Formannskapet sier nei til Raudsand-søknad

Formannskapet sier nei til rammeplan for Deponi 2, og til søknad om dispensasjon.

Formannskapet i Molde behandlet tirsdag saka om rammetillatelse og midlertidig dispensasjon for Deponi 2 på Raudsand.

TEAMS: Fra møtet i formannskapet. Nærmest fungerende ordfører Odd Helge Gangstad og kommunedirektør Arne Sverre Dahl. 
        
            (Foto: Skjermdump kommune-tv)
TEAMS:Fra møtet i formannskapet. Nærmest fungerende ordfører Odd Helge Gangstad og kommunedirektør Arne Sverre Dahl.  FOTO: SKJERMDUMP KOMMUNE-TV

Mens kommunedirektør Arne Sverre Dahl og Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø gikk inn for å godkjenne tiltakshavers søknad om midlertidig dispensasjon for vegløsning og rammetillatelse for tiltaket, var stemninga en annen i formannskapet.

Den svært omfattende saksmappa var første punkt det ble stilt spørsmål ved. Ranveig Hana (MDG) og Randi Gunnerød (Sp) etterspurte hva som faktisk ligger i innstillinga, og om et vedtak i tråd med den ville innebære godkjenning av rammetillatelse for Deponi 2. Administrasjonen oppklarte at positivt vedtak om rammetillatelse her, også er det samme som ja til byggesøknad.

(pluss-artikkel)

Ved votering ble KrF og SV sine forslag vedtatt mot 4 stemmer, og kommunedirektørens innstilling falt mot 9 stemmer.

Saka går videre til kommunestyret.

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/26/Formannskapet-sier-nei-til-Raudsand-s%C3%B8knad-21924130.ece

https://www.driva.no/nyheter/2020/05/26/Formannskapet-sier-nei-til-Raudsand-s%C3%B8knad-21926292.ece

Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Dei blei dømt for miljøkriminalitet!

Leserbrev av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Anne-Karin Sjøli latar som at leiinga ved Raudsand ikkje blei dømt for miljøkriminalitet. Dei blei dei i alle rettsinstansar. Dommane vil i all framtid bli ståande som pålar i norsk miljøhistorie fordi ein fekk rettskraftige dommar som dømte industrileiarar for miljøkriminalitet.

Eg veit ikkje om Sjøli godtek NRK si versjon av dommen: «Høgsterett er samd med Økokrim, og meiner at to tidlegare leiarar i gjenvinningsbedrifta Aluscan i Møre og Romsdal må sone 45 dagar i fengsel.»

Mitt ærend er ikkje å gå etter dei som blei dømt for når du har tatt di straff er du like god som nokken andre, men det viktige med desse dommane er at det ikkje skal skje igjen. Derfor legg eg som kommunestyrerepresentant inn andre forslag til vedtak.

Mitt ærend er at Norge med vår eigen havrettsminister, Jens Evensen, fekk FN sin Havrettskommisjon med på å rettsleggjere alt som har med hav å gjere. Norge fekk av dette om lag 2 millionar kvadratkilometer med hav. Med olje, gass og fisk. Enorme verdiar som vi må ta vare på. Og det følgjer og med ei plikt til ikkje å forureine desse områda. Staten ved dømmande makt har felt dom over verksemda på Raudsand med utslepp til sjø, men den utøvande makta, Regjeringa bryr seg ikkje med å rydde opp. Sjølv om tilsynsmakta Miljødirektoratet sei at fjorden har fått nok gift. Ho ber meg som kommunestyrerepresentant å legge til rette for å fylle meir avfall oppå det gamle deponiet. Det har eg tenkt å stemme i mot og legge fram andre forslag. Det kan virke som at Anne-Karin Sjøli ikkje vil innrømme meg den retten.

Så sausar Sjøli dette i hop med om eg kan praktisk arbeid og om to ubemidlede menn som har jobba mykje og er besteforeldre. Og ho vil ha seg fråbedt at eg skriv om folket på Raudsand. Kva det har med saken å gjere veit ikkje eg, men dei juridiske fakta i saken er klar.

