Blandet mottakelse for Rotevatns deponi-utspill

Etter at reguleringsplanen falt på plass har Bergmesteren Raudsand nå startet arbeidet med de ulike påkrevde søknadene for behandlingsanlegget. Søknaden om å etablere sorteringsanlegg for rensing av flyveaske er allerede på plass.

Det vil fortsatt være behov for tilstrekkelig stor behandlingskapasitet for farlig avfall i lang tid framover. Foto: NFFA

………………………………………………..

Daglig leder Harald Storvik i Bergmesteren Raudsand er glad for Rotevatns tilnærming i deponispørsmålet.

– Her er Rotevatn ved det helt sentrale poenget, begrepet «Nasjonalt anlegg for uorganisk farlig avfall» er ett konstruert begrep. Han har helt rett i at dette ikke kan utdeles noe monopol på behandling av farlig avfall, sier Storvik.

Raudsand-deponiet eies av Bergmesteren Raudsand, Stena Recycling og Veidekke. Etter at reguleringsplanen falt på plass har de nå startet arbeidet med de ulike påkrevde søknadene for behandlingsanlegget. Søknaden om å etablere sorteringsanlegg for rensing av flyveaske er allerede på plass.

…………………………………………………

https://avfallsbransjen.no/2020/03/30/blandet-mottakelse-for-rotevatns-deponi-utspill-2/

Tanker kring etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand

«Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på.»

Torbjørn Polden. 
Torbjørn Polden. 

Selv i disse koronatider ruller spørsmålet om etablering av deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand videre. Klima- og miljøministeren har hatt møte med tiltakshaver for å bli oppdatert om prosjektet. Geir Sørensen i Stena Recycling uttalte etter møtet at han regnet med at det ville bli et politisk spill om den endelige beslutningen. Igjen har det kommet utspill fra ordførere i nabokommuner. Denne gangen har også fylkesordføreren hengt seg på. Dette tyder på at dette nå absolutt har blitt et politisk spill. Undertegna hadde egentlig ikke tenkt å delta i debatten om nevnte tema, men som samfunnsengasjert person er det vanskelig å ikke ha en oppfatning av det som skjer. Tilbakemeldinger fra sambygdinger på Raudsand har også vært medvirkende.

Planene som Bergmesteren Raudsand AS lanserte om et deponi/gjenvinningsanlegg på Raudsand har ført til skarpe fronter og sterke reaksjoner. At det kunne være forskjellige oppfatninger i starten er helt forståelig. De fleste visste lite om hva dette gikk ut på, og det var ikke unaturlig at folk reagerte med en viss skepsis. Noen så på dette som en mulighet til å utvikle arbeidsplasser, mens andre stort sett så bare gift og rasering av hele fjordsystemet. Selv de som så på dette i et sysselsettingsperspektiv var klar på at dette måtte skje uten uheldige konsekvenser for miljøet og bygdesamfunnet. Det har derfor vært behov for å få mere kompetanse om planene.

Veidekke, med lang fartstid på Raudsand, var allerede inne i prosjektet. Undervegs har Stena Recycling, som er en del av det av det svenske konsernet Stena Metall, kommet med. Planen nå er å bygge et anlegg som gjenvinner en stor del av avfallet, og som ved videreutvikling kan øke gjenvinningsgraden. For å belyse alle sider av prosjektet er det utarbeidet en rekke konsekvensutredninger. Alt dette materialet ligger åpent på nettet og er tilgjengelig for den som er interessert i å sette seg inn i saken.

Jeg undres derfor over innholdet i en del vedtak og uttalelser fra motstandere av utbyggingen som er gjort kjent i media. Oppfatningene vil selvsagt være påvirket av ståstedet til hver enkelt, men uansett må en basere sin argumentasjon og sine uttalelser på det faktagrunnlaget som er å finne. Her hviler det et spesielt stort ansvar på politikere og andre personer som i kraft av sin posisjon i samfunnet har stor påvirkning.

La oss gå tilbake til tiden da den første ideen om et mulig deponi ble presentert. Vi ble da møtt med oppslag i media om at det skulle bli giftdeponi på Raudsand. Med lagring i gruva under jord og store utslipp til Sunndalsfjorden. Det var bilde av den gamle miserable gruveinngangen både på fjernsynet og i andre media. Komplettert med uttalelser fra mer eller mindre selvoppnevnte eksperter som kom med skremselspropaganda av forskjellig karakter. I kjølvannet av dette så motstandsorganisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset» dagens lys. (Senere «Giftfritt Molde»). Denne organisasjonen ble på en måte hovedtalerøret for motstanderne. Jeg skal være forsiktig med å gi noen karakteristikk av organisasjonen, men det er vel ikke for dristig å si at det her ble samlet personer med ulike hensikter. En del tror jeg var (og er) oppriktig bekymret, og det skal en ha respekt for. Her kan det kanskje være til hjelp å søke kunnskap ut fra et litt videre perspektiv.

Så er det de som er imot uansett. Ellers er det nok en del sterke krefter som har vikarierende motiver, og som jeg i bunn og grunn tror er lite bekymret for Raudsands ve og vel, så lenge det ikke går utover egne interesser.

Allerede i starten kom prosessen skjevt ut. Det var jo aldri snakk om å bruke underjordsgruva til dette formålet. De fleste har vel innsett at dette med gruva var feil, men likevel brukes fremdeles dårlig bergkvalitet og nærheten til gruva som motargument. I tillegg henger det ved prosjektet en del andre opplysninger som ikke har rot i virkeligheten.

Ganske tidlig i prosessen, før Stena Recycling kom inn i bildet, ble planene gjenstand for behandling i omliggende kommuner. På dette tidspunktet var det sikkert flere enn kommunepolitikerne som var skeptiske, og som så med uro på det som var i ferd med å skje. Resultatet ble i alle fall at nevnte kommuner bestemte seg for å gå imot planene.

Slik som saken inntil da hadde blitt framstilt, kan det til en viss grad være forståelig at det ble som det ble. Men at de samme kommunene fortsatt opprettholder samme vedtak etter den utviklingen saken har hatt siden, er fullstendig uforståelig for meg. Etter den første behandlingen i kommunene har altså Stena Recycling kommet inn med full tyngde og lagt en ny dimensjon inn i prosjektet, med en stor del gjenvinning.

