Vi treng ikkje å deponere farleg avfall på Raudsand i Sunndalsfjorden

Av Bjørn Jacobsen, fylkesleiar Møre og Romsdal SV

Vi har ikkje tenkt å sende fiskeriavfall frå kysten til Oslofjorden og vil heller ikkje ha kjemiblandingane deira inst i våre fjordar, transportert rundt Stadt og over Hustadvika.

Eg sit på fleire ulike kjelder som seier at gruvene i Brevik ved Porsgrunn er best egna, sjølv om Ekspertutvalet innstilte på nokke anna. Bellona til dømes går for Brevik. Problemet er visstnok at dette blei ein valkampsak der ingen ville gjere nokke anna enn å støtte folket i Grenland. Forståeleg nok.

Avfallsminimering til null av farleg avfall er dyrt, tar lang tid og ein rest vil det bli til deponi. Langøya må stenges. Alle er på jakt etter å bli kvitt problemet – nokken er på jakt etter profitten og arbeidsplassane.

No må vi løyse problemet med å hindre at avfall oppstår. Vi kjem ikkje unna at ingen av giftstoffa blir borte og det kjem stadig nye blandingar av giftstoff som vi ikkje veit konsekvensane av.

Så kan ein lure på korfor SV eller andre ikkje har sagt dette før – Bellona har visstnok det, men dei blei hudfletta av andre miljø igjen. SV og andre parti har lagt fram konkrete forslag til å hindre at avfall oppstår i Stortinget.

Alt dette skjer fordi Regjeringa ikkje har klart å meisle ut avfallspolitikk som lar forureinaren, og ikkje miljøet og naboar til slike anlegg betale prisen.

Årsmøtet Møre og Romsdal SV uttala:

Sunndalsfjorden i Molde er ikkje egna til å vere nasjonalt anlegg for farleg uorganisk avfall. Miljødirektoratet seier: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Møre og Romsdal SV seier ja til ein nasjonal avfallspolitikk som hindra avfall i å oppstå. Mykje av avfallet vi snakkar om er flygeoske frå dei 20 forbrenningsanlegga som finns i Norge pluss det vi importera.

Vi må hindre at store delar av hushaldsavfallet går til forbrenning. Dette vil krevje at vi går sterkt vidare i arbeidet med kjeldesortering som er kommen langt i Norge. Bort med fraksjonar (avfall) som ikkje lett kan brukast om igjen eller gå til materialgjenvinning. Fraksjonar til energigjenvinning – forbrenning – må minimerast drastisk.

Forbrenningsanlegga må utstyrast slik at dei kan ta ut metall av oska slik at mengda farleg uorganisk avfall minimerast. Ikkje berre minimerast men metallet som tas ut kan brukast om igjen i staden for å bli til farleg avfall. NORSEP sin teknologi presentert på Miljøkonferansen i Telemark må i lag med anna teknologi utviklast og sikrast kapitaltilførsel. Med dette får vi handsaming av det farlege uorganiske avfallet der det oppstår og behovet for eit nasjonalt anlegg minimerast kraftig.

Møre og Romsdal SV ber Klima – og miljøminister Sveinung Rotevatn gå til Stortinget med ein ny avfallspolitikk som hindrar farleg uorganisk avfall i å oppstå i den mengda det gjer i dag og etablere anlegg for å materialgjenvinne det farlege uorganiske avfallet ved forbrenningsanlegga.

https://www.auraavis.no/vi-treng-ikkje-a-deponere-farleg-avfall-pa-raudsand-i-sunndalsfjorden/o/5-5-186531

https://www.driva.no/_incoming/2020/03/01/Vi-treng-ikkje-%C3%A5-deponere-farleg-avfall-p%C3%A5-Raudsand-i-Sunndalsfjorden-21219396.ece

Saksbehandling av ordfører og inhabilitet

Kommuneadvokaten i Molde stiller spørsmål om habilitet for politikere som utarbeider saksframlegg. Tidligere ordfører i Nesset kommune var saksbehandler i arbeidet med reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Var tidligere ordfører inhabil?

Kommuneadvokaten i Molde la frem den 29. januar 2020 et notat om kommunestyrebehandling av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand. Notatet var en bestillingen fra ordfører.

  • Notatet er datert 29. januar 2020.
  • 2. februar sendte Nei til Giftdeponi en innsynsforespørsel for å få dokumentet før kommunestyremøtet 6. februar.
  • 12. februar sendte Nei til Giftdeponi klage på manglende svar på innsynsforespørselen.
  • 13. februar sendte endelig kommunen notatet, en uke etter kommunestyremøtet.

I notatet er det mange problemstillinger. Et av spørsmålene er om «habilitetsproblematikk for de politikere som har utarbeidet/står bak et saksframlegg«. Denne tolkningen er en effektiv stopper for alle saksframlegg fra politikere til behandling i kommunestyret.

Notatet fastslår «inhabilitet for ansatte som har behandlet en sak og som senere kommer i befatning med den som politiker«. Det bør stilles spørsmål om inhabilitet til daværende ordfører i Nesset kommune og saksbehandlingen av reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand.

Fra kommuneadvokatens notat

Nei til Giftdeponi har i tidligere innlegg sett på tidligere ordførers saksbehandling:

Saksbehandling av ordfører del 1

Eksemplet er hentet fra et referat fra et møte mellom Nesset kommune, DMF, NFD og Miljødirektoratet den 30.10.2017. Fra kommunen deltok ordfører, rådmann og miljøvernkonsulent.

I møtereferatet er det flere vedlegg som er overlevert ordfører og som ikke er ført på kommunens postliste med antagelig manglende journalføring:

Videre i rapporten kommer det frem ordførerens kommentarer, meninger og konklusjoner:

Her skriver referenten (Rådmann i Nesset kommune) om «Ordførers kommentarer» og at «Undertegnede har søkt å finne dokumentasjon». Undertegnede her er sannsynligvis ordføreren og han fungerer som saksbehandler med mange betraktninger og antagelser:

Videre legges det frem rykter om hvilken gass som oppstår i gruvene og årsaken til gassdannelsen. Saksbehandling?

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/15/ordforer-som-saksbehandler/

Saksbehandling av ordfører del 2

I et brev sendt 5. februar 2019 til direktoratet for strålevern er ordføreren satt opp som saksbehandler. Brevet er undertegnet av ordføreren.

I brevet vises det til arbeidet med reguleringsplanen og det henvises til «dagens telefonsamtale».

Dette er to eksempler på saksbehandling av ordfører. Det er sannsynligvis mange flere. Burde kommuneadvokaten sett på problemstillingen?

En vurdering blir at ordføreren var inhabil i behandlingen av deponisaken siden han har vært saksbehandler. Ordføreren blir i realiteten en av rådmannens ansatte, og kommunelovens § 40 sier at ansatte som har “medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse” alltid skal anses som inhabile. Unntaket er overordnede saker som budsjett og kommuneplan.

https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/02/ordforer-som-saksbehandler-del-2/

Bevare, beskytte og forbedre

Leserbrev av Kurt Oddekalv og Rune Birger Nilsen i Norges Miljøvernforbund i papirutgaven av Romsdals Budstikke.

