SV-Bjørn mot SV-Bjørn i deponisaka

Bjørn Jacobsen (SV) går heftig ut mot deponi på Raudsand – Bjørn Ølander (SV) forsvarer planane.

– Storvik i Bergmesteren må få med seg at vi lever i eit demokrati. Han viser til styresmakter, men aller høgaste hald er for oss veljarane, som vil at vi skal jobbe mot giftdeponi på Raudsand. Det seier Bjørn Jacobsen (SV) og viser til Storviks kommentar etter formannskapet der det vart fleirtal mot Raudsand-søknad om rammeløyve og dispensasjon for Deponi 2. Storvik meiner vedtaket i formannskapet er i strid med løyva gitt av overordna styresmakter.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/30/SV-Bj%C3%B8rn-mot-SV-Bj%C3%B8rn-i-deponisaka-21949492.ece

Å spenne krokfot gir ingen gevinst

Den største tabben Nesset kan begå, er å legge opp til å motarbeide naboene.

Leder i Romsdals Budstikke

Stemningen i den nye storkommunen Molde kunne vært bedre. Etter at flertallet i Molde formannskap denne uka sa nei til å gi midlertidig dispensasjon for å opprette et midlertidig deponi 2 på Raudsand og vegløsning, har reaksjonene fra tilhengerne av Raudsand-prosjektet vært kraftige. På sosiale medier har flere skrevet at sammenslåingen av Nesset med Midsund og Molde var et feilgrep. Kritikken fra Nesset retter seg også mot varaordfører Odd Helge Gangstad (Sp) som ledet formannskapsmøtet der flertallet sa nei til Raudsand-planene. Det kommenteres at hvis ikke Midsunds representanter støtter opp om Raudsand, kan ikke Midsund regne med støtte fra Nessets representanter.

Når tre kommuner går sammen til én, vil det dukke opp saker der lokale interesser kjøres hardt fram. Nesset har hatt rikelig erfaring i å balansere interessemotsetninger mellom indre deler av kommunen og Eidsvåg. Nesset kjemper for å få flere industriarbeidsplasser, men det er ulike meninger om premissene for nye arbeidsplasser. Raudsand-planene splitter Nesset. Den største tabben representantene for Nesset kan begå, er å legge opp til en strategi der man skal motarbeide naboene. Å spenne krokfot på dem man skal være på lag med, gir ingen gevinst.

Under forhandlingene om storkommunen Molde kom Nesset gunstig ut. Både kraftfondet og Mardølafondet er forbeholdt gamle Nesset. Nesset fikk også løfter om å beholde kommunale arbeidsplasser – og utvikle dem. Tilsvarende løfte fikk verken Molde eller Midsund. Ved valget i fjor høst ga Nesset-strategien uttelling ved at Nesset fikk 19 av 59 plasser i Molde kommunestyre. Mulighetene for å påvirke beslutninger skulle dermed være god, uten å ty til ordbruk som kan oppfattes uvennlig. Den nye Molde kommune har langt bedre muligheter til å få til utvikling og vekst ved å stå sammen, framfor å trekke med seg gammel konflikttenking inn i en ny konstellasjon. Reaksjonene fra Nesset kan også være en påminnelse til varaordfører Odd Helge Gangstad om at han er ombud for innbyggerne i hele storkommunen, ikke bare for Midsund.

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/30/%C3%85-spenne-krokfot-gir-ingen-gevinst-21956123.ece

Storvik: – Vedtaket i strid med løyva som er gitt

Bergmesteren Raudsand avventer no kommunestyrets vedtak.

– Vi følgjer med, også på politiske møte som formannskapet i Molde. Vi registrerer vedtaket som vart gjort i Dahls fråvær, så får vi sjå kva som skjer i kommunestyret, seier Harald Storvik, dagleg leiar for Bergmesteren Raudsand AS.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/29/Storvik-%E2%80%93-Vedtaket-i-strid-med-l%C3%B8yva-som-er-gitt-21942943.ece

Sp har ikkje snudd

Senterpartiet stemde først ja, så nei til Raudsandsøknad – årsaka var mistyding om kva saka eigentleg handla om.

– Vi har slett ikkje snudd i deponisaka, eier Rolf Arne Hamre, leiar for Molde Senterparti.

Leiinga i Molde senterparti vil presisere sin ståstad i deponisaka, etter kritikk frå tilhengarar av deponi på Raudsand som har organisert seg i Facebook-gruppa «Vi som kjemper for industriarbeidsplassar innan resirkulering i Nesset». Desse er skuffa og sinte etter formannskapets vedtak i saka om rammetillatelse og midlertidig dispensasjon for Deponi 2 på Raudsand, som vart nedstemt. Dei klandrar mellom anna Senterpartiet for å ha skifta kurs.

Hamre, som også er nestleiar i Hovedutvalg for teknisk, plan, næring og miljø, poengterer at Molde Sp har programfesta å arbeide mot deponi på Raudsand,
og har gjort det heile vegen.

Dunkle sakspapir

– Men her stemde Sp ja i hovudutvalet og nei i formannskapet, det er vel å snu?

– Nei. I utvalet trudde vi at vi saka gjaldt dispensasjon for ei avkjørsel. At det også handla om løyve til overfylling av Deponi 2, var så skjult i saka at vi ikkje oppfatta det, derfor stemde vi for, seier Hamre.

– Så de oppfatta ikkje at saka også omhandla rammeløyve?

– Nei. I sakspapira framstår det som ei dispensasjonssak, ikkje ei sak om rammeløyve. Sakspapira er dunkle, slik skal det ikkje vere. Det må gå klart fram kva saker handlar om, så vi veit kva vi vedtar, seier Hamre.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/29/%E2%80%93-Har-ikkje-snudd-i-deponisaka-21938851.ece

Sjokk, skuffelse og sinne etter Raudsand-vedtak

Tilhengerne av prosjektene på Raudsand i harnisk etter negativt vedtak i formannskapet.

«Da kom sjokket! Formannskapet i Molde er i praksis totalt imot Raudsandprosjektet», skrev Per Olav Eidsæter, administrator av Facebook-gruppa «Vi som kjemper for industriarbeidsplasser innen resirkulering i Nesset» etter formannskapets vedtak tirsdag. Gruppa har per onsdag 732 medlemmer.

Formannskapet hadde som kjent oppe saka om rammetillatelse og midlertidig dispensasjon for Deponi 2 på Raudsand, der flertallet sluttet seg til KrF og SV sine forslag, og sa nei til rammetillatelse og dispensasjon. I praksis også nei til byggesøknad.

– Dette er IKKE politikk

Det fikk opp temperaturen blant medlemmene i FB-gruppa. Arild Svensli, kommunestyrerepresentant for Høyre, skrev dette:

– Har 40 år bak meg i politikken, men dette tar kaka. Dette er IKKE politikk.

Han blir i samme ordveksling spurt om stemningen i Molde om Raudsand-prosjektet ikke var godt nok lodda, og svarer «Du sier noe, men no er jo reguleringsplana godkjent. Posisjonen ligg med brukket rygg, som betyr ubotelige lammelser..»

Når Rbnett ringer Svensli for utdjuping av kommentarene, ønsker han ikke å si noe om det.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/27/Sjokk-skuffelse-og-sinne-etter-Raudsand-vedtak-21928563.ece

Formannskapet i Molde gikk imot deponi

Formannskapet i Molde gikk den 26. mai 2020 i mot deponi-planene og samtidig ikke gi dispensasjon fra reguleringsplanen for avkjøring.

I behandlingen bekreftet også en saksbehandler i kommunen at saken også gjaldt en rammetillatelse for oppstart av deponi. Dette vart stoppet og kommunedirektørens kamuflerte forslag om tillatelse til deponi falt.

Videomøte i formannskapet

Forslag fra Jakobsen (SV):

  1. Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1 250 000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.
  2. Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.
  3. Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.

Forslaget fra SV vart vedtatt mot 4 stemmer

Forslag fra Roset (KrF)

  1. Det gis ikke dispensasjon fra en plan som er besluttet gjennom en bred planprosess.
  2. Det må avklares om planen er fullt ut avklart med Gjemnes kommune når det gjelder eiendomsgrenser og fremtidig utbygging i området.
  3. Miljødirektoratets krav i brev av 24.09.2019 om avslutning og etterdrift av
    Møllestøvdeponiet med tilhørende frister må avklares før videre utvidelse/ oppfylling av deponi 2.

Forslaget fra Roset vart vedtatt mot 4 stemmer

Kommunedirektørens innstilling falt mot 4 stemmer.

Molde kommune innstiller på deponi-tillatelse

Bildet er fra videomøtet i planutvalget 19. mai 2020

  • Kommunedirektøren innstiller på å gi tillatelse til deponi
  • Planutvalget stemte for tillatelse til deponi
  • Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i planutvalget stemte for deponi-tillatelse
  • SV, Frp og MDG stemte imot
  • Tillatelsen er kamuflert i et saksframlegg som omhandler en dispensasjon om avkjøring
  • I saksframlegget er rammetillatelse nevnt en gang
  • Resten av førstesiden av dokumentet omhandler en dispensasjon fra reguleringsplanen for en avkjørsel
  • Rammetillatelsen gir også grønt lys for et sorteringsanlegg for bunnaske
  • Bunnasken inneholder tungmetaller og miljøgifter og karakteriseres som farlig avfall
  • Formannskapet behandler saken tirsdag 26. mai 2020
Saksframlegget – rammetillatelsen er kamuflert i noe som oppfattes som en dispensasjonssøknad om en avkjøring

Dei blei dømt for miljøkriminalitet!