Det er synd at politikere, representanter for Giftfritt Molde og andre, stort sett fortsetter å bruke de samme argumentene. Vi leser fortsatt om gamle synder, om fjorden som både er forurenset og som kommer til å bli enda mere forurenset, om bergkvaliteten som er dårlig, om manglende opprydding i gamle deponi, om forurensning av grunnvann og om ødeleggelse av omdømme.

For å ta det siste først. Fokusering på omdømme har kommet spesielt i vinden i senere tid. Det må her være lov å stille spørsmålet: Omdømme for hvem? For oss på Raudsand føles det slett ikke som positivt å stadig, uten grunn, bli framstilt som «giftbygda».

Hvilke gamle synder er det så som er relevante i denne sammenhengen? Det eneste må være deponiene i dagstrossene på fjellet. Dette er et delt ansvar mellom staten og Bergmesteren Raudsand AS. Utenom det som er statens ansvar blir nå deponiene sikret etter de forskrifter og pålegg som er gitt. Jeg ser også at dette arbeidet blir mistenkeliggjort fra flere hold. Vi må nå være glade for at det er noen som tar tak i utfordringene og ordner opp. Tiden er moden for å sette pris på de miljøtiltakene som blir gjort, i stedet for hele tiden å finne på feil og mangler. Hvilke tiltak er det motstanderne har tenkt å sette i verk?

Alle er klar over at Sunndalsfjorden har vært forurenset. Mest fra aluminiumsverket på Sunndalsøra, men og fra industrivirksomhet på Raudsand. Ingen legger skjul på at fjordbunnen ved Raudsand er forurenset. Men ifølge kompetente personer er dette ufarlig så lenge det får ligge i fred. Fra motstanderne blir likevel forurensningen i fjorden brukt som argument. Når en leser diverse uttalelser blir det framstilt som om fjorden er rene giftpølen. Da er det vanskelig å skjønne sammenhengen når det rett etterpå blir argumentert med tap av en masse arbeidsplasser i oppdrettsnæringen som følge av en eventuell utbygging på Raudsand. Det blir altså i dag drevet flere oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet, i en fjord som er sterkt forurenset. For å bekrefte fjordens tilstand blir det vist til undersøkelser som Norges Miljøvernforbund skal ha gjort med egen båt for et par år siden. Jeg har ikke lykkes med å finne noe resultat fra denne undersøkelsen, men det er plenty å finne om forurensing fra lakseoppdrett. Likevel kunne det ikke falle meg inn å begynne å henge ut oppdrettsnæringen i denne sammenhengen. Om en leser de konsekvensutredninger som er gjort, blir det konkludert med at Bergmesteren Raudsand AS sin utbygging vil føre til ubetydelig forurensing av fjorden. Hvis en i tillegg greier å prosessere alt avløpsvann som går i fjorden fra anleggene på Raudsand, vil tilstanden til og med bli bedre. Som vi forstår vil ikke utbyggingen ha noen innvirkning på oppdrettsanleggene.

Når det gjelder bergkvaliteten som det fra flere hold blir hevdet har elendige egenskaper, er det ganske enkelt greiest å vise til undersøkelser som er gjort av fagfolk. Både Norges Geologiske Undersøkelser og Norconsult AS konkluderer med at de ikke ser geologiske problemer i forhold til etablering av planlagte deponi på Raudsand.

Når det fra enkelte blir hevdet at avsig fra fjellhallene vil påvirke drikkevannet i Eidsvåg, forstår jeg at vi her operer i en virkelighet der fysiske lover er opphevet.

I forbindelse med transport har det kommet sterke innvendinger. Alle er vel enige om at det å transportere last med utfordrende innhold krever at en finner gode løsninger. Her må vi huske på at minimalt av dette skal transporteres på veg, og jeg har forstått det slik at selskapet har sikret seg transportløsninger som kommer gunstig ut i et miljøperspektiv. Å gardere seg hundre prosent mot uhell lar seg selvsagt ikke gjøre, men fagmyndighetene har ikke betenkeligheter med hensyn til transporten.

Det har og blitt brukt som argument at motstanden på Raudsand er stor. Dokumentasjonen det blir vist til, er en fullstendig verdiløs spørreundersøkelse som ble gjort på et tidlig tidspunkt. Ut fra den kontakten jeg har med folk, har jeg en helt annen oppfatning. Jeg er selvsagt klar over at det er motstandere av utbyggingen, men jeg har inntrykk av at holdningen har endret seg når en har fått mere rede på hva dette egentlig går ut på. Jeg er også klar over at enkelte har hatt ulemper i forbindelse med industrivirksomheten på Raudsand i senere år. Noe som på ingen måte skal bagatelliseres, men dette har ingen relevans i denne saken. Raudsand har vært ei industribygd langt tilbake i tid, og jeg har tro på at raudsandingene er interessert i ei utvikling der vi igjen kan få vekst i bygda.

I kjent stil blir det og av enkelte sådd tvil om renseteknologien (Halosep) som er tenkt brukt. Hvem av kritikerne er det som kan stå fram å hevde at de har bedre kompetanse om dette enn Stena Recycling? Fra selskapet blir det forsikret om at prosessen vil fungere. Som bevis på dette blir det bygd et fullskalaanlegg i København by. Hvordan i all verden kan dette henge sammen dersom konsekvensene er så store som motstanderne vil ha det til? For min egen del tror jeg ikke at Stena og Veidekke vil sette i gang en utbygging på Raudsand uten at de er sikre i sin sak. At det kan være utfordringer med en så stor utbygging må en alltid regne med.

Så langt som det er råd er nå konsekvensene av prosjektet på Raudsand dokumentert.

I mangel av andre argumenter for å bekjempe utbyggingen, har ressurspersoner blant motstanderne og representanter for politiske partier prøvd å finne feil ved saksbehandlingen, slik at saken kunne bli tatt opp på nytt i Molde kommunestyre. Departementet så heldigvis annerledes på dette og godkjente reguleringsplanen. Likevel er det røster som ivrer etter ny behandling i kommunestyret før arbeidet kan settes i gang. Det har til og med blitt engasjert advokat for å prøve å forhindre det videre arbeidet med prosjektet og etablering av nye arbeidsplasser. For oss i utkanten av utkanten virker det merkelig at et lovlig fattet vedtak i gamle Nesset kommune skal overprøves i nye Molde kommune. Dette vitner om total mangel på respekt.

