Vi treng ikkje å deponere farleg avfall på Raudsand i Sunndalsfjorden

Av Bjørn Jacobsen, fylkesleiar Møre og Romsdal SV

Vi har ikkje tenkt å sende fiskeriavfall frå kysten til Oslofjorden og vil heller ikkje ha kjemiblandingane deira inst i våre fjordar, transportert rundt Stadt og over Hustadvika.

Eg sit på fleire ulike kjelder som seier at gruvene i Brevik ved Porsgrunn er best egna, sjølv om Ekspertutvalet innstilte på nokke anna. Bellona til dømes går for Brevik. Problemet er visstnok at dette blei ein valkampsak der ingen ville gjere nokke anna enn å støtte folket i Grenland. Forståeleg nok.

Avfallsminimering til null av farleg avfall er dyrt, tar lang tid og ein rest vil det bli til deponi. Langøya må stenges. Alle er på jakt etter å bli kvitt problemet – nokken er på jakt etter profitten og arbeidsplassane.

No må vi løyse problemet med å hindre at avfall oppstår. Vi kjem ikkje unna at ingen av giftstoffa blir borte og det kjem stadig nye blandingar av giftstoff som vi ikkje veit konsekvensane av.

Så kan ein lure på korfor SV eller andre ikkje har sagt dette før – Bellona har visstnok det, men dei blei hudfletta av andre miljø igjen. SV og andre parti har lagt fram konkrete forslag til å hindre at avfall oppstår i Stortinget.

Alt dette skjer fordi Regjeringa ikkje har klart å meisle ut avfallspolitikk som lar forureinaren, og ikkje miljøet og naboar til slike anlegg betale prisen.

Årsmøtet Møre og Romsdal SV uttala:

Sunndalsfjorden i Molde er ikkje egna til å vere nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall. Miljødirektoratet seier: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Møre og Romsdal SV seier ja til ein nasjonal avfallspolitikk som hindra avfall i å oppstå. Mykje av avfallet vi snakkar om er flygeoske frå dei 20 forbrenningsanlegga som finns i Norge pluss det vi importera.

Vi må hindre at store delar av hushaldsavfallet går til forbrenning. Dette vil krevje at vi går sterkt vidare i arbeidet med kjeldesortering som er kommen langt i Norge. Bort med fraksjonar (avfall) som ikkje lett kan brukast om igjen eller gå til materialgjenvinning. Fraksjonar til energigjenvinning – forbrenning – må minimerast drastisk.

Forbrenningsanlegga må utstyrast slik at dei kan ta ut metall av oska slik at mengda farleg uorganisk avfall minimerast. Ikkje berre minimerast men metallet som tas ut kan brukast om igjen i staden for å bli til farleg avfall. NORSEP sin teknologi presentert på Miljøkonferansen i Telemark må i lag med anna teknologi utviklast og sikrast kapitaltilførsel. Med dette får vi handsaming av det farlege uorganiske avfallet der det oppstår og behovet for eit nasjonalt anlegg minimerast kraftig.

Møre og Romsdal SV ber Klima – og miljøminister Sveinung Rotevatn gå til Stortinget med ein ny avfallspolitikk som hindrar farleg uorganisk avfall i å oppstå i den mengda det gjer i dag og etablere anlegg for å materialgjenvinne det farlege uorganiske avfallet ved forbrenningsanlegga.

https://www.auraavis.no/vi-treng-ikkje-a-deponere-farleg-avfall-pa-raudsand-i-sunndalsfjorden/o/5-5-186531

https://www.driva.no/_incoming/2020/03/01/Vi-treng-ikkje-%C3%A5-deponere-farleg-avfall-p%C3%A5-Raudsand-i-Sunndalsfjorden-21219396.ece

Saksbehandling av ordfører og inhabilitet

Kommuneadvokaten i Molde stiller spørsmål om habilitet for politikere som utarbeider saksframlegg. Tidligere ordfører i Nesset kommune var saksbehandler i arbeidet med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Var tidligere ordfører inhabil?

