Miljødirektoratet: Fjellet er ikke tett

Veidekke feilinformerte politikere og befolkning om at fjellet på Raudsand er tett. Flere politikere i Nesset kommune stemte ja til reguleringsplanen på bakgrunn av disse opplysningene. Miljødirektoratet konkluderer med at fjellet ikke er godt nok undersøkt.

Onsdag 8. april 2020 publiserte Miljødirektoratet en vurdering av Raudsand som deponi for farlig avfall. Miljødirektoratet er tydelig på at fjellet ikke er godt nok undersøkt. Undersøkelsene fra utbygger betraktes som innledende og det er ikke avklart om Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.

Miljødirektoratets uttalelser om fjellhallene

  • Undersøkelsene viser at det finnes en forvitringssone.
  • Undersøkelsene er å betrakte som innledende.
  • Ikke fremlagt nok informasjon om de geologiske, hydrogeologiske og geotekniske forholdene.
  • Det må gjennomføres nærmere geologiske, geotekniske og hydrogeologiske undersøkelser av berget.
  • Det må gjennomføres undersøkelser av avfallet som planlegges deponert for å avklare om det vil kunne reagere med berggrunnen.
  • Ikke avklart om Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.

Miljødirektoratet: Nødvendig med mere kunnskap

Miljødirektoratet beskriver at de ikke har fått fremlagt nok informasjon for å ta stilling til fjellhallene. Dette er helt forskjellig fra Veidekke og høyre-politikere som påstår at fjellet er tett.

Fra Miljødirektoratets vurdering 8. april 2020 om «Lokalitetens egnethet som deponi».

Utbyggers desinformasjon

Veidekke, BMR og Stena utarbeidet et «faktaark» om forskjellige forhold på Raudsand før behandling av reguleringsplan i kommunestyret. Her konkluderer utbygger at fjellet er tett og godt egnet. Dette er desinformasjon hvis en forholder seg til vurderingen fra Miljødirektoratet.

Veidekkes desinformasjon og svada i leserinnlegg

I et sarkastisk leserinnlegg i Romsdals Budstikke 19. februar 2020 fortsetter Veidekke, BMR og Stena sin desinformasjon om at fjellet er godt egnet og at fjellet er tett. Miljødirektoratet tilbakeviser påstandene i sin vurdering av 8. april 2020 hvor de uttaler at det ikke er godt nok utredet og at det er ikke avklart om fjellet på Raudsand egner seg som deponi for uorganisk farlig avfall.

Utbygger finner på feilaktige uttalelser fra motstandere. Det er rimelig usaklig å beskrive sine egne konstruerte uttalelser for svada. Å legge feilaktige meninger til andre sammen med påstander om korrupsjon er lavmål.

Miljødirektoratet misfornøyd med den finansielle sikkerheten

Miljødirektoratet er misfornøyd med den finansielle sikkerheten som Veidekke/BMR har utarbeidet for etterdrift av Deponi 1. Har ikke Veidekke eller Bergmesteren Raudsand kunnskap om hvordan etterdrift av deponi 1 skal foregå? Hvordan vil de da gjennomføre deponi 2,3,4,5,6 og deponi for farlig uorganisk avfall?

Del av mail fra Miljødirektoratet til Veidekke sendt 16. mars 2020

Miljødirektoratet påpeker mangler i den finansielle sikkerheten

Følgende punkt er ikke fylt ut, og Miljødirektoratet påpeker i brevet sendt den 16. mars 2020 at det ikke er en uttømmende oversikt over hva de ønsker tilbakemelding på. Det er ikke journalført svar fra Veidekke/BMR.