EUs vanndirektiv artikkel 1 legger vekt på følgende ord: BEVARE, BESKYTTE OG FORBEDRE. Dette er ord som Norge formelt og materielt er forpliktet til å følge ref. EØS-loven og Naturmangfoldloven §26a.

EUs vannforskrift er formelt en del av norsk lovgivning, som trådte i kraft 14. desember 2018. Norges Miljøvernforbund (NMF) hevder at vannforskriften “Norsk forskrift om et rammeverk for vannforvaltning fra 2006” (vannforordningen) ikke fullt ut innlemmer EUs vanndirektiv i norsk lov. Mens vannforskriften ikke forhindrer norsk kyst og fjorder fra kontinuerlig miljøforringelse, understreker vanndirektivet nettopp det.

Dermed hevder NMF at denne delen at norske bestemmelser ikke tilfredsstiller EØS-avtalen artikkel 7 bokstav b: En rettsakt som tilsvarer et EØF-direktiv skal overlate til avtalepartenes myndigheter å bestemme formen og midlene for gjennomføringen.

La oss bevise at den norske vannforskriften ikke er riktig.

Vannforskriftens formålsparagraf:

«Sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene».

Skal man faktisk sikre beskyttelse (etter beste evne), og så skal den være mest mulig helhetlig? Det skulle man jo tro, men det er ikke opplagt at det er det som står der. Teksten er formulert på en måte som får deg til å føle at den som har skrevet dette, enten ikke har vært klar over nyansen eller har prøvd å tåkelegge den. Retningsvalget er fullstendig tåkelagt og er ikke i henhold til den klare formuleringen og betydningen i EUs vanndirektiv:

Vanndirektivets artikkel 1:
«Formålet med dette direktiv er å etablere et rammeverk for beskyttelse av innlandsoverflatevann, overgangsvann, kystvann og grunnvann som:

(a) forhindrer ytterligere forverring og beskytter og forbedrer statusen til vannlevende økosystemer, og med hensyn til deres vannbehov, bakkesøkosystemer og våtmarker direkte avhengig av de akvatiske økosystemene.

Vanndirektivet er tydelig og klar. Det er ikke vanskelig å se at den norske vannforskriften ikke har implemntert riktig tekst. Hvis Norge hadde fulgt EUs vanndirektiv så hadde det kun vært en vei å gå for Tingvollfjorden og Sunndalsfjorden og det er å sette i gang det nøysommelige arbeidet med å få okologien tilbake til sin naturlig tilstand igjen. Vi kan ikke godta inneværende tilstand, langt mindre forverre tilstanden. Norge bryter i dag norsk lov og EUs vanndirektiv!

I områder av Tingvollfjorden/Sunndalsfjorden klassifiseres som forurenset med tanke på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyl (PCB) og kobber. Mattilsynet har ut fra dette frarådet å spise skjell og levende fisk fanget innenfor en linje mellom Haltvik og Øygardsneset.

Sedimenter i deler av fjorden er sterkt forurenset av miljøgifter. Det samme området er også belastet med utslipp fra Hydro Aluminium Sunndal. Tidligere gruvedrift på Rausand har også bidratt til tungmetallforurensning. Fauna med myk bunn har vist seg å være mindre egnet for å påvise økologiske effekter av miljøgifter.

Analysene av miljøgifter i sedimentene her viste at området er forurenset av tungmetaller (bly, sink, kobber og nikkel) og i tillegg aluminium, fluorider, klorider og PCB.

Sunndalsfjorden innehar nivåer av meget giftige “Polysykliske aromatiske hydrokarboner” (PAH) og tungmetaller ble analysert i prøver av blåskjell (Mytilus edulis). Flere av vannområdespesifikke PAH-forbindelser og metaller (arsen og kobber) overskrider grenseverdiene og oppnår ikke god tilstand. Kjemisk tilstand er satt til «ikke bra».

KURT ODDEKALV
Leder for Norges Miljøvernforbund

RUNE BIRGER NILSEN
Medlem i Norges Miljøvernforbund

Fryktar steinfylling kan rase

Leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal fryktar den voldsomme steinfyllinga som må til for å legge til rette kaiområdet på Raudsand kan rase og utløyse ein tsunami.

ILLUSTRASJON: Det er under planlegging ei djup sjøfylling for å legge til rette kaiområdet på Raudsand

 I samband med planlegginga av det nasjonale anlegget for mottak av farleg avfall på Raudsand må det anleggast ei stor sjøfylling der skal fyllast opp med stein heilt ned på 170 meter djupne. Leiar Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal stiller spørsmål ved om dette er muleg å få til, og seier han er uroa for kva som kan skje dersom fyllinga tek til å rase etter at den er kome på plass.

– Er det muleg?

– Eg er undrande til om det verkeleg er muleg å lage ei sjøfylling med same helling som fyllingsdammane på dei store kraftmagasina som til dømes Aursjøen. Når slike fyllingar blir laga så stablar dei stein på stein med nøye utvald størrelse. På Raudsand er tanken berre å fylle opp frå lekterar. Utfyllingsvolumet er på fem millionar tonn. Massene er tenkt tatt frå utsprenging i dagen, frå tunnelar og to fjellhallar som skal sprengast ut.

TSUNAMI: – Eg fryktar fyllinga kan rase i stor fart og utløyse ein tsunami, seier Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.  
TSUNAMI:– Eg fryktar fyllinga kan rase i stor fart og utløyse ein tsunami, seier Øystein Folden i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal.  

Fryktar tsunami

Folden har sjekka litt rundt for å høyre om det er gjort slike enorme utfyllingar andre stader. Han har funne ei fylling, som gjekk ned til 80 meter. På Raudsand blir fyllinga over dobbelt så djup.

– Det ser ikkje ut at det tidlegare er køyrt i gang liknande prosjekt som er under planlegging på Raudsand. Med ei så bratt helling som det er i sjøen der vil det vere ein fare for at fyllinga kan rase etter at den er kome på plass. Kva skjer då? Når eit så stort volum flyttar seg frå ein stad i sjøen til ein annan relativt raskt, må vatnet som har volum nede på botnen flytte seg tilsvarande. Dette er oppskrifta på ei flodbølge eller ein tsunami som vi kallar det i våre dagar. Det har skjedd tidlegare i form av Storeggaraset. Der var langt større i volum som førte til at muslingar frå sjøen kunne finnast att i myr og tjern eit godt stykke oppe i lia på Vestlandet. Spørsmålet er kor stor ei slik bølge kan bli dersom det oppstår ras i fyllinga på Raudsand. Det kan ramme mange stader langs fjorden.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/02/28/Fryktar-steinfylling-kan-rase-21204155.ece

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/28/Fryktar-steinfylling-kan-rase-21204853.ece

Ingen kontroll på import

Une Bastholm (MDG) stiller spørsmål i Stortinget: Stemmer det at deponiet ved Langøya nå har blitt et avfallsdeponi også for land utenfor Norden, og at det aldri gjøres uanmeldte prøver og kontroller av anlegget?

De samme reglene og import vil også gjelde for et giftdeponi på Raudsand.