Kommuneadvokaten i Molde la frem den 29. januar 2020 et notat om kommunestyrebehandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Notatet var en bestillingen fra ordfører.

  • Notatet er datert 29. januar 2020.
  • 2. februar sendte Nei til Giftdeponi en innsynsforespørsel for å få dokumentet før kommunestyremøtet 6. februar.
  • 12. februar sendte Nei til Giftdeponi klage på manglende svar på innsynsforespørselen.
  • 13. februar sendte endelig kommunen notatet, en uke etter kommunestyremøtet.

I notatet er det mange problemstillinger. Et av spørsmålene er om «habilitetsproblematikk for de politikere som har utarbeidet/står bak et saksframlegg«. Denne tolkningen er en effektiv stopper for alle saksframlegg fra politikere til behandling i kommunestyret.

Notatet fastslår «inhabilitet for ansatte som har behandlet en sak og som senere kommer i befatning med den som politiker«. Det bør stilles spørsmål om inhabilitet til daværende ordfører i Nesset kommune og saksbehandlingen av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand.

Fra kommuneadvokatens notat

Nei til Giftdeponi har i tidligere innlegg sett på tidligere ordførers saksbehandling:

Saksbehandling av ordfører del 1

Eksemplet er hentet fra et referat fra et møte mellom Nesset kommune, DMF, NFD og Miljødirektoratet den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.

I møtereferatet er det flere vedlegg som er overlevert ordfører og som ikke er ført på kommunens postliste med antagelig manglende journalføring:

Videre i rapporten kommer det frem ordførerens kommentarer, meninger og konklusjoner:

Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er sannsynligvis ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:

Videre legges det frem rykter om hvilken gass som oppstår i gruvene og årsaken til gassdannelsen. Saksbehandling?

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/15/ordforer-som-saksbehandler/

Saksbehandling av ordfører del 2

I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.

I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».

Dette er to eksempler på saksbehandling av ordfører. Det er sannsynligvis mange flere. Burde kommuneadvokaten sett på problemstillingen?

En vurdering blir at ordføreren var inhabil i behandlingen av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/02/ordforer-som-saksbehandler-del-2/

Bevare, beskytte og forbedre

Leserbrev av Kurt Oddekalv og Rune Birger Nilsen i Norges Miljøvernforbund i papirutgaven av Romsdals Budstikke.

EUs vanndirektiv artikkel 1 legger vekt på følgende ord: BEVARE, BESKYTTE OG FORBEDRE. Dette er ord som Norge formelt og materielt er forpliktet til å følge ref. EØS-loven og Naturmangfoldloven §26a.

EUs vannforskrift er formelt en del av norsk lovgivning, som trådte i kraft 14. desember 2018. Norges Miljøvernforbund (NMF) hevder at vannforskriften “Norsk forskrift om et rammeverk for vannforvaltning fra 2006” (vannforordningen) ikke fullt ut innlemmer EUs vanndirektiv i norsk lov. Mens vannforskriften ikke forhindrer norsk kyst og fjorder fra kontinuerlig miljøforringelse, understreker vanndirektivet nettopp det.

Dermed hevder NMF at denne delen at norske bestemmelser ikke tilfredsstiller EØS-avtalen artikkel 7 bokstav b: En rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.

La oss bevise at den norske vannforskriften ikke er riktig.

Vannforskriftens formålsparagraf:

«Sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene».

Skal man faktisk sikre beskyttelse (etter beste evne), og så skal den være mest mulig helhetlig? Det skulle man jo tro, men det er ikke opplagt at det er det som står der. Teksten er formulert på en måte som får deg til å føle at den som har skrevet dette, enten ikke har vært klar over nyansen eller har prøvd å tåkelegge den. Retningsvalget er fullstendig tåkelagt og er ikke i henhold til den klare formuleringen og betydningen i EUs vanndirektiv:

Vanndirektivets artikkel 1:
«Formålet med dette direktiv er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innlandsoverflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann som:

(a) forhindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen til vannlevende økosystemer, og med hensyn til deres vannbehov, bakkesøkosystemer og våtmarker direkte avhengig av de akvatiske økosystemene.

