sikre deponikapasitet, sier Elvestuen.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ekspertutvalg2/id2676416/

Utvalgets rapport er tilgjengelig her:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/ekspertutvalg-sluttrapport-endelig.pdf

Selvmotsigelser av Miljødirektoratet

I forbindelse med tillatelsen Miljødirektoratet har gitt om tildekking av «Deponi 2/ Møllestøvdeponiet « kommer direktoratet med flere selvmotsigelser. Det påstås at sekkene ikke kan flyttes samtidig som en stor del av sekkene skal flyttes.

Foto: De gamle sekkene med møllestøv på Raudsand. Foto Miljødirektoratet .

Miljødirektoratet publiserte nyhetssaken hvor de gir tillatelse til tildekking av sekkene med grunngivingen: «det vil være vanskelig å fjerne dem uten at de revner og etterlater seg større mengder støv i terrenget«. Dette er helt forskjellig i forhold til planen vedtaket bygger på.

Fra Miljødirektoratets nyhetssak.

Miljødirektoratet baserer seg på en plan fra Norconsult som viser til flytting av ca 30 – 40 % av møllestøvet.

Fra Norconsults Avslutningsplan «Deponi for møllestøv på Raudsand» datert 20. august 2019

Fra avslutningsplanen: «Av miljøhensyn er det viktig at møllestøvet flyttes minst mulig. Arealet som ligger under og inntil dagens møllestøv er kupert med noen synlige og skjulte terrengsprang og ujevnheter. En ønsker videre å flytte og arrondere møllestøvet med minst mulig påvirkning på omgivelsene. Det tilstrebes derfor å mest mulig flytte møllestøvet i sekkene (big-bags) det ligger i.» I planen er det ikke redegjort for hvordan de gamle sekkene skal flyttes og om det er mulig å flyttes i sekkene..

Tverrsnitt av sekkene med møllestøv. Området som er merket med sort skal fjernes og flyttes til området som er merket med rød farge. Det er store mengder møllestøv som skal flyttes.

I tegningen over er det vist et tverrsnitt av deponiet. Det som er merket med svart farge skal flyttes til området opp mot sidene som er merket med rød farge.

Harald Storvik uttalte til Driva i januar 2013: «Det vil likevel ikke være bra å begynne å flytte på sekkene da det kan være en kjerne i dem som ikke er ferdig reagert

I en rapport fra Multiconsult i 2013 bestilt av Bergmesteren Raudsand ved Harald Storvik opplyses det at deponi 2 inneholder annet avfall enn de såkalte møllestøvsekkene.

I rapporten står det at prøvene inneholder «fluorid, ammonium og fosfor». og «Dette skulle ikke vært til stede dersom prøven bare er påvirket av møllestøv». I en oppsummering står det «en indikasjon på at det er deponert andre typer avfall – produksjonsavfall tilsvarende det som er lagt i deponi 1 – under møllestøvet».

I forbindelse med en tidligere artikkel målte vi opp mengden med møllestøv som er undersøkt. Mengden er det samme som finnes i glasset.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/02/04/hvilket-avfall-finnes-under-sekkene/

Manglende prøver av innholdet i deponiet

Det er minimale undersøkelser på hva som finnes i deponiet selv om det er sikkert at det finnes annet avfall enn møllestøv. Det vises til en materialprøve av stoffet. Denne prøven er på 211 gram. Mengden som finnes i deponiet er 30 000 – 40 000 tonn.

Fra Norconsults avslutningsplan datert 20. august 2019

Materialprøven av møllestøvet viser meget store mengder svært verdifulle metaller. Det er en gåte hvorfor en gjenvinningsbedrift vil grave ned store verdier.

Norconsult baserer sin avslutningsplan på test av annet «møllestøv» enn det som er lagret på Raudsand. Gir dette et riktig bilde når tidligere tester viser en helt annen sammensetning?

Miljødirektoratet mener at sekkene ikke skal flyttes på, samtidig henviser de til en plan som forutsetter flytting av 30 – 40 % av møllestøvet. Det er ikke dokumentert hvilket annet avfall som finnes i deponiet. Hvorfor Miljødirektoratet ikke krever en undersøkelse av innholdet i deponiet er uforståelig. Det er kun 211 gram av ca 35 000 000 kg som er undersøkt. Hva er det som skjules? Hvorfor brukes det en utlekkingstest på møllestøv fra andre plasser? Møllestøvet som er deponert var vanskelig å behandle og vil sannsynligvis oppføre seg på en annen måte enn møllestøvet som avslutningsplanen baserer seg på.

Ett av de største inhabilitets-overtramp jeg har opplevd

I en henvendelse til Kontroll-utvalget i fylkeskommunen ber en representant fra Nesset Kommunestyre undersøke inhabilitet til fylkeskommunens representant. Kontrollutvalget konkluderte med at vedkommende er habil i et møte 30. oktober 2019.

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet deltar på møtet.
Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) deltok på møtet. Foto Aura Avis

Vedkommende uttaler i henvendelsen sendt kontrollutvalget :

  • Utpekt til å framføre vedtaket fra Fylkesstyret som hun selv var erklært inhabil i
  • Det er mange med meg som syns at dette ikke er bra
  • Torve forsøkte til og med å få flyttet møte i Eidsvåg
  • Hennes rolle i dette er absolutt egnet til å svekke hennes tillit
  • Personlig mener jeg at dette er ett av de største inhabilitets-overtramp som jeg har opplevd i mitt snart 40-årige politiske liv
  • Jeg ber dere behandle dette så fort som mulig

Brevet kan lastes ned her (avsenderen er sladdet):

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/fjernet-til-kontrollutvalget-1.pdf

Kontrollutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune konkluderte med at representanten ikke var inhabil da hun representerte fylkeskommunen på informasjonsmøtet og befaringen om deponisaken på Raudsand 15. oktober.