Sjøfylling – Stabilitet

  • En enorm fylling i sjøen i en bratt fjordskråning har stort skadepotensiale dersom volumet skulle skli ut og ned mot fjordbunnen
  • Det er ikke beskrevet tiltak som hindrer spredning av forurensede finmasser
  • Tiltaket framstår som ytterst marginalt hva sikkerhet angår
  • Konsekvenser av ras og utglidninger i fyllingen er ikke utredet
  • Tiltakshaver har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan dette kommer til å fungere
  • Fyllingen er ikke flyttet utenom området som har påvist usikkerhet
  • Det er ikke mulig å etablere fyllingen med sikkerhet mot ras/utglidninger
  • Planen er lagt langt inn i et ustabilt område
  • Det er ikke dokumentert at noe område av fyllingen kan etableres uten reell fare for ras
Figur 12 Tiltakshavers kommentar til stabiliteten ved sjøfylling (vår markering).

Regulert fyllingsfot er ikke flyttet utenom området som har påvist usikkerhet (fra profil 440), jf. figur 14. Det er heller ikke påvist eller beskrevet noen type avbøtende tiltak som effektivt hindrer spredning av finmasser ved dumping av stein på stort dyp slik tiltakshaver antyder.

Hvorfor går ikke formålsgrensen ved profil 440 (ref. Multiconsult, 617153-RIG-NOT-002), men langt inn i det ustabile området?

Figur 13 Sjøfylling og profillinjer, fra Multiconsult Stabilitetsvurderinger, 617153-RIG-NOT-002

Fylling i eller inntil et område der det ikke er mulig å lage en sikker fylling betyr etter vår oppfatning at det er reell fare for ras, og det må avklares på plannivå. Det vises her til KMD Rundskriv H-5/18 kapittel 2.11.1; « …. Ved siste plannivå er det ikke mulig å skyve nærmere avklaring av reell fare til byggesaken ved å sette vilkår for å innvilge byggesøknad. Kravet til ROS-analyse i lovens § 4-3 vil da ikke være oppfylt

Vi vil hevde det ikke er mulig å etablere fyllingen slik som beskrevet med tilnærmet 100 % sikkerhet mot ras/utglidninger. Det er ikke drøftet behov for å sprenge terskler i fjordsiden for å holde vekten av fyllingen. Tiltaket framstår som ytterst marginalt hva sikkerhet angår, og vi mener det ikke er dokumentert at noe område av fyllingen kan etableres uten reell fare for ras.

Figur 14 Formålsgrensen i plankartet er vist ca. 70 m inn på området der det sannsynligvis ikke er mulig å etablere fylling. «Ut fra resultatene fra refraksjonsseismikken er det imidlertid mye som tyder på at det ikke vil la seg gjøre å legge ut en stabil fylling i dette området.» Multiconsult, 617153-RIG-NOT-002.

I KU-rapporten «Sammenstilling av konsekvensutredning og risiko- og sårbarhetsanalyse» (Norconsult) punkt 4.5 står følgende om usikkerhet:

«I forhold til utfylling i sjø, er det kun utført i seismiske undersøkelser i to snitt for et stort område og det kan ikke utelukkes variasjoner i forholdene utenfor profilene. Seismiske grunnundersøkelser anses vanligvis også som grove kartleggingsmetoder som for eksempel ikke vil avdekke et bløtt lag dersom dette er av begrenset mektighet. Et eventuelt bløtt lag vil derimot kunne ha betydning for stabilitetsberegningene. De geotekniske parameterne er basert på erfaringsverdier for løsmasser som er tolket ved hjelp av seismikk. Dette betyr at det kan være usikkerheter rundt både lagdeling og valg av parametere som kan påvirke stabilitetsberegningene.»

Sammenholdt med punktet om usikre eiendomsgrenser mot Gjemnes i nord (med en potensiell reduksjon av planområdet med 40 m), kan industriområdet måtte reduseres med 110 m lengde langs sjøen.

Figur 15 Deler av anlegg for storulykkevirksomhet er vist på sjøfylling.

Ytterst vil fyllingen ha en vertikal høyde på omkring 50 m dvs. sannsynligvis setninger på 0,5 – 1 m på ytre del av industriområdet.

Følgende konsulentrapporter er laget uten at det er konkludert med at fyllingen er gjennomførbar, alle ender opp med at det må gjøres videre undersøkelser:

  • Abyss Subsea – Inspeksjonsrapport sjøbunnkartlegging Bergmesteren Raudsand
  • Multiconsult – miljøgeologiske grunnundersøkelse for sjøutfylling og kai 617153-RIGm-RAP-001-REV00
  • Multiconsult – stabilitetsvurdering utfylling i sjø 617153-RIG-NOT-002 med GeoPhysix rapport 17086

I dokumentet «Raudsand steindumping prosedyre 2018-02-02» som er laget av Veidekke og Bergmesteren Raudsand AS (ligger på Bergmesterens hjemmesider) er gitt en beskrivelse av tiltaket og betegnende nok står blant annet:

«… -Lekterne har åpningsstørrelse på 35 x 8 meter, og man kan anta at steinen som slippes ned vil dekke et areal på om lag 50 x 10 meter, dvs ca 500 m2, når den når bunnen (eller har noen andre erfaringer med dette ?). Hvis man kjører fulle lass med stor stein, vil dette utgjøre ca 3,0 tonn pr m2, eller drøyt 2 meter i tykkelse. Da vil altså den nederste meteren av storsteinslaget bli liggende nede i dynet (bunnsediment), mens den øverste meteren ligge over» (vår understrekning).

Tiltakshaver har tydeligvis ikke kunnskap om hvordan dette kommer til å fungere i praksis.

Figur 16 Små forstyrrelser fra en ROV utløste skred av støv/slam nedover i fjordsiden. Kilde: Abyss Subsea – Inspeksjonsrapport sjøbunnkartlegging Bergmesteren Raudsand (vår utheving)
Figur 17 Større ras i fjorden på Raudsand i 1953. Kilde NVE Atlas, Skredhendelser.

I NVE sin database Skredhendelser er det registrert et ras i Kristenvika med følgende beskrivelse: «Nesset. Raudsand (Rødsand). Torsdag 27. august 1953 kom eit jordskred ved Rødsand gruver (Rausand gruver). Dette var truleg eit undersjøisk skred som reiv med seg eit betydeleg område på land ved kiskaia til Rødsand gruver. Ein stor del av kaia og kaiområdet på 50 meter glei ut i fjorden. Skredet skjedde kl. 14.00. Eit stort område på land vart også rive med, og bortsett frå kaia vart det også teke mykje byggematerialer på land. Manglar informasjon om kor høge flodbølgene vart, men dei gav truleg ingen skade. Kartreferansen er omtrentleg.»

En fylling i sjø på 3 – 4 mill. m3 stein i en bratt fjordskråning som også strekker seg over vann til kote +5, kan potensielt ha stort skadepotensiale dersom deler eller hele volumet skulle skli ut og ned mot fjordbotnen på under kote -300. Konsekvenser at ras og utglidninger i fyllingen er ikke utredet. Kan det tenkes en flodbølge/tsunamibølge som kan bre seg innover fjorden og gjøre skade på f.eks. Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Så lenge sikkerheten ved sjøfyllingen ikke er tilstrekkelig dokumentert må dette spørsmålet utredes før det gjøres planvedtak.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/12/16/feil-mangler-og-unoyaktigheter-i-reguleringsplanen/