Inteligens – føleri – demokrati og deponisaken

Leserinnlegg av Gunnhild Meringdal (FrP) i papirutgava av Romsdals Budstikke

Vi ser at diskusjonen og meningsutvekslingene i deponi saken hardner til. Etter hvert som vi i hele Molde kommune får mer og mer innsikt i saken. Vi ser og at flere og flere engasjerer seg i saken. Det jeg legger merke til er at det er flere og flere som engasjerer seg og etter mitt inntrykk så er dette på Nei til deponi siden.

Vi på NEI siden blir beskyldt for at vi ikke har innsikt eller forståelsen for saken og at vi driver med føleri og har ikke ”vett” nok til å forstå denne saken. Jeg har sagt at for å forstå denne komplekse saken skulle man ha vært både geolog, kjemiker og hydrolog. Men dessverre er så jeg ikke det. Men spørsmålet mitt er: Har dere eksamen i disse fagene?

Jeg kan ta et eksempel på at mitt eller FRPs NEI standpunkt er slett ikke basert på føleri. Vi har i løpet av den siste tiden både hatt et nesten skips forlis rett uten for vår kyst. Et annet eksempel er jo brann i tunnelen i Gjemnes. Er det føleri å være bekymret for hva som kan skje under transport av dette farlige uorganiske avfallet? Det er vel derfor det sies at dette anlegget skal være i nærheten av der dette avfallet produseres. Dette er enkel matematikk, jo lenger frakt vei jo større fare for ulykke. Hvordan ville det ha gått ved brann i en trailer eller et forlis med et skip som skulle til Rausand, hvordan kan man samle opp avfallet som eventuelt lekker ut? Hvordan reagerer dette farlige avfallet i en eventuell brann?

Demokratiets spilleregler, ja hva er det? Vi er alle oppvokst i en forståelse for at Norge er oppbygd på at det er flertallet som bestemmer. I deponisaken er det bare en liten kommune som plutselig gikk inn i en stor kommune som noen i Nesset hevder at det er den lille kommunen som skal bestemme og at dette er demokrati. Selvfølgelig skal nye og hele Molde kommune få kunnskap og anledning til å sette seg inn i saken fordi det er ”vi” som må bære eventuelle konsekvenser av et eventuelt deponi for all fremtid. Generasjonsperspektivet og hva våre ungdommer mener i denne saken er særs viktig.

Et annet perspektiv er at hvis demokratiet skal ”overleve” betinger dette at ungdom engasjerer seg i politikken. Jeg har vært engasjert i mye men har vel aldri vært vitne til en ordbruk som i deponi saken og at det skal være legitimt å ytre at man skal lage ”hakke mat” av sine motstandere. Spørsmålet blir da: Hvor mange vil engasjere seg i politisk arbeid og legge ned utallige timer i gratis arbeid, om dette skal være debattklima?