  • Drift og vedlikehold av gassanlegg: hva med kostnader for evt. bytte av lufterør langs sidene av deponiet?
  • Tiltak for å sikre tilfredsstillende gassdrenering? Rehabilitering/påkostning?
  • Drift og vedlikehold av sigevannsanlegg: kostnader for drift/vedlikehold av kontroll/overvåkingsstasjon, utslippsledning, evt. rehabiliteringskostnader, andre kostnader knyttet til dette?
  • Drift og vedlikehold av toppdekket: Har dere hentet inn nye markedspriser for dette? Prisene for kontroll/overvåking av dekkets tetthet, setninger og hellninger er de samme.
  • Drift og vedlikehold av overvannsanlegg: hva med grøftene? Mulig etablering av nye evt. rehabiliteringskostnader?
  • Kontroll og overvåking av toppdekke og setninger: Alle prisene er like, har dere hentet inn nye markedspriser for dette?

I forbindelse med varsel om tvangsmulkt for manglende avslutning av deponi 1 satte Nei til Giftdeponi opp en oversikt over hele 48 dokumenter som omhandlet deponi 1. Artikkelen var skrevet 12. mars 2019. Etter det er lista blitt betydelig lenger:

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

https://neitilgiftdeponi.com/2018/10/11/miljodirektoratet-med-avvik-pa-deponi-1/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/01/30/veidekke-varsles-om-tvangsmulkt-pa-kr-300-000/

https://neitilgiftdeponi.com/2019/03/12/varsel-om-tvangsmulkt-pa-300-000-til-veidekke-fra-miljodirektoratet/

Molde kommune sitt risikoprosjekt på Raudsand

«Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.»

 

Molde kommune skal nå følge opp vedtaket i kommunestyret 6. februar om politisk behandling av eventuell etablering av deponi for farlig avfall på Raudsand. For hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, formannskap og kommunestyre blir denne saka ei stor utfordring, da et positivt vedtak kan få alvorlige konsekvenser for folk og miljø i nye Molde og nabokommunene rundt Tingvoll- og Sunndalsfjorden.

Medlemmene i de ulike fora vil på kort tid måtte skaffe seg kunnskap om hva en kan risikere med å tilføre et allerede tungt belasta miljø nye, store mengder uønska avfall.

Nødvendige spørsmål den enkelte politiker må tenke gjennom bør være:

  • Gir KU fullgode svar på alle problemstillinger, og har kommunen utarbeidet ROS-analyse?
  • Foreligger det en uttalelse/begrunnelse fra medisinsk faglig ekspertise om å godkjenne deponi for farlig avfall på Raudsand, med tanke på folkehelsen?
  • Geologene er uenige om fjellkvaliteten. Holder fjellet mål til slik virksomhet?
  • Vil det være mulig å holde vatn unna deponerte masser?
  • Vil det være mulig å samle all avrenning fra deponiet?
  • Vil en alltid vite hva slags avfall som blir deponert?
  • Vil en langs kyst og vei ha den nødvendige beredskap til å håndtere et skipshavari eller et trailervelt med giftig avfall?
  • Kan en forutse den langsiktige miljøpåvirkninga store deponi får på flora og fauna på land og i fjord?
  • Kan forgifta grunnvatn bli pressa over i nærliggende drikkevannskilder?
  • Hva sier grunnvassdirektivet om kommunens ansvar her?
  • Hva betyr deponi for sjølforsyning gjennom matproduksjon i området?
  • Hva er økologisk status i fjorden nå, og status på gassutslipp fra nåværende land- og gruvedeponi?
  • Hvem utfører slike målinger, og hvordan kan folk flest få tilgang til måleresultat?
  • Er planen om en særs stor sjøfylling i bratt terreng tillitsvekkende for prosjektet?
  • Har kommunen som tilsynsmyndighet planer og kompetanse til å føre tilsyn med en slik virksomhet?
  • Kan kommune gi betryggende svar på noen av disse spørsmåla?
  • Hvorfor er nabokommunene og fylkeskommunen motstandere av deponietablering?
  • Hvorfor er tidligere vedtak tufta kun på innspill fra tiltakshaver med sine innleide konsulenter?
  • Hva forteller historia om tiltakshavere og eiere av området etter gruvetida?
  • Verdens største gruveselskap har kjøpt leterettighetene til området på Raudsand. Hva vil det bety for deponiplanene og kommunens håndtering av saka?
  • Vil kommunen følge opp opplysningsforpliktelsen i saka?
  • Vet vi egentlig hva vi nå er i ferd med å etterlate oss til kommende generasjoner?
  • Kan kommunen som ansvarlig tilsynsmyndighet gi betryggende svar på disse spørsmåla?
  • Og til sist, er vi villige til å ta denne risikoen?