Leserbrev av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant SV

Anne-Karin Sjøli latar som at leiinga ved Raudsand ikkje blei dømt for miljøkriminalitet. Dei blei dei i alle rettsinstansar. Dommane vil i all framtid bli ståande som pålar i norsk miljøhistorie fordi ein fekk rettskraftige dommar som dømte industrileiarar for miljøkriminalitet.

Eg veit ikkje om Sjøli godtek NRK si versjon av dommen: «Høgsterett er samd med Økokrim, og meiner at to tidlegare leiarar i gjenvinningsbedrifta Aluscan i Møre og Romsdal må sone 45 dagar i fengsel.»

Mitt ærend er ikkje å gå etter dei som blei dømt for når du har tatt di straff er du like god som nokken andre, men det viktige med desse dommane er at det ikkje skal skje igjen. Derfor legg eg som kommunestyrerepresentant inn andre forslag til vedtak.

Mitt ærend er at Norge med vår eigen havrettsminister, Jens Evensen, fekk FN sin Havrettskommisjon med på å rettsleggjere alt som har med hav å gjere. Norge fekk av dette om lag 2 millionar kvadratkilometer med hav. Med olje, gass og fisk. Enorme verdiar som vi må ta vare på. Og det følgjer og med ei plikt til ikkje å forureine desse områda. Staten ved dømmande makt har felt dom over verksemda på Raudsand med utslepp til sjø, men den utøvande makta, Regjeringa bryr seg ikkje med å rydde opp. Sjølv om tilsynsmakta Miljødirektoratet sei at fjorden har fått nok gift. Ho ber meg som kommunestyrerepresentant å legge til rette for å fylle meir avfall oppå det gamle deponiet. Det har eg tenkt å stemme i mot og legge fram andre forslag. Det kan virke som at Anne-Karin Sjøli ikkje vil innrømme meg den retten.

Så sausar Sjøli dette i hop med om eg kan praktisk arbeid og om to ubemidlede menn som har jobba mykje og er besteforeldre. Og ho vil ha seg fråbedt at eg skriv om folket på Raudsand. Kva det har med saken å gjere veit ikkje eg, men dei juridiske fakta i saken er klar.

Aluscan dommane er og vil alltid bli eit fyrtårn i arbeidet mot miljøkriminalitet og forureining frå industri.

Tidligere leserbrev fra kommunestyrerepresentantene i Molde:

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Fylkeslederen i SV farer med løgn

Hvorfor er ikke sannheten nok SV?

Leserbrev av Anne-Karin Sjøli

I hovedutvalg for Teknisk, plan, næring og miljø i mai-møtet fremsetter SV v/Bjørn Jacobsen en påstand om at eierne ved Aluscan AS ble dømt for ulovlig import og lagring av møllestøv. I følge Jacobsen hadde de importert 100-tusenvis av tonn fra Italia, Tyskland og Russland. Han sa at bedriften 31 ganger villedet SFT og at dette førte til norgeshistoriens værste miljøskandale. Dette er i beste fall mangel på kunnskap fra representanten, men uansett er det en direkte løgn, og en alvorlig beskyldning mot de som blir rammet av slike uttalelser.

4.mai 2017 hadde Romsdals budstikke en lignende påstand og redaktøren gikk i ettertid ut og beklaget feilinformasjonen. I sin beklagelse siterer han hva dommen gikk ut på: Diffuse utslipp og utslipp til sjø. Sitat fra Norges Høyesterett: «Omfanget av utslippet i sjøen var usikkert, men det er ikke bestridt at det dreier seg om utslipp av en betydelig mengde kobber og andre metaller. Skadevirkningene på kort og lang sikt var imidlertid usikre. Også omfanget av de ulovlige diffuse utslippene i luften var usikkert, men det syntes klart at skadevirkningene her var begrensede. Allmennpreventive hensyn tilsa at det ble idømt en følbar reaksjon». Sitat slutt.

Hva de Norske domstolene kommer frem til synes ikke å gå inn hos SV sin representant Bjørn Jacobsen. I 2002 sier han fra Stortingets talerstol: «eierne tok ut millionutbytte» Ja, Bjørn Jacobsen, de gjorde det. Men det du ikke sier er at disse millionene umiddelbart ble tilbakeført til selskapet i form av lån fra eierne. Du sa også i en annen sammenheng at det var ikke fare for arbeidsplasser, for det ville ta 100 mann 100 år å rydde opp etter miljøkriminaliteten etter Aluscan. Nå har ikke jeg kjennskap til Bjørn Jacobsen sin erfaring med praktisk arbeid, men det kan synes litt overdrevent når man ser på faktainformasjonen som er tilgjengelig. Jeg lurer på hvordan Jacobsen så for seg hvordan det arbeidet skulle utføres.

SV har tydeligvis ikke satt seg inn i saken som de så gjerne snakker så høyt om. Kim Thoresen-Vestre uttale fra kommunestyrets talerstol i februar at eksplosjonen i -94 skyldes gass fra Aluscan. Det har ingen tidligere fastslått, mange har spekulert og trodd, men ingen har tidligere fastslått dette offentlig før. Ja, foruten påstandene i den famøse Isolarapporten i sin tid. Jeg har bedt Thoresen-Vestre å få den dokumentasjon om hva som forårsaket eksplosjonen, men det har jeg ikke fått. Og for ordens skyld, den dokumentasjonen finnes ikke.

Minner også om at Aura Avis ble felt av PFU, pressens faglige utvalg, for lignende feilaktige og udokumenterte påstander.

Mange av motstanderne av utbyggingen på Raudsand syns det er greit å ta frem den gamle saken og sammenligne to vanlige ubemidlede menn, som satte hus og hjem i pant, jobbet døgnet rundt og kun tok ut en vanlig lønn (riktignok svært lav timelønn) med to store internasjonale selskap som forsøker å starte ny virksomhet på Raudsand. At disse to som ville noe, men uten egne midler, ikke hadde nok kapital til å utbedre de gamle produksjonslokalene tidsnok til å hindre diffuse utslipp, og at de i valget mellom å legge ned 60 arbeidsplasser eller legge avløpet til sjø i en periode, gikk overende, kan da umulig være sammenlignbart med dagens utbyggere. Utløpet av prosessavløpsvann har forøvrig gått til sjø i hele perioden etter 2004. Men nå med miljømyndighetenes velsignelse.

I NIVA sin rapport fra 2013 om Sunndalsfjorden og spesielt rundt industriområdet på Raudsand kan vi lese følgende: Tabell 10 viser resultatene fra faunaundersøkelsene i 1988, 2003 og 2013. Det har skjedd en tydelig forbedring av den økologiske tilstanden på AF-stasjonene siden 2003. Antall arter har økt markant, og alle indekser har økt fra 2003 til 2013. Tabellen viser at både antall arter og antall individ har økt, og den største økningen hadde vi fra 1988 – 2003. I den perioden økte antall arter fra 7 til 35 og antall individer fra 87 til 610. Dette var på det målepunkter som lå nærmest bedriftsområdet og det var tilsvarende økning på de andre målepunktene. Hvor lenge har det vært industrivirksomhet på dette området? Jo, i over hundre år. Og hva var det som skjedde på Raudsand i denne perioden da den raskeste forbedringen av fjorden skjedde? Det var da Aluscan drev sin virksomhet der. Likevel ropes det høyt om den voldsomme forurensningen. Hvorfor? Fordi noen gikk «helt av skaftet» og pøste ut med antakelser og beskrivelser FØR saken hadde blitt behandlet i rettssystemet?

Tidligere eiere av Aluscan er også mennesker, mennesker med barn og ikke minst barnebarn. At det fremsettes slike løgner som jeg er vitne til nå, gjør noe med disse. Hadde det som ble sagt vært sant, hadde vi vært nødt til å godta det. Men hva gjør vi med løgnene?

Men jeg ser på sosiale medier hva fremtredende politikere som jobber for nei-siden skriver. Og det linkes gamle artikler om enkeltpersoner, artikler helt tilbake til 2002. Og når de som er innvalgt for «tilgivelsespartiet» i kommentarfeltene skriver at slike ting kan bli nyttige, ja da tapes siste rest av respekt.

Og til slutt må jeg si at jeg vil ha meg frabedt at Bjørn Jacobsen uttaler seg på vegne av innbyggerne på Raudsand på en slik måte at det kan oppfattes som han snakker for oss alle. Det er utrolig mange på Raudsand som ikke er enig med Jacobsen eller med motstanderne av ny industri. Han får heller si hvem han representerer. At en håndfull motstandere tror de eier sannheten om hva folket på Raudsand ønsker, provoserer mange.