Teknikere undersøker den forurensede grunnen til Cheminova Foto: Region Midtjylland

Et av eksemplene som Vestfold og Telemark Venstre i er opptatt av er importen av farlig avfall fra det danske selskapet Cheminova. Her er det tatt imot store mengder svovelavfall fra oppryddingen der. Cheminova selv, klassifiserte det som farlig avfall. Importøren sine tester viser at det ikke hadde et innhold som krevde at det skulle klassifiseres som farlig avfall. Derfor ble avfallet deponert i deponi for ordinært avfall.

På samme måte kan deponiene i dagen på Raudsand brukes.

Ingen uanmeldte prøver eller kontroller

Une Bastholm spør om det stemmer at det ikke gjøres uanmeldte prøver og kontroller.

Når det blir gravd opp gammelt avfall et sted i Europa, og vi tar det imot den typen avfall her, vet vi da hva det er vi tar inn? Er det mulig å være 100 prosent sikker?

Blir Raudsand et giftdeponi for land som Tunisia, Israel, Hellas, Malta og Litauen? Bastholm stiller spørsmålet om Langøya er et giftdeponi for disse landene.

Bukken og havresekken

Bedriften skal gjennomføre egenkontroll av import. Bedriftene kan omklassifisere avfallet. Dette kan sammenlignes med bukken og havresekken. Erfaringene med dette på Raudsand er dårlige.

Raudsandprosjektet avhengig av import

Giftdeponiet på Raudsand er avhengig av import av store mengder avfall fra utlandet for at det skal være økonomi i prosjektet. Nei til Giftdeponi har en tidligere artikkel om behovet for import, Veidekke ønsket å hemmeligholde opplysningene. Artikkelen finnes her: https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/30/giftdeponiet-i-molde-avhengig-av-import-av-store-mengder-farlig-avfall/

Kilder:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=78893

https://www.tvmidtvest.dk/lemvig/den-gamle-cheminova-grund-er-langt-mere-forurenet-end-forventet

https://www.jarlsbergavis.no/miljo/noah/langoya/venstre-er-bekymret-for-dagens-deponeringen-av-farlig-avfall-har-man-nok-kontroll-pa-importen/s/5-26-231735

Nei til giftdeponi i nye Molde

Leserbrev av Knut Ødegård

Når eg les om mektige krefter som er i sving for å leggja eit nasjonalt giftdeponi til vårt nærområde, går tankane til dei åtvaringane som kjem frå den synske volva i edda-dikta: Ho ser inn i ei framtid der jag etter gull og makt fører til at skaparverket gradvis vert øydelagt og går til grunne. Ho ser ei elv som renn gjennom giftdalar mot dødsriket.

Knut Ødegård. Foto fra Romsdals Budstikke

Det er vel ingen som hevdar at så drastiske ting vil skje om ein får eit giftdeponi lagt til Raudsand. Men det er mangt som tyder på at det vil få negative, svært negative verknader både for folket, jordsmonnet og vatnet.

Dei som kjempar ivrigast for å få dette deponiet, fører m.a. fram økonomiske argument. Det skal koma pengar i kommunekassa, det skal koma arbeidsplassar i distriktet.

Det motsette vil truleg skje. Og no skriv eg ut frå mi røynsle som pendlar mellom to land i snart førti år: Det andre landet mitt er Island.

Islendingane har hatt fiske, fangst og jordbruk som vktigaste næring i uminnelege tider. I dag er fiskeria og fiskeindustrien framleis viktig for sysselsettinga, fisken og fiskeprodukt er framleis ein stor eksportartikkel. Men i seinare år har turismen teke over som største eksportnæring.

Kvifor strøymer turistane til Island, ei forblåst øy ute i storhavet der vêrtilhøva slett ikkje er som i Tenerife eller på Gran Canaria – og der prisnivået heller ikkje er særleg lågt? Svaret er: På grunn av at landet er så unikt. Det har ein fantastisk natur. Turistane svarar også

påfallande ofte: Vi kjem fordi landet er så reint og uforurensa. Dei kjem i tusenvis frå forurensa storbyar for å oppleva unik urøyvd natur, rein luft og reint vatn – og nordlyset dansande på himmelen.

Her er eit stort potensiale også for vårt distrikt: Eg tenkjer at turismen etter kvart skal konkurrera med oljeindustrien om å vera vår viktigaste eksportartikkel. Dette er eit sterkt økonomisk argument mot Raudsand-prosjektet.

For kven vil dra til stader der gift sakte sig gjennom jorda, finn seg vegar ut i elv og fjord? Der det kjem skip på fjorden fullasta med giftig avfall? Og kven vil bu der? Kven vil la sine born veksa opp i eit område der ein har sett i gang eit høgrisikoprosjekt med farleg uorganisk industriavfall? Kva med folket som til no har hausta av jorda og sjøen?

Folket vil ikkje ha det.

Det er i år 75 år sidan demokratiet vart gjenreist i landet vårt etter fem lange års okkupasjon og diktatur. Vi skulle atter ha frie val, folkeviljen skulle avgjera korleis kommunar, fylke og stat skulle handtera saker som er viktige for fellesskapen. No opplever vi at det vert stilt spørsmål ved kommunestyrerepresentantanes kompetanse til å fatta vedtak i ei av dei viktigaste saker for oss alle. Dette dreier seg om framtida for folket som bur her i kommunen. Det dreier seg om busetnad, helse, næringsliv – og ikkje minst om vår sjølvråderett.

Eg har heile mitt vaksne liv rekna meg som verdikonservativ. Denne saka minnar meg i stigande grad om den folkelege mobiliseringa i 1972 og 1994 der folkefleirtalet sa nei – på tvers av partiliner, på tvers av høgre og venstre og blått og grønt og raudt: Folket reiste seg og sa at det vil vera herre i eige hus.

Det må vi gjera no og!

Ein stad må jo søppelet tømmast, er innvendinga eg får.

Ja, svarar eg, – men Raudsand er ikkje rette staden. For der er fjellkvaliteten dårleg, der talar geologien mot slik plassering, derfrå kan gifta finna seg vegar i jorda og til sjø og vatn, og dit er det lange transportvegar til lands og til sjøs.

KNUT ØDEGÅRD
Holmarka, 25. februar 2020

https://www.rbnett.no/meninger/2020/02/27/Nei-til-giftdeponi-i-nye-Molde-21195304.ece

Reguleringsplanen på Raudsand – en juridisk vurdering: «Jeg ser saken noe annerledes enn kommuneadvokaten»

Av Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris

Organisasjonen Giftfritt Molde har bedt meg kommentere Molde kommuneadvokats notat, datert den 29.01.2020, i sak «Omgjøring – Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand».

https://www.auraavis.no/reguleringsplanen-pa-raudsand-en-juridisk-vurdering-jeg-ser-saken-noe-annerledes-enn-kommuneadvokaten/o/5-5-186104

Giftfritt Moldes jurist: – Ser det annerledes enn kommuneadvokaten

Giftfritt Molde har engasjert dr. juris Ørnulf Rasmussen til å vurdere om Molde kommunes mulighet for å behandle reguleringsplan for Raudsand.

Dr. juris Ørnulf Rasmussen. 
        
            (Foto: Privat)
Dr. juris Ørnulf Rasmussen.  FOTO: PRIVAT

Organisasjonen Giftfritt Molde har bedt professor dr. juris Ørnulf Rasmussen, som er tilknytta organisasjonen, om en vurdering av handlingsrommet Molde kommune nå har.