Vi vil oppfordre alle ansvarlige politikere i Molde kommune om å tilegne seg størst mulig kunnskap om det aktuelle området på Raudsand og deponiplanene der. Alle opplysninger, for og imot, finnes på http://www.neitilgiftdeponi.com . Vi minner også om Miljøinformasjonsloven og Folkehelseloven, samt Grunnlovens § 112.

Takk for oppmerksomheten!

Sunndal og Tingvollfjordens grunneigarlag

Magnar Husby

Maud Grøtta

Sørlandet Utmarkslag

Olav Lundaas

Geir A. Sørensen

Camilla Bugge Skåren

Philip Skåren

Arnfinn Raudsand

Marit Huse Brubæk

Lars Brubæk

Eystein Opdøl

Norges Miljøvernforbund avd. Nordmøre og Romsdal

Marianne Aspås

Oddbjørn Aspås

Ester Tokle

Trond Aamodt

Karin Brakstad

Margaret Gagnat

Erling O. Gagnat

Leif Brubæk

Ann Elisabeth Gagnat

Cathrine Medalen

Gunnar Svensli

Halldis Storholt

Ella Hindhammer

Jørn Storholt

Cathrine Medalen

Toyvo Helberg

https://www.auraavis.no/molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-5-192396

https://www.driva.no/meninger/2020/04/20/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21629531.ece

https://www.tk.no/molde-kommunes-risikoprosjekt-pa-raudsand/o/5-51-793895

https://www.rbnett.no/meninger/2020/04/21/Molde-kommune-sitt-risikoprosjekt-p%C3%A5-Raudsand-21640361.ece

Frakt over Hustadvika og tilpasset utredning

Frakt av farlig avfall over Hustadvika er avfeid som faktisk feilinformasjon og løgn . På sosiale medier er det harde utfall mot påstander om at frakten vil gå over Hustadvika. Konsekvensutredning, ROS-analyse, utbygger og politikere påstår at frakten vil gå rundt Grip og trafikkere ytre skipsled.

Er det utbygger som kan fortelle et eventyr og så blir det lagt til grunn for utredningene om skipsfrakt? Er det utbygger som legger alle forutsetninger og har ikke Kystverket oversikt over hvilken rute skipene følger?

Fra ROS-analysen i reguleringsplanen.

I perioden 8. april – 17 april er det kartlagt 11 seilaser fra og til Sunndalsøra av skipsstørrelser som typisk kan komme til Raudsand. I alle disse seilasene går skipene over Hustadvika og ikke ytre skipsled rundt Grip og inn Freifjorden som ROS- analysen og konsekvensutredningen legger til grunn. Det er også i samme tidsrom observert noen får seilaser som fulgte utredet skipsled.

Forsiden til Kystverkets uttalelse bestilt av Bergmesteren Raudsand
Utdrag av kommentar på Veidekkes facebook-gruppe

Nei til Giftdeponi har sett på hvilken lei skipene som går i frakt til Sunndalsøra bruker. Disse skipene vil bruke samme skipsled som skipene til Raudsand.

Transfighter

Fraktskipet Transfighter er 18972 tonn, 178.6 meter lang og 26 meter bred. Skipet er bygd i 2001 og registrert i Malta.

Transfighter

Transfighter seilte ikke i oppgitt lei til Grip. Transfighter seilte over Hustadvika og ikke rundt Grip og ytre lei som Kystverket forutsetter.

Transfighter 17. april 2020

Bore Bay

Ro-Ro skipet Bore Bay er 10572 tonn, 138.5 meter lang og 23.1 meter bred. Båten er bygd i 1997 og registrert i Finland.