Muligheten for at min tilnærming i denne saken er påvirket av min bakgrunn fra yrkeslivet på Raudsand gjennom en mannsalder, kan sikkert være til stede. Men jeg tør å våge den påstand at jeg ærlig og oppriktig har prøvd å se på saken med objektive øyne. For å finne svar på spørsmål har jeg søkt i den dokumentasjonen som er tilgjengelig. Mest har det vært å finne i de konsekvensutredningene og undersøkelsene som er lagt ut på nettstedet til Bergmesteren Raudsand AS. Der det har vært mulig har jeg etterprøvd dette blant kompetansepersoner i eget kontaktnett. Jeg har og søkt hos Giftfritt Molde med tanke på å finne faktagrunnlag for å prøve å forstå bakgrunnen for motstanden. Det er mulig det kan ha noe med mitt utgangspunkt å gjøre, men for meg har det ikke vært mulig å finne noe dokumentasjon der som kunne kaste nytt lys over saken.

Ved et hvert prosjekt vil det være forhold som er gjenstand for refleksjoner når en skal innta et standpunkt. Etter å ha gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon kan jeg for min del ikke finne noe som trekker mere i negativ retning enn at det blir hensynet til arbeidsplassene som blir avgjørende. For den som er så gammel at en har opplevd det vitale bygdelivet som var på Raudsand den tida gruva var i gang, er det ingen tvil om at arbeidsplassene veier tungt. Den tida får vi selvfølgelig ikke tilbake, men økt aktivitet vil uansett ha positiv virkning på utviklinga. Historia minner oss også på hvor vanskelig det er å etablere nye arbeidsplasser. Det har vi erfaringer med helt tilbake til gruvenedleggelsen. Av den grunn må det være lov å håpe på at lokale og sentrale myndigheter gjør en større innsats for sysselsettingen i dagens situasjon enn de gjorde den gangen. Når en ser hvordan mange agerer kan en bli i tvil. Hvem kunne tro at lokale politikere skulle bli den største bøygen i arbeidet for nyetableringer. La meg raskt legge til at det er av stor betydning at en del politikere tross alt står rakrygget i striden.

Når det gjelder nye arbeidsplasser vil dette ha effekt for hele nærområdet, både direkte og indirekte. Med det en vet med hensyn til den indirekte virkningen vil dette bety mye for sysselsettingen. Undersøkelser viser at én industriarbeidsplass vil avlede flere arbeidsplasser i andre næringer. Alt dette vil og bidra i positiv retning med hensyn til mindre pendling.

Igjen er det viktig å minne om at en eventuell utbygging må skje innafor trygge rammer. Ut fra alle analyser og beregninger som er gjort av topp kvalifiserte fagpersoner, er det ingen ting som tyder på at dette vil medføre negative konsekvenser for miljøet. Jeg velger og å ha den tiltro til utbyggerne, at de ikke setter i gang med noe som går ut over de sikkerhetsverdier som er lagt til grunn.

Giftfritt Molde, politikere og andre i framskutte posisjoner sitter tydelig vis inne med kompetanse som overgår nevnte fagpersoner på alle felt, og har ingen problemer med å hevde at beregningene er feil. Dette innebærer og ansvar for å hindre at nye arbeidsplasser blir etablert, eller kan vi regne med mulige alternativer fra den kanten.

I enhver sak må det alltid være rom for forskjellige oppfatninger. Meningsutvekslinger vil som regel gagne saken og resultere i bedre løsninger. Men på et tidspunkt blir på et vis saken utdebattert. Argumentene blir oppbrukt. Jeg trodde kanskje at de fleste innså at vi nå var kommet dit. Som Marit Rasten Leirvoll uttrykte det i et leserinnlegg: «Det er nok nå!»

Men i det en håper at dette kunne være tilfelle, kommer det stadig nye utspill som vitner om at mange er villige til å kjempe imot med alle midler. Hvorfor?

Med bakgrunn i det som har skjedd hittil i denne saken er det ingen stor overraskelse at Giftfritt Molde, ordførerne i Gjemnes, Sunndal og Tingvoll og en del andre politikere fortsetter kampen, men jeg trodde ærlig talt at fylkesordføreren holdt seg for god til å slenge seg på protestbølgen. Det er nå på høg tid å legge prestisjen til side og være med å støtte opp om det eneste alternativet til nasjonalt anlegg som legger vekt på gjenvinning. Dette vil være best med tanke på miljø og bærekraft. Jeg synes tiden nå er inne for å komme med konstruktive bidrag i stedet for å slå om seg med konvensjoner og paragrafer. Trolig er folk i departementene i stand til å foreta nødvendige vurderinger.

Jeg har vært med på så mye gjennom et langt yrkesliv at jeg vet at virkeligheten ikke alltid er slik en tror. Eller kanskje virkeligheten er slik en tror i dette tilfellet? Når faktagrunnlaget systematisk blir oversett, og en stadig prøver å finne nye innfallsvinkler for å stoppe prosjektet i stedet for å se muligheter, må det være noe spesielt som ligger bak. At det her kan være snakk om store verdier gjør ikke saken enklere.

Avslutningsvis vil jeg igjen minne om at ingen er interessert i en utbygging som vil gå på bekostning av miljøet. For min egen innstilling til saken er i alle fall det avgjørende.

Og uansett hva utfallet blir, er det å håpe at raudsandingene fortsatt vil samarbeide til det beste for bygda.

Torbjørn Polden

https://www.driva.no/meninger/2020/03/30/Tanker-kring-etablering-av-deponigjenvinningsanlegg-p%C3%A5-Raudsand-21482584.ece

Åpner for flere deponier for farlig avfall

Det er ikke nødvendig med ett stort, nasjonalt deponi for farlig avfall. Hvem som helst kan søke om å etablere det, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Kapasiteten på NOAHs deponi for farlig, uorganisk avfall utenfor Holmestrand er snart sprengt. Hvor skal eventuelle nye fasiliteter ligge? Foto: Norsk Avfallshåndterin

Sveinung Rotevatn har arvet saken fra sin forgjenger og varsler nå at det kan bli aktuelt å skrinlegge ideen om et nasjonalt deponi.

– Det er fritt frem for den som ønsker å etablere et behandlingsanlegg og deponi for farlig avfall å gjøre det. Det er ingen som har et tildelt monopol på det. Det kan hvem som helst gjøre, så lenge det de etablerer er i tråd med krav, regler og lokale reguleringer. Men vi vet jo også at den typen prosjektet nå er på gang flere plasser. For eksempel på Raudsand er det aktører som er i gang med det og som jobber med nødvendige tillatelser, sier Rotevatn til Avfallsbransjen.no

https://avfallsbransjen.no/2020/03/30/apner-for-flere-deponier-for-farlig-avfall

Departementet: Tingvoll har ikke klagerett

Myndighetene mener Tingvoll kommune ikke har sterk nok tilknytning til deponi og sorteringsanlegg på Raudsand ved Tingvollfjorden til å kunne klage på tillatelser.