– Advokat Rasmussen og flere andre jurister ser annerledes på saka enn Moldes kommuneadvokat, og er kritisk til kommuneledelsens forsøk på å begrense kommunestyrets muligheter til å ta «deponisaken» opp til behandling, skriver organisasjonen i en pressemelding. Der opplyses det også at organisasjonen har bedt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om å avvente behandling av innsigelsessakene til Molde kommunestyre er blitt gitt anledning til å ta opp reguleringsplanen/deponisaken til behandling.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/26/Giftfritt-Moldes-jurist-%E2%80%93-Ser-det-annerledes-enn-kommuneadvokaten-21186765.ece

Kan ikke ta saken tilbake fra departementet

Etter mitt syn kan ikke kommunestyret behandle reguleringssaken nå.

Gudmund Olav Lode, juridisk sjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune 
Gudmund Olav Lode, juridisk sjef i Møre og Romsdal Fylkeskommune 

Det sier Gudmund Lode, juridisk sjef i Møre og Romsdal fylkeskommune. Lode sier til Romsdals Budstikke at han hadde en samtale med ordfører Torgeir Dahl på fylkeshuset 24. januar i år.

– Torgeir Dahl hadde noen spørsmål knyttet til saksbehandlingen av reguleringsplanen. Spørsmålet var om kommunestyret kan behandle reguleringsplanen på nytt nå, mens departementet har den til behandling, sier Lode.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/26/%E2%80%93-Kan-ikke-ta-saken-tilbake-fra-departementet-21184907.ece

Reagerer på bruk av håndskrevne notat i deponistriden

Walløe Tvedt stiller nå spørsmål ved seriøsiteten i saksbehandlingen i deponisaka – «For grovt», svarer Torgeir Dahl.

FOR RØDT:  Morten Walløe Tvedt. 
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
FOR RØDT: Morten Walløe Tvedt.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

I kontroversen om deponi på Raudsand, strides partene også om juridisk grunnlag for om reguleringsplanen kan behandles av kommunestyret i Molde. Ordfører Torgeir Dahls to håndskrevne notater etter møter med eksterne jurister er nå blitt en del av disputten.

Delte notatene

Morten Walløe Tvedt (Rødt) har etter innsynskrav fått notatene, og har delt disse med gruppelederne i Molde kommunestyre per e-post, og stiller kritiske spørsmål til Torgeir Dahl (H).

«Det finnes altså ikke noen analyser fra juristene i Fylkeshuset, men bare noen nedtegnelser gjort av ordføreren fra to samtaler? Mener Dahl at dette er forsvarlig saksbehandling?» og «Hvor er seriøsiteten i saksbehandlingen fra ordfører og kommunedirektør når en baserer det en legger frem til kommunestyret som rettslige rammer?» heter det blant annet i e-posten fra Walløe Tvedt.

 

Dahl: – Dette er for grovt, Morten

Torgeir Dahl svarer: «Dette er for grovt, Morten. Dette er altså basert på 2 møter med Gudmund Lode, juridisk sjef for Møre og Romsdal fylkeskommune, og med Helge Mogstad, direktør for Justis og beredskapsavdelingen hos Fylkesmannen. Jeg følte behov for å få 2 uavhengige vurderinger i tillegg til kommuneadvokatens notater. Disse eksterne vurderingene samsvarer fullt og helt med kommunens egne interne utredninger. Jeg har i ettertid sjekket med både Gudmund Lode og Helge Mogstad, og begge står helt på tidligere konklusjoner og mener Molde kommune har håndtert dette helt i tråd med lover og regler.» skriver Dahl.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/26/Reagerer-p%C3%A5-bruk-av-h%C3%A5ndskrevne-notat-i-deponistriden-21177687.ece

Navigasjonshjulet for etisk navigering

I den betente saken om giftdeponi på Raudsand i Molde kommune kan det være nyttig for mange å tenke på Etikk og Moral. Da kan Navigasjonshjulet brukes.

Navigasjonshjulet inneholder 6 punkter som kan brukes til å vurdere et moralsk dilemma:

Jus

  • Dette punktet gjelder hvorvidt en handling er lovlig. Lovligheten av en handling er en sterk indikasjon på hvorvidt handlingen kan kalles etisk riktig.

Identitet

  • Identitet gjelder hvorvidt en handling bidrar positivt til ens identitet. Dersom man ikke ønsker å ha en egenskap i sin identitet, så indikerer det at relaterte handlinger ikke er ok. Feks, dersom man ikke ønsker å tenke på seg selv som en tyv, så bør man ikke stjele.

Moral

  • Moral er ens egen, privat oppfatning av hva som er riktig og galt. Hver person har sin egen unike moral, som gjerne er skapt gjennom oppvekst, familiekultur og samfunnskultur.
  • Moralsk dissonans er når man føler at egne handlinger motstrider egen moral.  Dette fører gjerne til dårlig samvittighet og ubehag, som gir en trang til å rette opp:
  • Moralsk nøytralisering er når man forsøker å forsvare egne umoralske handlinger. Dette kan gjøres på mange måter, feks ved å legge skyld på andre eller peke på at andre er verre.

Omdømme

  • Omdømme gjelder hvorvidt en handling vil bidra til et omdømme man ønsker å ha. Om du ikke vil ha ry for å være en tyv, så bør du ikke stjele.

Økonomi

  • Økonomi går på hvorvidt handlingen vil gi økonomisk nytte, om det er økonomisk smart eller dumt.

Etikk

  • Etikk omhandler begrunnelser for hvorfor man handler som man gjør, og involverer flere etiske prinsipper. Noen vanlige:
  • Pliktetikk tar utgangspunkt i menneskeverd og respekt, og sier at vi skal gjøre det som viser menneskerverd og respekt for andre.
  • Utilitarisme handler om å gjøre det som gjør mest nytte for alle parter tilsammen.
  • Likhetsprinsippet er når man vurderer etikken i en handling ved å bytte ut enkeltpersoner med noen andre. Om du hadde vurdert å stjele fra en person, så kunne du tenkt på om du ville ha stjålet fra familie, venner eller kjæreste. Om det ikke er greit å gjøre den samme handlingen mot alle, så er det ikke greit mot noen som helst.
  • Offentlighetsprinsippet går ut på at en etisk handling er noe man våger å fortelle til offentligheten. Når du ikke har lyst å fortelle offentligheten at du har stjålet en ting, så er det fordi du vet at handlingen er umoralsk.
  • Hvis det føles helt greit å fortelle noe offentlig, så betyr det at handling er ok etter din personlige moral (andre kan fortsatt være uenige, pga forskjellig moral).
  • Opportunismeprinsippet er når man bruker risikoen for å bli oppdaget som grunnlag til å vurdere en handling. Hvis man frykter å bli oppdaget, så bør man ikke gjøre det.
  • Dydsetikk går på Aristoteles’ tanke om normalisering og at man blir hva man gjør. Hvis man tillater seg å stjele èn gang, så er det lett å tillate det flere ganger, og man ender som en vanekriminell.
  • Gjengjeldelsesetikk er når man vurderer hvorvidt en handling er ok, utifra om en annen part fortjener det. Kort sagt øye for øye, tann for tann. Hvis noen spenner bein på deg og du spenner bein tilbake, så har du fulgt gjengjeldelsesetikken.