Anne-Karin Sjøli

Raudsanding og nærmeste nabo til industrianlegget på Raudsand

https://www.driva.no/meninger/2020/05/24/Fylkeslederen-i-SV-farer-med-l%C3%B8gn-21903669.ece

https://www.auraavis.no/meninger/svar-til-bjorn-jacobsen-sv-hvorfor-er-ikke-sannheten-nok/o/5-5-196163

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Fylkeslederen-i-Sosialistisk-Venstreparti-farer-med-l%C3%B8gn-21911691.ece

Kritikk mot ordføreren i kontrollutvalget

Kontrollutvalget: Til tross for gjentatte henvendelser til ordføreren har representanten fått manglende konkret veiledning. Ordføreren har en særlig plikt til å sørge for at representantene får veiledning om de regler som gjelder for å få en sak inn på sakskartet.

Kommunestyremøte på Teams – Ivar Aasgard Røsand

Leserbrev av Ivar Aasgard Røsand og Morten Walløe Tvedt – Rødt Molde i Romsdals Budstikkes papirutgave.

Et tettpakket kommunestyremøte torsdag 14. mai 2020 gav liten tid til å behandle referatsakene. KrF forslo å utsette av referatsaken, men ordføreren ville ikke engang la kommunestyret få ta til stilling til å utsette referatsakene. Dermed ble kritikken fra Kontrollutvalget angående ordførerens brudd på forvaltningslovens veiledningsplikt vedtatt enstemmig. Rødt mener det er uansvarlig av ordføreren å legge opp til så mange saker på dagsorden at møtet tar 6 timer. Med så omfattende saksliste blir det uforholdsmessig mange saker og innlegg som må gjennomgås for de mindre partiene med små kommunestyregrupper. Virkemiddelet som ville løst hele problemet er færre saker på dagsorden – ikke kortere taletid. Rødt, MDG og SV foreslo nettopp dette i forkant av møtet torsdag 14. mai, noe ordfører frarådet, på tross av at det er ordføreren som skal sørge for forsvarlig politisk saksbehandling.

Referatsak PS 18/20 fra kontrollutvalgets handler om brudd på forvaltningsloven og andre feilaktige rettslige argumenter i forbindelse med Raudsand-saken til møtet 6. februar.

Kritikken fra kontrollutvalget

Rødt klaget inn ordførerens behandling av Raudsand-saken til kontrollutvalget den 19. februar 2020. Rødt mente at ordføreren hadde brutt blant annet veiledningsplikten etter forvaltningsloven. Kontrollutvalget konkluderte enstemmig med følgende:

«Det er viktig at informasjons og veiledningsplikten overfor kommunestyrerepresentanter sikres. I dette tilfellet har representanten til tross for gjentatte henvendelser, etter kontrollutvalgets oppfatning, fått manglende konkret veiledning. Selv om det lett kan oppstå misforståelser i en slik dialog, påligger det ordføreren en særlig plikt til å sørge for at representantene får veiledning om de regler som gjelder for å få en sak inn på sakskartet.»

Vi i Rødt mener at det er godt å se at Kontrollutvalget støtter åpenhet og demokrati i Molde kommune. Forut for møtene 19. desember 2019 og 6. februar 2020 mener kontrollutvalget at ordfører ikke fulgte sin veiledningsplikt på en tilfredsstillende måte. Høyres egne medlemmer i utvalget var også av den oppfatning at Dahl har brutt reglene om veiledning. Manglende veiledning påvirket sakskartet og behandlingen i kommunestyret. Dette har igjen påvirket utfallet av behandlingen av reguleringsplanen for Raudsand i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Siden denne referatsaken ikke ble gjenstand for debatt på møtet den 14. mai er Rødt er glade for at et samla kommunestyre stilte seg bak kritikken mot ordføreren. Rødt håper at ordfører opptrer mer ryddig i henhold til lover og regler i framtida.

Kontrollutvalget ba Fylkesmannen om å vurdere lovligheten

Rødt ønsker å vise til den andre delen av vedtaket fra kontotrollutvalget. Her ber kontrollutvalget om at Fylkesmannen gjør en juridisk vurdering av fire spørsmål:

«Kontrollutvalget vil be fylkesmannen om en vurdering av hvordan noen juridiske problemstillinger det er uenighet om, skal fortolkes:

1. Hvor går grensen for hvilke saker som den nye kommunen kan behandle i perioden mellom konstituering og til den nye kommunen er etablert, jf. Inndelingsloven §27?

2. Gir kommuneloven § 11-3 noen begrensninger i forhold til kommunestyrerepresentantenes mulighet til å legge frem sakspapir?

3. Blir de representantene som fremmer et forslag med sakspapirer inhabile til å behandle en sak jf. kommuneloven § 11-10 eller forvaltningsloven § 6 2. ledd?

4. Har kommunestyret i ny kommune kompetanse til å omgjøre reguleringsplan som er vedtatt av en av sammenslåingskommunene, når det er innsigelser og planen derfor er sendt departementet for avgjørelse jf. plan og bygningsloven?»

I forbindelse med kommunestyremøte den 6. februar hadde ordfører innhentet en vurdering av disse spørsmålene fra juridisk direktør Helge Mogstad hos fylkesmannen. Som RBnett skrev 26. februar 2020: «Også Helge Mogstad, direktør for justisavdelingen hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er enig i Dahls tolkning av lovverket. Mogstad har diskutert Raudsand-saken med Torgeir Dahl flere ganger.»

Det betyr at Mogstad har hatt en slik involvering i saken angående Raudsand at han er inhabil etter forvaltningsloven § 6 annet ledd til å besvare kontrollutvalgets spørsmål. Han har allerede tatt stilling i de aktuelle rettslige spørsmålene.

Det vil si at både Mogstad og hele juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal er inhabile til å behandle denne forespørselen fra Kontrollutvalget i Molde, siden forvaltningsloven § 6 tredje ledd sier «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Rødt har tillit til at juristene hos fylkesmannen er klar over sin inhabilitet i saken og sender saken til juridisk avdeling i et annet fylkesmannsembete.

Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø

Av Bjørn Jacobsen, kommunestyrerepresentant Molde SV

Ei av dei største miljøsakene i Norge får vi no til behandling i Molde. Som ei sak der vi skal tillate ei avkjøring på fylkesvegen ved Raudsand. Det er meininga å legge til rette for at 1 million 250 tusen tonn med avfall skal leggast oppå den gamle fyllinga i Bergmesteren.

Eg legg som politikar til grunn at dette kan vere starten på eit Nasjonalt Giftdeponi, fordi ein ikkje lar aktørane rydde opp etter seg, men lar dei få importere meir avfall til Raudsand og dermed skaffe seg økonomi til å ta i mot farleg avfall.

Det ville vore lett å godta ei avkjøring, men her startar og arbeidet mot etablering av Nasjonalt deponi for farleg avfall i Norge.

Staten ber oss som lokalpolitikarar å ta det politiske ansvar for hundretusenvis av tonn med farleg avfall som som er blitt importert til Raudsand.

Staten ved rettsvesenet har dømt denne verksemda som miljøkriminalitet av verste sort. Det blei funnet bevist at tonn på tonn med farleg avfall blei importert og rapportert 31 gonger til Statens Forureiningstilsyn som handsama på forsvarleg vis. Det stemte ikkje og no sit eg og vi som lokalpolitikarar med ansvaret.

Staten ved Veidekke as har latt det skure å gå i år ut og år inn på tross av at statsråd etter statsråd har sagt at dette er ikkje bra og nokken må rydde opp.

Staten ved kommunaldepartementet godkjenner reguleringsplanen laga av vår tidlegare nabokommune Nesset utan å spørje Molde kommune kva vi synes. Det er tovegs kommunikasjon mellom det Høgre styrte departementet og Høgre styrte Molde kommune som opposisjonen ikkje får ta del i.

Staten ved Miljødirektoratet har gitt tillatelse til å fylle 1.250.000 m3, ikkje farleg avfall oppå møllestøvsekkene og skal i framtida ta stilling til Nasjonalt Giftdeponi.

Staten ved Miljødirektoratet seier dette om status for fjorden vår: «Indre deler av Sunndalsfjorden er sterkt til meget sterkt forurenset av miljøgifter som følge av utslipp fra aluminiumverk og tidligere gruvedrift.»

Deponi er avleggs. Deponiet vårt i Årødalen er stengt for lenge sia. Det har staten bestemt. Samme Stat som no tillet ein million 250 tusen tonn oppå den gamle giftsuppa i Bergmesteren.

Hindre at avfall oppstår, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning er melodien i avfallspolitikken. Vi har i dag ei Regjering som ikkje gjer nok for å sette i verk denne politikken, men heller overlèt problema til oss lokalpolitikarar.

Derfor foreslår eg:

«Molde kommunestyre finner ikke å kunne godkjenne søknaden om midlertidig dispensasjon og rammetillatelse fordi:

Molde kommune finner det ikke tjenlig å fylle totalt ca. 1.250.000 m3 avfallsmasser oppå det gamle deponi 2 og med dette faller grunnlaget for søknaden bort.

