Høringsuttale om ekspertutvalgets rapport om farlig avfall

Høringsuttale fra Nei til Giftdeponi

Innledning

  • Ekspertutvalgets rapport mangler vurdering av regelverket for import og eksport av avfall.
  • Ekspertutvalgets rapport mangler vurderinger av klimagassutslipp.
  • Ekspertutvalgets rapport mangler selvstendig vurdering av Raudsand-alternativet.

Manglende vurdering av regelverket for import og eksport av avfall

Håndteringen av import og eksport av avfall er underlagt flere internasjonale avtaler. Den mest overordnede er Basel-konvensjonen, som er implementert i EUs lovverk gjennom EUs forordning 1013/2006. Denne forordningen regulerer transport av alle typer avfall som eksporteres og importeres. I Norge er EUs forordning om eksport av avfall implementert gjennom avfallsforskriften kapittel 13. Import eller eksport av avfall krever tillatelse fra myndighetene i eksportør- og importørland, og i Norge er Miljødirektoratet myndighet for oppfølging og kontroll av grensekryssende avfall.

EUs rammedirektiv for avfall gir føringer for håndtering av avfall i EU/EØS, og er implementert i Norge via avfallsforskriften.

Nybygde fjellhaller

Ekspertutvalget har ikke vurdert om behandling og deponering i nybygde fjellhaller vil godkjennes som gjenvinning. Her må det påpekes at Miljøstyrelsen i Danmark og Naturvårdsverket i Sverige som er de som vil godkjenne eksport til Norge. Tidligere tillatelser er basert på tilbakefylling av gruver og er ikke sammenlignbart med Raudsand-alternativet.

Mepex Consult uttalte i rapporten «Framtidige mengder uorganisk avfal»l:

«For å akseptere eksport av farlig avfall er et av temaene i vurderingene klassifisering av behandlingsprosessen som gjenvinning/recovery. Miljøstyrelsen i Danmark tok beslutningen sommeren 2015 at NOAHs håndtering klassifiseres som gjenvinning (notat fra Miljøstyrelsen «Røggasrensningsaffald (RGA) – Klassificering af neutraliserings processen på Langøya» 7.juli 2015). Dette vil også være en betingelse for eksport til eventuell framtidig behandlingsløsning i Norge. For Sverige er dette også ønskelig men vi kan ikke se at det er et absolutt krav

Mepex Consult (2017) Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

For dagens løsning på Langøya er det vesentlig å påpeke at avfallet brukes som byggemateriale for rehabilitering av Langøya. Det er også godkjent som gjenvinning for å stabilisere tyske saltgruver. Bygging av nye tunneler kan ikke klassifiseres som recovery (R-prosess). Sweco har vurdert import av farlig avfall i forbindelse med konsekvensutredningen for Bergmesteren Raudsand og beskriver dagens praksis ved Langøya:

«For NOAHs behandlingsanlegg på Langøya, har deler av prosessene R-status. Dette gjelder prosessen hvor to avfallsfraksjoner benyttes til å nøytralisere hverandre (svovelsyre og flyveaske), og danner gips som benyttes som byggemateriale for rehabilitering av Langøya. Denne prosessen hvor man benytter to avfall til å nøytralisere hverandre og sluttproduktet blir et byggemateriale, er av myndighetene i alle nord-europeiske land klassifisert som en R-prosess (recovery), og dermed er det uproblematisk å få godkjent import av flyveaske fra de europeiske land.

Det er også kjent at deponering av flyveaske i tyske saltgruver også anses som gjenvinning (R), da det erstatter annet materiale som måtte vært benyttet for å stabilisere usikre gruveganger.»

Sweco (2017) Betraktninger rundt R-status for avfallsbehandlingsanlegg

Avfallssyre fra Kronos Titan

Kronos Titan har uttalt at det er uaktuelt med Raudsand-alternativet. Hvis avfallsyren ikke er aktuell er det usannsynlig at eksport til Raudsand kan få godkjenning. Uansett burde ekspertutvalget vurdert dette.

«Alternativet Raudsand der avfallsyren skal transporteres 1100 km med tankbåt faller ut allerede på transportkostnadene. Høye drifts- og investeringskostnader i dette alternative prosjektet gir ytterligere usikkerhet

Multiconsult (2018) Sammenstilling og kommentarer til innkomne høringsuttalelser konsekvensutredning Brevik

I forbindelse med konsekvensutredningen for Raudsand har Sweco vurdert «muligheter og begrensinger ved import av flyveaske opp mot kravet til R-status for import av farlig avfall, ved det planlagt mottaks- og behandlingsanlegg for uorganisk farlig avfall på Raudsand i Nesset kommune».

Her uttaler de at det er mindre sannsynlig at den vil få godkjenning som gjenvinning når det må tilsettes ubrukt/innkjøpt syre:

«Dersom det blir aktuelt med en tørrprosess hvor tynnsyre ikke lenger er en bestanddel, men det må tilsettes syre (ubrukt/innkjøpt), anses det som mindre sannsynlig at den vil få samme godkjenning.»