Vanndirektivet er tydelig og klar. Det er ikke vanskelig å se at den norske vannforskriften ikke har implemntert riktig tekst. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv så hadde det kun vært en vei å gå for Tingvollfjorden og Sunndalsfjorden og det er å sette i gang det nøysommelige arbeidet med å få okologien tilbake til sin naturlig tilstand igjen. Vi kan ikke godta inneværende tilstand, langt mindre forverre tilstanden. Norge bryter i dag norsk lov og EUs vanndirektiv!

I områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres som forurenset med tanke på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet har ut fra dette frarådet å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset.

Sedimenter i deler av fjorden er sterkt forurenset av miljøgifter. Det samme området er også belastet med utslipp fra Hydro Aluminium Sunndal. Tidligere gruvedrift på Rausand har også bidratt til tungmetallforurensning. Fauna med myk bunn har vist seg å være mindre egnet for å påvise økologiske effekter av miljøgifter.

Analysene av miljøgifter i sedimentene her viste at området er forurenset av tungmetaller (bly, sink, kobber og nikkel) og i tillegg aluminium, fluorider, klorider og PCB.

Sunndalsfjorden innehar nivåer av meget giftige “Polysykliske aromatiske hydrokarboner” (PAH) og tungmetaller ble analysert i prøver av blåskjell (Mytilus edulis). Flere av vannområdespesifikke PAH-forbindelser og metaller (arsen og kobber) overskrider grenseverdiene og oppnår ikke god tilstand. Kjemisk tilstand er satt til «ikke bra».

KURT ODDEKALV
Leder for Norges Miljøvernforbund

RUNE BIRGER NILSEN
Medlem i Norges Miljøvernforbund

Fryktar steinfylling kan rase

Leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal fryktar den voldsomme steinfyllinga som må til for å legge til rette kaiområdet på Raudsand kan rase og utløyse ein tsunami.

ILLUSTRASJON: Det er under planlegging ei djup sjøfylling for å legge til rette kaiområdet på Raudsand

 I samband med planlegginga av det nasjonale anlegget for mottak av farleg avfall på Raudsand må det anleggast ei stor sjøfylling der skal fyllast opp med stein heilt ned på 170 meter djupne. Leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal stiller spørsmål ved om dette er muleg å få til, og seier han er uroa for kva som kan skje dersom fyllinga tek til å rase etter at den er kome på plass.

– Er det muleg?

– Eg er undrande til om det verkeleg er muleg å lage ei sjøfylling med same helling som fyllingsdammane på dei store kraftmagasina som til dømes Aursjøen. Når slike fyllingar blir laga så stablar dei stein på stein med nøye utvald størrelse. På Raudsand er tanken berre å fylle opp frå lekterar. Utfyllingsvolumet er på fem millionar tonn. Massene er tenkt tatt frå utsprenging i dagen, frå tunnelar og to fjellhallar som skal sprengast ut.

TSUNAMI: – Eg fryktar fyllinga kan rase i stor fart og utløyse ein tsunami, seier Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.  
TSUNAMI:– Eg fryktar fyllinga kan rase i stor fart og utløyse ein tsunami, seier Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.  

Fryktar tsunami

Folden har sjekka litt rundt for å høyre om det er gjort slike enorme utfyllingar andre stader. Han har funne ei fylling, som gjekk ned til 80 meter. På Raudsand blir fyllinga over dobbelt så djup.