Deponi 2 må sikres for utlaking av farlig avrenning for all framtid og det statlige ansvar for dette kommer fram gjennom staten sitt eierskap i Veidekke AS og generelt at når ingen kan rydde opp etter miljøskandaler må staten ta ansvar.

Molde kommune må ta hensyn til liv, helse og miljø og avslår alle planer om deponi. Folk som bor på Raudsand har hatt årevis med miljøplager fra deponiet og anlegget ved fjorden. Sunndalsfjordens dårlige miljøstatus er godt beskrevet av Miljødirektoratet. Staten sin godkjenning, ved Kommunaldepartementet, av reguleringsplanen for Nesset kommune, og Miljødirektoratet sin tillatelse til å deponere avfall tilsier ikke at Molde kommune skal gi tillatelse til mere deponi.»

Folket langs Sunndalsfjorden har lidd nok no. Raudsandfolket har hatt støv, støy og lukt som nabo i årtier. Fjordfolket har levd i usikkerheit for kva som skjer og vil skje med miljøet deira og fisken i fjorden. Næringsliv som turisme og landbruk lir under frykta for nye rundar med giftig avfall. Både folket og fjorden har fått nok av ein stat som ikkje bryr seg med miljø.

https://www.auraavis.no/deponiet-bade-folket-og-fjorden-har-fatt-nok-av-ein-stat-som-ikkje-bryr-seg-med-miljo/o/5-5-196062

https://www.driva.no/meninger/2020/05/23/Folket-langs-Sunndalsfjorden-har-lidd-nok-no-21901769.ece

https://www.rbnett.no/meninger/2020/05/25/Staten-fjorden-og-folket-21910935.ece

Atomfritt Raudsand

På vegne av aktørene bak gjenvinningsanlegget på Raudsand ønsker vi alle i regionen en flott atomfri helg!

Siden noen blir tillatt å spre skremselspropaganda her i Driva, får vi gjenta nok en gang: Bergmesteren skal IKKE motta radioaktivt avfall og myndighetene har ikke mulighet til å tvinge oss til å motta det. Men det er fint at man mener fjellet er så tett at vi kunne mistenkes å få lov ti å ta imot! Men som sagt, nei til atomkraftavfall står sterkt på Raudsand!

God helg!

Hilsen Bergmesteren Raudsand/Veidekke og Stena Recycling

Harald Storvik Daglig leder Bergmesteren Raudsand

John Strand Styreleder Bergmesteren/konsernadvokat Veidekke

Geir A Sørensen Prosjektleder Stena Recycling

https://www.driva.no/meninger/2020/05/22/Atomfritt-Raudsand-21900948.ece

Blir det nye radioaktive lageret i Molde via Kristiansund/Oppdal og Åndalsnes?

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papirutgave av Perly Grande Eikås

Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er på utkikk etter en ny lokalitet. Tror du fjellet på Raudsand kan egne seg?

Nye tuneller i et fjell med to forkastninger der den ene ennå ikke er kartlagt.

Et fjell som huset en gruveindustri som erfarte mer ras enn noen andre gruver i Norge.

Rasrekord tyder det tett?

Miljødirektoratet har ventet to år på nye undersøkelser og senest etterlyste de svar 9 april 2020.

Det er nesten ikke folk som bor ved Raudsand, sier de og det er mulig å frakte avfallet dit med båt. Det kan lagres langt inne i fjellet på Raudsand.

Dsb har uttalt at deponi lokalitet må påregne å ta imot radioaktivt avfall, visste du det?

Er lagring av atomavfall grønne arbeidsplasser?

Lagring av atomavfallet er beregnet til å generere inntekter på rundt 13 milliarder kroner. Hvor ender inntektene?

Det vi har sett siden 2015 er at planene har endret seg hele tiden. Fra deponering, til resirkulering, grønne arbeidsplasser?

Nye ideer og prosjekt, dispensasjoner, søknader om å lempe på krav, pålegg på pålegg. Fritak fra reguleringsplan nå sist

Hva skal vi tro? Er tildekking opprydning?

Vi har erfart nok til å forstå at føre var prinsippet må vektlegges og at disse selgere kan man ikke stole på.

Nå må vi alle våkne og ta ansvar.

Har vi rett til å pålegge fremtidens generasjoner og Molde kommune en økonomisk belastning de må bære, når fuglene er reist og pengene finnes i Oslo, Oppdal og skatteparadis?

Hva kan en forvente i et regnfullt område? Et fjell i Møre og Trøndelag forkastningskomplekset som strekker seg fra Nordfjord til nord Trøndelag, som aldri har vært tett, men som inneholder et mineral vanadium som eies av fremtidens generasjoner.

Hva skjer med grunnvannet vårt?. Hva med eksisterende arbeidsplasser?, Hva med vårt omdømme? .

Hva er det å arve fjell fulle av gift, som endatil endrer våre gener?

Følg med på; www.neitilgiftdeponi.com og meld deg inn i Giftfrittmolde. Takk til de som er med, takk til de som blir med og takk for at du leste. Bli med å engasjer deg. Kast glans over våre årvåkne politikere som tør å stå frem og bruke tid og krefter på å tilegne seg nøytral kunnskap.

Takk for oppmerksomheten.

Svært forunderlige «faglige» påstander om Raudsand:Ja hva inngir egentlig tillit?

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papirutgave av John Strand – Veidekke og Geir Sørensen – Stena Recycling

Det kommer stadige innlegg og meningsytringer både for og imot prosjektene på Raudsand. Det har vi stor forståelse for, og vi besvarer etter beste evne. Men noen ganger blir vi, kanskje ikke overrasket, men mildt fortvilet fordi motstandere stadig velger å gjenta feilaktige påstander og fremsette rene spekulasjoner, ofte om temaer som vi gang på gang har svart på med henvisning til omfattende utredninger og dokumentasjon. Leserinnlegget fra Ciara Isola i Romsdal Budstikke 14. mai var et nytt lavmål med grunnløse, tendensiøse og direkte uredelige ytringer. Svaret vårt må derfor «dessverre» bli langt denne gangen

Ciara Isola slår til igjen

Molde kommunestyre får nå til behandling en ordinær søknad om byggetillatelse fra Bergmesteren Raudsand gjeldende deponi 2. Deponi 2 er der bigbags med møllestøv ligger og er et deponi for lavforurenset avfall. Miljødirektoratet har, etter gjennomført høring, vurdert og gitt sin tillatelse til deponi 2. Vi ser at forfatter av Isola-rapporten i denne situasjonen finner det betimelig igjen å fremme sine synspunkter i media. Etter å ha levert et stykke arbeid på vegne av Stig Jacobsen og giftaksjonen i 2017, som vi ut fra et faglig ståsted ikke forstår hun vil være bekjent av, velger Ciara Isola nå å gjenta sine uriktige påstander og feilaktige beskrivelser.

Sitatfusk

Isola skriver: «Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018).

Miljødirektoratet (Mdir) har ikke konkludert med at Raudsand er uegnet slik Isola gir uttrykk for. I de to dokumentene fra 2018 hvor Mdir kommenterer konsekvensutredningen for Raudsand, gis det uttrykk for at Raudsand etter Mdirs vurdering ikke var godt nok utredet til at direktoratet kunne ta stilling til om Raudsand var egnet eller ikke. Dét er noe helt annet enn at Mdir skal ha konkludert at «Rausand (er) uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall».

At Isola bevisst velger å sitere en uttalelse fra Mdir som de ikke har kommet med, er sitatfusk og egnet til å vill-lede leseren. Dette er sterkt kritikkverdig. Forøvrig har Mdir i 2018 kommentert konsekvensutredningen for Raudsand to ganger, første gang 15.6.2018 og andre gang 31.10.2018. Et søk på Mdirs hjemmeside gir ingen treff på konsekvensutredning Raudsand november 2018 som Isola referer til.

Feil fakta

Isola skriver: «Området til den gamle gruven – ved siden av nye prosjektet – er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.» Når man vet at de gamle gruvene er tilbakefylt (med morenemasser og natursand) og stabile og at planlagte fjellhaller vil ligge én kilometer fra strandkanten og dermed i god avstand fra det gamle gruvesystemet, ja så er det trygt å etablere fjellhaller her. Landets tyngste fagmiljøer innen sine felt, Orica, Multiconsult og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), har vurdert fjellet på Raudsand som trygt og egnet for bygging av fjellhaller. Isola forsøker å blande det gamle gruvesystemet og rasene som i sin tid gikk her med de planlagte nye anleggene, men det er altså INGEN som har undersøkt fjellet i hallområdet som har påpekt rasfare her. Isolas utsagn står derfor igjen som en grunnløs, tendensiøs og uredelig påstand uten rot i fakta.

Fjellkvalitet

Igjen fremmes påstanden om dårlig egnet fjell. Det har vi har hørt mange ganger, og vi har det samme grundig dokumenterte svaret hver eneste gang: NGUs tester viser at fjellet er GODT EGNET for deponihaller og den planlagte virksomheten. Hallene er planlagt tettet med sementinjisering, akkurat slik Veidekke har gjort i fjellhaller og tunneler over hele landet i årevis.

