Inteligens – føleri – demokrati og deponisaken

Leserinnlegg av Gunnhild Meringdal (FrP) i papirutgava av Romsdals Budstikke

Vi ser at diskusjonen og meningsutvekslingene i deponi saken hardner til. Etter hvert som vi i hele Molde kommune får mer og mer innsikt i saken. Vi ser og at flere og flere engasjerer seg i saken. Det jeg legger merke til er at det er flere og flere som engasjerer seg og etter mitt inntrykk så er dette på Nei til deponi siden.

Gunnhild Meringdal i Molde Frp. 
        
            (Foto: BJØRN BRUNVOLL)
Gunnhild Meringdal i Molde Frp.  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Vi på NEI siden blir beskyldt for at vi ikke har innsikt eller forståelsen for saken og at vi driver med føleri og har ikke ”vett” nok til å forstå denne saken. Jeg har sagt at for å forstå denne komplekse saken skulle man ha vært både geolog, kjemiker og hydrolog. Men dessverre er så jeg ikke det. Men spørsmålet mitt er: Har dere eksamen i disse fagene?

Jeg kan ta et eksempel på at mitt eller FRPs NEI standpunkt er slett ikke basert på føleri. Vi har i løpet av den siste tiden både hatt et nesten skips forlis rett uten for vår kyst. Et annet eksempel er jo brann i tunnelen i Gjemnes. Er det føleri å være bekymret for hva som kan skje under transport av dette farlige uorganiske avfallet? Det er vel derfor det sies at dette anlegget skal være i nærheten av der dette avfallet produseres. Dette er enkel matematikk, jo lenger frakt vei jo større fare for ulykke. Hvordan ville det ha gått ved brann i en trailer eller et forlis med et skip som skulle til Rausand, hvordan kan man samle opp avfallet som eventuelt lekker ut? Hvordan reagerer dette farlige avfallet i en eventuell brann?

Demokratiets spilleregler, ja hva er det? Vi er alle oppvokst i en forståelse for at Norge er oppbygd på at det er flertallet som bestemmer. I deponisaken er det bare en liten kommune som plutselig gikk inn i en stor kommune som noen i Nesset hevder at det er den lille kommunen som skal bestemme og at dette er demokrati. Selvfølgelig skal nye og hele Molde kommune få kunnskap og anledning til å sette seg inn i saken fordi det er ”vi” som må bære eventuelle konsekvenser av et eventuelt deponi for all fremtid. Generasjonsperspektivet og hva våre ungdommer mener i denne saken er særs viktig.

Et annet perspektiv er at hvis demokratiet skal ”overleve” betinger dette at ungdom engasjerer seg i politikken. Jeg har vært engasjert i mye men har vel aldri vært vitne til en ordbruk som i deponi saken og at det skal være legitimt å ytre at man skal lage ”hakke mat” av sine motstandere. Spørsmålet blir da: Hvor mange vil engasjere seg i politisk arbeid og legge ned utallige timer i gratis arbeid, om dette skal være debattklima?