Planområdets utbredelse

Fra KU: «En fjellhall vil ha kapasitet til å ta imot et års avfall fra det norske markedet (ca. 500.000 tonn). Dimensjonene på en hall er Bredde x Høyde x Lengde: 25 m x 50 m x 300 m. Anlegget kan utvides og har et langsiktig tidsperspektiv og kapasitet.»

Figur 2 Planområdet er vist med blå strek. Det er kun gjort grunnboring til hall nr. 6 og da ikke ned til bunnen av hall. Det er 3,2 km fra hall 6 til hall nr. 50. Kun plass til 10 haller tilsvarende 3,75 mill. m3 i planområdet.

Det er kun gjort grunnboring til hall nr. 6 og da ikke ned til bunnen av hall. NGU kan anta hvordan berggrunnen videre nedover er, men kan ikke si det med sikkerhet. Det er 3,2 km fra hall 6 til hall nr. 50, og mellom der finnes ingen grunnboringer. Dette tilsvarer et ikke undersøkt areal på (300 m x 3 000 m) 900 daa av det som er realistisk deponiareal innenfor Veidekkes eiendommer. Det er kun plass til 10 haller tilsvarende 3,75 mill. m3 i planområdet.

Figur 3 Veidekke er grunneier i et område som kan ha plass til ca. 50 fjellhaller
Figur 4 Figuren er hentet fra KU og illustrerer borehull 2, 4, og 5 sine plasseringer sammen med fjellhallene. Nivå i bunn og under hallene er ikke undersøkt med grunnboring i noen del av hallområdet.

I rapporten «Utvalgte lokaliteters egnethet for mottak, behandling og deponering av uorganisk farlig avfall» (Norconsult, 2016-04-25) står følgende om tilgjengelig volum på

lokaliteten på Raudsand (s. 91): «Hvis en antar at en på denne måten sprenger ut fjellhaller langs en adgangstunnel på ca. 3,5 km innenfor eiendomsgrensen, vil en ha plass til rundt 53 fjellhaller, med totalt deponivolum på ca. 20 mill. m³

Videre sies følgende om mulig drifts-/levetid for lokaliteten (s. 92): «Det er beregnet et volum under havnivå på totalt ca. 20 mill. m³ for lokaliteten. Det vil dermed kunne være en drifts-/levetid for lokaliteten som følger:

  • Levetid med tilførsel i hht. høyt scenario: 42 år
  • Levetid med tilførsel i hht. middels scenario: 63 år
  • Levetid med tilførsel i hht. lavt scenario: 93 år

.. »

Om lagerkapasiteten har Bergmesteren Raudsand v/Harald Storvik tidligere uttalt at «Vi kan fortsette å skyte nye haller helt til vi kommer til Molde» (Teknisk Ukeblad 22.03.2016), tilsvarende omkring 200 haller. Senest under orienteringen i Nesset Rådhus 15.10.2019 ble dette bekreftet fra tiltakshaver, v/John Strand. I informasjonsvideoen som også ble vist i samme møtet opplyses om et langsiktig tidsperspektiv og at hallene vil kunne dekke Norges framtidige behov for deponikapasitet på kort og lang sikt.

Når det deretter reguleres for 3,75 mill3 mener vi det er manglende planlegging, planlegging mot bedre vitende, i strid med god forvaltningsskikk og i strid med plan- og bygningsloven § 1-1. Volumet i planen tilsvarer 10 års drift forutsatt dagens drift på Langøya.

Figur 5 Illustrasjon utbredelse av planområdet, 50 haller og 200 haller. Nesset kommune kunne vurdert alternative angrepspunkter til deponiområdet enn Raudsand.

Vi mener det er hevet over enhver tvil at tiltakshavernes intensjon er langsiktig drift, også fordi prosjektet krever store investeringer ved etableringen av industriområdet og fjellhaller og dermed også krever langsiktig inntjening. I KU, Norconsult – Temarapport – Infrastruktur og samfunn, er det i Tabell 8-1 Estimat framtidige arbeidsplasser som følge av tiltaket gitt oversikt over tidsperiodene for de ulike aktivitetene som skal foregå på Raudsand.

Anleggsperioden (alle anlegg) er angitt til 2018 – 2050, mens driftsperioden for farlig avfall er i perioden 2022 – 2100 (45 arbeidsplasser).
Nesset kommunestyre var kjent med opplysningene om langsiktige arbeidsplasser. Samtidig godkjente de et areal for farlig avfallsdeponi for 10 år. Avviket mellom plankartet på den ene siden og planbeskrivelsen og KU på den andre er ikke drøftet av Rådmann i Nesset eller av Fylkesmannen. Usikkerhet med hensyn til framtidig politisk planbehandling i nye Molde kommune er ikke vurdert. Det er en risiko for at deponiet stanses etter 10 år eller 3,75 mill. m3, noe som ikke stemmer overens med den langsiktighet som er forespurt fra staten og omtalt i planbeskrivelse og KU. Utvidelsen vestover kan ikke bare være en ren formalitet slik det er framstilt.

Tiltakshaver har selv forklart den prinsipielle forskjellen mellom “innenfor” og “utenfor” planområdet i sin merknad til innkomne uttalelser (merknad nr. 60); «Rørgate er utenfor planområdet. Plankart er sammenholdt med flyfoto, hvor rørgata mellom Raudsandvatnet og Kleivedammen er synlig på enkelte partier. Både vannet og dammen ligger utenfor planområdet, og KU-en har dermed ikke vurdert verneverdi av rørgata i mellom disse.» (vår understrekning). Vi mener dette er riktig forståelse av plan- og bygningslovens definisjon av planområde. Tilsvarende vil da måtte gjelde for berggrunn, grunnvann, malmforekomster med mer utenfor planområdet vestover fra Raudsand. Vi mener også at et positivt planvedtak nå ikke vil tilfredsstille forvaltningslovens krav til forsvarlig saksbehandling. Vi kan ikke se at dette forholdet er kommentert av tiltakshaver, Nesset kommune eller Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Dette er provoserende ovenfor miljøet og framtidige generasjoner langs Tingvoll- og Sunndalsfjorden som må ta all risiko med et mangelfullt utredet prosjekt.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/