Kontrollutvalget: Ugyldig reguleringsplan

I et brev fra kontrollutvalget til Fylkesmannen i Møre og Romsdal stiller utvalget spørsmål om reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er gyldig. Bakgrunnen er at reguleringsplanen ikke er i samsvar med kommuneplans arealdel. Brevet er også sendt kommunaldepartementet.

Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplan Bergmesteren Raudsand med 13 mot 8 stemmer. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget.  
        
            (Foto: Marit Heiene)
Nesset kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. F.v. Mellvin Steinsvoll, Ap og Rolf Jonas Hurlen, Høyre, stemte begge ja til planforslaget. Nå stiller kontrollutvalget om vedtaket er gyldig.  FOTO: MARIT HEIENE

Bakgrunnen for brevet er en tidligere henvendelse fra kontrollutvalget til Fylkesmannen hvor de også stilte spørsmålet om vedtaket er gyldig. Fylkesmannen har ikke fulgt opp spørsmålet og har også trenert spørsmålet i oversendelsesbrevet til departementet.

I møtereferatet fra kontrollutvalgets kommer det frem at sekretariatet til kontrollutvalget innstiller på å be fylkesmannen om en vurdering om vedtaket er i samsvar med kommuneplanen. Sekretariatet henviser til Plan- og bygningsloven: «Kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak». Kontrollutvalget hevder at dette ikke er et tiltak etter gjeldende innhold i kommuneplanens arealdel.

Kontrollutvalgets oppsummering:

  • Kontrollutvalget hevder at kommuneplanens arealdel er bindende for nye reguleringsplaner. Tiltaket som Bergmesteren Raudsand skal iverksette er et nytt eller en utvidelse av eksisterende tiltak.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet er omtalt i rådmannens saksutredning.
  • Rådmannen skal påse at de saker som legges fram er forsvarlig utredet. Kontrollutvalget kan ikke se at dette er gjort i denne saken.
  • Kontrollutvalget kan ikke se at forholdet til kommuneplanens arealdel er omtalt når Fylkesmannen har uttalt seg i saken 16.08.2019.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på hvilke konsekvenser dette har hvis vedtaket ikke er hjemlet i kommuneplanens arealdel.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om det kan søkes om dispensasjon fra arealdelen.
  • Kontrollutvalget vil ha svar på om kommunen kan komme i et erstatningsansvar til tiltakshaver på bakgrunn av at arealdelen er juridisk bindende for reguleringsplanen.

Link til kontrollutvalgets brev:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/kopi-nesset-kommune-spc3b8rsmc3a5l-om-kommuneplanens-arealdel-og-dens-betydning-for-reguleringsplanen-for-be24489.pdf

Giftfritt Nesset: En skandale

Organisasjonen «Jeg velger meg et Giftfritt Nesset» med et innlegg på departementets innspillsmøte om rapporten for farlig avfall. De karakteriserer deponiplanene som en skandale og er redd for at politikken styrer logikken.

Fra innlegget til Giftfritt Nesset:

  • Giftfritt Nesset representerer næringsliv og befolkning med 48 000 innbyggere rundt fjorden.
  • Det er sterk motstand mot planene.
  • Nesset kommune representerer 1 % av arealet rundt fjorden.
  • Kommunen kan ikke ha råderett og fjorden er et felleseie.
  • Det er en skandale det som er i ferd med å skje på Raudsand.
  • Det har vært en forurensningskandale gjennom lang tid.
  • Tidligere operatører har kommet og gått med konkurser.
  • Vi har liten tillit til dagens operatør.
  • Dagens operatør kommer inn og lover å rydde opp.
  • Har operert i mange år i strid med regler og lover.
  • Er truet med dagmulkt for å innrette seg.
  • Kan vi ha tillit til en slik operatør?
  • Det er en historisk skandale.
  • Vi har ikke kunnet spise fisken, nå er fjorden i ferd med å bli friskmeldt.
  • Et 40-talls eksperter er med på frivillig basis uten kommersielle interesser som sier det er et luftslott.
  • Landets fremste geolog, Arne Bjørlykke, tidligere leder for NGU sier at dette kan ikke skje i en bratt fjellskråning ned mot fjorden.
  • Giftfritt Nesset er redd for at politikken styrer logikken.
  • Siden det tilsynelatende bor lite med folk kan Raudsand seile opp som et alternativ av det alternativet som tidligere var rangert nederst.