Bore Bay 138 m

8. april passerte Bore Bay Hustadvika. Skipet gikk også ut Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.

Bore Bay 8. april 2020

14. april passerte Bore Bay Hustadvika igjen på sin reise mot Sunndalsøra. Skipet gikk også denne gangen Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.

Bore Bay 14. april 2020

14. april passerte Bore Bay Hustadvika på reise fra Sunndalsøra. Skipet gikk på nytt ut Bremsnesfjorden og ikke Freifjorden som Kystverket forutsatte.

Bore Bay 14. april 2020 retur

Carten Elina

Skipet Carten Elina er 3728 tonn, 101.7 meter lang og 17 meter bred. Skipet er bygd i 1989 og registrert i Barbados.

Carteen Elina gikk over Hustadvika 10. april og gikk indre lei. Skipet gikk ut Bremsnesfjorden i motsetning til Kystverkets beskrivelse.

Carten Elina 10. april 2020

Skog

Skipet Skog er 3728 tonn, 99.4 meter lang og 17 meter bred. Skog er bygd i 1991 og registrert i Barbados.

Skog

Skog passerte Hustadvika den 17. april i sin seilas til Sunndalsøra. I motsetning til Kystverkets vurdering av frakt til Raudsand.

Skog 17. april 2020

Lindo

Skipet Lindo er 3053 tonn, 98 meter lang og 13.7 meter bred. Lindo er bygd i 1982 og registrert i Barbados.

Lindo 98 m

Lindo ankom passerte Hustadvika 14. april på sin tur til Sunndalsøra. Båten tok snarveien inn Bremsnesfjorden i motsetning til hva Kystverket beskriver.

Lindo 14. april 2020

Lindo reiste fra Sunndalsøra den 14. april. Båten gikk ut Bremsnesfjorden og over Hustadvika.

Lindo 14. april retur

Pioneer Knutsen

LNG-tankeren Pioneer Knutsen har en kapasitet på 1078 kubikkmeter gass, 69 meter lang og 11.8 meter bred. Tankeren er bygd i 2004 og registrert i Norge.

Pinoer Knutsen LNG tanker 69 meter

Gass-tankeren Pioneer Knutsen ankom Sunndalsøra den 15. april. Gass-tankeren gikk over Hustadvika og inn Bremsnesfjorden.

Pioneer Knutsen 15. april 2020

Gass-tankeren reiste samme dag igjen den 15. april ut Bremsnesfjorden og over Hustadvika. Kystverkets beskrivelse stemmer ikke her heller.

Kilde: marinetraffic.com

Bergmesteren Raudsand vil ha offentlig støtte

For å sikre at giftdeponiet på Raudsand er i drift i 2025 ber Bergmesteren Raudsand om at det offentlige bidrar med midler til opparbeiding av veier og tuneller.

Foto: NFFA

Den 17. februar 2020 var det et møte mellom Bergmesteren Raudsand (BMR) og Miljødirektoratet i Trondheim. I møtet uttrykte BMR at det vil være hensiktsmessig at det offentlige bidrar med midler til opparbeiding av veier og tuneller. Dette for å gi større sikkerhet for at tidsplanen overholdes og en fremdrift som gir deponeringskapasitet uten at det blir opphold mellom dagens løsning og at anlegget på Raudsand er i drift.

Foreløpig tidsplan anslår oppstart av arbeidet med fjellhallene i 2021, etablering av prosessanlegg i begynnelsen av 2023 og prøvedrift med mottak av farlig avfall i første del av 2024. Bergmesteren anslår at anlegget kan være i normal drift i 2025.

Miljødirektoratet mener at det er et svært stramt tidsskjema, og selv om ny reguleringsplan er vedtatt er det fremdeles mange usikkerheter og store investeringer som gjenstår.

Pyrolyse-anlegg for kassert PVC på Raudsand

Stena Recycling planlegger et pyrolyse-anlegg for kassert PVC på Raudsand. Anlegget skal fremstille saltsyre for bruk i Halosep-prosessen.