For å virkelig demonstrere sin udugelighet fremmer Isola igjen påstand om surt fjell og uegnethet for deponi. Hun overser totalt at surt fjell betyr mye kvarts og ikke lav Ph. Grunnvannet på Raudsand er svakt basisk (ph fra 7,4 til 8,3, for den interesserte). Dette er undersøkt av forsker Håkon Rueslåtten, NGU, og beskrevet i rapport i 2019. Hvordan hun uten kunnskap kan gå imot ekspertene i NGU er uforståelig.

Vanadiumressurser

Vanadiumressursen trekkes også frem. Vi gjentar nok en gang: Et gjenvinningsanlegg og fjellhaller på Raudsand vil verken berøre eller hindre mulighetene for å åpne gruvevirksomhet eller å utnytte eventuelle drivverdige forekomster av vanadium i området. NGU vurderer sannsynligheten for at forekomstene er drivverdige som svært lite sannsynlig, og det bør Isola ha fått det med seg nå. NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann, og er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet. Direktoratet for Mineralforvaltning (DirMin) har ansvaret for å forvalte mineralressursene i Norge og DirMin ser heller ikke utfordringer med at det etableres et fjellanlegg på Raudsand. Men Isola og Øverli mener øyensynlig at de selv har bedre forutsetninger og bedre kompetanse om fjell og mineraler på Raudsand enn det NGU og DirMin representerer. Vi for vår del velger å støtte oss på sistnevnte.

Et prosjekt basert på tillit

Vi lurer på om Isola har fulgt utviklingen så tett som hun påstår når hun skriver at hun «har ikke endret mening i 2019». Det har skjedd mye i Raudsandprosjektene siden 2017, vi er jo snart halvveis i 2020. Når det skrives om tillit er det etter vår oppfatning essensielt med seriøs og grundig dokumentasjon og kildebruk. Og det styrker ikke troverdigheten når Isola bruker gamle uttalelser fra NOAH som kilde til å dra vårt prosjekt på Raudsand i tvil (NOAH var som mange vet på det tidspunkt disse uttalelsene ble gitt en direkte konkurrent til Raudsand-prosjektene). Utredningene vi viser til er en del av beslutningsgrunnlaget for både lokale og sentrale politikere og myndigheter, og de er alle tilgjengelige på BMR sine hjemmesider. Vi tror åpenhet er med på å bygge tillit, ikke egne udokumenterbare påstander og spekulasjoner.

Brevik

Isola gjengir i sitt innlegg en rekke løsrevne påstander fra flere år tilbake. Flere av disse peker på at Brevik er et bedre valg enn Raudsand for et nasjonalt behandlingsanlegg. At det er kortere avstand fra Fredrikstad (Kronos Titan) til Brevik enn det er til Raudsand, ja det trenger vi ikke «eksperter» til å fastslå. Uten å trette leserne med andre argumenter knyttet til Brevik lurer vi på om Isola har fått med seg at Brevik ikke lenger er et alternativ, i hvert fall ikke før 2040?

Når man sammenligner Raudsand med Brevik mht. klimagassvurdering gjør man også en kardinalfeil. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall vil ikke få tilgang til Brevik før tidligst i 2040, det løpet virker kjørt. Klimagassammenligning må da gjøres mot transport til Munchen, Leipzig eller syd i Polen hvor alternative behandlingskapasiteter ligger.

Økonomi

Nytt tema fra Isola er økonomi. Verken Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet eller giftaksjonen har fått noen innsyn i våre økonomiske vurderinger av prosjektet. Hvordan noen da kan hevde at dette kommer til å belastes skattebetalerne i Molde er jo ganske så utrolig. Men Isola har tydeligvis omtanke for Veidekke og Stena Recyclings økonomi, det kan vi forsikre Isola om at vi også har! (At prosjektet vil skape verdier for eierne blir jo andre sammenhenger reist som kritikk mot Raudsandprosjektene, men det er jo en helt nødvendig betingelse for at noe som helst skal skje på Raudsand).

Våre interne kalkyler har Isola ikke kjennskap til, men vi kan berolige med at vi selvfølgelig er klar over avstandene og har hensyntatt transportkostnader når vi har utredet prosjektet. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall har en solid inntjening med godt over 100 millioner på bunnlinjen hvert år. Vi mener det er et nivå som man kan leve godt av og skape store ringvirkningseffekter i lokalmiljøet av. Og hadde vi ikke ment at vi skal få en sunn økonomi som gir grunnlag for bærekraftig drift og mange etterlengtede langsiktige og trygge industriarbeidsplasser på Raudsand, ja da hadde Veidekke og Stena aldri forsøkt å realisere dette.

Arbeidsplasser

Mange har spekulert fritt om konsekvenser for øvrige arbeidsplasser, og det gjør dessverre Isola også. Hun peker på Brevik som et egnet sted for et slikt anlegg, og da lurer vi på om Isola i det hele tatt har vært i Brevik? Vet Isola hvor mange arbeidsplasser det er i umiddelbar nærhet der? Vet Isola hvor mange som bor i umiddelbar nærhet av Brevik-lokaliseringen? Er hun klar over at Brevik og Langøya (dagens anlegg som snart er fullt) er omgitt av boliger, arbeidsplasser og dessuten landets mest attraktive hyttetomter? Dommedagsprofetiene og truslene mot turisme og øvrig næringsvirksomhet er lite troverdige og er tilbakevist gjennom saklige utredninger. Og bevisene på at dette går svært så bra finnes ved Holmestrand.

Halosep-teknologien

Halosep-teknologien sies stadig ikke å være klar. I samtale med Stenas prosjektleder for anlegget i København, senest sist uke, er status at det investeres over 50 millioner kroner og at byggefasen snart er ferdig. Elektriker og styringssystem gjenstår før anlegget settes i drift i august. Så får man se, vi i prosjektet har svært lave skuldre i forhold til denne oppstarten.

Og ærlig talt Isola: Tror du at Veidekke og Stena investerer store millionbeløp i prosjektene på Raudsand uten å vite hva vi driver med? 2017 er lenge siden når det er snakk om utvikling av teknologi.

Finansiell sikkerhet

Som en del av søknad for slik etablering, er det påkrevet å beskrive hvilke fond man skal bygge opp for avslutning og etterdrift av anleggene. Dette er midler som Mdir må godkjenne nivået på og som Bergmesteren ikke vil ha tilgang til for annet enn det å avslutte industriområdet, fjellhaller og deponi i dagen når disse er fylt opp. Det har vi gjort i vår godkjente søknad for deponi 2 og det vil vi gjøre for de søknadene som kommer fremover. Ingen får drive avfallsanlegg for farlig avfall eller deponi for ordinært avfall uten å stille finansiell sikkerhet.

Kronos Titan

Kronos Titan vies stor oppmerksomhet. Vi diskuterer ikke kunder i media, men årsaken til at vi har deres volum med i planene er et krav fra Mdir fra før vi begynte med reguleringsplanarbeidet. Mdir stilte krav om at Raudsand skulle lage to løsninger der den ene tar hensyn til syrevolumet til Kronos. Som tidligere beskrevet i leserbrev her vi er ikke avhengige av Kronos, vi vil få mindre volumer å deponere og sannsynligvis bedre økonomi i driften om vi ikke skal bygge ut i full skala i byggetrinn 1. Bergmesteren har tidligere invitert Kronos til dialog om Raudsand, men Kronos står selvfølgelig fritt til å gjøre sine selvstendige kommersielle valg.

Utenlandsk arbeidskraft

Hvor man har funnet svada om utenlandske arbeidskraft er vanskelig å forstå. Vi bygger industri som kan betjenes av norske operatører uten problemer, for eksempel med erfaring fra smelteverk eller oljeindustrien. I tillegg vil det være et godt innslag av arbeidsplasser der erfaring fra anleggsbransjen er nyttig. Vi snakker ikke om rakettforskning her, vi snakker om solid norsk industri.

Bestillingsverk

Isola-rapporten var et bestillingsverk fra motstanderne av gjenvinningsanlegget på Raudsand. Nå gjentar altså forfatteren som har gitt navn til rapporten en rekke grunnløse og svært tendensiøse påstander og spekulasjoner. Disse er tilbakevist gjennom utallige utredninger og analyser utført av de beste fagmiljøene vi har her i landet. Forfatterne Chiara Isola og Ola Øverli er ikke blant disse. Det blir hakk i plata når de samme påstandene gjentas gang på gang, og som kjent blir ikke et utsagn sant selv om det gjentas gang etter gang, etter gang.

De resterende punkter om omdømme forbigås i stillhet. Se til Holmestrand der dagens deponi ligger. Dårlig omdømme? Ikke akkurat.