Et stort antall sekker med møllestøv fra aluminiumsproduksjon er lagret i Deponi 2 på Raudsand. Foto: Miljødirektoratet

(pluss-artikkel)

Departementet er enig med Miljødirektoratet i at Tingvollkommune ikke har rettslig klageinteresse.

– Miljødirektoratet fant at Tingvoll kommunes tilknytning til saken ikke var av en slik art, styrke og/eller nærhet at det fremstår som rimelig for kommunen å få klagebehandlet tillatelsene, skriver departementet i avslaget.

Tingvoll kommune argumenterte i klagen at kommunen har store interesser i Tingvollfjorden som tilsier rettslig klageinteresse, og viste blant annet til eksisterende og fremtidige fiskeoppdrettsanlegg, naturen i fjorden og potensiale for omdømmetap samt at tiltakene kan komme i konflikt med miljømål for Tingvollfjorden, som vannforekomst og produksjonsområde for akvakultur.

– Fordi bunnaskeanlegget ikke vil ha utslipp til fjorden, og avfallsdeponiet vil ha utslipp av sigevann gjennom ledning som renses før det slippes ut i fjorden, legger Miljødirektoratet vekt på at den forurensede effekten er beskjeden, og derav også Tingvoll kommunes interesser i vedtaket, skriver Klima- og miljødepartementet.

Departementet konkluderer med at deponiet og sorteringsanlegget ikke vil medføre noen betydelig virkning på fjorden.

https://www.tk.no/departementet-tingvoll-har-ikke-klagerett/s/5-51-785525

Molde har nøkkelen i deponisaka

Nabokommunar fortset protesten mot deponi på Raudsand – meiner Molde sit med nøkkelen. til løysing.

Vil samarbeide tettere med Romsdal: – Vi i Gjemnes hadde helst sett at samarbeidet mellom Nordmøre og Romsdal blir styrket, sier ordfører Knut Sjømæling. Han regner med at det kan gå minst ett år før Kristiansunds forhold til Trøndelag blir avklart. FOTO: BJØRN BRUNVOLL 
        
            (Foto: Bjørn Brunvoll)
Vil samarbeide tettere med Romsdal: – Vi i Gjemnes hadde helst sett at samarbeidet mellom Nordmøre og Romsdal blir styrket, sier ordfører Knut Sjømæling. Han regner med at det kan gå minst ett år før Kristiansunds forhold til Trøndelag blir avklart. FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Ordførarane i Gjemnes, Sunndal og Tingvoll protesterer saman med fylkesordførar Tove Lise Torve mot Kommunaldepartementets godkjenning av reguleringsplanen for deponi for farleg avfall og gjenvinningsanlegg på Raudsand. Dei uttrykker mellom anna at dei er opprørt over vedtaket, at følgjene av anlegget ikkje er godt nok greidd ut, at interessene til motstandarane av anlegget er sett til side, og at dei meiner det no er Molde kommune som har ansvaret.

(pluss-artikkel)

– De peiker no på Molde kommune?

– Ja, når saka no er ferdigbehandla i departementet, har vi ei klar forventning om at Molde kommune vil ta opp igjen saka med tanke på det fleirtalet i kommunestyret som ønskjer det, først og fremst med tanke på reguleringsplanen. Vi vil følge med på korleis Molde kommune handterer saka vidare, og vil nok be om eit møte. Det er Molde som no sit med nøkkelen, seier Sjømæling.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/26/%E2%80%93-Molde-har-n%C3%B8kkelen-i-deponisaka-21445231.ece

Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag

Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om, er neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven.

Innlegg skrevet av Knut Sjømæling, (Gjemnes), Ståle Refstie, (Sunndal), Ingrid Waagen (Tingvoll) og Tove-Lise Torve, (fylkesordfører)

Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 
        
            (Foto: Privat)
Denne delegasjonen var på Stortinget i desember: fra venstre Ingrid Waagen – ordfører Tingvoll, Ståle Refstie – ordfører Sunndal, Knut Sjømæling – ordfører Gjemnes, Per Gunnar Løset – avdelingsingeniør plan, Kristin Sørheim – representerte Fylkeskommunen, Ola Rognskog – daværende ordfører Halsa kommune og Ingrid Rangønes – ordfører Averøy kommune. 

Våre kommuner og fylkeskommunen har som kjent hatt innsigelse til reguleringsplanen for Raudsand. Innbyggere og næringslivet i nabokommunene og fylkeskommunen har blant annet delt en felles oppfatning om at konsekvensene av et deponi på Raudsand ikke er godt nok utredet og at planen er vedtatt på grunnlag av feil forutsetninger. Det opprører oss at våre interesser er satt til side på et slikt grunnlag.

En av disse sviktende forutsetningene knytter seg til tidsperspektivet for virksomheten i Raudsand. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har trukket frem nye arbeidsplasser ved virksomheten som ett av hovedmomentene i vurdering av innsigelsene til reguleringsplanen. Vi antar at dette bygger på Bergmesteren Raudsands beskrivelse av at virksomheten planlegges med et hundreårsperspektiv. Bergmesterens forventning til tidsperspektiv på virksomheten, er imidlertid ikke konsekvensutredet eller reflektert i den arealbruk reguleringsplanen åpner for. Som eksempel på dette, viser vi til at de ti underjordiske hallene for deponering av farlig avfall kun har et tiårsperspektiv, ikke et hundreårsperspektiv. Dersom virksomheten skal fortsette ut over de ti deponihallene som det er utredet og lagt til rette for i planen, vil virksomheten ikke ha støtte i nåværende reguleringsplan.

Vi er også av den oppfatning at Kommunal- og moderniseringsdepartementet heller ikke tok nødvendige grep for å utbedre de feil og svakheter som hefter ved planen og planprosessen. Snarere tvert imot. Dette ansvaret ble skjøvet over på forurensningsmyndighetene.