Kilde: https://markedsokonom.wordpress.com/2017/09/21/navigasjonshjulet/

Deponianlegg på Rausand

Leserbrev av Odd S. Larhammer i papirutgaven av Romsdal Budstikke

RB bringer 21. og 24. ds. to leserinnlegg som etter min mening tar brodden av de argumenter som gjerne blir anført mot etablering av mottak av industriavfall på Rausand. I innlegget 21. ds. tar Harald Storvik for seg og imøtegår etter min mening på en god måte de argumentene som oftest blir anført mot etableringen. Innlegget i dagens avis er skrevet v Marit Rasten Leirvoll. Hun opplyser å ha vokst opp i nabolaget til Langøya og at hun kjenner stedet fra
mange besøk opp gjennom årene. De opplysninger hun gir om aktiviteten på
Langøya og det omkringliggende distrikt tyder ikke på at plasseringen av
avfallet på Langøya har hatt negative virkninger for området.

Storvik opplyser at det er rundt 300 norske industribedrifter som er avhengig av å levere sitt spesialavfall til profesjonelle aktører for gjenvinning og deponering. Mengden av slikt avfall er betydelig. Jeg har fått opplyst at fra Sunndal Verk går det årlig ca 500 lastebiler med industriavfall.. Jeg er ikke kjent med at noen av disse bilene har vært innblandet i uhell som har medført utslipp av skadelige stoffer.

Rasten Leirvoll har en god overskrift over sitt innlegg – «Det er nok nå». Vi er mange som er enig med henne i det.

ODD S. LARHAMMER

Ber departementet avvente behandling av reguleringsplanen

Pressemelding fra Giftfritt Molde.

Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 
Lodve Solholm er styreleder i Giftfritt Molde. 

Sak: «Nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» og «Reguleringsplan BergmesterenRaudsand» – saksbehandling Molde kommune.

Organisasjonen Giftfritt Molde registrerer en sterk og voksende motstand mot den planlagte etablering av et«nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» blant Moldes befolkning og politikere. Dette er svært gledelig og ikke minst viktig! Det aktuelle forholdet akkurat nå er behandlingen av denne saken i Molde kommune. Vi registrerer med forundring hvilket engasjement kommunens politiske og administrative ledelse legger i å forhindre at «deponisaken» skal få en grundig behandling i vårt kommunestyre. Man henviser så vel til et notat fra kommuneadvokaten samt ulike lovparagrafer i kommuneloven i den forbindelse. Videre har det kommet frem den senere tid at så vel byens ordfører Torgeir Dahl (H) som tidligere Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) har utvekslet sms’er med nyutnevnt statssekretær i Kommunal- og moderni-seringsdepartementet, Heidi Nakken (partikollega fra Romsdal), med det formål å forsere behandlingen av innsigelsene som er kommet franabokommunene og fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Etter vår oppfatning kan slik fremgangsmåte ses på som svært uryddig saksgang. Det er ytterligere urovekkende når budskapet i kommunikasjonen er å «presse frem» en rask avgjørelse i den åpenbare hensikt å komme kommunestyret i Molde i forkjøpet slik forhindre at saken skal kunne bli belyst av de folkevalgte i vertskommunen for et eventuelt anlegg for farlig avfall. Etter manges mening forholder det seg slik at om departementet først har tatt en avgjørelse, er saken «kjørt» i forhold til en behandling i Molde kommunestyre.

I kommunestyremøtet 6. februar kom det klart frem, 41 mot 18 stemmer, at Moldes folkevalgte vil ha denne viktige saken opp til behandling i sin fulle bredde. Det fremstår derfor som svært lite demokratisk at et mindretall skulle få forhindre kommunestyret fra å behandle en sak som har så stor betydning for Moldes befolkning og interesser – forgenerasjoner fremover. Siden «jussen» blir brukt som argumentasjon både av kommuneadvokaten i Molde samt av politisk og admin-strativledelse med formål å innsnevre Molde kommunes handlingsrom i denne saken, har vår organisasjon bedt en av landets fremste jurister som er tilknyttet vår organisasjon, professor dr. juris Ørnulf Rasmussen, om en vurdering. AdvokatRasmussen og flere andre jurister har en noe annen oppfatning av den behandlings-prosedyre som ble fremsatt i notat fra kommuneadvokaten og som lå til grunn for behandlingen i kommune-styret 6. februar. Han er videre kritisk til politisk og administrativ ledelse sine saksfremlegg i selve møtet hvor det forsøkes å begrense kommunestyrets muligheter til å ta «deponisaken» opp til behandling. På bakgrunn av grundig gjennomgang av dokumenter og kommunestyrets behandling i møtet 6. februar, har professor Rasmussen utarbeidet et notat. .

Organisasjonen Giftfritt Molde har også på ovenstående bakgrunn sendt en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor vi anmoder departementet om å avvente behandling av innsigelsessakene inntil Molde kommunestyre er blitt gitt anledning til å ta opp reguleringsplanen/deponisaken til behandling.

Kontaktinformasjon: Organisasjonen Giftfritt Molde.

Lodve Solholm , styreleder – Stig O. jacobsen, nestleder – juridisk vurdering: Ørnulf Rasmussen, professor dr. juris / advokat.

https://www.driva.no/meninger/2020/02/25/Ber-departementet-avvente-behandling-av-reguleringsplanen-21176290.ece

https://www.auraavis.no/reguleringsplan-bergmesteren-raudsand-ber-departementet-om-a-avvente-behandling-av-innsigelsessakene/o/5-5-185906

En god del utspill er useriøse. Ja, enkelte ting er helt bak mål

Politikerveteranene Mellvin Steinsvoll (Ap) og Svein Atle Roset (KrF) er begge bekymret over ordbruken og frontene som skapes i kjølvannet av deponidebatten.

Oppfordringer: – Jeg har fått mange oppfordringer om å stå på og la fagfolk med kompetanse avgjøre om reguleringsplanen skal godkjennes, sier Mellvin Steinsvoll (Ap). 
Jeg har fått mange oppfordringer om å stå på og la fagfolk med kompetanse avgjøre om reguleringsplanen skal godkjennes, sier Mellvin Steinsvoll (Ap). 

De sto begge på hver sin side da reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand var oppe til avstemning i Nesset kommunestyre. Steinsvoll var blant dem som sa ja til å godkjenne planen, Roset stemte mot.

Problematisk debatt

Steinsvoll har tidligere gått ut mot den tøffe ordvekslingen rundt deponiplanene i sosiale medier. Han registrerer at ordbruken fortsatt er tøff. Både fra tilhengere og motstandere. Han mener debatten er blitt problematisk for alle som involverer seg.

– Det er så mange som har sterke meninger. En god del utspill er useriøse. Ja, enkelte ting er helt bak mål. Dette skaper et debattklima som er ødeleggende både for politikerne og for familier. Jeg synes det er helt greit at man kan fronte klare meninger, men man må passe seg for å la ting gå ut over enkeltpersoner.

– Har du sjøl fått negative tilbakemeldinger fra folk etter at du stemte for at planen skulle godkjennes?

