Til lokalbefolkningen, folkevalgte og andre berørte parter

Leserbrev av AquaGen, Lerøy og Sjømat Norge i papirutgaven av Romsdals Budstikke

Deponi for farlig avfall og produksjon av sunn sjømat går ikke sammen. Det er verdt å merke seg av det produseres 48 millioner måltid fra Tingvollfjorden hvert år, det er over 130 000 middager hver eneste dag. Dette er verdiskapning som har betydning lokalt og regionalt, men også langt utenfor Norges grenser.

Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser og store ringvirkninger langs hele kysten. Sysselsettingseffekten av Lerøys aktivitet (inkludert ringvirkninger) i Norge er på nesten 15.000 årsverk, de aller fleste i kystkommunene. Bare i Møre og Romsdal handlet Lerøy for over 1,7 milliarder kroner (2018). AquaGen og Lerøy har en sysselsettingseffekt på over 1500 årsverk, med 200 egne årsverk og resten i ringvirkninger i fylket.

Vi som representerer sjømatnæringen i Norge, er sterkt bekymret for den verdiskapningen og sysselsetningen vi har inne i Tingvollfjorden. Vi er en næring som er fremtidsrettet og i stadig utvikling, når vi etablerer oss i et område ønsker vi å være her i generasjoner. Derfor er miljø og omgivelser viktig for oss. Vi er tjent med å ta vare på miljøet rundt der hvor vi har vår produksjon av laks. Vi har alle hørt at deponiet for farlig avfall vil bidra med arbeidsplasser, men dette er kortsiktig. Sjømatnæringen skal også være her også om 100 år.
Hva etterlater vi oss? Hva skal kommende generasjoner arve etter oss? Den innerste delen av fjorden er en nasjonal laksefjord hvor den nasjonale lakseelva Driva drenerer ut. Driva er fortiden infisert av Gyrodactylus salaris så det investeres betydelige midler og det legges ned utallige dugnadstimer for å bekjempe dette. For Driva skal tilbake. Usma er en mindre elv som også har verdi av betydning for oss alle.

I Gjemnes, Tingvoll og tidligere Nesset kommune er næringens omsetning på én milliard kroner og næringen står for 50 arbeidsplasser. Lerøys aktivitet i de tre kommunene har en verdiskapingseffekt, altså et bidrag til bruttonasjonalprodukt, på 81 millioner kroner, eller 4,5 millioner kroner per ansatt. AquaGen er et avlsselskap med sjølokaliteter i Tingvollfjorden. Lokalitetene fungerer som sikring med kapasitet til å produsere opp mot 50 prosent av rognbehovet til hele sjømatnæringen hvis det skulle oppstå en leveringssvikt ved andre stamfiskanlegg. Bedriftens operasjoner i Tingvoll påvirker således næringen både nasjonalt og internasjonalt. AquaGen forvalter verdens første forskningsbaserte avlsprogrammer for laks og regnbueørret og har en samlet årlig verdiskaping i Tingvoll i størrelsesorden 70 millioner kroner, eller 4 millioner per ansatt. Dette vil si at Tingvollfjorden ikke bare er viktig for de lokale arbeidsplassene, men også arbeidsplassene langs hele kysten vår. Dette er tall som viser hvor viktig havbruksnæringen er for lokal verdiskaping og sysselsetting.

Det er et vesentlig poeng at vi er en næring som står for sunn og bærekraftig matproduksjon, som er viktig for det norske markedet, men også helt sentralt i norsk eksport. Majoriteten av lokalitetene i det berørte området er i tillegg sertifisert etter den høyeste miljøstandarden som vi kjenner til, ASC (Aquaculture Stewardship Council), som er utviklet blant andre i samarbeide med WWF, World Wildlife Foundation. Dette er en miljøstandard som trolig vil forsvinne når et eventuelt deponi blir etablert. Lokalitetene for stamfisk står lengre og blir derfor mer sårbar for omgivelsene sine. Å plassere et deponi for farlig avfall tett på der det produseres mat, går etter vår mening ikke sammen.
Visste dere at i tillegg til sunn og næringsrik mat, har havbruksnæringen også det laveste utslipp av CO2 pr kg produsert fisk. Sunndalsfjorden som er den innerste delen av Tingvollfjorden hadde tidligere kostholds-restriksjoner pga. utslipp fra Hydro Sunndal på Sunndalsøra. Mye har skjedd de siste årene og fjorden er nå i betydelig bedring, kostholds-restriksjonene er opphevet og vannmassene er renere enn på lenge, men det finnes forurensede sedimenter i store deler av fjordbunnen den dag i dag. Planene om utfylling av store mengder masse og bygging av kai vil aktivere dette opp i vannmassene.

I tillegg til lokal forurensning og økt risiko for matsikkerhet vil et deponi for farlig avfall på Raudsand gi økt risiko for all matproduksjon langs vestlandskysten. Dette er lunefulle havområder som stadig minner oss på den faren som ligger der. Opp mot 1 000 000 000kg vil bli fraktet på kjøl hovedsakelig fra det sentrale Østlandet, levert over kaikant. Dette er ubehandlet materiale som gir oss i sjømatnæringen en økt risiko som vi ikke har kontroll over. Jæren, Stadt og Hustadvika er utsatte havstrekninger som kan innebære stor risiko ved passering. Matproduksjonen langs kysten vil derved settes i fare.

Med et marked som i stadig større grad etterspør sunn, miljøvennlig og bærekraftig mat er vi som næring skremt av tanken på hvilke konsekvenser et deponi for farlig avfall vil ha for vår virksomhet i Tingvollfjorden. Sjømat Norge har en visjon om at den norske sjømatnæringen skal være en globalt ledende produsent av sunn sjømat, og at dette skal oppnås ved å doble verdiskapingen fra sjømat fram mot 2030 gjennom bærekraftig produksjon og innovasjon. Slik skal norsk sjømatnæring være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål. For å få til dette må næringen ha stabile rammevilkår og gode oppdrettslokaliteter. Vi mener planlagt deponi er uforenlig med sjømatproduksjon i området da det blant annet vil påvirke oppdrettslokalitetene negativt, gi uønskede nivåer av fremmedstoffer i fisken og medføre negativ markedsomtale.

Dere har kanskje hørt slagordet –Laks er viktig for Norge, men i dette tilfelle er Tingvollfjorden veldig viktig for Norge.

ANDERS FJELLHEIM
(AquaGen),
STIAN LERNES
(Lerøy Midt) og
KNUT A. HJELT
(Sjømat Norge Midt)