Sunndal, Gjemnes og Tingvoll kommuner, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, fremmet innsigelse til reguleringsplanen blant annet under henvisning til faren for, og konsekvenser av, forurensning fra den planlagte virksomheten på Raudsand. Ett av disse forholdene var konsekvensene for liv og næringsvirksomhet med tilknytning til Tingvollfjorden. Disse innsigelsene har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke tatt stilling til, under henvisning til at dette skal vurderes som ledd i søknader om utslippstillatelser etter forurensingsloven.

Denne formen for ansvarsfraskrivelse fra planmyndighetenes hold er etter vårt syn i strid med plan- og bygningslovens formålsbestemmelse og lovens regler for konsekvensutredning og samordning av sektorinteressene for øvrig.

Konsekvensene av dette standpunktet kom med all tydelighet frem ved Klima- og miljødepartementets vedtak av 12. mars 2020, sak 20/78-4. I dette vedtaket stadfestet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratets vedtak av 24. oktober 2019, om å avvise Tingvoll kommunes klage over tillatelse til å etablere nytt deponi for avfall i Raudsand, «Deponi 2».

Det våre kommuner hadde en rett til å fremme innsigelse om i medhold av plan- og bygningsloven, er med andre ord neglisjert i plansaken og skjøvet over til saker etter forurensningsloven, samtidig som forurensningsmyndighetene avskjærer vår mulig til å ivareta våre interesser i sakene etter forurensningsloven. Departementenes samlede standpunktet i denne saken representerer på denne måten en uthuling av innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven og vår mulighet til å fremme våre kommuners interesser i en slik sak av sektorovergripende karakter.

Etter at kommunal- og moderniseringsdepartementet stadfestet reguleringsplanen for Bergmesteren Raudsand er det ingen tvil om at Molde kommune ene og alene har ansvaret som planmyndighet på Raudsand. I tråd med vedtaket fattet i Molde kommunestyre 6/2-2020 (…tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for…) ser vi frem til ny behandling i kommunen der planene på Raudsand begrenses til å ivareta forsvarlig behandling av dagens forurensninger.

Knut Sjømæling, Ordfører Gjemnes kommune

Ståle Refstie, Ordfører Sunndal kommune

Ingrid Waagen, Ordfører Tingvoll kommune

Tove-Lise Torve, Fylkesordfører for Møre og Romsdal

https://www.rbnett.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21444858.ece

https://www.driva.no/meninger/2020/03/26/Bergmesteren-Raudsand-og-Molde-kommune-21442393.ece

https://www.auraavis.no/deponiplanene-det-opprorer-oss-at-vare-interesser-er-satt-til-side-pa-et-slikt-grunnlag/o/5-5-189920

Protesterer mot anlegg

Ordførarane i Gjemnes, Sunndal og Tingvoll, i tillegg til fylkesordførar Tove Lise Torve, protesterer mot at reguleringsplanen for gjenvinningsanlegget på Raudsand vart godkjend tidlegare i mars.

I eit felles brev skriv dei at følgjene av anlegget ikkje er godt nok utgreidd og at interessene til motstandarane av anlegget er sett til side.

I brevet blir det hevda at godkjenninga er gjort på sviktande grunnlag. Konsekvensane er vurderte i eit tiårs-perspektiv og ikkje hundre år fram i tida, heiter det i brevet.

FOTO: BERGMESTEREN/STENA RECYCLING

https://www.nrk.no/mr/protesterer-mot-anlegg-1.14961299

Ordfører for mindretallet

Ordføreren i Molde jobber sammen med utbygger for å tilrettelegge deponi for farlig avfall på Raudsand. På møtet med Statsråd Rotevatn i Klima- og Miljødepartementet hadde høyreordføreren med seg gruppelederen fra eget parti. Ingen representerte kommunestyrets flertall i møtet. Ordføreren jobber kun for mindretallet.

BYVÅPEN:  «Er alternativet å kaste Moldes gamle byvåpen i en blå konteiner merket RIR? Det vil være historieløst lavmål!» skriver kronikkforfatteren.  
        
            (Foto:  Bjørn Brunvoll)

Ordfører motarbeider kommunestyret

Det er uvanlig at en ordfører går imot viljen til sitt eget kommunestyre. Kommunestyret i Molde vedtok å be administrasjonen i kommunen om å få behandle saken om deponi for farlig avfall på kommunestyremøtet 6. februar 2020.

Ordføreren jobber kun for mindretallet

møtet med Statsråd Rotevatn hadde høyreordføreren med seg gruppelederen fra sitt eget parti. Gruppelederen fra høyre er en aktiv forkjemper for utbyggingen. Når ordføreren velger å invitere med seg sin egen gruppeleder må en anta at varaordføreren fra Senterpartiet ikke vil møte. Senterpartiet har vært tydelig på at de er motstandere av deponi, men møter ikke opp når det er et viktig møte om saken. En ordfører som tar med sin egen gruppeleder og utelater noen som kan representere meningen til flertallet i kommunestyret er urovekkende. Ordføreren representerer her ikke flertallet, men kun mindretallets mening.

Ordføreren og ekkokammer

I et intervju med Romsdals Budstikke 4. september 2019 uttalte ordføreren om en politisk debatt som et «ekkokammer». Ordføreren kaller en politisk debatt hvor alle parti er med for et ekkokammer. Den samme ordføreren jobber for sitt eget parti i mindretall uten å invitere med representant for flertallet. DET er ekkokammer.

Ordføreren overkjører nabokommunene

Alle nabokommunene til anlegget er sterkt imot. Det er nabokommunene som får all forurensning og som mister arbeidsplasser. Moldeordføreren bryr seg overhodet ikke om den massive motstanden fra tilnærmet alle politikere og innbyggere i nabokommunene. Nabokommunene har varslet at de vil vurdere saken rettslig.

Ordførers tvilsomme juridiske tolkninger

Ordføreren har jobbet aktivt for å få gjennomført reguleringsplanen mot kommunestyrets vilje. Ordføreren har brukt mange triks for å hindre saken gjenopptatt i kommunestyret. Et mulig formål er å hindre at flertallet i kommunestyret får bestemme. Ordfører og gruppeleder har aktivt påvirket statssekretæren fra Høyre med oppsiktsvekkende SMS’er. Høyre-statsråden godkjente reguleringsplanen før kommunestyret fikk uttale seg om saken. Kommunestyret ble hindret i å behandle saken på grunn av tvilsomme juridiske tolkninger. De juridiske tolkningene var bestilt av ordføreren. De juridiske tolkningene er bestridt av ledende jurister.