På vegne av Bergmesteren Raudsand/Veidekke og Stena Recycling

Askesorteringsanlegg dumpet miljøfarlig avfall i friluftsområde

Et gjenvinningsanlegg i Sørum ga bort miljøfarlig avfall fra et askesorteringsanlegg som veidekke. De lovde å rydde opp, men det tok lang tid før noe skjedde. Daværende leder av askesorteringsanlegget er nå spesialkonsulent i Stena Recycling og fronter planene for askesorteringsanlegg på Raudsand. Lederen sluttet i firmaet etter at massen var brukt som veidekke og før firmaet ryddet opp. Ryddingen skjedde etter pålegg fra Fylkesmannen.

Avfallet fra Norsk Gjenvinning på Esval i Sørum ble brukt til veidekke i et turområde. Den forurensede massen var brukt som dekke tre steder, på gårdsplassen til en grunneier og på to biter av en skogsbilvei. Veien var tilsammen to kilometer lang.

Massen bestod av stein og porselen i tillegg til synlig metallavfall, ledninger, og batterier. Etter at saken ble behandlet hos fylkesmannen i Oslo og Akershus, gikk Norsk Gjenvinning Norge AS med på å fjerne massen, men det tok lang tid å fjerne massen fra friluftsområdet.

Kvittet seg med restprodukter

Utmarksoppsynet var en av de første som varslet om massen som hadde blitt brukt. I august 2015 uttaler oppsynet han ikke forstår hvorfor den ennå er der og håper at Norsk Gjenvinning Norge AS snart holder hva de har lovet.

– Det er skremmende at det ikke er gjort noe enda, det sier jo seg selv at dette forurenser området.

En prosjektleder i Nes kommune sa til avisa at han var overrasket over at veien fortsatt ikke var ryddet.

– Norsk Gjenvinning kvittet seg med restprodukter på en måte som de ikke hadde lov til, sa prosjektlederen i kommunen.

Forventet rydding

Kommunen overlot saken til fylkesmannen som kom fram til en avtale med Norsk Gjenvinning. Massen skulle skrapes opp og grunnen ryddes.

– Det er klart at da vi overlot saken til fylkesmannen hadde vi en klar forventning om at oppryddingen ble tatt hånd om. Norsk Gjenvinning tok på seg ansvaret og da måtte de gjøre noe med det, og fylkesmannen skulle påse at avtalen vart holdt.

Prosjektlederen sa at han ikke kunne utelukke at kommunen kan komme på banen igjen dersom ikke noe blir gjort. Da må kommunen vurdere om de henvender seg på nytt til fylkesmannen.

– Vi kan ikke bestemme over Norsk Gjenvinning Norge AS, men vi kan stille spørsmål til partene om hvorfor ingenting blir gjort. Avtalen slik den er i dag er så langt ikke oppfylt, sier Knutson.

Etter å ha inspisert området anslo miljøvernavdelingen ved fylkesmannen i Oslo og Akershus at det er brukt opp mot 400 tonn blandet avfall til veidekke.

– I alt dreide det seg om mellom 200 og 400 tonn masse fordelt på de tre stedene. Dette var utregnet ut ifra tjukkelsen på laget, og at veien den ligger på er rundt to kilometer lang, uttalte en rådgiver ved miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Massene er forurenset

– Prøvetakingen påviste at massen var forurenset. Vi fant bly, kadmium, kobber, krom, arsen, nikkel og sink. En viss utlekking av forurensninger har sannsynligvis allerede skjedd, uttalte fylkesmannen.

Må ta ansvar

Grunneieren sier Norsk Gjenvinning har vært i kontakt med ham for å få massen fjernet igjen.

– De ga meg noe de ikke skulle ha gjort, og nå er det deres ansvar å hente det opp igjen, sier han. Fyllmassen ble gitt grunneieren som kompensasjon for ulempe ved at støv fra Esvals askeanlegg i miljøparken kom inn på eiendommen hans.

Fylkesmannen bekrefter at slik masse fra gjenvinningsanlegg kan brukes til fyllmasse, dersom den ikke gjør miljømessig skade. I dette tilfellet fant de imidlertid at massen inneholdt en så høy grad av forurensing og synlige og skarpe fremmedlegemer at den kan være skadelig.

I varselet fra fylkesmannen til Norsk Gjenvinning står det: «Massene er uegnet for nyttiggjøring. Det har framkommet informasjon om at det har skjedd punkteringer på veien som følge av skarpe metallbiter og at både hundeeiere, syklende og gående nå lar være å benytte veien.»

Utmarksoppsynet bekreftet at folk benytter området mindre.

– Folk vil ikke sykle eller gå her med hunden når de ser at underlaget kan være skadelig, sier han.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga Norsk Gjenvinning Norge AS pålegg om å skrape opp massen innen 15. oktober 2015. I tillegg skulle massen kjøres til godkjent mottak.

Informasjonen er hovedsaklig hentet fra:

https://www.rb.no/nyheter/nes/soppel/ma-fjerne-400-tonn-forurenset-vei/s/5-43-117223

Tillatelser og avvik

Tillatelse fra Fylkesmannen til askesorteringsanlegg. Saksbehandleren hos fylkesmannen jobber nå ved Miljødirektoratet med planene på Raudsand
Personen bak søknaden om askesorteringsanlegget er nåværende spesialkonsulent i Stena Recycling.
I en kontroll i 2014 var nåværende spesialkonsulent i Stena Recycling leder i bedriften med askesorteringsanlegget. Kontrollen avdekket mange avvik.
Fylkesmannen avdekte 5 avvik ved kontrollen.

Spesialkonsulenten fra Stena Recycling er leder for Veidekkes askesorteringsanlegg på Raudsand. Firmaet som spesialkonsulenten ledet brukte miljøfarlig avfall som masse til en to kilometer lang vei. Fylkesmannen krevde opprydding. Det samme firmaet fikk mange avvik på kontroller som fylkesmannen gjennomførte.

Tidligere artikkel om askesorteringsanlegget:

https://neitilgiftdeponi.com/2020/05/18/spesialkonsulentens-sot-fabrikk/

Stena Recyclings spesialkonsulent og sot-fabrikken

Sorteringsanlegget for bunnaske på Sørum i Lillestrøm kommune har påført naboene og kommunen store problemer. Anlegget var i sin tid ledet av vedkommende som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling. Denne spesialkonsulenten fronter Raudsand-prosjektet. Naboene til anlegget fikk i 2014 rettens medhold i en sak mot anlegget og de fikk erstatning for verdifall på hus. Øvre Romerike tingrett satte erstatningen til kr 824 540 til et nabopar. Andre naboer fikk erstatninger i samme størrelse. Personen som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling sluttet i jobben som sjef for bunnaske-fabrikken like etter at kommunen tapte rettsaken på grunn av støvutslipp fra hans daværende firma.

Sot-fabrikken

Deponiet på Sørum mottok bunnaske fra Energigjenvinningsetaten i Oslo. Flere naboer til deponiet orket ikke mere lukt- og støvplager og noen vart tvunget til å flytte fra barndomshjemmet.

Et nabopar fikk store problemer med støv og sot fra askemottaket. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden av huset. Askemottaket vart bare omtalt for sot-fabrikken. Naboene gjorde hovedrent i huset før jul i 2011. Da de to måneder senere dro en hvit klut over innsiden av vinduet inne i huset, ble den helt svart. De tok bilder og sendte dem til kommunen. Da ble det gjort undersøkelser, og rapporten fra denne sier at soten stammer fra askemottaket.

Støvet i boligen kom fra anlegget

I konklusjonen heter det at «støvprøvene 1 og 2 som er tatt inne i boligen til PM, viser en kjemisk sammensetning som er lik sammensetningen i askeprøve 3 tatt rundt anlegget». Og videre: «Støvskyen (…) viser en støvtransport som med riktig vindretning vil kunne nå boligen til Per Martinsen».

Etter at rapporten forelå kvittet firmaet seg med den asketypen som de mente var problemet. Naboene mente imidlertid at sotplagene ikke var ute av verden. De demonstrerte dette ved å vise at kluten fortsatt var sotsvart etter at den var dratt over vinduet.

Naboen uttalte i 2013: «I ett år har jeg hatt et sår i nesa som ikke vil gro, og astmaplagene til datteren vår er ikke akkurat blitt bedre på det året hun har bodd hjemme.»

Måtte holde vinduene lukket

Ekteparet tok kontakt med helsemyndighetene, men ingen prøver vart analysert. Folkehelseinstituttet sa at sotsaken var interessant. Og han som lagde rapporten, anbefalte ekteparet å holde dører og vinduer lukket. Vi trivdes ikke akkurat med tanken på at vi måtte holde vinduene stengt på fine sommerdager. Det er ikke sånn vi vil ha det når vi har bosatt oss på landet.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/vi-tvinges-til-a-flytte/s/1-95-6085625

Våknet med lukta

– Lukta var det verste. Mens kona reagerte med kvalme, reagerte jeg mer med sinne. Særlig når jeg våknet med den om morgenen, sa naboen i retten.

– Jeg jobber skift. Jeg kunne komme hjem på morgenkvisten og møte kjerringa som ikke hadde sovet på to–tre timer på grunn av lukta, sa han.

Da aktiviteten i 2010 ble utvidet med aske- og metallgjenvinningsanlegg i regi av Norsk Gjenvinning Metall, fikk ekteparet enda mer å slite med. De begynte etter kort tid å kalle det for «sotfabrikken».