Aluscan dommane er og vil alltid bli eit fyrtårn i arbeidet mot miljøkriminalitet og forureining frå industri.

Tidligere leserbrev fra kommunestyrerepresentantene i Molde:

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Hvorfor er ikke sannheten nok SV?

 

Leserbrev av Anne-Karin Sjøli

I hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø i mai-møtet fremsetter SV v/Bjørn Jacobsen en påstand om at eierne ved Aluscan AS ble dømt for ulovlig import og lagring av møllestøv. I følge Jacobsen hadde de importert 100-tusenvis av tonn fra Italia, Tyskland og Russland. Han sa at bedriften 31 ganger villedet SFT og at dette førte til norgeshistoriens værste miljøskandale. Dette er i beste fall mangel på kunnskap fra representanten, men uansett er det en direkte løgn, og en alvorlig beskyldning mot de som blir rammet av slike uttalelser.

4.mai 2017 hadde Romsdals budstikke en lignende påstand og redaktøren gikk i ettertid ut og beklaget feilinformasjonen. I sin beklagelse siterer han hva dommen gikk ut på: Diffuse utslipp og utslipp til sjø. Sitat fra Norges Høyesterett: «Omfanget av utslippet i sjøen var usikkert, men det er ikke bestridt at det dreier seg om utslipp av en betydelig mengde kobber og andre metaller. Skadevirkningene på kort og lang sikt var imidlertid usikre. Også omfanget av de ulovlige diffuse utslippene i luften var usikkert, men det syntes klart at skadevirkningene her var begrensede. Allmennpreventive hensyn tilsa at det ble idømt en følbar reaksjon». Sitat slutt.

Hva de Norske domstolene kommer frem til synes ikke å gå inn hos SV sin representant Bjørn Jacobsen. I 2002 sier han fra Stortingets talerstol: «eierne tok ut millionutbytte» Ja, Bjørn Jacobsen, de gjorde det. Men det du ikke sier er at disse millionene umiddelbart ble tilbakeført til selskapet i form av lån fra eierne. Du sa også i en annen sammenheng at det var ikke fare for arbeidsplasser, for det ville ta 100 mann 100 år å rydde opp etter miljøkriminaliteten etter Aluscan. Nå har ikke jeg kjennskap til Bjørn Jacobsen sin erfaring med praktisk arbeid, men det kan synes litt overdrevent når man ser på faktainformasjonen som er tilgjengelig. Jeg lurer på hvordan Jacobsen så for seg hvordan det arbeidet skulle utføres.

SV har tydeligvis ikke satt seg inn i saken som de så gjerne snakker så høyt om. Kim Thoresen-Vestre uttale fra kommunestyrets talerstol i februar at eksplosjonen i -94 skyldes gass fra Aluscan. Det har ingen tidligere fastslått, mange har spekulert og trodd, men ingen har tidligere fastslått dette offentlig før. Ja, foruten påstandene i den famøse Isolarapporten i sin tid. Jeg har bedt Thoresen-Vestre å få den dokumentasjon om hva som forårsaket eksplosjonen, men det har jeg ikke fått. Og for ordens skyld, den dokumentasjonen finnes ikke.

Minner også om at Aura Avis ble felt av PFU, pressens faglige utvalg, for lignende feilaktige og udokumenterte påstander.

Mange av motstanderne av utbyggingen på Raudsand syns det er greit å ta frem den gamle saken og sammenligne to vanlige ubemidlede menn, som satte hus og hjem i pant, jobbet døgnet rundt og kun tok ut en vanlig lønn (riktignok svært lav timelønn) med to store internasjonale selskap som forsøker å starte ny virksomhet på Raudsand. At disse to som ville noe, men uten egne midler, ikke hadde nok kapital til å utbedre de gamle produksjonslokalene tidsnok til å hindre diffuse utslipp, og at de i valget mellom å legge ned 60 arbeidsplasser eller legge avløpet til sjø i en periode, gikk overende, kan da umulig være sammenlignbart med dagens utbyggere. Utløpet av prosessavløpsvann har forøvrig gått til sjø i hele perioden etter 2004. Men nå med miljømyndighetenes velsignelse.