Tingvoll klager til departementet

Tingvoll kommune klager til Klima- og miljødepartementet på vedtakene om tillatelse for Deponi 2 og sorteringsanlegg for bunnaske. Miljødirektoratet avviste kommunens klage og kommunen klager nå inn vedtaket til departementet som er overordnet Miljødirektoratet.

Tingvoll kommune har store interesser i Tingvollfjorden. Aquagen har base i Tingvollvågen med 19 ansatte.

Stor verdiskaping i fjorden

Der foregår stor verdiskaping med produksjon av rogn og settefisk, basert på stamfisk som går i merdene i fjorden. I tillegg har bedriften matfiskproduksjon på lokalitetene. I Tingvollfjorden er det avsatt flere lokaliteter for akvakultur i nylig vedtatt interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre. Det foregår et aktivt fritidsfiske, turistfiske og næringsfiske i Tingvollfjorden.

All ny avfallsbehandling og deponivirksomhet på Raudsand kan gi negative konsekvenser for næringslivet og befolkningen i Tingvoll. Forurensninger kan gi direkte virkninger for sjømat og naturen i fjorden og indirekte konsekvenser ved at omdømmet kan bli skadelidende og slik påvirke arbeidsplasser i kommunen.

Bit-for-bit forvaltningen

Tingvoll kommune kan vanskelig se at de ikke er part eller ikke har rettslig klageinteresse i store deponi eller utslippssaker på Raudsand der Tingvollfjorden er resipient. I alt for mange år har alvorlig forurensningsvirksomhet foregått uten at naboene er gitt mulighet for påvirkning. Miljødirektoratet gir nå tillatelser etter forurensingsloven uten at en helhetlig reguleringsplan er godkjent. Nabokommunene har innsigelse til reguleringsplanen og kommunen mener den ikke kan bli godkjent. Direktoratet bidrar til den bit-for-bit forvaltningen kommunen mener er feil.

Noen må se helheten.

På innspillsmøtet til departementet slaktet Sjømat Norge planene om deponi for farlig avfall og mener det er feil å ofre arvesølvet:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/11/20/galt-a-ofre-sunndalsfjorden/

Galt å ofre Sunndalsfjorden

Sjømat Norge med 650 medlemsbedrifter og 14 000 ansatte mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden. På departementets innspillsmøte kom de med tydelig budskap om motstand mot deponiplanene på Raudsand. Sjømat Norge representerer også Norges Fiskarlag.

Det er 50 arbeidsplasser tilnyttet akvakulturnæringa i fjorden, med Lerøy og Aquagen som viktige aktører. Aquagen er en stamfiskprodusent.

Norges arvesølv

I fjordområdet ligger noen av verdens beste stamfisklokasjoner som danner basis for genmateriale for store deler av den globale lakseproduksjonen. Dette er noe av Norges arvesølv.

Nasjonal laksefjord

Sunndalsfjorden er en nasjonal laksefjord og Sjømat Norge peker på at vi har gått på akkord med tre av de nasjonale laksefjordene.

Sjømat Norge mener det er galt å ofre Sunndalsfjorden.

Korfor er ordføraren i Porsgrunn så glad?

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Er det fordi han er lege, tidlegare statssekretær i Helsedepartementet og veldig glad for at Grenland kan bli kvitt tusenvis av tonn med farleg avfall?

Grenland er Norges største industriområde og sentrum for petrokjemisk industri. Petrokjemiindustrien i Grenland er som verftsindustrien hos oss på Nordvestlandet.

Når du leverer inn maling, white sprit eller trykkimpregnert trevirke mm. til avfallsselskapet havna det til slutt i Norcem sin sementfabrikk i Brevik (Dalen Portland) i Grenland. Ditt farlege avfall blir energigjenvunne for å lage sement og tatt forsvarleg vare på. Dette er organisk farleg avfall og nokke blir og gjenvunne via destillasjon.

Når du kildesorterer på Nordmøre og i Romsdal så går ein del av dette avfallet til forbrenning (energigjenvinning) i utlandet. Aska herifrå kjem tilbake som flygeaske og blandes med om lag 200 tusen tonn svovelsyre ved Kronos Titan i Fredrikstad før det fraktast på lekter over Oslofjorden til Langøya. Der er det snart fullt og tanken er å frakte alt dette pluss meir til hitover til Molde. Dette er då eit slags gipsliknande stoff og er rekna som farleg avfall.