– Det ser ikkje ut at det tidlegare er køyrt i gang liknande prosjekt som er under planlegging på Raudsand. Med ei så bratt helling som det er i sjøen der vil det vere ein fare for at fyllinga kan rase etter at den er kome på plass. Kva skjer då? Når eit så stort volum flyttar seg frå ein stad i sjøen til ein annan relativt raskt, må vatnet som har volum nede på botnen flytte seg tilsvarande. Dette er oppskrifta på ei flodbølge eller ein tsunami som vi kallar det i våre dagar. Det har skjedd tidlegare i form av Storeggaraset. Der var langt større i volum som førte til at muslingar frå sjøen kunne finnast att i myr og tjern eit godt stykke oppe i lia på Vestlandet. Spørsmålet er kor stor ei slik bølge kan bli dersom det oppstår ras i fyllinga på Raudsand. Det kan ramme mange stader langs fjorden.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/02/28/Fryktar-steinfylling-kan-rase-21204155.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/28/Fryktar-steinfylling-kan-rase-21204853.ece

Ingen kontroll på import

Une Bastholm (MDG) stiller spørsmål i Stortinget: Stemmer det at deponiet ved Langøya nå har blitt et avfallsdeponi også for land utenfor Norden, og at det aldri gjøres uanmeldte prøver og kontroller av anlegget?

De samme reglene og import vil også gjelde for et giftdeponi på Raudsand.

Teknikere undersøker den forurensede grunnen til Cheminova Foto: Region Midtjylland

Et av eksemplene som Vestfold og Telemark Venstre i er opptatt av er importen av farlig avfall fra det danske selskapet Cheminova. Her er det tatt imot store mengder svovelavfall fra oppryddingen der. Cheminova selv, klassifiserte det som farlig avfall. Importøren sine tester viser at det ikke hadde et innhold som krevde at det skulle klassifiseres som farlig avfall. Derfor ble avfallet deponert i deponi for ordinært avfall.

På samme måte kan deponiene i dagen på Raudsand brukes.

Ingen uanmeldte prøver eller kontroller

Une Bastholm spør om det stemmer at det ikke gjøres uanmeldte prøver og kontroller.

Når det blir gravd opp gammelt avfall et sted i Europa, og vi tar det imot den typen avfall her, vet vi da hva det er vi tar inn? Er det mulig å være 100 prosent sikker?

Blir Raudsand et giftdeponi for land som Tunisia, Israel, Hellas, Malta og Litauen? Bastholm stiller spørsmålet om Langøya er et giftdeponi for disse landene.

Bukken og havresekken

Bedriften skal gjennomføre egenkontroll av import. Bedriftene kan omklassifisere avfallet. Dette kan sammenlignes med bukken og havresekken. Erfaringene med dette på Raudsand er dårlige.

Raudsandprosjektet avhengig av import

Giftdeponiet på Raudsand er avhengig av import av store mengder avfall fra utlandet for at det skal være økonomi i prosjektet. Nei til Giftdeponi har en tidligere artikkel om behovet for import, Veidekke ønsket å hemmeligholde opplysningene. Artikkelen finnes her: https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/30/giftdeponiet-i-molde-avhengig-av-import-av-store-mengder-farlig-avfall/

Kilder:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=78893

https://www.tvmidtvest.dk/lemvig/den-gamle-cheminova-grund-er-langt-mere-forurenet-end-forventet

https://www.jarlsbergavis.no/miljo/noah/langoya/venstre-er-bekymret-for-dagens-deponeringen-av-farlig-avfall-har-man-nok-kontroll-pa-importen/s/5-26-231735

Nei til giftdeponi i nye Molde

Leserbrev av Knut Ødegård

Når eg les om mektige krefter som er i sving for å leggja eit nasjonalt giftdeponi til vårt nærområde, går tankane til dei åtvaringane som kjem frå den synske volva i edda-dikta: Ho ser inn i ei framtid der jag etter gull og makt fører til at skaparverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket.

Knut Ødegård. Foto fra Romsdals Budstikke

Det er vel ingen som hevdar at så drastiske ting vil skje om ein får eit giftdeponi lagt til Raudsand. Men det er mangt som tyder på at det vil få negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet.

