Sakene som kan prege 2020

Kommentar fra Romsdals Budstikke om hvilke saker som vil prege 2020. En av sakene avisa mener vil prege 2020 er:

Avfallsdeponi på Raudsand

Etableringen av et mulig avfallsdeponi på Raudsand vil bli en viktig sak i 2020. 
        
            (Foto: Anita Vingen)
Etableringen av et mulig avfallsdeponi på Raudsand vil bli en viktig sak i 2020.  FOTO: ANITA VINGEN

Etableringen av et mulig avfallsdeponi på Raudsand vil bli en viktig sak i 2020. Motstanderne av prosjektet har prøvd å få saka opp til ny behandling i Nye Molde kommunestyre. Så langt har dette blitt avvist, men saka lever fortsatt både lokalt, regionalt og nasjonalt. I Nesset er folket delt, og i kommunene rundt er motstanden sterk. Flere aksjonsgrupper jobber iherdig mot etableringen. Samtidig framholder tilhengerne at prosjektet er viktig for å få nye arbeidsplasser til distriktet. Debatten har preget Nesset gjennom flere år. Nå må politikerne i Nye Molde kanskje ta over saka.

https://www.rbnett.no/meninger/kommentar/2019/12/30/Sakene-som-kan-prege-2020-20726166.ece

Gråsone i Sunndalsfjorden

Kart som viser gråsonen. Grenselinjen mellom kommunene Gjemnes og Nesset/Molde er ikke bestemt. Gråsonen dekker et område på 50 000 m2.

Kommunegrensen mellom Molde og Gjemnes er muligens feil. Hvor og når den mulige feilen har oppstått er usikkert. Dagens grense stemmer ikke med gamle kart og dokument. Det er merkelig at kommunegrensa ikke er bestemt. Området kan beskrives som en gråsone.

Staten skal selge området som ikke har en bestemt grense. En reguleringsplan vil bruke deler av gråsonen for anlegg for giftdeponi. Fyllingen vil da legges inn i gråsonen.

Kommunegrensen faller sammen med eiendomsgrensen mellom gården Kristenvika i Gjemnes og Raudsand i Nesset/Molde kommune. Alt tyder på at grensa er ca 42 meter feil i 113o meters lengde i sjøen. Arealet som dette utgjør er 50 000 m2.

Grensegården Kristenvik

Bygdabok utgitt i 1961 beskriver eiendomsgrensene.

I Gards- og ættesoge for Tingvoll er grensene angitt. Boka er utgitt i 1961. Kristenvika hørte da til Tingvoll før grensejusteringen i 1965 hvor gården ble en del av Gjemnes. I boka er eiendomsgrensen angitt til å følge bekken helt opp på fjellet. Eiendommen er oppgitt til være 600 meter bred ved sjøen. Dette stemmer ikke med dagens grense. Ved å anta at «gråsonen» tilhører Gjemnes stemmer opplysningen.

Kart fra 1942

Gamle kart viser kommunegrensa. Kartet er fra 1942. Det er ennå ikke vei forbi Kristenvik.

Kart fra 1885

Kart fra 1885 viser kommunegrensen. Her er kommunegrensa tegnet lengre sør.

Kart fra 1877

Kart fra 1877. Det er ikke inntegnet kommunegrenser på kartet. Men det er vist bebyggelse tilhørende Kristenvik på området som har usikker grenselinje. Det er ikke vist vei til Raudsand. Veien fra Molde til Angvik er inntegnet. Raudsand tilhørte på denne tiden Nordmøre og daværende grense gikk over Bergsaas og Kjærringnebba.

Matrikkelen

Nabokommunene Gjemnes, Tingvoll og Sunndal har innsigelser i reguleringsplanen for giftdeponiet. Her påpekes det feil/unøyaktighet i matrikkelen.

Figur fra dokumentet «Feil, mangler og unøyaktigheter i reguleringsplanen» utarbeidet av Tingvoll kommune.

Når det er strid om eiendomsgrenser må Jordskifteretten avgjøre hvor grensen går. Opplysninger fra Matrikkelen viser at grensene ikke er nøyaktig målt. Problemene med usikker grense burde fylkesmannen redegjort for. Hvordan kommunaldepartementet vil håndtere disse opplysningene gjenstår å se.

