Stena Recyclings spesialkonsulent og sot-fabrikken

Sorteringsanlegget for bunnaske på Sørum i Lillestrøm kommune har påført naboene og kommunen store problemer. Anlegget var i sin tid ledet av vedkommende som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling. Denne spesialkonsulenten fronter Raudsand-prosjektet. Naboene til anlegget fikk i 2014 rettens medhold i en sak mot anlegget og de fikk erstatning for verdifall på hus. Øvre Romerike tingrett satte erstatningen til kr 824 540 til et nabopar. Andre naboer fikk erstatninger i samme størrelse. Personen som i dag er spesialkonsulent i Stena Recycling sluttet i jobben som sjef for bunnaske-fabrikken like etter at kommunen tapte rettsaken på grunn av støvutslipp fra hans daværende firma.

Sot-fabrikken

Deponiet på Sørum mottok bunnaske fra Energigjenvinningsetaten i Oslo. Flere naboer til deponiet orket ikke mere lukt- og støvplager og noen vart tvunget til å flytte fra barndomshjemmet.

Et nabopar fikk store problemer med støv og sot fra askemottaket. Ikke bare på utsiden, men også på innsiden av huset. Askemottaket vart bare omtalt for sot-fabrikken. Naboene gjorde hovedrent i huset før jul i 2011. Da de to måneder senere dro en hvit klut over innsiden av vinduet inne i huset, ble den helt svart. De tok bilder og sendte dem til kommunen. Da ble det gjort undersøkelser, og rapporten fra denne sier at soten stammer fra askemottaket.

Støvet i boligen kom fra anlegget

I konklusjonen heter det at «støvprøvene 1 og 2 som er tatt inne i boligen til PM, viser en kjemisk sammensetning som er lik sammensetningen i askeprøve 3 tatt rundt anlegget». Og videre: «Støvskyen (…) viser en støvtransport som med riktig vindretning vil kunne nå boligen til Per Martinsen».

Etter at rapporten forelå kvittet firmaet seg med den asketypen som de mente var problemet. Naboene mente imidlertid at sotplagene ikke var ute av verden. De demonstrerte dette ved å vise at kluten fortsatt var sotsvart etter at den var dratt over vinduet.

Naboen uttalte i 2013: «I ett år har jeg hatt et sår i nesa som ikke vil gro, og astmaplagene til datteren vår er ikke akkurat blitt bedre på det året hun har bodd hjemme.»

Måtte holde vinduene lukket

Ekteparet tok kontakt med helsemyndighetene, men ingen prøver vart analysert. Folkehelseinstituttet sa at sotsaken var interessant. Og han som lagde rapporten, anbefalte ekteparet å holde dører og vinduer lukket. Vi trivdes ikke akkurat med tanken på at vi måtte holde vinduene stengt på fine sommerdager. Det er ikke sånn vi vil ha det når vi har bosatt oss på landet.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/vi-tvinges-til-a-flytte/s/1-95-6085625

Våknet med lukta

– Lukta var det verste. Mens kona reagerte med kvalme, reagerte jeg mer med sinne. Særlig når jeg våknet med den om morgenen, sa naboen i retten.

– Jeg jobber skift. Jeg kunne komme hjem på morgenkvisten og møte kjerringa som ikke hadde sovet på to–tre timer på grunn av lukta, sa han.

Da aktiviteten i 2010 ble utvidet med aske- og metallgjenvinningsanlegg i regi av Norsk Gjenvinning Metall, fikk ekteparet enda mer å slite med. De begynte etter kort tid å kalle det for «sotfabrikken».

Middag i garasjen

– Hva førte fram til beslutningen å om å selge huset? spurte deres advokat.

– Det var da vi fikk «sotfabrikken» oppå luktproblemene og måtte begynne å gjøre rent i huset for å få bort sota som la seg på vinduene inne i huset.

