Svar på tanker om gjenvinningsanlegg og deponi på Rausand

Leserinnlegg fra Cecilie Skjengen, Randi Gunnerød, Einar Gagnat, Rolf Arne Hamre – kommunestyrerepresentanter for Molde Senterparti

Et knippe representanter fra Molde Høyre etterspør i leserinnlegg av 12.02 en faglig begrunnelse og faktatall knyttet til motstanden mot etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand i Molde kommune.

Det vises i innlegget til FNs bærekraftsmål og det grønne skiftet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at transport står for 32% av norske klimagassutslipp. Det å redusere transportavstand både når det gjelder varer og avfall vil derfor være et viktig tiltak for å nå målene om reduserte utslipp. Dette støtter ikke opp under Rausand som lokalitet for et nasjonalt deponi. Fakta er at transport langs norskekysten innebærer risiko, dette er noe som alle som bor langs kysten har fått erfare opp gjennom tidene. Samtidig er vi enig med tiltakshaver om at transport sjøveien er langt tryggere enn på land, spesielt på kronglete og smale vestlandsveier. Ifølge tall fra Langøya blir 20% av avfallet transportert med bil, det vil si 30 lastebiler om dagen. Hvorvidt andelen vil bli større eller mindre til Rausand gjenstår å se.

Det vises også til redselen for giftskyer og forurenset grunnvann, som ikke har vært nevnt ved nåværende deponi. Det er nok naturlige grunner til at utfordringer med innsig til grunnvann og drikkevannskilder ikke har vært en problemstilling hverken på Langøya eller i Mo i Rana. Det sier derimot ikke at dette ikke kan være tilfelle på Rausand, hvor grunnvann fra områder i relevant nærhet av det planlagte deponiet utgjør drikkevannskilden til Eidsvåg.

Reiselivsnæringa i området har ropt et kraftig varsko med tanke på risiko ved tap av omdømme. Hvilken faginstans er bedre kvalifisert til å vurdere hvilken effekt dette kan få for reiselivet i området enn de som har sine arbeidsplasser her?

Omdømme er kanskje enda viktigere for havbruksnæringa. Aktørene i området uttaler at det planlagte deponiet er uforenlig med sjømatproduksjon i fjorden, da det vil kunne påvirke oppdrettslokalitetene negativt, gi uønskede nivåer av fremmedstoffer i fisken og medføre negativ markedsomtale. Det er en reell trussel at aktørene av denne grunn vil unngå å satse på videre drift i fjorden, noe som vil bety et tap av 50 arbeidsplasser direkte knyttet opp mot driften og ca. 200 som jobber inn mot næringa. Så ja, vi skjønner at innbyggerne er avhengig av arbeidsplasser for å kunne bo i området, men hvorfor risikere å ofre allerede etablerte arbeidsplasser for et usikkert antall nye?

Uten å veie FNs bærekraftsmål opp imot hverandre sier mål 2 følgende; Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. FNs matvareorganisasjon FAO har bedt om at havbruk må gi et større bidrag til den globale proteinproduksjonen. I dag utgjør produksjon av mat fra havet kun 6,5% av den totale matproduksjonen i verden. Med voksende befolkning og økende global velferd forventes det at behovet for mat i 2050 vil være omtrent 60-70% større enn i dag. Den stamfisken som står i Tingvollfjorden fungerer som sikring for 50% av den totale rognleveransen til sjømatnæringa. Altså fisk som skal brukes i tilfelle noe skulle skje med den stamfisken som er tenkt brukt til rognproduksjon på Aquagen sine andre lokaliteter. Det vil være langt enklere å finne en lokalitet som er bedre egnet for et deponi enn Rausand, enn å finne en fjord som er egnet for stamfiskproduksjon.

Med tanke på overvåkning av avvik knyttet til avfallsdeponiet vil dette være en utfordring når det allerede ligger forurensende masser i området. Dette er fakta og ikke synsing. Det vil være umulig å vurdere effekten av nye deponi i området så lenge man ikke har kontroll på gamle deponier. Den opprydningen som har vært gjennomført den siste tiden er kun en tildekning og avslutning av eksisterende deponi, ingen fjerning av forurenset masse. Det må også være legitimt å stille spørsmålet om hvorvidt man kan stole på at man vil være sikret fra at historien gjentar seg, når det fremdeles ikke er ryddet tilstrekkelig opp i allerede lagret forurensning i området.

Når det kommer til bergkvalitet og egnethet er det langt mer enn synsing som gir grunn til bekymring rundt dette. Både historikk og uttalelser fra anerkjente geologer (bl.a. Arne Bjørlykke) viser at området rundt det planlagte deponiet har mye bevegelse, noe som gir reell grunn til bekymring rundt hvor lenge planlagte fjellhaller vil forbli tette. Her har blant andre Miljødirektoratet påpekt at de undersøkelser som har vært gjennomført av bergmesteren er svært mangelfulle. Etablering av dypvannskai og dumping av masser i denne forbindelse har vært tilsvarende lite utredet. Da dette er en så grunnleggende del for å muliggjøre realisering av planene, mener vi det er en forutsetning at dette utredes før beslutning om godkjenning av både reguleringsplan og beliggenhet av deponi kan tas.

Forkjemperne for etablering av nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall på Rausand viser stadig til at de som bor på Rausand og i Nesset er positive til etableringen av deponi og at motstanden i første rekke ligger i Molde sentrum. Fakta er at flertallet på Rausand og i nabobygdene langs fjorden er imot en slik etablering. Konkrete tall kan hentes ut fra en underskriftskampanje som ble gjennomført i 2019. Tallene viser, hvis man ser på antall innbyggerne som bor på Rausand og trekker fra de 30-40 barna som bor der er det en klar motstand mot deponiet. Tar man med de rundt 50 stk som ikke ønsket å skrive under i frykt for hets og dårlig naboskap, ligger motstanden på i overkant av 60%. I tillegg hadde rundt 15% av de som ble besøkt ikke gjort seg opp en klar mening. Det står da igjen 20-25% av de som bor på Rausand, som er positive til etablering av deponiet.

Et annet viktig aspekt som ikke er nevnt i forbindelse med reguleringsplanen er folkehelseperspektivet ved etablering av et slikt deponi. En ting er den potensielle risikoen ved lekkasjer, luftforurensning eller innsig til grunnvann, noe annet er det psykososiale aspektet ved å ha et slikt deponi i nærmiljøet og bekymringene rundt dette. Når småbarnsforeldre står fram i media og forteller at flere har vurdert å flytte fra kommunen, må man ta deres bekymring på alvor.

Molde Senterparti mener at et ja til reguleringsplanen er det samme som et ja til deponi – uavhengig av om det er opp til andre instanser å gjøre det endelige vedtaket.

https://www.driva.no/_incoming/2020/02/14/Svar-p%C3%A5-tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-p%C3%A5-Rausand-21087691.ece

https://www.auraavis.no/svar-pa-tanker-om-gjenvinningsanlegg-og-deponi-pa-rausand/o/5-5-184595

https://www.rbnett.no/meninger/2020/02/16/%C2%ABEt-ja-til-reguleringsplanen-er-det-samme-som-et-ja-til-deponi%C2%BB-21103833.ece