Ordføreren skal opptre med respekt

Fra Håndbok for ordførere utgitt av KS står det: «Uansett sak må ordføreren opptre med respekt, ryddighet og engasjement for de sakene som opptar folk«

«Ordføreren er valgt som ordfører for hele formannskapet og for hele kommunestyret. Som møteleder må man derfor opptre nøytral og legge vekt på å behandle alle representantene likt.»

Ordføreren bør lese håndboken om igjen.

Ordføreren svarer ikke media

Rbnett kontaktet ordfører og gruppeleder for en kommentar fra møtet med statsråd Rotevatn fredag 20. mars 2020. Rbnett fikk ikke kontakt med de for en kommentar. Ordføreren svarer vanligvis media. Hva er det som ikke tåler dagens lys?

Ordføreren vingeklipper kommunestyret

For å hindre at kommunestyret fikk tatt opp igjen reguleringssaken tolket ordføreren sammen med kommunedirektøren og kommuneadvokaten at representantene ble inhabil når de la ved saksdokumenter. Dette viser seg å være saksdokumenter som har ligget på kommunens hjemmesider i en og en halv måned før kommunestyremøtet. Vingeklipping av kommunestyret kan beskrive handlemåten til ordføreren. Ordførerens styringsform kan også beskrives med et annet ord.

Skybrudd på Raudsand

For nesten et år siden var det et enormt skybrudd som medførte flom og ras på Raudsand. I en nylig publisert rapport fra Bergmesteren Raudsand kommer det frem at vannføringen vart målt til 1 000 m3 (1 000 000 liter) i timen. Gjennom forskjellige rapporter og utredninger brukes det forskjellige målestasjoner, brukes den målestasjonen som gir det beste resultatet ?

Overvåkingsrapport 2019 – rapport fra Bergmesteren Raudsand datert 27.februar 2020

Størrelsen på skybruddet i Raudsand-området 29. mars 2019 har tidligere ikke vært kjent. Bergmesteren Raudsand/Veidekke har hemmeligholdt størrelsen på flommen. Det er ingen av de nærliggende målestasjonene som har målt den enorme nedbøren. Nedbøren var nesten 100 ganger større enn gjennomsnittet.

Rapporter og utredninger bruker forskjellige målestasjoner

Det er brukt mange målestasjoner i de forskjellige rapportene og utredningene for planene på Raudsand. Kristiansund, Sunndalsøra, Tingvoll og Eresfjord er alle brukt. Det er ingen av de aktuelle målestasjonene som registrerte skybruddet 29. mars 2019. Det kan virke som om den målestasjonen som er mest gunstig som brukes.

Målestasjon Eresfjord

I en rapport datert 27. februar 2020 er målestasjonen i Eresfjord brukt. Målestasjonen i Eresfjord er den stasjonen som har mest nedbør.

Overvåkingsrapport 2019 – Målestasjon i Eresfjord som er brukt

Målestasjon Kristiansund

I flomvurderingen i konsekvensutredningen utarbeidet av Norconsult er målestasjonen i Kristiansund brukt.

Flomvurdering utarbeidet av Norconsult – Målestasjon Kristiansund

Målestasjonene Sunndalsøra og Tingvoll

I søknaden om bunnaskeanlegget er det målestasjonene på Sunndalsøra og Tingvoll som er brukt. Her henvises det til disse målestasjonene i konsekvensutrdeningsarbeidet.

Fra søknad om bunnaskeanlegget – Målestasjon for Sunndalsøra og Tingvoll

Dobling i vannmengden fra deponiene

I målingene av avrenningen fra deponiene viser det en økning i vannstrømmene. Det er tilnærmet en dobling i vannstrømmene fra deponiene siden 2014. I 2014 var det 83 000 m3 og i 2019 var det 164 000 m3.

Overvåkningsrapport 2017 – Utarbeidet av Norconsult

Det er påvist lokalt mye nedbør på Raudsand. Målingen av den store flommen som medførte flere ras og evakuering har Bergmesteren hemmeligholdt. Det er også uforklarlig hvorfor det brukes fire forskjellige målestasjoner i rapporter og utredninger.

Reknar med politisk spel om deponiavgjerd

Geir Sørensen i Stena Recycling etter møte med klimaminister Rotevatn om status for Raudsand-alternativet.

Status: Tiltakshavar oppdaterte ministeren om status for prosjektet i Bergmesteren på Raudsand. 
        
            (Foto: Øyvind Leren)
Tiltakshavar oppdaterte ministeren om status for prosjektet i Bergmesteren på Raudsand.  FOTO: ØYVIND LEREN

– Eit ryddig og bra møte, der vi gikk gjennom prosjektet frå A til Å, særleg tilpassa at statsråden er ny og ikkje kjenner prosjektet frå før, oppsummerer Geir Sørensen i Stena Recycling, etter møtet der klimaminister Sveinung Rotevatn fekk orientering om deponiplanen på Raudsand.

Sørensen fortel om fagleg fokus og god tone, og at han opplevde statsråden som lyttande og med god forståing. Deponiaktørane stilte i møtet med departementet med Harald Storvik frå Bergmesteren Raudsand, John Strand frå Veidekke, Geir Sørensen og Thorbjørn Stensrud frå Stena Recycling.

(pluss-artikkel)

Frå Molde kommune deltok ordførar Torgeir Dahl, Rolf Jonas Hurlen og to frå administrasjonen på møtet. Det har ikkje lykkast Rbnett å få kontakt med dei for kommentar.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/20/%E2%80%93-Reknar-med-politisk-spel-om-deponiavgjerd-21400546.ece

Har bestilt ny deponivurdering for Brevik

To direktorat skal vurdere muleg samdrift av deponi og gruvedrift i Dalen gruver i Brevik.

Tunge kjøretøy dypt inne kalkgruven til sementprodusenten Norcem i Brevik. Illustrasjonsfoto 
        
            (Foto: Heiko Junge)
Tunge kjøretøy dypt inne kalkgruven til sementprodusenten Norcem i Brevik. Illustrasjonsfoto  FOTO: HEIKO JUNGE

Det er Direktoratet for mineralforvaltning og Miljødirektoratet som har fått i oppdrag å gjennomføre vurdering av om samdrift mellom deponi for farleg avfall og fortsatt kalkutvinning i Dalen gruver i Brevik, er mogleg og forsvarlig. Oppdraget er gitt av Nærings- og fiskeridepartementet i samråd med Klima- og miljødepartementet i etterkant av Ekspertutvalets rapport og høyringsprosessen etter den. Ekspertutvalet tilrådde å sjå bort frå Brevik som lokalitet for farleg avfall.

