Det negative omdømmet har allerede begynt å slå rot . Molde har fått « giftkommunen» Nesset sammen med seg.

Skrevet av  Marit Rasten Leirvoll

Det er nok nå.

Det er ganske utrolig å følge med på alt som blir skrevet og uttalt om et eventuelt resirkulerings- og avfallsdeponi for miljøskadelig avfall på Raudsand . Med svarte krigstyper i avisene får jeg vite, at om det blir resultatet, så går ikke bare «giftkommunen» Nesset dukken, nei, den drar med seg mesteparten av Romsdal og Nordmøre, og verdensarvfjordene på Sunnmøre henger også i en tynn tråd. Det har gått sport i å fortelle hvor mye forurensning som allerede finnes i området her, og det er særlig ille hos «naboen». Det er imponerende at det fortsatt bor folk og drives næringsvirksomhet her.

Hvis en skal tro på uttalelser fra lokalpolitikere, fylkespolitikere, forretningsmenn og alle som frykter deponi, så vil det skade omdømmet til omtrent hele fylket, ingen vil flytte hit, landbruk og matproduksjon må legges ned, og turister kan vi bare glemme.

Det negative omdømmet har allerede begynt å slå rot . Molde har fått « giftkommunen» Nesset sammen med seg.

Avisene bruker «krigstyper» i sine reportasjer om hvor ille dette evt. kommer til å bli, og har ingen motforestillinger til noen av skrekkscenariene. Litt realisme kunne kanskje vært på sin plass.

Jeg har enda ikke sett at noen har undersøkt litt om hvordan det faktisk har vært i 30 år, og fortsatt er, å ha et slikt deponi nær seg. Det har vært, og er fortsatt, deponi på Langøya, rett utafor Holmestrand.. Den lå i Re kommune, fra i år er den overført til Holmestrand sammen med grendene nær Oslofjorden. Resten av Re kommune er sammenslått med Tønsberg.

Jeg er født i Re kommune, og har barndomshjemmet mitt på Helland, en av grendene som nå er del av Holmestrand. Fra gården er det flott utsikt over Oslofjorden og Langøya. Den har vært, og er fortsatt, paradis på jord for meg og familien min. Vi har vært på besøk der flere ganger årlig, og hatt jevnlig kontakt med familien min i alle de 45 åra jeg har bodd i Eresfjord, så jeg har fulgt utviklinga i området både før og etter at det ble deponi på Langøya.

Det er noe med avstander jeg har problemer med å forstå. Derfor tok jeg en passer og et kart og satte passerspissen på Raudsand og trakk opp en sirkel med radius på ca. 66 km luftlinje. Da fikk jeg med Molde, Kristiansund, Åndalsnes, Sunndal, Tingvoll, Gjemnes, Surnadal og litt av Fræna. Innbyggertall (fra NAF-boka 2014-2016) ca. 90.000.

Jeg gjorde det samme for Langøya. Da fikk jeg med Oslo, Askim, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Larvik, Sandefjord, Tønsberg, Horten, Holmestrand, Drammen, Notodden, Kongsberg og alle tettsteder rundt Oslofjorden. Folketall ca.1,3 millioner. Hvordan står det til her med hensyn til utvikling og omdømme etter 30 år med «giftdeponi» i sin midte?

Jeg har aldri på de siste 30 åra hørt eller sett at Re kommune har blitt kalt «giftkommune» eller «dårlig nabo». Jeg har faktisk aldri hørt noen si noe negativt om Langøya av de som har den tett på seg. Folk lever i beste velgående og sover godt om natta. Det er et levende landbruk i både stor og liten skala: det dyrkes korn, grønnsaker, poteter, frukt og bær, og det er husdyrdrift.

Det har vært mye boligbygging og veibygging, og Holmestrand har blitt ugjenkjennelig med sin byfornyelse under fjellet, og store, nye boligfelt oppå fjellet. Det spenstigste er vel den nye jernbanestasjonen som er sprengt inn i fjellet. Den har også innvendig heis 70 meter opp på fjellet (gratis å bruke), slik at togpendlere, som bor oppå fjellet, lettvint kommer til og fra toget, og sparer kjøring og parkering i byen. Den er også et flott tilbud til turister som kan ta heisen opp og nyte en fantastisk utsikt ned mot byen og sjøfronten, utover fjorden og Langøya, alle båtene som følger skipsleia inn og ut av Oslofjorden, og helt over til Østfoldsida.