Nabokommunene vil vurdere rettslig prøving

Gjemnes kommune vil ikke akseptere at tiltak i Gjemnes kommune legges til grunn for reguleringsplanen og vil kreve at alle tiltak som berører areal i kommunen blir fjernet fra planen.

– Dersom planen blir godkjent i sin nåværende form, vil kommunene vurdere rettslig prøving.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/11/nordmorsordforere-dro-til-oslo-for-a-fa-stoppet-plan-vil-vurdere-rettslig-proving/

Ingen behandling av Raudsand-saka

Nye Molde kommunestyre behandler ikke reguleringssaka på Raudsand i dag. Årsaken er at de som fremmet forslaget, valgte å trekke den fra sakslista.

Bergmesteren Raudsand

…………………………………………….

Ivar Aasgaard Røsand (Rødt) var en av dem som fremmet det tverrpolitiske forslaget om behandling av reguleringssaka.

– Etter vår mening kunne vi behandlet dette i dag. Jeg tror alle i salen her har god oversikt i saka. Men kommuneadvokaten hadde en kommentar som skapte litt usikkerhet i gruppa som fremmet saka om vi kunne vedta dette før jul. Derfor valgte vi å trekke den fra sakslista, sier Røsand.

https://www.rbnett.no/nyheter/2019/12/19/Ingen-behandling-av-Raudsand-saka-20661710.ece

Behandlar ikkje reguleringssak

Nye Molde kommunestyre får ikkje behandle den omstridde reguleringssaka i Raudsand i Nesset i dag. Det skjer etter at dei som foreslo saka trekte den frå sakslista. Ordførar Torgeir Dahl (H) meiner det uansett ville vore eit svært dårleg tidspunkt å behandle saka no. – Vi har ikkje fullmakt eller kompetanse på dette tidspunktet til å behandle noko som gjeld Nesset kommune. Kommunelova er tydeleg på at vi i det nye kommunestyret ikkje kan behandle noko som gjeld Nesset før 01.01 neste år, seier Dahl. Han vektlegg at kommunestyret vil måtte behandla saka seinare. SVs Bjørn Jakobsen tok saka opp i spørjetimen i dag, og meiner det er viktig at kommunen diskuterer reguleringssaka i Raudsand.

FOTO: HANS-OLAV LANDSVERK / NRK

https://www.nrk.no/mr/behandlar-ikkje-reguleringssak-1.14830862

Juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Raudsand

Advokatfirmaet Føyen Torkildsen har foretatt en juridisk vurdering av forslag til reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Den juridiske vurdering er utarbeidet av Føyen-advokatene Roar R. Lillebergen (t.v.) og Bård K. H. Berge.

Konklusjonen til advokatfirmaet er at planforslaget ikke ivaretar formålet i plan- og bygningsloven, og planvedtaket vil være ugyldig dersom reguleringsplanen vedtas uten endringer av bestemmelser og plankart.

Advokatfirmaets konklusjon

Vurderingene til advokatkontoret viser at det ikke er gitt rettslig bindende føringer i Planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanforslaget åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Reguleringsplanen vil ikke være et egnet styringsverktøy for samordning mellom de ulike sektormyndigheters vurdering av tiltak i området, og man risikerer derfor at det helhetlige perspektivet ikke blir ivaretatt og at ansvaret for forutsetningene for reguleringsplanen blir pulverisert mellom sektormyndighetene.

Planforslaget strider derfor med et av hovedformålene bak arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, slik det fremgår av lovens § 1-1 andre ledd. Saksbehandlingsfeilen er av en slik grunnleggende karakter at den klart kan anses å ha innvirket på innholdet i planvedtaket.