– Noen få negative bemerkninger har falt, men det har vært langt flere oppfordringer om å stå på og la fagfolk med kompetanse avgjøre. I tilfeller der det er forsøk på å ta mannen i stedet for saka, reagerer jeg og tar direkte kontakt med dem som framsetter påstander. Det hjelper.

Steinsvoll sier han håper på at Kommunaldepartementet snart kommer med en avklaring på reguleringsplanen som han understreker ble lovlig vedtatt i Nesset kommunestyre.

– Sliten av debatten

Svein Roset sier han og mange med han er slitne av deponidebatten.

– Mange av innleggene i sosiale medier bidrar til å forsure debatten. Utfordringen med Facebook er at folk setter seg ned på kveldstid og publiserer sine meninger. Da er det lett for at det ene ordet tar det andre. Det er viktig at man demper følelsene og holder et akseptabelt debattnivå. Det er viktig å huske på at man skal leve sammen som naboer også etter at denne saka er avgjort.

– Håper du på en rask avklaring i departementet?

– Vi skal ha et nytt kommunestyremøte i Molde i mars. Jeg håper vi vet mer da. Så får vi se om reguleringsplanen legges fram for nye Molde kommunestyre.

–Har du opplevd ubehageligheter med din stemmegivning i Nesset kommunestyre?

– Det har ikke vært noe problem for meg personlig. Min stemmegivning var solid forankret i partiet. Vi kom tidlig med signal om at vi var mot deponiplanene. Dette med vekt på folkehelse, miljø og risikoen ved fraktinga av farlig avfall. Jeg håper vi framover får en behandling av saka som holder seg til sak og ikke person, sier Roset.

(pluss-artikkel)

https://www.driva.no/nyheter/2020/02/25/%E2%80%93-En-god-del-utspill-er-useri%C3%B8se.-Ja-enkelte-ting-er-helt-bak-m%C3%A5l-21175358.ece

Saksbehandling Molde kommune

«Nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» og «Reguleringsplan Bergmesteren Raudsand» – saksbehandling Molde kommune

Pressemelding fra Giftfritt Molde

Organisasjonen Giftfritt Molde registrerer en sterk og voksende motstand mot den planlagte etablering av et «nasjonalt behandlingsanlegg og deponi for uorganisk farlig avfall» blant Moldes befolkning og politikere. Dette er
svært gledelig og ikke minst viktig!

Det aktuelle forholdet akkurat nå er behandlingen av denne saken i Molde kommune. Vi registrerer med forundring hvilket engasjement kommunens politiske og administrative ledelse legger i å forhindre at «deponisaken» skal få en grundig behandling i vårt kommunestyre. Man henviser så vel til et notat fra kommuneadvokaten samt ulike lovparagrafer i kommuneloven i den forbindelse.

Videre har det kommet frem den senere tid at så vel byens ordfører Torgeir Dahl (H) som tidligere Nesset-ordfører Rolf Jonas Hurlen (H) har utvekslet sms’er med nyutnevnt statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Heidi Nakken (partikollega fra Romsdal), med det formål å forsere behandlingen av innsigelsene som er kommet fra nabokommunene og fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Etter vår oppfatning kan slik fremgangsmåte ses på som svært uryddig saksgang. Det er ytterligere urovekkende når budskapet i kommunikasjonen er å «presse frem» en rask avgjørelse i den åpenbare hensikt å komme kommunestyret i Molde i forkjøpet slik forhindre at saken skal kunne bli belyst av de folkevalgte i vertskommunen for et eventuelt anlegg for farlig avfall. Etter manges mening forholder det seg slik at om departementet først har tatt en avgjørelse, er saken «kjørt» i forhold til en behandling i Molde
kommunestyre.

I kommunestyremøtet 6. februar kom det klart frem, 41 mot 18 stemmer, at Moldes folkevalgte vil ha denne viktigesaken opp til behandling i sin fulle bredde. Det fremstår derfor som svært lite demokratisk at et mindretall skulle få forhindre kommunestyret fra å behandle en sak som har så stor betydning for Moldes befolkning og interesser – for generasjoner fremover.

Siden «jussen» blir brukt som argumentasjon både av kommuneadvokaten i Molde samt av politisk og administrativ ledelse med formål å innsnevre Molde kommunes handlingsrom i denne saken, har vår organisasjon bedt en av landets fremste jurister som er tilknyttet vår organisasjon, professor dr. juris Ørnulf Rasmussen, om en vurdering. Advokat Rasmussen og flere andre jurister har en noe annen oppfatning av den behandlings-prosedyre som ble fremsatt i notat fra kommuneadvokaten og som lå til grunn for behandlingen i kommunestyret 6. februar. Han er videre kritisk til politisk og administrativ ledelse sine saksfremlegg i selve møtet hvor det forsøkes å begrense kommunestyrets muligheter til å ta «deponisaken» opp til behandling. På bakgrunn av grundig gjennomgang av dokumenter og kommunestyrets behandling i møtet 6. februar, har professor Rasmussen utarbeidet et notat.

Dette notat finnes her: https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/02/giftfritt-molde_notat-fra-c398-rasmussen_juridiske-forhold_200219.pdf

Organisasjonen Giftfritt Molde har også på ovenstående bakgrunn sendt en henvendelse til Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor vi anmoder departementet om å avvente behandling av innsigelsessakene inntil Molde kommunestyre er blitt gitt anledning til å ta opp reguleringsplanen/deponisaken til behandling.

Organisasjonen Giftfritt Molde

Styreleder Lodve Solholm

Nestleder Stig O. Jacobsen

Professor dr. juris / advokat Ørnulf Rasmussen

Det negative omdømmet har allerede begynt å slå rot . Molde har fått « giftkommunen» Nesset sammen med seg.

Marit Rasten Leirvoll  FOTO: PH

Skrevet av  Marit Rasten Leirvoll

Det er nok nå.

Det er ganske utrolig å følge med på alt som blir skrevet og uttalt om et eventuelt resirkulerings- og avfallsdeponi for miljøskadelig avfall på Raudsand . Med svarte krigstyper i avisene får jeg vite, at om det blir resultatet, så går ikke bare «giftkommunen» Nesset dukken, nei, den drar med seg mesteparten av Romsdal og Nordmøre, og verdensarvfjordene på Sunnmøre henger også i en tynn tråd. Det har gått sport i å fortelle hvor mye forurensning som allerede finnes i området her, og det er særlig ille hos «naboen». Det er imponerende at det fortsatt bor folk og drives næringsvirksomhet her.

Hvis en skal tro på uttalelser fra lokalpolitikere, fylkespolitikere, forretningsmenn og alle som frykter deponi, så vil det skade omdømmet til omtrent hele fylket, ingen vil flytte hit, landbruk og matproduksjon må legges ned, og turister kan vi bare glemme.

Det negative omdømmet har allerede begynt å slå rot . Molde har fått « giftkommunen» Nesset sammen med seg.

Avisene bruker «krigstyper» i sine reportasjer om hvor ille dette evt. kommer til å bli, og har ingen motforestillinger til noen av skrekkscenariene. Litt realisme kunne kanskje vært på sin plass.

