NGU har for lite informasjon

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) har gjennomført undersøkelser på Raudsand. Undersøkelsene er betalt av utbygger Veidekke/Bergmesteren Raudsand. Undersøkelsene er svært begrenset. NGU uttaler at de ikke ser forhold som skaper problemer for etablering av deponi ut ifra de data som foreligger. Når det nesten ikke foreligger data er det tilnærmet løgn fra utbygger å påstå at fjellet er tett. Miljødirektoratet mener det må gjennomføres betydelige undersøkelser for å beskrive fjellets egnethet.

Det er gjennomført fem boringer for å undersøke fjellet. Boringene er gjennomført av et selskap i Veidekke-konsernet. Det er kun to boringer som så vidt har nådd det planlagte hallområdet. Miljødirektoratet mener det er for få undersøkelser.

Fjellet er ikke tett.

Rapport fra NGU

Borehull i utkanten av hallområdet

Utbygger referer til NGU når de sier at fjellet er tett. NGU har IKKE konkludert med at fjellet er tett. Denne beskrivelsen er en usannhet fra utbygger. Uttalen til NGU er: Ut fra de data som foreligger …. ser ikke NGU at geologiske forhold vil skape problemer. Det er ikke andre data som foreligger enn boringene som Veidekke sitt eget selskap utførte. Det er kun to av boringene som går gjennom «taket» på fjellhallene og få av borehullene er i selve hallområdet.

  • Borehull 1 var ikke boret i hallområdet
  • Borehull 2 er så vidt nede i hallområdet
  • Borehull 3 er boret halvveis ned i hallområdet
  • Borehull 4 stoppet på grunn av en knusningssone
  • Borehull 5 når akkurat ikke hallområdet

Knusningssone

Borehull 4 traff en knusningssone som de ikke kunne bore gjennom. Denne knusningssonen vart oppdaget etter 240 meter med boring. Sonen ligger like over hallområdet og er ikke omtalt i utredningene.

Forvitringssone

NGU uttaler i rapport 2017.024 :»en kan konkludere med at en forvitringssone er meget sannsynlig«. Miljødirektoratet følger opp denne usikkerheten og konkluderer med at det ikke kan fastslås om fjellet er egnet.

I NGU rapport 2017.024 konkluderer NGU for borehull 2 med: «berget er forvitret» og for borehull 3: «også her indikeres en forvitringssone«.

Malmkropper

NGU påpeker i rapport 2019.020 at det er en sannsynlig malmkropp på ca. 4 millioner tonn over de planlagte deponihallene og det kan ikke utelates at malmårer når hallområdet. Like nord for hallområdet er det en dypere malmkropp også på ca. 4 millioner tonn (Bergmestergangen). Beregningene er basert på datasimuleringer.

Flere malmkropper

I NGU rapport 2016.043 finnes det oversikt over flere mulige malmkropper i området basert på målinger fra helikopter. I rapporten er det inntegnet 17 haller mot reguleringsplanens 10 haller. Utvidelsen vil nå andre mulig malmkropper. Utbredelsen og størrelsen på disse er ikke utredet. Helikopter-målingene viser ikke resultat fra annet enn overflaten, hva som finnes under må det boringer til for å fastslå.

Bilde av magnetiske data ved Raudsand.

Det er tilnærmet løgn fra utbygger å påstå at fjellet er tett. Miljødirektoratet mener det må betydelige flere undersøkelser til for å finne ut om fjellet er tett. Opplysningene fra utbygger villedet politikere og befolkning.