Forurensing ved fylling i fjorden

Planbeskrivelsen beskriver hvordan sterkt forurenset masse skal spres utover i fjorden. Arealet regulert til fylling er ca 150 dekar. Dersom en for enkelhets skyld regner gjennomsnittlig 1 m mektighet på laget med forurensede sedimenter, så vil det kunne medføre at 150 000 m3 av de til dels sterkt forurensede finmassene blir satt i bevegelse.

Dette i sterk motsetning til Møllestøvdeponiet (30 000 m3 i deponi 2) der spredning av forurensning skal forhindres. Miljødirektoratet har gitt tillatelse til deponi 2 der det stilles strenge krav for å hindre spredning og utlekking. Reguleringsplanens del 1 består delvis av opprydding i «gamle synder» på Raudsand, noe som er i sterk konflikt med konsekvensen av sjøfyllingen.

Hva er den prinsipielle tilnærmingen? Både planbeskrivelsen og KU beskriver at det skal dumpes stein fra lekter ned til 170 m dyp og finmasser dermed fortrenges. Fylkesmannen anbefaler i sitt oversendingsbrev at Best Available Technology (BAT) skal benyttes ved steinfyllingen («Det bør stillast krav til at den til ei kvar tids beste teknologi (BAT – Best Available Technology) skal nyttast for å unngå unødig spreiing av finpartiklar ved fylling i sjø). Etter vår oppfatning må fjerning av massene, mudring, være BAT i dette tilfellet, selv om det også vil medføre store problemer og kanskje ikke er gjennomførbart.

Hvordan skal Miljødirektoratet kunne gi tillatelse til sjøfyllingen uten at de sterkt forurensede løsmassene fjernes. Med tanke på tidligere forurensingsskandaler på Raudsand vil det være oppsiktsvekkende dersom en slik tillatelse kan bli gitt.

Konsekvensener for Naturmangfoldet og økosystemet i fjorden er ikke utredet, da det i hovedsak er konsekvenser for lakseoppdrett som er omtalt. Hva med påvirkning på f.eks. sjøfugl og fisk. Vi lister her opp arter i sjø vi kjenner til i Tingvollfjorden, uten at det er gjort spesielle undersøkelser, kun basert på opplysninger fra hobbyfiskere (herunder rødlistearter):

Sjøørret, Laks, Lyr, Sei, Torsk, Hvitting, Lysing, Rognkjeks/Rognkall, Brosme, Lange, Uer, Svarthå, Gråsteinbit, Breiflabb, Berggylt/Blåstål, Bergnebb, Grønngylt, Akkar, Havål, Havmus, Hyse, Knurr, Kveite, Makrell, Pigghå, Svarthå, Hågjel, Rødspette, Skate, Sandflyndre, Skrubbe, Gapeflyndre, Piggvar, Sild, Tobis, Brisling, Ål, Taskekrabbe, Trollkrabbe, Strandkrabbe, Hummer, Sjøkreps, Reker, Kråkeboller, Blåskjell, O-skjell, Rur, Hjertemusling, Hjerteskjell, Eremittkreps, Pyntekrabbe, Tanglopper, Stankelbeinkrabbe, Sjøstjerner, Krepsdyr, Sjøpølser, Maneter, Tang, Tare. Niser oppholder seg i fjorden, tidvis også spekkhoggere og andre hval.

Hva med fiske etter for eksempel storsei, torsk, krabbe, hummer osv. Skal deler av fjorden stenges av i 1,5 – 2 år og hvor lenge vil ettervirkningene av tiltaket vare?

Alt dette for å oppnå noen få dekar med industriareal. Stedet vil ikke ha utvidelsesmuligheter, noe som hadde vært nyttig sett i lys av utviklingen innen avfallshåndtering og sirkulærøkonomi. Vår konklusjon er at sjøfyllingen er uakseptabel og at stedet er fullstendig uegnet.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/