Jeg har enda ikke sett at noen har undersøkt litt om hvordan det faktisk har vært i 30 år, og fortsatt er, å ha et slikt deponi nær seg. Det har vært, og er fortsatt, deponi på Langøya, rett utafor Holmestrand.. Den lå i Re kommune, fra i år er den overført til Holmestrand sammen med grendene nær Oslofjorden. Resten av Re kommune er sammenslått med Tønsberg.

Jeg er født i Re kommune, og har barndomshjemmet mitt på Helland, en av grendene som nå er del av Holmestrand. Fra gården er det flott utsikt over Oslofjorden og Langøya. Den har vært, og er fortsatt, paradis på jord for meg og familien min. Vi har vært på besøk der flere ganger årlig, og hatt jevnlig kontakt med familien min i alle de 45 åra jeg har bodd i Eresfjord, så jeg har fulgt utviklinga i området både før og etter at det ble deponi på Langøya.

Det er noe med avstander jeg har problemer med å forstå. Derfor tok jeg en passer og et kart og satte passerspissen på Raudsand og trakk opp en sirkel med radius på ca. 66 km luftlinje. Da fikk jeg med Molde, Kristiansund, Åndalsnes, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Surnadal og litt av Fræna. Innbyggertall (fra NAF-boka 2014-2016) ca. 90.000.

Jeg gjorde det samme for Langøya. Da fikk jeg med Oslo, Askim, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand, Drammen, Notodden, Kongsberg og alle tettsteder rundt Oslofjorden. Folketall ca.1,3 millioner. Hvordan står det til her med hensyn til utvikling og omdømme etter 30 år med «giftdeponi» i sin midte?

Jeg har aldri på de siste 30 åra hørt eller sett at Re kommune har blitt kalt «giftkommune» eller «dårlig nabo». Jeg har faktisk aldri hørt noen si noe negativt om Langøya av de som har den tett på seg. Folk lever i beste velgående og sover godt om natta. Det er et levende landbruk i både stor og liten skala: det dyrkes korn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, og det er husdyrdrift.

Det har vært mye boligbygging og veibygging, og Holmestrand har blitt ugjenkjennelig med sin byfornyelse under fjellet, og store, nye boligfelt oppå fjellet. Det spenstigste er vel den nye jernbanestasjonen som er sprengt inn i fjellet. Den har også innvendig heis 70 meter opp på fjellet (gratis å bruke), slik at togpendlere, som bor oppå fjellet, lettvint kommer til og fra toget, og sparer kjøring og parkering i byen. Den er også et flott tilbud til turister som kan ta heisen opp og nyte en fantastisk utsikt ned mot byen og sjøfronten, utover fjorden og Langøya, alle båtene som følger skipsleia inn og ut av Oslofjorden, og helt over til Østfoldsida.

Det er et yrende liv med små og store fritidsbåter sommerstid. Folk fisker og bader, det er kyststi langs fjorden, ganske nytt vandrerhjem (DNT) på Sand camping rett sør for Holmestrand. Det er flere hundre hytter sør og nord for byen, med stadig økende standard, og ditto prisnivå om en skulle være så heldig å finne ei hytte til salgs. På hjemgården min er det ca 50 hytter, og de har investert flere millioner på nytt vann- og avløpssystem de siste åra, slik at de fra i år kan bruke hyttene hele året, og ikke bare om sommeren som tidligere.

Sjøfronten midt i Holmestrand har alt: småbåthavn, gjestehavn, marina, fiskebrygge, badeplasser, spisesteder, fiskebutikk og grøntarealer en kan slappe av eller leke på. Nye leilighetskompleks i sentrum er planlagt eller allerede bygget, og jeg så i et prospekt forleden at to leiligheter var solgt for 14 mill kr hver! Byen har hatt en formidabel utvikling trass i at de nå har fått Langøya i kommunen, og der skal det være aktivitet enda noen år.

Langøya er 3,5 km lang og ca.500m brei. Miljødirektoratet oppretta naturreservat på nordspissen , sørspissen og på østsida av øya i 1988. I august 2017 ble et 80 mål stort område på nordsida åpnet for publikum som friluftsområde. 15.mars 2018 uttalte Fylkesmiljøsjefen i Vestfold følgende: «… inviterer alle til å gjøre seg kjent med geologien i Vestfold, og til et spennende besøk på Langøya, hvor viktige deler av vår geologiske verdensarv er bevart.»

ommeren 2019 gikk det gratis ferge fra Holmestrand til Langøya to dager i uka, slik at folk som ville kunne bruke friluftsområdet der. Det er også lagt til rette for fritidsbåter å legge til der.

Hvert år i flere år har det vært Åpen Dag på Langøya med gratis fergeskyss fra Holmestrand. 24.august 2019 var det 1500 personer som benytta seg av det . Små og store, unge og gamle var med på botanisk vandring, fikk info om øya og anlegget til NOAH, spiste mat og koste seg .

Hver dag blir det frakta miljøfarlig råstoff og miljøfarlig avfall til og fra store og små bedrifter i hele Norge. Det blir frakta på veiene, på ferger, inn og ut av fjordene og langs hele kysten vår. NOAH på Langøya har mer enn 200 kunder som leverer avfall, de fleste i Norge, noen i Sverige og Danmark.

Denne trafikken vil fortsette, uansett hvor et nytt deponi blir liggende. Vi har store og små kaianlegg inni fjorder, og langs hele kysten. Der blir det lesset og losset miljøfarlig materiale hver dag. Vi har milevis med tunneler både til lands, og under vann. Verdens lengste undersjøiske ble nettopp åpna i Ryfylke. Det ser ut for meg som vi har topp ekspertise både på geologi og ingeniørkunst, og at de er i stand til å vurdere om det er mulig å bygge kaianlegg og fjellhaller på en forsvarlig måte, hvor enn det måtte være.

Jeg overlater til fagfolk å finne nytt sted for resirkulerings- og avfallsdeponi i Norge. Vi må ha et nytt, og det begynner å haste. Finner de ut at det egner seg på Raudsand, så bekymrer det meg ganske lite. Dersom det ikke går, så finner de et annet sted i Norge.

Det som derimot bekymrer meg MYE, er den ordbruken og argumentasjonen som blir brukt av folk med posisjoner jeg hadde forventa bedre av.

Re kommune, nå Holmestrand kommune, har ALDRI vært eller ER «giftkommune» eller dårlig nabo. Det ser ikke ut til at aktiviteten på Langøya har hatt den minste dårlige innvirkning på hverken omdømme eller utvikling av områdene rundt Oslofjorden.

Det er en kommune som på vegne av samfunnet vårt tar et nødvendig miljøansvar til beste for oss alle. Dette gjelder også for den kommunen hvor det nye anlegget blir til slutt, om det blir på Raudsand i Molde, eller et helt annet sted.

Det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten. Det er nok nå.

Marit Rasten Leirvoll

https://www.driva.no/meninger/2020/02/22/Det-negative-omd%C3%B8mmet-har-allerede-begynt-%C3%A5-sl%C3%A5-rot-.-Molde-har-f%C3%A5tt-%C2%AB-giftkommunen%C2%BB-Nesset-sammen-med-seg.-21156451.ece

Bergmesteren: Optimistisk etter møte med Miljødirektoratet

Direktoratet er i gang med vurdering av lokaliteter for deponi for farlig avfall.