Anlegg for fremstilling av saltsyre

Den 17. februar 2020 var det et møte mellom Bergmesteren Raudsand og Miljødirektoratet i Miljødirektoratets lokaler i Trondheim. Her informerte Stena Recycling om planene med å bygge et pyrolyse-anlegg for kassert PVC på Raudsand. Hensikten er å fremstille saltsyre for bruk i Halosep-prosessen siden Kronos Titan ikke vil levere syre til Raudsand.

Reguleringsplanen som er vedtatt for området gir store muligheter for utbygger og setter ikke begrensninger på hva som kan bygges. Reguleringsplanen åpner for denne type industri, men er avhengig av tillatelse fra Miljødirektoratet.

Kassert PVC (polyvinylklorid) er innsamlet avfall av rør, profiler, plastslanger, gulvbelegg, vinduskarmer, ledninger og annet PVC-avfall.

Bergmesteren Raudsand / Veidekke / Stena Recycling har ikke informert om planene for dette anlegget. Opplysningene om planene er fra en rapport fra Miljødirektoratet.

Fra Store Norske leksikon: Ved forbrenning av PVC-avfall dannes saltsyre, HCl. Ved ugunstige forbrenningsbetingelser kan blant annet klor fra PVC bidra til dannelse av ulike klorerte hydrokarboner. Klor fra PVC kan også være en av flere klorkilder for dannelse av dioksiner under gitte betingelser. Dette er forhold som har ført til sterk kritikk fra miljøvernhold av PVC som materiale. I flere land, blant annet Norge, Sverige, Danmark og Nederland, har det vært ført kampanjer mot bruk av PVC med bakgrunn i frykt for slike miljøskader.

Slik vil Molde kommune behandle Raudsand-saker

Kommunedirektøren anbefaler at saker som angår deponi på Raudsand løftes til behandling i kommunestyret.

Raudsand: Her planlegger Bergmesteren Raudsand deponi for uorganisk farlig avfall og gjenvinningsanlegg. Reguleringsplanen omfatter også de andre deponiene på området. 
        
            (Foto: Øyvind Leren)
Her planlegger Bergmesteren Raudsand deponi for uorganisk farlig avfall og gjenvinningsanlegg. Reguleringsplanen omfatter også de andre deponiene på området.  FOTO: ØYVIND LEREN

Nå kommer saka om saksbehandlingsprosess for etablering av deponi for farlig avfall opp til politisk behandling i Molde kommune. Saka skal først opp i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, som har møte førstkommende tirsdag.

(pluss-artikkel)

– Høringsuttalelser bør i dette tilfelle bli gitt av kommunestyret, skriver kommunedirektøren, og viser til kommunestyrets vedtak. Han peker på at det er stort engasjement omkring etablering av ny virksomhet på Raudsand, og at byggesøknader derfor bør legges fram til politisk behandling.
– Jeg tolker kommunestyrets vedtak slik at disse søknadene også må legges fram for formannskapet og kommunestyret som gjør vedtaket. En slik behandlingsprosess sikrer brei behandling av sakene, heter det i kommunedirektørens vurdering. Det poengteres at konsekvensen av en slik rutine er at tiltakshaver må påregne noe lengre saksbehandlingstid.

Kommunedirektøren mener dermed at det er naturlig at Bergmesteren Raudsand sin søknad om byggetillatelse for etablering av deponi 2, fremmes til behandling i kommunestyret etter forutgående behandling i hovedutvalg og formannskap.

Forslag til vedtak er at orientering om saksbehandlingsprosessen tas til vitende, og at alle saker inkludert høringer i forbindelse med etablering av virksomhet i henhold til godkjent reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, blir lagt fram til behandling i kommunestyret.

Etter behandling i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, går saka videre til Molde formannskap og Molde kommunestyre.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/04/16/Slik-vil-Molde-kommune-behandle-Raudsand-saker-21600312.ece