I NIVA sin rapport fra 2013 om Sunndalsfjorden og spesielt rundt industriområdet på Raudsand kan vi lese følgende: Tabell 10 viser resultatene fra faunaundersøkelsene i 1988, 2003 og 2013. Det har skjedd en tydelig forbedring av den økologiske tilstanden på AF-stasjonene siden 2003. Antall arter har økt markant, og alle indekser har økt fra 2003 til 2013. Tabellen viser at både antall arter og antall individ har økt, og den største økningen hadde vi fra 1988 – 2003. I den perioden økte antall arter fra 7 til 35 og antall individer fra 87 til 610. Dette var på det målepunkter som lå nærmest bedriftsområdet og det var tilsvarende økning på de andre målepunktene. Hvor lenge har det vært industrivirksomhet på dette området? Jo, i over hundre år. Og hva var det som skjedde på Raudsand i denne perioden da den raskeste forbedringen av fjorden skjedde? Det var da Aluscan drev sin virksomhet der. Likevel ropes det høyt om den voldsomme forurensningen. Hvorfor? Fordi noen gikk «helt av skaftet» og pøste ut med antakelser og beskrivelser FØR saken hadde blitt behandlet i rettssystemet?

Tidligere eiere av Aluscan er også mennesker, mennesker med barn og ikke minst barnebarn. At det fremsettes slike løgner som jeg er vitne til nå, gjør noe med disse. Hadde det som ble sagt vært sant, hadde vi vært nødt til å godta det. Men hva gjør vi med løgnene?

Men jeg ser på sosiale medier hva fremtredende politikere som jobber for nei-siden skriver. Og det linkes gamle artikler om enkeltpersoner, artikler helt tilbake til 2002. Og når de som er innvalgt for «tilgivelsespartiet» i kommentarfeltene skriver at slike ting kan bli nyttige, ja da tapes siste rest av respekt.

Og til slutt må jeg si at jeg vil ha meg frabedt at Bjørn Jacobsen uttaler seg på vegne av innbyggerne på Raudsand på en slik måte at det kan oppfattes som han snakker for oss alle. Det er utrolig mange på Raudsand som ikke er enig med Jacobsen eller med motstanderne av ny industri. Han får heller si hvem han representerer. At en håndfull motstandere tror de eier sannheten om hva folket på Raudsand ønsker, provoserer mange.

Anne-Karin Sjøli

Raudsanding og nærmeste nabo til industrianlegget på Raudsand

https://www.driva.no/meninger/2020/05/24/Fylkeslederen-i-SV-farer-med-l%C3%B8gn-21903669.ece

https://www.auraavis.no/meninger/svar-til-bjorn-jacobsen-sv-hvorfor-er-ikke-sannheten-nok/o/5-5-196163

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Fylkeslederen-i-Sosialistisk-Venstreparti-farer-med-l%C3%B8gn-21911691.ece

Kritikk mot ordføreren i kontrollutvalget

Kontrollutvalget: Til tross for gjentatte henvendelser til ordføreren har representanten fått manglende konkret veiledning. Ordføreren har en særlig plikt til å sørge for at representantene får veiledning om de regler som gjelder for å få en sak inn på sakskartet.

Kommunestyremøte på Teams – Ivar Aasgard Røsand

Leserbrev av Ivar Aasgard Røsand og Morten Walløe Tvedt – Rødt Molde i Romsdals Budstikkes papirutgave.