Middag i garasjen

– Hva førte fram til beslutningen å om å selge huset? spurte deres advokat.

– Det var da vi fikk «sotfabrikken» oppå luktproblemene og måtte begynne å gjøre rent i huset for å få bort sota som la seg på vinduene inne i huset.

– Vi fikk en gang fylt opp huset med folk som skulle vaske. Jeg opplevde at jeg måtte sitte i garasjen og spise middag. Da sa jeg til meg selv at det ikke var jeg som hadde forårsaket at slik vask var nødvendig.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/ble-kvalme-og-sinte/s/1-95-7578619

Avvik og mangler i 2014

Geir A Sørensen jobber som leder/fagsjef i «sot-fabrikken» i 2014.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus avdekket 5 avvik på anlegget hvor Geir A Sørensen var leder/fagsjef

Link til kontrollrapport 2014:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Avvik og mangler i 2012

I 2012 var Geir A Sørensen fagansvarlig for firmaet, firmaet fikk avvik og anmerkning for mangler ved tiltak for å forhindre spredning av aske til naboeiendommer.

Link til kontrollrapport 2012:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Askesorteringen førte til støvflukt og støvnedfall. Dette påførte naboer og miljø store belastninger, i følge en avisartikkel i Romerikes Blad i 2015. Askeresten, den mest forurensede delen av bunnasken med stort innhold av miljøgifter, vart ikke gjenvunnet. Askerester i store mengder vart deponert på og forsterket avrenning og tilsig av forurenset sigevann til Vorma og tilhørende vassdrag.

15 år med luktplager

Naboen valgte å flytte etter å ha levd med luktplagene i 15 år og de siste årenene også med aske- og sotplager fra Esval. Prisantydningen var 2.790.000 kroner, men huset i Sorgenfrivegen ble i april i 2013 solgt for 2,3 millioner kroner.

Årsaken til at huset gikk 500.000 kroner under prisantydning var ifølge eiendomsmegleren nærheten til miljøparken.

Retten er ikke i tvil om at Nes kommunes virksomhet på Esval har påført naboene i Sorgenfrivegen betydelge luktplager i årevis. Det gjelder også andre naboer. Retten mener at luktplagene til tider har vært svært intense, med direkte utslag i form av nedsatt livskvalitet for mange i nabolaget til Esval.

Kommunen ansvarlig for bunnaskeanlegget

I tillegg kom utslipp av støv fra det nye askesporteringsanlegget, eller «sotfabrikken», som naboene omtaler anlegget. Dette var i full drift fra 2010/2011.

Selv om Norsk Gjenvinning Metall AS var driver anlegget, var det etter rettens mening ingen tvil om at Nes kommune etter naboloven var ansvarlig også for denne delen av virksomheten på Esval.

Romerikes blad: Fakta

  • Esval Miljøpark KF i Nes har i mange år påført naboene ulemper i form av lukt, støv og støy.
  • Et nabopar ble i 2014 tilkjent 250.000 kroner i erstatning i Øvre Romerike tingrett.
  • I 2015 vedtok kommunestyret å betale henholdsvis 500.000 og 250.000 kroner i kompensasjon til to andre naboer.
  • Senere ble det åpnet for at andre naboer kunne søke om kompensasjon ut fra gitte kriterier.
  • Øvre Romerike tingrett dømte i 2014 kommunen til å betale 250.000 kroner i erstatning og 574.540 kroner i saksomkostninger til naboekteparet.
  • På toppen måtte kommunen betale sine egne saksomkostninger.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/anker-ikke-esval-dommen/s/1-95-7709955

Link til dommen:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20141107-dom_i_esvalsaken.pdf

Artikkelen forteller en historie om et askesorteringsanlegg i Sørum. Anlegget kan sammenlignes med Veidekke og Stena Recycling sitt anlegg som planlegges på Raudsand. Lederen på anlegget i Sørum i 2012-2014 er samme person som leder Stena Recycling sine planer om askesorteringsanlegg på Raudsand. Askesorteringsanlegget var årsaken til at kommunen vart dømt til å betale erstatning til naboer. Vedkommende som da var sjef på firmaet med askesorteringsanlegget sluttet på anlegget like etter dommen i tingretten og han jobber nå i Stena Recycling som spesialkonsulent. Dommen var for sotplagene som naboene vart utsatt for. Naboene slet også med luktplager og støy sammen med støvplagene fra anlegget i mange år. Fortsatt i 2020 er det store konflikter mellom firmaene, kommunen og naboene på grunn av aktivitet ved deponiet.

Himdalen radioaktivt avfall til Raudsand?

«Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er trolig på utkikk etter en ny lokalitet.»

Nå åpner det seg enda flere muligheter for Molde og Raudsand. Atomlageret på Himdalen er snart fullt, og de er trolig på utkikk etter en ny lokalitet.

Tror du fjellet på Raudsand kan egne seg? nye tuneller i et fjell med to forkastninger der den ene ikke er kartlagt. Et fjell som huset et gruveindustri som erfarte mer ras enn noen andre gruver i Norge. Ras rekord tyder det tett? Miljødirektoratet har ventet to år på nye undersøkelser og senest etterlyste de svar 9 april 2020.

Det er nesten ikke folk som bor ved Raudsand, sier de og det er mulig å frakte avfallet dit med båt. Det kan lagres langt inne i fjellet på Raudsand.

Erna har uttalt at deponi lokalitet må påregne å ta imot radioaktivt avfall, visste du det?

Er lagring av atomavfall grønne arbeidsplasser?

Lagring av atomavfallet er beregnet til å generere inntekter på rundt 13 milliarder kroner. Hvor ender inntektene?

Det vi har sett siden 2015 er at planene har endret seg hele tiden. Fra deponering, til resirkulering, grønne arbeidsplasser? Nye ideer og prosjekt, dispensasjoner, søknader om å lempe på krav, pålegg på pålegg. Fritak fra reguleringsplan nå sist

Hva skal vi tro ? Er tildekking opprydning?

Vi har erfart nok til å forstå at føre var prinsippet må vektlegges og at desse selgere kan man ikke stole på.

Nå må vi alle våkne og ta ansvar.

Har vi rett til å pålegge fremtidens generasjoner og Molde kommune en økonomisk belastning de må bære, når fuglene er reist og pengene finnes i Oslo, Oppdal og skatteparadis?

Hva kan en forvente i et regnfull område, et fjell i Møre og Trøndelag forkastningskomplekset som aldri har vært tett, men som i neholder et mineral vanadium som eies av fremtidens generasjoner. Hva skjer med grunnvannet vårt, hva med eksisterende arbeidsplasser, hva med vårt OMDØMME? .

Hva er det å arve fjell fulle av gift, som endatil endrer våre gener?

Følg med på www.neitilgiftdeponi.com og meld deg inn i Giftfritt Molde

Takk til de som er med, takk til de som blir med og takk for at du leste.

Bli med å engasjer deg. Kast glans over våre politikere som tør å stå frem og bruke tid og krefter på å tilegne seg nøytral kunnskap

Takk for oppmerksomheten.

God helg

Mvh Perly Grande Eikås

https://www.driva.no/meninger/2020/05/16/Himdalen-radioaktivt-avfall-til-Raudsand-21847663.ece

Slik skal saker om Raudsand avgjerast i Molde kommune

Fleirtalet i kommunestyret vil ta bort delegering i saker som gjeld Raudsand, og la kommunestyret avgjere. Ikkje alle var eining.

Eit fleirtal i kommunestyret vedtok torsdag ettermiddag kommunedirektørens tilråding, i saka om saksbehandlingsprosess for etablering av deponi for farleg avfall på Raudsand. Kommunedirektøren rådde kommunestyret til at alle saker, inkludert høyringar i samband med etablering av verksemd i samsvar med godkjend reguleringsplan Bergmesteren Raudsand, blir lagt fram til behandling i kommunestyret.

Utgangspunkt i februarvedtak

Bakgrunnen er vedtaket i Molde kommunestyre 6. februar, om at «Eventuell etablering av deponi av farleg avfall i Molde kommune tas opp til slik saksbehandling som lovverket gir opning for og saksbehandlast til liks med andre saker som høyrer til under saksområdet for hovudutval for teknisk, plan, næring og miljø. Saka går vidare til formannskap og kommunestyre og det vurderast tiltak for å oppfylle informasjonsplikta kommunen har til folk flest om ei så omfattande sak undervegs». Vedtaket tok utgangspunkt i interpellasjon frå Bjørn Jacobsen, SV.

(pluss-artikkel)

https://www.rbnett.no/nyheter/2020/05/14/Slik-skal-saker-om-Raudsand-avgjerast-i-Molde-kommune-21831663.ece

Et prosjekt basert på tillit?

«Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019.»

Skrevet av Chiara Isola 

I 2017 skrev jeg sammen med bergingeniøren Ola Øverlie og andre eksperter et dokument som mange husker som «Isola-rapporten». Mine ferdigheter er innen sivil og -miljøteknikk, energi ledelse og industriell økonomi.