Dersom Planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/vedlegg-i-notat-juridisk-vurdering-av-reguleringsplanforslag.pdf

Merknader til departementet ved sluttbehandling av reguleringsplan

Derfor er Raudsand et uegnet sted for behandling og deponering av farlig og ordinært avfall:

  1. Nabokommunene på Nordmøre er sterkt imot etableringen og har fremmet innsigelse. Vi er også sterkt kritiske til innholdet planen, og mener den ikke er detaljert nok og at samfunnssikkerheten ikke er ivaretatt. Det er også en rekke feil og unøyaktigheter i plandokumentene og det er begått vesentlige saksbehandlingsfeil. Det er ikke gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.
  2. Nesset kommune forvalter kun en mindre del av Tingvollfjorden. All ulempe ved uhell og utslipp vil berøre Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden for all framtid. Innsigelsen er delvis avvist, mangelfullt omtalt og lite vurdert. Både fra Nesset kommune og fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal mangler omtale og forsvarlige vurderinger, jf. pbl § 12-12 1. ledd « .. Av saksframlegget skal det framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. …»
  3. Raudsand ligger unødvendig langt fra der mesteparten av avfallet oppstår og transport gir en negativ CO2-effekt (1 100 km ekstra båttransport) og lokaliseringen gjør det vanskeligere å nå FNs bærekraftmål om å stoppe klimaendringene.
  4. Sunndalsfjorden er nasjonal laksefjord og det brukes nå store ressurser på å friskmelde Drivavassdraget. Behandling av farlig avfall bør holdes unna Vestlandsfjordene som kan ha stort potensiale for framtid verdiskapning.
  5. Raudsand ligger ved Tingvollfjorden som har stor verdiskaping fra akvakultur med minst 11 000 tonn laks årlig, i tillegg til et av landets større anlegg for lakserogn og settefisk. Behandling og deponering av farlig og ordinært avfall ved samme fjord medfører en grunnleggende og uønsket interessekonflikt. Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene på Nordmøre ble vedtatt i de øvrige 10 kommunene i 2018, hvor det blant annet legges til rette for videre utvikling innen havbruk.
  6. Den regionale vassforvaltningen og viktige næringsinteresser med stort vekstpotensial kan bli negativt påvirket av deponivirksomheten på Raudsand. Vi mener utslipp fra behandling og deponi kommer i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.
  7. Regionens omdømme kan bli skadelidende med vesentlige negative konsekvenser for næringsliv, spesielt havbruk og reiselivsnæring. Tingvoll kommune har vært Økokommune siden 1990 og reguleringsplanen slik den ligger i dag er ikke i samsvar verdiene i økokommuneerklæringen.
  8. Sjøfyllingen gir kun få dekar med nytt industriareal og ikke areal for framtidig utvidelse av industrivirksomhet knyttet til vekst innen sirkulærøkonomien.
  9. Deponiene på Raudsandfjellet, Deponi 2, Deponi 3, Deponi 4 og Deponi 5 ligger mellom 200 – 400 m over havet og medfører unødvendig CO2-utslipp ved transport, først med båt fra andre deler av landet eller Europa og deretter høydemetrene opp på fjellet. Deponi 4 er et stort inngrep i jomfruelig terreng og har ingen effekt for utslipp fra gamle deponier.

Minst følgende tema mangler utredninger, eller er feil eller mangelfullt utredet og vurdert:

  1. Planområdet er for lite, kun 3,75 mill. m3 eller 10 fjellhaller for farlig avfall er utredet, og det samsvarer ikke med planbeskrivelsen og KU om langsiktighet.
  2. Fordeler med arbeidsplasser ved 80 års drift (farlig avfall) synes vektlagt ved planvedtaket. Ulemper, herunder usikkerhet ved fjellets egnethet, hydrologi og malmforekomster, er ikke utredet for tilsvarende areal. Plankartet som definerer planens omfang har kun areal til 10 års drift av farlig avfall-deponier, forutsatt dagens volum. Rådmannen i Nesset har ikke drøftet denne problemstillingen grundig.
  3. Det vil bli en betydelig hydraulisk grunnvannsgradient inn mot fjellhallene for farlig avfall via sprekker i overliggende fjell. Vurderingen av grunnvannets bevegelser ut mot resipienten og de mellomliggende gruvegangene er beheftet med usikkerhet.
  4. Fjellkvalitet/hydrologi i fjellhallområdet er mangelfullt utredet. Det er grunnboret kun i et lite område og ikke ned til bunnen eller under hallnivå.
  5. Industriområdet plasseres over de gamle sjaktene og gruvegangene som går ned i dypet under Tingvollfjorden. Gruvegangene er delvis sammenraste og nye ras kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet.
  6. Eksisterende avfallsdeponier i de gamle sjaktene og gruvegangene ligger under industriområdet, men er ikke med i planen, er ikke utredet og dermed ikke med i helhetsvurderingen i planvedtaket. Forurensningene er ikke registrert i Miljødirektoratets portal for Grunnforurensning og det er ikke opplyst i detalj hvor forurensningene ligger eller hva de inneholder. Er deponiene lovlige og er de i så fall forsvarlig avsluttet?
  7. Eksisterende deponier i de gamle sjaktene og gruvegangene har fortsatt produksjon av gass. Gasseksplosjon i grunnen kan ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet idet avbøtende tiltak under industriområdet er vurdert som nødvendige.
  8. Industriområdet plasseres delvis på sjøfylling i bratt fjordside og deler av fylling er i plankartet vist i et område som ifølge KU gir ustabil fylling. Ras/utglidninger kan heller ikke avskrives med tilnærmet 100 % sikkerhet i noe område med den utfyllingsmetoden som er beskrevet. Storulykkevirksomhet kan ikke etableres på fyllingen så lenge ikke tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert.
  9. Konsekvenser ved at hele eller deler av sjøfyllingen på 3,2 mill. m3 kan rase ut i fjorden med påfølgende flodbølge er ikke utredet. Flodbølge kan potensielt ha stort skadepotensiale, bl.a. mulige konsekvenser for Hydro Aluminium på Sunndalsøra.
  10. Sjøfyllingen med stein i den sterkt forurensede fjordbunnen medfører spredning av store mengder forurensede sedimenter utover i vannmassene i Tingvollfjorden (tungmetall og PCB), anslagsvis 100 000 – 150 000 m3. Forurensningene stammer delvis fra tidligere gruvedrift, men også fra tidligere ulovlige utslipp på Raudsand (Aluscan). Konsekvenser for naturmangfoldet og økosystemet i fjorden er ikke utredet ved sjøfyllingen, en vesentlig mangel ved planen. Tiltaket er fullstendig uakseptabelt.
  11. Hele utbyggingsområdet under bakken er regulert til deponi, helt ut til industriområdet. Plassering av fjellhaller for farlig avfall er dermed ikke vist i plankartet eller definert i bestemmelsene. Geologisk barriere mellom fjellhaller og resipient er ikke definert. Adkomsttunnelen kan fylles med avfall med tillatelse i plan- og bygningsloven. Disse vesentlige avklaringene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  12. Reguleringsplanen definerer ikke hvilke typer avfall, volum eller høyder som kan fylles i deponiene 2 – 6. Det er ikke definert i plankartet hvor deponiene 1, 3 og 4 ligger, men de er vist til i planbestemmelsene. Det er heller ikke gitt tidsrammer for gjennomføring og avslutning. Disse vesentlige avklaringene og manglene kan ikke overlates til behandling etter forurensningsloven.
  13. Reguleringsplanen berører Gjemnes kommune og eiendom i Gjemnes kommune direkte, uten at disse forholdene er utredet eller vurdert av Nesset kommune eller nevnt i Fylkesmannens behandling. Siden tiltak i nabokommunen er avgjørende for gjennomføring av planen skulle forholdet være tatt opp direkte med kommunens planmyndighet og grunneierne. Dette er brudd på plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Det gjelder følgende tiltak:
    A. Eiendomsgrensen er ikke nøyaktig oppmålt og dermed er plangrensen tilsvarende unøyaktig. Nesset kommune har vedtatt plan for et ikke ubetydelig areal som sannsynligvis tilhører privat eiendom i Gjemnes kommune.
    B. Frisiktlinje ved avkjørselen til industriområdet og Real Alloy er vist 90 m inn i Gjemnes og berører privat eiendom.
    C. Terrengomarbeiding for flomsikring i Holåvollbekken er en forutsetning for planen, men halve bekken ligger på privat eiendom i Gjemnes.
    D. Hensynssoner for brann og eksplosjon går teoretisk inn i Gjemnes kommune.
    E. Sjøfylling er vist helt inn til kommunegrensen uten at byggegrense er vist.
    F. Mulige diffuse utslipp fra deponiene inn i nabokommunen er ikke utredet.
  14. Forutsatt behandlingsmetode for uorganisk farlig avfall (Halosep) er ikke utprøvd i stor skala og det er uavklart hvilke stoffer som skal behandles. Dagens teknologi må legges til grunn ved mengdeberegninger etc. Det er ikke tydelig definert i plankartet hvor storulykkevirksomhet (behandlingsanlegget) kan plasseres.
  15. Nesset kommune har fjernet rekkefølgebestemmelsen i planforslaget om permanent terrengomarbeiding av Holåvollbekken, som er og har vært en forutsetning for å sikre planområdet mot flomfare, uten saksbehandling. Forutsetninger i KU om sikkerhet ved flom er dermed ikke innarbeidet i planbestemmelsene og det rokker ved konklusjonen i KU. Samtidig er det begått en alvorlig saksbehandlingsfeil både av Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  16. Rekkefølgebestemmelsene framstår som uklare og mangelfulle og har ingen verdi. Det stilles krav om dokumentasjon, men det er ikke fastsatt hvilken dokumentasjon og hvilke tekniske eller miljømessige krav som må oppfylles, jf. bestemmelsene § 9:
  1. gasser fra eksisterende gruvesystem kartlegges og dokumenteres.
  2. geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene for fjellhallområdet dokumenteres med etablering av flere undersøkelsesborehull for overvåkning av grunnvann og måling av bergspenninger.
  3. grunnforholdene ute i sjøen dokumenteres ytterligere med supplerende geotekniske grunnundersøkelser inklusive kartlegging av mektighet på det bløte topplaget.
  4. effekten for vannforekomsten dokumenteres med undersøkelser av vannsøylen, strømningsforhold og forventet utslipp.
  1. Støy er utredet, men så langt vi kan se ikke med støygrenser knyttet til natt og helg og heller ikke for anleggsperioden på 2 år. Planbestemmelsene har ingen krav til driftstider, hverken dager eller klokkeslett, noe som burde vært fastsatt i reguleringsplan, jf. støyretningslinjene, T-1442. Konsekvens av støy er mangelfullt utredet.
  2. Risiko med transport er ikke særlig vektlagt. Uhell og ulykker med båter skjer stadig og bare siden planen ble lagt ut på høring har det vært flere svært alvorlige hendelser med skip på kysten av Møre og Romsdal. Risikoen for ulykke kan være undervurdert og konsekvensene av ulykke kan være svært store både for natur og befolkningen langs fjordene (spesielt store økonomiske konsekvenser dersom oppdrettsanlegg skulle bli rammet).
  3. Konsekvensen for Kulturminnene med hellemalingene på Honnhammaren i Tingvoll er ikke vurdert av kulturminnemyndighetene.
  4. Valgt Nullalternativ gir feil vurderingsgrunnlag av fordeler og ulemper ved tiltaket. For møllestøvdeponiet (deponi 2) er det allerede gitt oppryddingspålegg og tillatelse etter forurensningsloven, og det faller på sin egen urimelighet at avslutning av møllestøvdeponiet skal kunne vektlegges som argument for gjennomføring av farlig avfall behandling/deponi og deponi 4 og deponi 5.
  5. Risikofaktorer, jf. punktene ovenfor, samlet sett er for lite vektlagt i saksbehandlingen i Nesset kommune og av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, og i for stor grad overlatt til sektormyndighetene som ikke ser helheten.
  6. Nesset kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal har ikke gjort tilstrekkelige egne vurderinger av KU, jfr. forskrift om konsekvensutredninger § 27. KU er bestilt og betalt av tiltakshaver som naturlig nok har interesse i at konklusjonen skal ha et visst utfall. Dette er legalt nok, men når området framstår som marginalt for utbygging stiller det spesielt store krav til planmyndighetens egne vurderinger som er grunnlaget for det endelige planvedtaket.