I bestillinga av den nye rapporten heiter det at vurderinga bør omfatte gruvefaglige, praktiske, miljøfaglige og sikkerhetsmessige sider ved en samdrift og eventuelle negative økonomiske konsekvenser ved mulige former for samdrift. Det vert vist til at regjeringa no arbeider med å vurdere flere alternativer for ny behandlingskapasitet for farlig avfall.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/19/Har-bestilt-ny-deponivurdering-for-Brevik-21394353.ece

Vil sjå om det er realisme i deponialternativa som er diskutert

Fredag formiddag skal Sveinung Rotevatn få statusrapport om deponiprosjektet på Raudsand frå Bergmesteren Raudsand og Molde kommune.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
 
        
            (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.   FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB SCANPIX

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) har invitert representantar for Bergmesteren Raudsand og Molde kommune til møte for å få status om Raudsand-prosjektet. Møtet var først planlagt i departementet, men vert halde som telefonmøte i morgon fredag.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/03/19/%E2%80%93-Vil-sj%C3%A5-om-det-er-realisme-i-deponialternativa-som-er-diskutert-21393988.ece

REG bekrefter flyveaske-interesse

Fullskalarensing av flyveaske er fortsatt aktuelt ved avfallsforbrenningsanlegget på Haraldrud. Det bekrefter Oslo kommune.

Energigjenvinningsetaten eies av Oslo kommune. Foto: Oslo kommune

Energigjenvinningsetaten i Oslo var i dialog med den Grenland-baserte selskapet NorSep om å bygge et fullskala renseanlegg for flyveaske i tilknytning til avfallsforbrenningsanlegget på Haraldrud. Renseanlegget gjør transport av miljøfarlig flyveaske unødvendig og sparer behovet for deponikapasitet.

Planene ble imidlertid stoppet da Oslo kommune bestemte seg for å slå sammen Renovasjonsetaten og Energigjenvinningsetaten (REG). Det medførte at det første fullskalaanlegget for flyveaskerensing i Norge ble lagt på is.

– Det er stadig aktuelt for REG å installere et anlegg for nøytralisering / gjenvinning av deler av flyveasken fra anlegget, sier teknisk direktør Johnny Stuen i REG til Avfallsbransjen.no.

Både i Sverige og Danmark bygges det anlegg for fullskalarensing av flyveaske fra forbrenningsanlegg. Rensingen foregår ved at det skilles ut salter og tungmetaller fra asken. Selve askeavfallet kan gjenbrukes i sement eller betong, mens saltene som skilles ut kan benyttes som veisalt, gjødselproduksjon og kjemiske næringer.

Det som blir igjen, er tungmetaller som enten kan gjenvinnes eller deponeres. Ragn-Sells regner med at omkring to prosent av flyveasken, inneholdende tungmetaller, må sendes til deponering som farlig avfall. NorSep sier at de vil nyttegjøre seg det meste av tungmetallet og derfor få enda lavere deponeringsbehov.

Administrerende direktør Susan Heldal i NorSep sier de arbeider med å skaffe en industriell investor, men at de fortsatt håper på at anlegget på Haraldrud kan bygges. Stuen kan ikke si når et eventuelt renseanlegg kan påbegynnes.

– Dette vurderes på lik linje med andre investeringer i energigjenvinningsanlegget. Vi er fortsatt midt i en stor omorganisering etter sammenslåingen av to etater, så det er vanskelig å si noe mer per i dag, sier Stuen.

https://avfallsbransjen.no/2020/03/13/reg-bekrefter-flyveaske-interesse/

Rotevatn i politisk deponikoma

Leder i Porsgrunns Dagblad

Det er rett og slett skremmende at nyutnevnt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ikke har fått med seg konklusjonene i det regjeringsnedsatte ekspertutvalget, som la fram sin rapport 4. november i fjor. Der konkluderte de med at samdrift mellom Norcems virksomhet og deponering av farlig avfall ikke er tilrådelig.

SAMDRIFT: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Vi følte oss relativt trygge på at Rotevatns forgjenger Ola Elvestuen hadde skjønt poenget, men når Rotevatn nå vil ha vurdert Norcems og ekspertutvalgets konklusjoner på nytt, er det grunn til bekymring.

Sist fredag gjentok fabrikksjef Per Ole Morken på et allmøte på Norcem at gruvene er fullstendig uegnet for samdrift med et giftdeponi.

Så kjære Sveinung Rotevatn. Nå som du går med en partileder i magen, bør du snarest lese deg opp på den desidert viktigste saken for oss som bor i Telemark. Hvis ikke, er vi redd for at du får en hel region på nakken. I tillegg vil du svikte dine egne, for lokale Venstre-politikere har hele tida vært krystallklare på hva de mener om NOAHs deponiplaner i Brevik.

Selv om du er ny i regjeringa, trenger du ikke å rykke tilbake til start. Ekspertutvalget har talt og konklusjonene er klare. Nå er det stort sett bare enkelte kapitalkrefter, med NOAH-eier Bjørn Rune Gjelsten og hans løpegutt Frederic Hauge i Bellona i spissen, som fortsatt vil legge giftdeponiet under kjøkkenbordet vårt.

Legg saken dø nå, herr statsråd!

https://www.pd.no/rotevatn-i-politisk-deponikoma/s/5-40-421135

Må få en avgjørelse før sommeren

FOTO: ROAR STRØM / NRK

Avgjørelsen om hvor farlig avfall skal lagres her i landet, må komme før sommeren. Det krever stortingsrepresentant Else May Norderhus fra Arbeiderpartiet. Alternativene har vært Raudsand i Molde kommune og Brevik mens regjeringens ekspertutvalg har spilt inn Odda og Gudvangen. – Lokalt er motstanden stor, men det haster med å få en avgjørelse og derfor må statsråden skjære gjennom, sier Norderhus.

https://www.nrk.no/mr/_-ma-fa-en-avgjorelse-for-sommeren-1.14942137

Giftdeponiet – et økonomisk luftslott

Det planlagte giftdeponiet på Raudsand ser ut til å være et økonomisk luftslott. Inntektsgrunnlaget faller bort og et økonomisk havari er sannsynlig. Hvem sitter med ansvaret ved et økonomisk havari?

Bilde: Ragn-Sells AB bygger behandlingsanlegg for flygeaske i Sverige.