Det er et yrende liv med små og store fritidsbåter sommerstid. Folk fisker og bader, det er kyststi langs fjorden, ganske nytt vandrerhjem (DNT) på Sand camping rett sør for Holmestrand. Det er flere hundre hytter sør og nord for byen, med stadig økende standard, og ditto prisnivå om en skulle være så heldig å finne ei hytte til salgs. På hjemgården min er det ca 50 hytter, og de har investert flere millioner på nytt vann- og avløpssystem de siste åra, slik at de fra i år kan bruke hyttene hele året, og ikke bare om sommeren som tidligere.

Sjøfronten midt i Holmestrand har alt: småbåthavn, gjestehavn, marina, fiskebrygge, badeplasser, spisesteder, fiskebutikk og grøntarealer en kan slappe av eller leke på. Nye leilighetskompleks i sentrum er planlagt eller allerede bygget, og jeg så i et prospekt forleden at to leiligheter var solgt for 14 mill kr hver! Byen har hatt en formidabel utvikling trass i at de nå har fått Langøya i kommunen, og der skal det være aktivitet enda noen år.

Langøya er 3,5 km lang og ca.500m brei. Miljødirektoratet oppretta naturreservat på nordspissen , sørspissen og på østsida av øya i 1988. I august 2017 ble et 80 mål stort område på nordsida åpnet for publikum som friluftsområde. 15.mars 2018 uttalte Fylkesmiljøsjefen i Vestfold følgende: «… inviterer alle til å gjøre seg kjent med geologien i Vestfold, og til et spennende besøk på Langøya, hvor viktige deler av vår geologiske verdensarv er bevart.»

ommeren 2019 gikk det gratis ferge fra Holmestrand til Langøya to dager i uka, slik at folk som ville kunne bruke friluftsområdet der. Det er også lagt til rette for fritidsbåter å legge til der.

Hvert år i flere år har det vært Åpen Dag på Langøya med gratis fergeskyss fra Holmestrand. 24.august 2019 var det 1500 personer som benytta seg av det . Små og store, unge og gamle var med på botanisk vandring, fikk info om øya og anlegget til NOAH, spiste mat og koste seg .

Hver dag blir det frakta miljøfarlig råstoff og miljøfarlig avfall til og fra store og små bedrifter i hele Norge. Det blir frakta på veiene, på ferger, inn og ut av fjordene og langs hele kysten vår. NOAH på Langøya har mer enn 200 kunder som leverer avfall, de fleste i Norge, noen i Sverige og Danmark.

Denne trafikken vil fortsette, uansett hvor et nytt deponi blir liggende. Vi har store og små kaianlegg inni fjorder, og langs hele kysten. Der blir det lesset og losset miljøfarlig materiale hver dag. Vi har milevis med tunneler både til lands, og under vann. Verdens lengste undersjøiske ble nettopp åpna i Ryfylke. Det ser ut for meg som vi har topp ekspertise både på geologi og ingeniørkunst, og at de er i stand til å vurdere om det er mulig å bygge kaianlegg og fjellhaller på en forsvarlig måte, hvor enn det måtte være.

Jeg overlater til fagfolk å finne nytt sted for resirkulerings- og avfallsdeponi i Norge. Vi må ha et nytt, og det begynner å haste. Finner de ut at det egner seg på Raudsand, så bekymrer det meg ganske lite. Dersom det ikke går, så finner de et annet sted i Norge.

Det som derimot bekymrer meg MYE, er den ordbruken og argumentasjonen som blir brukt av folk med posisjoner jeg hadde forventa bedre av.

Re kommune, nå Holmestrand kommune, har ALDRI vært eller ER «giftkommune» eller dårlig nabo. Det ser ikke ut til at aktiviteten på Langøya har hatt den minste dårlige innvirkning på hverken omdømme eller utvikling av områdene rundt Oslofjorden.

Det er en kommune som på vegne av samfunnet vårt tar et nødvendig miljøansvar til beste for oss alle. Dette gjelder også for den kommunen hvor det nye anlegget blir til slutt, om det blir på Raudsand i Molde, eller et helt annet sted.

Det begynner å bli nok av synsing og krisemaksimering uten rot i virkeligheten. Det er nok nå.

Marit Rasten Leirvoll

https://www.driva.no/meninger/2020/02/22/Det-negative-omd%C3%B8mmet-har-allerede-begynt-%C3%A5-sl%C3%A5-rot-.-Molde-har-f%C3%A5tt-%C2%AB-giftkommunen%C2%BB-Nesset-sammen-med-seg.-21156451.ece