Det blir feil å ukritisk starte med reguleringsplanarbeid basert på en tilfeldig ide, uten først å ha gjort overordnede vurderinger. Et så stort og komplisert prosjekt burde vært behandlet i overordnet plan (minimum kommuneplan) slik at nabokommunenes interesser og alternative plasseringer kunne drøftes. Ikke minst de grenseovergripende elementene i grensen til Gjemnes skulle tilsi kommuneplanbehandling.

Både Nesset kommune og Fylkesmannens behandling av saken inneholder etter vårt skjønn vesentlige feil og mangler som i seg selv og ikke minst samlet sett gjør planvedtaket i Nesset ugyldig og deretter også Fylkesmannens anbefaling ugyldig, jf. vedlegg II.

Saken er etter vårt syn åpenbart ikke så godt opplyst som mulig før vedtak og det foreligger dermed brudd på forvaltningslovens utredningsplikt, jf. forvaltningsloven § 17.

Planen vil være i strid med plan- og bygningsloven § 1-1 på grunn av vesentlige feil og mangler med påfølgende mulige vesentlige negative konsekvenser for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner langs Nordmørsfjordene.

KONKLUSJON

Vi stiller spørsmål ved at lokaliseringen av nasjonalt/internasjonalt anlegg for behandling og deponering av farlig avfall skal avgjøres av et knapt flertall, 13 mot 8 stemmer, i en liten kommune som opphører innen kort tid. Innsigelseskommunene, som har en større andel av ulempene med prosjektet enn det Nesset kommune (og ikke minst nye Molde kommune fra 1/1-2020) har, valgte å opprettholde innsigelsen med 69 mot 1 stemme i kommunestyrene. Ser en på samlet stemmegivning i kommunestyrene i de 4 kommunene Sunndal, Tingvoll, Gjemnes og Nesset blir stemmetallet 14 for og 76 mot planforslaget. Det er en klar interesseovervekt mot reguleringsplanen.

Reguleringsplanen bærer preg av hastverksarbeid og inneholder mange feil og mangler. Juridisk vurdering av planforslaget utført av Advokatfirmaet Føyen Torkildsen AS konkluderer med at dersom planforslaget vedtas i sin nåværende form, vil reguleringsplanen lide av mangler som gjør planvedtaket ugyldig. Det framgår videre at det blant annet ikke er gitt rettslig bindende føringer i planforslaget som ivaretar forutsetningene for det tiltak som er konsekvensutredet. Reguleringsplanen åpner følgelig for tiltak med større, og potensielt andre, konsekvenser enn de som er avdekket i konsekvensutredningen og som er vurdert i planprosessen.

Raudsand framstår som lite egnet til formål behandling og deponi for farlig og ordinært avfall. Flere avgjørende spørsmål, som egnetheten ved fjell, sikkerhet ved skred, flom og ved sjøfyllingen og miljøkonsekvenser for fjorden, er essensielle spørsmål som må være avklart før planvedtak. Planen har flere grenseoverskridende elementer i kommunegrensen til Gjemnes uten nødvendige avklaringer, og det viser også at planområdet er for lite og dermed uegnet. Det er begått en rekke formelle og vesentlige saksbehandlingsfeil både hos Nesset kommune og hos Fylkesmannen.

Det er brukt store ressurser i forsøket på å påvise at et uegnet sted kan brukes til behandling og deponering av forurenset og farlig avfall. Når Norge skal etablere et framtidsrettet behandlingsanlegg og deponi bør i det minste stedets fysiske egenskaper være forsvarlige og det bør ikke være mulig å stille vesentlige kritiske spørsmål til sikkerhet ved prosjektet. Planområdet har kun plass til 10 års drift for farlig avfalls-deponier (forutsatt dagens volum), og planområdet er dermed for lite. Det foreligger ikke dokumentasjon på at gjennomføringen faktisk er mulig. Både fysiske og juridiske problemstillinger vil stå i kø og det må forventes at avklaringer kan ta svært lang tid. Det må påregnes at nabokommunene om nødvendig vil gå til rettslige skritt for å stanse reguleringsplanen.

En langt bedre løsning ville være å etablere behandlingsanlegg og deponi på et sted med fast fjell uten noen form for usikkerhet knyttet til stabilitet og eksisterende forurensning.

Vi ber Kommunal- og moderniseringsdepartementet ta innsigelsen til følge og ikke godkjenne reguleringsplan for Bergmesteren Raudsand.

Vedlegg 1:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/17/juridisk-vurdering-av-forslag-til-reguleringsplan-for-raudsand/

Vedlegg 2:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/12/bergmesteren-raudsand-uttalelse-til-kmd_04122019.pdf