Bygging av anlegg i Sverige

Et gjenvinningsanlegg for flygeaske bygges utenfor Stockholm. Anlegget får kapasitet til å behandle halvparten av all flygeaske i Sverige.

Det nye behandlingsanlegget som bygges ved Högtorpby utenfor Stockholm benytter den patenterte Ash2salt-teknologien. Teknologien går ut på å renvaske flygeasken og trekke ut saltene natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid. Ifølge selskapet vil resten av asken ikke lenger være farlig avfall, siden miljøgiftene er skilt ut.

Anlegget på Raudsand er basert på import av store mengder flyveaske fra Sverige. Et bortfall av denne importen må kompenseres med annen import.

Bortfall av Kronos-syren

Kronos Titan i Fredrikstad er kategorisk på at de ikke vil sende tynnsyren til Raudsand. I stedet for denne inntekten til Raudsand må det kjøpes inn syre. Kjøp av store mengder syre vil gi en stor kostnad.

Kronos Titan grunngir hvorfor de ikke vil levere til Raudsand:

  • Skiping langs Norskekysten tar tid, medfører store kostnader og er ikke bærekraftig for Kronos.
  • Investeringskostnadene i et helt nytt kaianlegg, prosessanlegg og driving av nye fjellhaller vil bli svært store.
  • Uavklart behandlingsprosess skaper usikkerhet og uforutsigbarhet.
  • Bergmesteren åpner for å mellomlagre tynnsyre på uforsvarlig vis.
  • Teknologiene Bergmesteren Raudsand vil benytte seg av er kostbare, eksperimentelle og gjelder kun enkelte avfallsfraksjoner.

Enorme kostnader for prosjektet

Følgende elementer er kostnader for anlegget, hvor kommer inntektene fra?

  • Driving av fjellhaller
  • Bygging av kaianlegg med sjøfylling
  • Bygging av prosessanlegg
  • Lang transport
  • Manglende leveranse av tynnsyre
  • Bortfall av levering av flyveaske
  • Innstøping av avfall i jomfruelig sement

Bergmesteren Raudsand: Ikke tilstrekkelig økonomi uten import

Utbygger uttalte 19. september 2019: «må importere en betydelig andel av det basiske avfallet» og «Det forventes ikke å få tilstrekkelig økonomi i prosjektet om man hovedsakelig kun skal basere seg på norsk flygeaske / basisk uorganisk avfall.» Her var det også tatt med inntekt fra Kronos syren.

Et økonomisk luftslott

Hvordan et anlegg på Raudsand skal bli lønnsomt bør utredes. Hvilke inntekter kan kompensere for manglende inntekt fra av tynnsyre? Inntekt av import fra flyveaske fra Sverige vil falle betydelig. Sammen med enorme utbyggingskostnader er det umulig å se økonomi i prosjektet.

Kilder:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/04/30/giftdeponiet-i-molde-avhengig-av-import-av-store-mengder-farlig-avfall/

https://neitilgiftdeponi.com/2020/03/11/bygger-flygeaske-anlegg-for-600-millioner/

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/03/kronos-titan.pdf

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2019/04/20180919-bmr-kmd.pdf

Bygger flygeaske-anlegg for 600 millioner

Neste måned starter Ragn-Sells byggingen av et gjenvinningsanlegg for flygeaske utenfor Stockholm. Anlegget får kapasitet til å behandle halvparten av all flygeaske i Sverige.

Ragn-Sells AB bygger behandlingsanlegg for flygeaske.

Flygeaske er et restprodukt fra avfallsforbrenningsanlegg. I dag fraktes halvparten av den svenske asken til NOAHs behandlingsanlegg for farlig avfall på Langøya. Ragn-Sells har ambisjoner om å behandle asken på svensk jord og nyttegjøre seg avfallsrestene, istedenfor å deponere dem.

Det nye behandlingsanlegget som bygges ved Högtorpby utenfor Stockholm, benytter en såkalt Ash2salt-teknologi, som er patentert av Ragn-Sells. Teknologien går ut på å renvaske flygeasken og trekke ut saltene natriumklorid, kaliumklorid og kalsiumklorid. Ifølge selskapet vil resten av asken ikke lenger være farlig avfall, siden miljøtoksinene er skilt ut.

De tre saltene kan benyttes blant annet i gjødselsproduksjon, kjemiske næringer og som veisalt.

– Mellom 15 og 20 prosent av flygeasken består av salter. Og rundt 80 prosent består av ufarlig avfall. Da står vi igjen med ca to prosent som er en ansamling av tungmetaller. Denne delen må behandles som farlig avfall. Den delen som er utfarlig avfall kan deponeres i ordinært deponi eller benyttes i betong eller sement, sier direktør for forretningsutvikling Jon Lille-Schulstad i Ragn-Sells til Avfallsbransjen.no.

……………………………………

https://avfallsbransjen.no/2020/03/11/bygger-flygeaske-anlegg-for-600-millioner/

Spørsmål til ordføraren i kommunestyret

Leserbrev av Bjørn Jacobsen (SV) i papirutgaven av Romsdals Budstikke

Bjørn Jacobsen SV  FOTO: BJØRN BRUNVOLL

Molde Kommunestyre vedtok i møte 6.2.2020:

«Eventuell etablering av deponi av farleg avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir åpning for og saksbehandlast til liks med andre saker som høyre til under saksområdet for hovudutval for teknisk, plan, næring og miljø

I mellomtida har Kommunaldepartementet godkjent reguleringsplanen frå tidlegare Nesset kommune.

I vedtaksbrevet frå departementet heiter det «Departementet føreset at Molde kommune gjer naudsynte endringar i planen i tråd med vedtaket». Korsen ser ordføraren for seg at dette skal gjerast?

Kva skjer no med det arbeidet som allereie er starta opp av kommunedirektøren i høve eventuell etablering av Nasjonalt deponi for farleg uorganisk avfall i Molde kommune?

Er dette allereie utførte førebuingsarbeidet av ein slik kvalitet at det kan vere med vidare når vi skal handsame denne, for miljø, trivsel og næring, viktige saka?

Hovudutval for teknisk, plan, næring og miljø er klar til å sette seg inn i denne komplekse saka som kjem til å komme tilbake i mange vendingar.

Kva gjer ordføraren for å sette kommunedirektøren i stand til å behandle og førebu denne type saker fram til politisk behandling?

BJØRN JACOBSEN
kommunestyrerepresentant SV