Men som det står i eit lesarinnlegg i Fredrikstad Blad: «Renser de sin syre og gjenvinner, har de ingen legitimitet i å fortsette å importere farlig flyveaske med tungmetaller og dioksiner til å nøytralisere Kronos Titan sin syre i et krater på Langøya».

Store deler av dette farlege avfallet er importert og det kan hende at Harald Storvik og Veidekke er på «sporet av ny forskning og teknologi som vil være i stand til å redusere mengden flyveaske fra avfall i fremtiden, som følge av materialgjenvinning og sanering» som det heiter i ein artikkel i Avfall Norge.

Nesset kommunestyre har i perioden der Molde, Misund og Nesset har jobba seg i hop på område etter område butte opp alle tre kommunane til å ta i mot farleg avfall. Det er ikkje urimeleg at kommunestyret i Molde kommune på nyåret får ta ei full handsaming av saka. Er det slik tilhengarane seier så blir det vel ikkje så vanskeleg å få fleirtal i kommunestyret?

Eg trur at når ordførar Robin Kåss er glad er det fordi han som leiar i Grenlandsrådet har blitt kvitt ei kjemikalie frykt mange i Grenland går å ber på. Eg vil ikkje at nordmøringane og romsdalingane skal ta over denne børa.

For SV er det viktig:

  • Hindre at avfall oppstår. Det avfallet som skal til Raudsand er mykje flygeaske frå forbrenningsanlegg. Vi må inn i ein sirkulærøkonomi som ikkje omfatta forbrenning av avfall som laga denne aska.
  • Ombruk og deretter materialgjenvinning må prioriterast.’
  • Spesialavfallet som blir borte i Norge dreier seg om tusenvis av tonn og arbeidet med å få dette samla inn må prioriterast.
  • Her er det viktig å gjere produsent og selger ansvarleg. Bransjeavtalane må skjerpast kraftig og prinsippet om forureinar betalar likeins.
  • Å lage ein «nasjonal» dumpeplass er ikkje spesielt lurt ut i frå at det er viktig å behandle avfallet nærast muleg der det oppstår.
  • Gjenvinning er ei stor næring – omlag 10 milliardar i omsetting og 8 tusen ansatte. Korfor frakte avfallet bort når det skaffar arbeidsplassar lokalt? Alle desse arbeidsplassane bør vere der avfallet oppstår og kanskje nokken få på sentralanlegg.
  • Så kan det hende at Storvik har nokken idea som er bra i høve gjenvinning og sirkulærøkonomi, men eg er redd at storvinsten her ligg i å skaffe ei ny Langøy som ein kan dumpe avfall i. Der ligg pengane. Og kan ein halde fram med dumpinga så treng ein ikkje å hindre at avfall oppstår.
  • Det ryddast opp i Bergmesteren – ikkje vore kvittert ut sidan eg spurte Brende om dette i Stortinget tidleg 2000-tal. Men sikkert gjort greie for i planane.
  • Det kan vere muleg med vidare drift i Nesset, men ikkje frakte farleg avfall frå der det oppstår på Austlandet/utlandet og hit til Molde.
  • Eg skulle ønske at det hadde vore Hydro standard på Rød og på Raudsand. Alt dette skjer og har skjedd mellom anna fordi Norsk Hydro med milliardoverskot har kunna lagt ut handsaming av avfallet sitt til andre.

https://www.auraavis.no/meninger/leserbrev/deponiet/korfor-er-ordforaren-i-porsgrunn-sa-glad/o/5-5-175481

Bergmesterens korte svar

På departementets innspillsmøte for ekspertutvalgets rapport var det Mepex-konsulenten som svarte for Bergmesteren Raudsand. Svaret var meget kort med vekt på at de er strålende fornøyd med rapporten og at Raudsand vil være klar når Langøya er full.

Ekspertutvalget er derimot kritisk til om det er mulig å få Raudsand klar til 2024 og om det er mulig med et deponi. Utdrag fra rapporten:

  • Forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
  • At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
  • At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
  • Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
  • Så vidt utvalget forstår er det gjennomført få boringer for fjellhallene.
  • Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
  • Sprekker i overliggende fjell.
  • For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
  • Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
  • Det er tidligere stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
  • Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
  • Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
  • Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.

Utvalget har ikke besøkt Raudsand men de har besøkt utrolig mange andre plasser. 

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/11/ekspertutvalg-sluttrapport-endelig.pdf