Et tettpakket kommunestyremøte torsdag 14. mai 2020 gav liten tid til å behandle referatsakene. KrF forslo å utsette av referatsaken, men ordføreren ville ikke engang la kommunestyret få ta til stilling til å utsette referatsakene. Dermed ble kritikken fra Kontrollutvalget angående ordførerens brudd på forvaltningslovens veiledningsplikt vedtatt enstemmig. Rødt mener det er uansvarlig av ordføreren å legge opp til så mange saker på dagsorden at møtet tar 6 timer. Med så omfattende saksliste blir det uforholdsmessig mange saker og innlegg som må gjennomgås for de mindre partiene med små kommunestyregrupper. Virkemiddelet som ville løst hele problemet er færre saker på dagsorden – ikke kortere taletid. Rødt, MDG og SV foreslo nettopp dette i forkant av møtet torsdag 14. mai, noe ordfører frarådet, på tross av at det er ordføreren som skal sørge for forsvarlig politisk saksbehandling.

Referatsak PS 18/20 fra kontrollutvalgets handler om brudd på forvaltningsloven og andre feilaktige rettslige argumenter i forbindelse med Raudsand-saken til møtet 6. februar.

Kritikken fra kontrollutvalget

Rødt klaget inn ordførerens behandling av Raudsand-saken til kontrollutvalget den 19. februar 2020. Rødt mente at ordføreren hadde brutt blant annet veiledningsplikten etter forvaltningsloven. Kontrollutvalget konkluderte enstemmig med følgende:

«Det er viktig at informasjons og veiledningsplikten overfor kommunestyrerepresentanter sikres. I dette tilfellet har representanten til tross for gjentatte henvendelser, etter kontrollutvalgets oppfatning, fått manglende konkret veiledning. Selv om det lett kan oppstå misforståelser i en slik dialog, påligger det ordføreren en særlig plikt til å sørge for at representantene får veiledning om de regler som gjelder for å få en sak inn på sakskartet.»

Vi i Rødt mener at det er godt å se at Kontrollutvalget støtter åpenhet og demokrati i Molde kommune. Forut for møtene 19. desember 2019 og 6. februar 2020 mener kontrollutvalget at ordfører ikke fulgte sin veiledningsplikt på en tilfredsstillende måte. Høyres egne medlemmer i utvalget var også av den oppfatning at Dahl har brutt reglene om veiledning. Manglende veiledning påvirket sakskartet og behandlingen i kommunestyret. Dette har igjen påvirket utfallet av behandlingen av reguleringsplanen for Raudsand i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siden denne referatsaken ikke ble gjenstand for debatt på møtet den 14. mai er Rødt er glade for at et samla kommunestyre stilte seg bak kritikken mot ordføreren. Rødt håper at ordfører opptrer mer ryddig i henhold til lover og regler i framtida.

Kontrollutvalget ba Fylkesmannen om å vurdere lovligheten

Rødt ønsker å vise til den andre delen av vedtaket fra kontotrollutvalget. Her ber kontrollutvalget om at Fylkesmannen gjør en juridisk vurdering av fire spørsmål:

«Kontrollutvalget vil be fylkesmannen om en vurdering av hvordan noen juridiske problemstillinger det er uenighet om, skal fortolkes:

1. Hvor går grensen for hvilke saker som den nye kommunen kan behandle i perioden mellom konstituering og til den nye kommunen er etablert, jf. Inndelingsloven §27?

2. Gir kommuneloven § 11-3 noen begrensninger i forhold til kommunestyrerepresentantenes mulighet til å legge frem sakspapir?

3. Blir de representantene som fremmer et forslag med sakspapirer inhabile til å behandle en sak jf. kommuneloven § 11-10 eller forvaltningsloven § 6 2. ledd?

4. Har kommunestyret i ny kommune kompetanse til å omgjøre reguleringsplan som er vedtatt av en av sammenslåingskommunene, når det er innsigelser og planen derfor er sendt departementet for avgjørelse jf. plan og bygningsloven?»

I forbindelse med kommunestyremøte den 6. februar hadde ordfører innhentet en vurdering av disse spørsmålene fra juridisk direktør Helge Mogstad hos fylkesmannen. Som RBnett skrev 26. februar 2020: «Også Helge Mogstad, direktør for justisavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er enig i Dahls tolkning av lovverket. Mogstad har diskutert Raudsand-saken med Torgeir Dahl flere ganger.»