Sweco (2017) Betraktninger rundt R-status for avfallsbehandlingsanlegg

Manglende vurdering av klimagassutslipp

Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Å legge et deponi og behandlingsanlegg for farlig uorganisk avfall til Raudsand vil gi en stor økning i utslippene og vanskeliggjøre målene om utslippskutt.

Både EU og Norge har høye ambisjoner for å redusere klimagassutslippene. For å klare dette er det spesielt viktig å redusere utslippene fra transportsektoren. Norges måltall fra EU for utslippskutt er 40 prosent. Ved å transportere avfall unødvendig langt fører det til en økning i klimagassutslippene og vanskeliggjør målene om utslippskutt. Ekspertutvalget har ikke vurdert en plassering langt fra stedet avfallet oppstår og som gir en økning i transportutslipp.

Bygging av fjellhaller med tilhørende store betongkar fører til unødvendige klimagassutslipp. Det er ikke produksjon av betong i nærheten av Raudsand. Nærmeste leverandør av sand har uttalt at det er uaktuelt å levere til Bergmesteren Raudsand.

  • For å frakte avfallet (bl.a. syre og flyveaske) til Raudsand vil det forbrukes store mengder drivstoff med tilhørende store CO2 utslipp. 
  • Utsprenging av fjellhaller gir CO2-utslipp (Borerigg, hjullastere og lastebiler har utslipp)
  • Transport av pukk fra tunnelmassene gir utslipp. Frakt fra Raudsand og til markeder for pukk vil gi utslipp.
  • Bygging av store betongkar i fjellhaller for deponering av bl.a. kvikksølvholdig avfall gir store CO2-utslipp. Nærmeste leverandør leverer ikke til Bergmesteren Raudsand. Alternativet gir minimum 35 kilometer frakt av betong.
  • Frakt av store mengder forurenset avfall for deponering på snaufjellet i opptil 400 meters høyde over havet gir transportutslipp. Store lastebiler bruker mye drivstoff og slipper ut mye CO2 for å kjøre opp 400 høydemeter.

Manglende selvstendig vurdering av Raudsand-alternativet

  • Ekspertutvalget har ikke besøkt Raudsand for å se alternativet. Men rapporten påpeker hva som må til for å etablere et nytt deponi:
  • Utvalget konstaterer at tiltakshaverne ser det som realistisk å få etablert et nytt deponi før 2024.
  • Dette forutsetter imidlertid at reguleringsplanen for området blir fastsatt av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet.
  • At de relevante sektormyndighetene har fått framlagt et tilstrekkelig grunnlag for å gjøre sine vurderinger.
  • At alle nødvendige tillatelser etter sektorlovverk er gitt.
  • Utvalget påpeker at gjenvinningsprosessen som tiltakshaverne planlegger å bruke ikke tidligere er brukt i full skala.
  • Så vidt utvalget forstår er det gjennomført få boringer for fjellhallene.
  • Det vil bli en betydelig hydraulisk gradient inn mot fjellhallene.
  • Sprekker i overliggende fjell.
  • For avfallssyre vil man måtte finne en annen løsning enn dagens transport.
  • Sjøbunnen der det planlegges utfylling og bygging av ny kai skråner bratt nedover.
  • Det er stilt spørsmål ved stabiliteten til en slik fylling.
  • Ny kai krever tillatelse fra havnemyndigheten.
  • Utfylling av steinmasser kan medføre oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter.
  • Det vil kreves tillatelse fra Miljødirektoratet før slik utfylling eventuelt kan startes.

Ekspertutvalget (2019) Sluttrapport

Utvalget har besøkt andre alternative lokasjoner, men ikke Raudsand.  Utvalget vurderer ikke selvstendig om alternativet er aktuelt. Både Fylkeskommunen og alle nabokommuner er svært negative til tiltaket og de har innsigelser til reguleringsplanen. Nabokommunene har uttalt at de vurderer rettslig prøving av planen.

Manglende nettkapasitet for Raudsand-alternativet

Et grunnleggende behov for behandlingsanlegget på Raudsand er tilgang til store mengder elektrisk kraft.

Istad Nett er regional kraftsystemutreder og regionalt nettselskap for Romsdal. Istad Nett opplyser at de ikke kan love tilgang på kraft til større nyetableringer i regionen. Daglig leder i Istad Nett, Gerhard Eidså, sier til Romsdals Budstikke 14. januar 2020 at det finnes ikke reserver til nyetableringer i Romsdal og på Nordmøre.

Manglende nettkapasitet i området er ikke vurdert og vil muligens begrense muligheten for en oppstart med et kraftintensivt behandlingsanlegg på Raudsand innen rimelig tid.

Referanseliste

Ekspertutvalget (2019) Sluttrapport

Inergeo (2018) Framtidig farlig avfall i Norge

Mepex Consult (2017) Framtidige mengder uorganisk farlig avfall

Miljøstyrelsen (2015) Klassificering af neutraliseringsprocessen på Langøya

Multiconsult (2018) Sammenstilling og kommentarer til innkomne høringsuttalelser konsekvensutredning Brevik

Sweco (2017) Betraktninger rundt R-status for avfallsbehandlingsanlegg

Høringsuttalen i PDF:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/01/hc3b8ring-av-rapport-fra-ekspertutvalget-om-farlig-avfall.pdf