Deponi på Raudsand og Klimakur 2030

Innlegget er basert på et brev sendt til Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) Foto: Jo Straube / Venstre

Raudsand som nasjonalt deponi faller ut av listen for aktuelle steder bare på grunn av økning av CO2 – utslipp.

Det finnes mange gode argument for å legge det nasjonale deponiet for farlig uorganisk avfall til et annet sted enn Raudsand. Her behandles bare ett av disse, nemlig økt CO2 utslipp ved valg av Raudsand. Utgangspunktet for dette er denne enkle problemstillingen:

Hvor oppstår avfallet ? Og hvor skal det behandles og lagres ?

Avfallet oppstår rundt Skagerak. Behandling og deponering skjer i dag på Langøya. Det farlige uorganiske avfallet i hovedsak består av to komponenter: flygeaske og svovelsyre. Flygeasken oppstår i forbrenningsanlegg for restavfall. Disse anleggene ligger i hovedsak rundt Skagerak.

Svovelsyra kommer fra Kronos Titan i Fredrikstad. Det er forholdsvis kort avstand fra der avfallet oppstår, til der det behandles og lagres. Kronos Titan har for øvrig uttalt at det er helt uaktuelt å levere svovelsyre til Raudsand. Det er for langt, og dermed for dyrt. Tiltakshaver hevder de kan bruke syre fra andre kilder.

Fra brev sendt 24. mars 2020 fra Olbjørn Kvernberg (V) til Klima –og Miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V)

Ekstra utslipp 100 000 tonn CO2

Avstanden til Raudsand er ca 1000 kilometer. DNV GL har beregnet utslipp av CO2 fra innenriks skipstrafikk i Norge. Beregningene under er gjennomført i samarbeide med Johan Oppen, forsker i logistikk ved Møreforskning. I Klimakur 2030 er det lagt fram tall for de enkelte transportmidlene til sjøs. Tallene er utarbeidet av DNV GL. Her kan vi lese at Våt- og tørrbulk skip slipper ut 360 000 tonn CO2 perår (2018).

Med Raudsand som alternativ, og med en antatt fordeling på skip og lastebil etter veg på 80/20, er det beregnet et ekstra utslipp av CO2 fra denne tilleggstransporten til Raudsand til 100 000 tonn CO2 /pr.år. Av dette kommer ca 30% (35 000 tonn) fra økt båttransport og de resterende 70% (67 000 tonn) fra økt biltransport.

Transport til Raudsand øker CO2-utslippene med 10 % av de årlige utslippene

Et enkelt regnstykke viser da at økningen i CO2 utslipp ved å velge Raudsand utgjør hele 10% av de årlige utslipp fra denne skipstypen. Dette skjer samtidig som utslippene totalt i Norge skal reduseres med 45% innen 2030. Vi har da ikke tatt med CO2-utslipp fra andre avfallstyper som er aktuelle for et nasjonal deponi. Samtidig som vi skal redusere utslippene for innenlands transport betydelig de kommende årene, kan man ikke fatte en beslutning om nasjonalt deponi som øker utslippene for innenlands trafikk med Våt- og Bulkskip med 10%.

Raudsand som nasjonalt deponi faller ut av listen for aktuelle steder bare på grunn av økning av CO2 – utslipp.

Innlegget er basert på et brev sendt 24. mars 2020 fra Olbjørn Kvernberg (V) til Klima –og Miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V). Kvernberg er styremedlem i Molde Venstre og Giftfritt Molde.