Det betyr at Mogstad har hatt en slik involvering i saken angående Raudsand at han er inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd til å besvare kontrollutvalgets spørsmål. Han har allerede tatt stilling i de aktuelle rettslige spørsmålene.

Det vil si at både Mogstad og hele juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal er inhabile til å behandle denne forespørselen fra Kontrollutvalget i Molde, siden forvaltningsloven § 6 tredje ledd sier «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Rødt har tillit til at juristene hos fylkesmannen er klar over sin inhabilitet i saken og sender saken til juridisk avdeling i et annet fylkesmannsembete.

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Bjørn Jacobsen (SV)

Ei av dei største miljøsakene i Norge får vi no til behandling i Molde. Som ei sak der vi skal tillate ei avkjøring på fylkesvegen ved Raudsand. Det er meininga å legge til rette for at 1 million 250 tusen tonn med avfall skal leggast oppå den gamle fyllinga i Bergmesteren.

Eg legg som politikar til grunn at dette kan vere starten på eit Nasjonalt Giftdeponi, fordi ein ikkje lar aktørane rydde opp etter seg, men lar dei få importere meir avfall til Raudsand og dermed skaffe seg økonomi til å ta i mot farleg avfall.

Det ville vore lett å godta ei avkjøring, men her startar og arbeidet mot etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall i Norge.

Staten ber oss som lokalpolitikarar å ta det politiske ansvar for hundretusenvis av tonn med farleg avfall som som er blitt importert til Raudsand.

Staten ved rettsvesenet har dømt denne verksemda som miljøkriminalitet av verste sort. Det blei funnet bevist at tonn på tonn med farleg avfall blei importert og rapportert 31 gonger til Statens Forureiningstilsyn som handsama på forsvarleg vis. Det stemte ikkje og no sit eg og vi som lokalpolitikarar med ansvaret.

Staten ved Veidekke as har latt det skure å gå i år ut og år inn på tross av at statsråd etter statsråd har sagt at dette er ikkje bra og nokken må rydde opp.

Staten ved kommunaldepartementet godkjenner reguleringsplanen laga av vår tidlegare nabokommune Nesset utan å spørje Molde kommune kva vi synes. Det er tovegs kommunikasjon mellom det Høgre styrte departementet og Høgre styrte Molde kommune som opposisjonen ikkje får ta del i.

Staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å fylle 1.250.000 m3, ikkje farleg avfall oppå møllestøvsekkene og skal i framtida ta stilling til Nasjonalt Giftdeponi.

Staten ved Miljødirektoratet seier dette om status for fjorden vår: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Deponi er avleggs. Deponiet vårt i Årødalen er stengt for lenge sia. Det har staten bestemt. Samme Stat som no tillet ein million 250 tusen tonn oppå den gamle giftsuppa i Bergmesteren.

Hindre at avfall oppstår, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning er melodien i avfallspolitikken. Vi har i dag ei Regjering som ikkje gjer nok for å sette i verk denne politikken, men heller overlèt problema til oss lokalpolitikarar.

Derfor foreslår eg:

«Molde kommunestyre finner ikke å kunne godkjenne søknaden om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse fordi:

Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1.250.000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.

Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.

Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.»

Folket langs Sunndalsfjorden har lidd nok no. Raudsandfolket har hatt støv, støy og lukt som nabo i årtier. Fjordfolket har levd i usikkerheit for kva som skjer og vil skje med miljøet deira og fisken i fjorden. Næringsliv som turisme og landbruk lir under frykta for nye rundar med giftig avfall. Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø.

https://www.auraavis.no/deponiet-bade-folket-og-fjorden-har-fatt-nok-av-ein-stat-som-ikkje-bryr-seg-med-miljo/o/5-5-196062

https://www.driva.no/meninger/2020/05/23/Folket-langs-Sunndalsfjorden-har-lidd-nok-no-21901769.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Staten-fjorden-og-folket-21910935.ece