Dei som kjempar ivrigast for å få dette deponiet, fører m.a. fram økonomiske argument. Det skal koma pengar i kommunekassa, det skal koma arbeidsplassar i distriktet.

Det motsette vil truleg skje. Og no skriv eg ut frå mi røynsle som pendlar mellom to land i snart førti år: Det andre landet mitt er Island.

Islendingane har hatt fiske, fangst og jordbruk som vktigaste næring i uminnelege tider. I dag er fiskeria og fiskeindustrien framleis viktig for sysselsettinga, fisken og fiskeprodukt er framleis ein stor eksportartikkel. Men i seinare år har turismen teke over som største eksportnæring.

Kvifor strøymer turistane til Island, ei forblåst øy ute i storhavet der vêrtilhøva slett ikkje er som i Tenerife eller på Gran Canaria – og der prisnivået heller ikkje er særleg lågt? Svaret er: På grunn av at landet er så unikt. Det har ein fantastisk natur. Turistane svarar også

påfallande ofte: Vi kjem fordi landet er så reint og uforurensa. Dei kjem i tusenvis frå forurensa storbyar for å oppleva unik urøyvd natur, rein luft og reint vatn – og nordlyset dansande på himmelen.

Her er eit stort potensiale også for vårt distrikt: Eg tenkjer at turismen etter kvart skal konkurrera med oljeindustrien om å vera vår viktigaste eksportartikkel. Dette er eit sterkt økonomisk argument mot Raudsand-prosjektet.

For kven vil dra til stader der gift sakte sig gjennom jorda, finn seg vegar ut i elv og fjord? Der det kjem skip på fjorden fullasta med giftig avfall? Og kven vil bu der? Kven vil la sine born veksa opp i eit område der ein har sett i gang eit høgrisikoprosjekt med farleg uorganisk industriavfall? Kva med folket som til no har hausta av jorda og sjøen?

Folket vil ikkje ha det.

Det er i år 75 år sidan demokratiet vart gjenreist i landet vårt etter fem lange års okkupasjon og diktatur. Vi skulle atter ha frie val, folkeviljen skulle avgjera korleis kommunar, fylke og stat skulle handtera saker som er viktige for fellesskapen. No opplever vi at det vert stilt spørsmål ved kommunestyrerepresentantanes kompetanse til å fatta vedtak i ei av dei viktigaste saker for oss alle. Dette dreier seg om framtida for folket som bur her i kommunen. Det dreier seg om busetnad, helse, næringsliv – og ikkje minst om vår sjølvråderett.

Eg har heile mitt vaksne liv rekna meg som verdikonservativ. Denne saka minnar meg i stigande grad om den folkelege mobiliseringa i 1972 og 1994 der folkefleirtalet sa nei – på tvers av partiliner, på tvers av høgre og venstre og blått og grønt og raudt: Folket reiste seg og sa at det vil vera herre i eige hus.

Det må vi gjera no og!

Ein stad må jo søppelet tømmast, er innvendinga eg får.

Ja, svarar eg, – men Raudsand er ikkje rette staden. For der er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jorda og til sjø og vatn, og dit er det lange transportvegar til lands og til sjøs.

KNUT ØDEGÅRD
Holmarka, 25. februar 2020

https://www.rbnett.no/meninger/2020/02/27/Nei-til-giftdeponi-i-nye-Molde-21195304.ece

Reguleringsplanen på Raudsand – en juridisk vurdering: «Jeg ser saken noe annerledes enn kommuneadvokaten»

Av Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris

Organisasjonen Giftfritt Molde har bedt meg kommentere Molde kommuneadvokats notat, datert den 29.01.2020, i sak «Omgjøring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand».

https://www.auraavis.no/reguleringsplanen-pa-raudsand-en-juridisk-vurdering-jeg-ser-saken-noe-annerledes-enn-kommuneadvokaten/o/5-5-186104