Vi analyserte flere tusen sider tekniske dokumenter om prosjektet for et nytt nasjonalt deponi for farlig avfall på Raudsand. Nevnte rapport er på cirka 200 sider med offentlige dokumenter fra norske myndigheter, Bergmesteren (BMR) og media om manglene og potensielle farer ved prosjektet. Vår analyse avdekket en hel del som er være urovekkende og etter vårt syn medfører høy risiko for miljøet og mennesker. Dokumentet beskrev også MAD (Major Accidents and Disasters) som vi ikke har funnet i den offisielle dokumentasjonen: det europeiske direktivet 2014/52/EU sier at diskusjon av MAD er obligatorisk.

Vår rapport ble stilet til de besluttende myndighetene, og ble presentert på en åpen pressekonferanse, inkludert ordførerne fra Molde- og Nesset, i Molde den 15.08.2017.

Vi har holdt oss oppdatert på utviklingen av prosjektet, og vi har ikke endret mening i 2019.

Og vi er ikke de eneste som er skeptiske til dette prosjektet.

Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018), og «Miljødirektoratet vil ha en ny konsekvensutredning av deponi i Brevik» (NRK, April 2020).

Blant motstanderne er også kommunestyrene i alle de omliggende kommunene til fjordsystemet. Videre har turistnæringen, fiskeindustrien, bønder og mange innbyggere vist sin skepsis. Prosjektet også ble ikke diskutert som en «Interkommunal kommunedelplan for sjøområdene» selv om fem Kommunestyre stemte imot planene.

Det er flere grunner til at prosjektet ikke bare skal interessere innbyggere i Nesset, men også skattebetalerne i nye Molde kommune. Klima og miljødepartementet (KLD) konkluderer med at den økonomiske dekningen er utilstrekkelig for å sikre at deponiet opprettholdes i forsvarlig stand, ikke bare for de 30 årene deponiet skal drives, men også for de lovpålagte 30 årene med etterdrift.

Miljødirektoratet (MD) og KLD sier teknologien som skal brukes ikke er klar, og kritiserer også prosjektets økonomi ikke synes å generere overskudd i driftsfasen. Dette avhenger også av mangel på avtaler med leverandører av råvarer og logistikk.

Kronos Titan AS nevner de ikke kan levere syre fordi det er en høy risiko å transportere til Raudsand, på grunn av avstanden og at det ikke er kapasitet til å produsere de nødvendige mengdene (KLD, 2016; Kronos-nei til Raudsand, Romsdals Budstikke 2018). Kronos Titan AS mener også: «Alternativet Raudsand i Nesset er uaktuelt som sted for nytt behandlingsanlegg og deponi for farlig uorganisk avfall. Bare transportkostnadene alene vil bli for høye» (Dagbladet, 2018).

Det har også blitt framhevet av KLD at det har vært feil i den økonomiske evalueringen. Dette fordi skip ikke kan bli «sendt til Europa» med steiner og returnere til Norge med avfall. Distansen gjør at det vil koste cirka 80-100 kroner mer per tonn – og over 50 millioner kroner mer per år – å skipe avfallet til Raudsand enn til Brevik. «Det er hele forskjellen på å være konkurransedyktig eller ikke» (NOAH, 2017). Her snakker vi ikke om å konkurrere i Norge, men med tyske saltgruver.

Teknologien i prosjektet.

I høringen til konsekvensutredningen sier MD og KLD at teknologien som skal brukes i prosjektet ikke har blitt tydelig valgt og beskrevet.

Utenlandske partnerselskaper.

BRM en aktør som ikke har noen historikk av betydning (KLD, 2017). Teknologien som vil brukes er ikke klar og ikke norsk. Klima- og miljødepartementet (KLD) skriver at det ikke er lett å finne nødvendig ferdighetene i Norge. Det blir svart til KLD som mange spesialiserte arbeiderne vil komme fra utenlandske selskaper.

Europeisk avfall til Raudsand

Vi trenger et nytt deponi for Norge, men avfall vil også bli importert fra Europa.

Klimagassutslipp vil også bli mindre dersom Brevik blir det foretrukne valget. Dette henger sammen med redusert behov for transport.

I lukkingsfasen er det prosjektert en rekke tetteløsninger for å hindre diffus utlekking fra deponiet, men dette har blitt kritisert som undervurdert.

Fjellkvalitet

En avgjørende faktor for prosjektet er at fjelltypen er egnet til å lagre isolert avfall i hundrevis av år. Fjellkvaliteten på Raudsand, med såkalt «surt» fjell, og ikke tett (Miljødirektoratet, 2020) er ikke optimalt for et deponi. Området til den gamle gruven – ved siden av nye prosjektet – er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.

Vanadiumreservat

Tusenvis av tonn av stein vil bli sprengt ut og deponert i fjorden. «NGU ressursdatabase viste fra til juni 2017 at Raudsand forekomsten var klassifisert som av nasjonal viktig betydning» (DMF, 2018). Vanadium er et metall av strategisk interesse i fremtiden som brukes i batterier. Vanadium i fjellet på Raudsand er en av de største i Europa. «Når det kommer inn et skip med forurenset flygeaske, kan du ikke bare laste ren stein oppi båten og deretter selge steinen». Da er steinen per definisjon forurenset. Vi tror det er mest sannsynlig at steinen som blir tatt ut på Raudsand blir dumpet i sjøen» (NOAH, 2017).

Antall arbeidsplasser

Nessets ordfører, høyrepolitiker, Rolf Jonas Hurlen sier at han håper Bergmesteren kan bety 200 – 300 nye arbeidsplasser, mens i Høyre sin video til valgkampen snakkes det om 100 til 200 arbeidsplasser (Haakon Bergset, valgkampanje – video). Vi må ikke glemme at denne typen industrianlegg vil være svært automatisert i fremtiden. I dokumentene fremkommer det at antall arbeidsplasser i driftsfasen er det 50 arbeidsplasser (kanskje opp til 50-70; Tidens Krav 28.01.2020) for 30 års drift. Etter nedleggelse av deponiet, i de påfølgende 30 år, vil deponiet bare ha 1-2 stillinger for kontrollvirksomhet. Det er 50 arbeidsplasser tilknyttet akvakulturnæringa i fjorden, med ved dumping av stein i sjøen, det er snakk om 5 millioner tonn stein , vil også farlige bunnsedimenter bli virvlet opp(Tidens Krav, 2020): sjøbunnen er sterkt forurenset.

Et annet veldig viktig poeng for antall av arbeidsplasser er dette: « Svovelsyra fra Fredrikstad-bedriften Kronos Titan er en nøkkel i deponiløsningen. Bedriften hevder det er for dyrt å gjenvinne syra. Dessuten sier de at de ikke vil sende den opp til Raudsand. – Hvis vi er billigst, kommer syra hit i 2023, sier Strand på vegne av BMR bestemt: «(Verden Nyheter 24.5.2019). Kronos Titan konkluderer med at alternativet på Raudsand er eksperimentelt og ikke testet og åpenbart ikke bærekraftig (NRK, Mars 2020). Betyr dette at det vil være nødvendig å spare antall arbeidere ved å automatisere anlegget for å ha penger til å kjøpe syre?

Er deponiet tapte muligheter, tap av arbeidsplasser og tap av renomme? Fiskeri-, landbruk- og turisme lever av rene fjorder og fjell. Vil vi i de neste 60 årene ha et mye større tap av arbeidsplasser i regionene i de nevnte næringene enn de arbeidsplassene deponiet på Raudsand vil gi? Prognoser viser at havbruksindustrien innen år 2050 vil være en større eksportvare enn olje- og gassnæringen er i dag.

Stortingsmelding nr 19 2016-2017 sier: «Reiseliv og omdømme Reiselivsnæringa har eit sterkt fokus på berekraft og grøn utvikling(..).

Målet er å skape 20 000 nye jobbar i reiselivsnæringa innan 2025, frå 160 000 til 180 000 arbeidsplassar samla sett for landet. Reiselivsnæringa har som ambisjon å ta posisjonen som den leiande naturbaserte destinasjonen i verda, og Møre og Romsdal har mål om å bli «aktivitets- og opplevingsfylke nr 1 i Norge».

I fremtiden kan skattebetalerne i Molde kommune befinne seg i en situasjon der kommunen må ta ansvar for opprydding av forurensing for å gjennom reguleringsplan ha gitt tillatelse til deponering av uorganisk farlig avfall. Kostnadene for opprydding – lekkasjer fra et deponi for uorganisk avfall kan ramme kommuneøkonomien meget hardt. Dette ville ikke være en ny situasjon i Raudsand.

Slik prosjektet er presentert utsettes skattebetalerne i Molde kommune for økonomisk og miljømessig høy risiko. Det sa vi i 2017 og det mener vi i 2019.

Har skattebetalerne i nye Molde kommune tillit til at deponiet ikke blir en svært kostbar opprydding, som skattebetalerne selv må betale?

Chiara Isola

https://www.rbnett.no/100Sport/meninger/2020/05/14/Et-prosjekt-basert-p%C3%A5-tillit-21829478.ece