– Vi fikk en gang fylt opp huset med folk som skulle vaske. Jeg opplevde at jeg måtte sitte i garasjen og spise middag. Da sa jeg til meg selv at det ikke var jeg som hadde forårsaket at slik vask var nødvendig.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/ble-kvalme-og-sinte/s/1-95-7578619

Avvik og mangler i 2014

Geir A Sørensen jobber som leder/fagsjef i «sot-fabrikken» i 2014.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus avdekket 5 avvik på anlegget hvor Geir A Sørensen var leder/fagsjef

Link til kontrollrapport 2014:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Avvik og mangler i 2012

I 2012 var Geir A Sørensen fagansvarlig for firmaet, firmaet fikk avvik og anmerkning for mangler ved tiltak for å forhindre spredning av aske til naboeiendommer.

Link til kontrollrapport 2012:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20120605-kontroll.pdf

Askesorteringen førte til støvflukt og støvnedfall. Dette påførte naboer og miljø store belastninger, i følge en avisartikkel i Romerikes Blad i 2015. Askeresten, den mest forurensede delen av bunnasken med stort innhold av miljøgifter, vart ikke gjenvunnet. Askerester i store mengder vart deponert på og forsterket avrenning og tilsig av forurenset sigevann til Vorma og tilhørende vassdrag.

15 år med luktplager

Naboen valgte å flytte etter å ha levd med luktplagene i 15 år og de siste årenene også med aske- og sotplager fra Esval. Prisantydningen var 2.790.000 kroner, men huset i Sorgenfrivegen ble i april i 2013 solgt for 2,3 millioner kroner.

Årsaken til at huset gikk 500.000 kroner under prisantydning var ifølge eiendomsmegleren nærheten til miljøparken.

Retten er ikke i tvil om at Nes kommunes virksomhet på Esval har påført naboene i Sorgenfrivegen betydelge luktplager i årevis. Det gjelder også andre naboer. Retten mener at luktplagene til tider har vært svært intense, med direkte utslag i form av nedsatt livskvalitet for mange i nabolaget til Esval.

Kommunen ansvarlig for bunnaskeanlegget

I tillegg kom utslipp av støv fra det nye askesporteringsanlegget, eller «sotfabrikken», som naboene omtaler anlegget. Dette var i full drift fra 2010/2011.

Selv om Norsk Gjenvinning Metall AS var driver anlegget, var det etter rettens mening ingen tvil om at Nes kommune etter naboloven var ansvarlig også for denne delen av virksomheten på Esval.

Romerikes blad: Fakta

  • Esval Miljøpark KF i Nes har i mange år påført naboene ulemper i form av lukt, støv og støy.
  • Et nabopar ble i 2014 tilkjent 250.000 kroner i erstatning i Øvre Romerike tingrett.
  • I 2015 vedtok kommunestyret å betale henholdsvis 500.000 og 250.000 kroner i kompensasjon til to andre naboer.
  • Senere ble det åpnet for at andre naboer kunne søke om kompensasjon ut fra gitte kriterier.
  • Øvre Romerike tingrett dømte i 2014 kommunen til å betale 250.000 kroner i erstatning og 574.540 kroner i saksomkostninger til naboekteparet.
  • På toppen måtte kommunen betale sine egne saksomkostninger.

https://www.rb.no/lokale-nyheter/anker-ikke-esval-dommen/s/1-95-7709955

Link til dommen:

https://neitilgiftdeponi.files.wordpress.com/2020/05/20141107-dom_i_esvalsaken.pdf

Artikkelen forteller en historie om et askesorteringsanlegg i Sørum. Anlegget kan sammenlignes med Veidekke og Stena Recycling sitt anlegg som planlegges på Raudsand. Lederen på anlegget i Sørum i 2012-2014 er samme person som leder Stena Recycling sine planer om askesorteringsanlegg på Raudsand. Askesorteringsanlegget var årsaken til at kommunen vart dømt til å betale erstatning til naboer. Vedkommende som da var sjef på firmaet med askesorteringsanlegget sluttet på anlegget like etter dommen i tingretten og han jobber nå i Stena Recycling som spesialkonsulent. Dommen var for sotplagene som naboene vart utsatt for. Naboene slet også med luktplager og støy sammen med støvplagene fra anlegget i mange år. Fortsatt i 2020 er det store konflikter mellom firmaene, kommunen og naboene på grunn av aktivitet ved deponiet.