Harald Storvik, daglig leder for Bergmesteren Raudsand, er styrka i troa på deponietablering etter nytt møte med Miljødirektoratet. Bildet er tatt tidligere.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

– Med ok til reguleringsplanen, så har vi stor tro på at det blir deponi og resirkuleringsanlegg på Raudsand, sier Storvik.

– Positivt møte

Han er optimistisk etter møtet i Miljødirektoratet, som han opplevde som positivt.

– Vi opplever at direktoratet mener at reguleringsplanen vår er bra, og at Raudsand er et bra alternativ. Stemninga har snudd, den er mer positiv nå enn tidligere, sier Storvik.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/22/Bergmesteren-Optimistisk-etter-m%C3%B8te-med-Milj%C3%B8direktoratet-21151107.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/02/22/Optimistisk-etter-m%C3%B8tet-med-Milj%C3%B8direktoratet-21157159.ece

Tillit og søksmål i deponisaken

«Å tro at slike enorme søppelberg prosjekter går upåaktet hen, er å leve i en fantasiverden. «

Fra en i «giftgjengen» – Synnøve Almås Harstad

I Romsdals budstikke 21.02.20, kan vi lese at ordføreren i Molde kommer frem med at han er redd for søksmål.

Hvorfor prøver ordføreren å hastefremkalle avgjørelsen på sms?
Til og med Hurlen som var ordfører i Nesset prøver dette trikset. (Begge fra Høyre).
I avisen kommer det frem at ordføreren er redd for søksmål!?!
Har tiltakshaver truet med det?

Etter nei i formannskapet i Nesset, kom samme bekymring fra ledelsen i Nesset kommune!
Er det virkelig slik at politikerne lar seg presse til å stemme?

Er det vanlig praksis? At om private aktører legger frem en reguleringsplan, så skal det være en selvfølge at kommunen skal godkjenne denne? Bare fordi at tiltakshaver har brukt mye penger? Kan si det på en litt mer «folkelig måte»: Så om et kommunestyre sier ja til en konsekvensutredning så har de bare med å godkjenne reguleringsplanen?
Dette prosjektet blir bare mer og mer skittent!

At kommunen føler seg presset kan være en realitet når man ser hvordan tiltakshaver uttaler seg om motstanden/motstandere.
Ikke svarer de ut når folk spør de direkte spørsmål, de svarer kun på det de selv vil!
Og de kommer til og med, med feil informasjon.
De kommer heller med sure oppgulp om hvordan motstanderne velger å bruke tiden sin og pengene sine på. Det skulle etter min mening være revnende likegyldig for dem og at de heller konsentrerer seg om, å prøve på en finere måte, å fremsnakke deres eget prosjekt enn å henge ut motstanderne.
Å tro at slike enorme søppelberg prosjekter går upåaktet hen, er å leve i en fantasiverden.
Motstanden blir påstått å være konstruert, svada, kjøpt og betalt.
Prøver Bergmesteren, Veidekke og Stena Recycling å bli sett på som seriøse? Eller legger dere mye energi på å få folk til å se på dere som useriøse aktører? Om det er det siste så gjør dere i alle fall en god jobb. På Brevik sine motstandsfora sitter utbygger og skryter av motstanden der nede, heier på dem og viser forståelse. Mens her blir vi kalt hodeløse høns, kunnskapsløse og at vi bare dikter opp fakta.

Vi ser også at tiltakshaver har et meget tett samarbeid med politikere i høyre! De ble tross alt invitert til etterfesten som ble arrangert på Raudsand etter godkjenningen av reguleringsplan i kommunestyret, samme kveld.
Det verste var at de kom!
En ryddig prosess, sa Hurlen!

Det mest betenkelige i denne saken er at kommunen, gjennom flere ledd, er redd for søksmål. Noe må være grunnen til en slik redsel. I dag kom det frem på facebook at dette kommer garantert til å skje…..

Stoppa av habilitet, men vil ha saka opp på nytt

Molde Frp støtta ikkje omkampsaka om deponiplanen – Simon Sandnes forklarer årsaka.

– Då saka kom opp til sist kommunestyre, støtta vi den ikkje. Dette var fordi Rødt leverte eit heftig saksframlegg som ville gjort oss inhabile, seier Simon Sandnes, leiar for Molde Frp.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/02/20/Stoppa-av-habilitet-men-vil-ha-saka-opp-p%C3%A5-nytt-21147765.ece

Å motarbeide flertallet vil kunne ansees som illojalt

Det er kommunestyret i Molde som bestemmer om man skal stå ved planen Nesset kommune vedtok, og som er til behandling i departementet. Dette er et rent politisk spørsmål. Å motarbeide flertallet vil kunne ansees som illojalt.

Bilderesultater for ørnulf rasmussen
Proffesor i jus og ekspert på forvaltningsrett Ørnulf Rasmussen FOTO: UNIVERSITETET I BERGEN

Professor dr. juris Ørnulf Rasmussen har kommentert Molde kommuneadvokats notat om omgjøring av reguleringsplan Bergmesteren Raudsand på oppdrag fra Giftfritt Molde. Ørnulf Rasmussen er professor i jus og ekspert på forvaltningsrett. 

Her er et utdrag fra Nei til Giftdeponi. Originalen finnes nederst i innlegget.

Kommunedirektøren eller ordføreren kan ikke hindre en politisk prosess eller vedtak om hva som er politisk ønskelig. Tvert i mot har begge en lojalitetsplikt overfor et politisk flertallsvedtak i kommunestyret.

Kommunestyret er som hovedregel suverent. Det kan treffe vedtak i saker som ikke er satt på sakslisten, og også der saksdokumenter ikke er gitt ut sammen med innkallingen.

Grunntanken om demokratisk politisk styrt forvaltning ikke gjør de engasjerte inhabile på grunn av engasjementet. Dette gjelder ved benkeforslag og ved godt forberedte forslag. Å anvende habilitetsregler mot dette strider mot grunntanken om at representantene har sine posisjoner på grunn av sitt politiske engasjement.

Hvis det nye kommunestyret kommer til at man ikke ønsker å forsvare det planvedtak det er innsigelse mot, er det nærliggende at innsigelsessaken bortfaller, også uten at planen er formelt opphevet av den nye kommunen. Dermed har departementet heller ikke lenger noen sak å håndtere.

At departementet derimot skulle stadfeste en plan som verken innsigelsesmyndighetene eller vedtaksmyndigheten vil ha, strider mot selve innsigelsesinstituttet. Departementet er en konfliktløser. Og er det ingen konflikt, er det ikke noe å løse.

Skulle departementet likevel stadfeste planen, vil i alle fall et slikt vedtak måtte tåle en meget skarp fokusering i forhold til den alminnelige forvaltningsrettslige myndighetsmisbrukslære.

Hvis den administrative eller politiske ledelse arbeider mot det syn flertallet i kommunestyret gir uttrykk for, eller forsøker å gi uttrykk for, vil det kunne ansees som illojalt.

Kilde:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/02/giftfritt-molde_notat-fra-c398-rasmussen_juridiske-forhold_200219.pdf

Kommuneadvokatens notat:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/02/internt-notat-28.01.20.pdf