Svært forunderlige «faglige» påstander om Raudsand:Ja hva inngir egentlig tillit?

Leserbrev i Romsdals Budstikkes papirutgave av John Strand – Veidekke og Geir Sørensen – Stena Recycling

Det kommer stadige innlegg og meningsytringer både for og imot prosjektene på Raudsand. Det har vi stor forståelse for, og vi besvarer etter beste evne. Men noen ganger blir vi, kanskje ikke overrasket, men mildt fortvilet fordi motstandere stadig velger å gjenta feilaktige påstander og fremsette rene spekulasjoner, ofte om temaer som vi gang på gang har svart på med henvisning til omfattende utredninger og dokumentasjon. Leserinnlegget fra Ciara Isola i Romsdal Budstikke 14. mai var et nytt lavmål med grunnløse, tendensiøse og direkte uredelige ytringer. Svaret vårt må derfor «dessverre» bli langt denne gangen

Ciara Isola slår til igjen

Molde kommunestyre får nå til behandling en ordinær søknad om byggetillatelse fra Bergmesteren Raudsand gjeldende deponi 2. Deponi 2 er der bigbags med møllestøv ligger og er et deponi for lavforurenset avfall. Miljødirektoratet har, etter gjennomført høring, vurdert og gitt sin tillatelse til deponi 2. Vi ser at forfatter av Isola-rapporten i denne situasjonen finner det betimelig igjen å fremme sine synspunkter i media. Etter å ha levert et stykke arbeid på vegne av Stig Jacobsen og giftaksjonen i 2017, som vi ut fra et faglig ståsted ikke forstår hun vil være bekjent av, velger Ciara Isola nå å gjenta sine uriktige påstander og feilaktige beskrivelser.

Sitatfusk

Isola skriver: «Kommentarer på konsekvensutredningen fra Miljødirektoratet var at: «Raudsand-alternativet uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall» (nov 2018).

Miljødirektoratet (Mdir) har ikke konkludert med at Raudsand er uegnet slik Isola gir uttrykk for. I de to dokumentene fra 2018 hvor Mdir kommenterer konsekvensutredningen for Raudsand, gis det uttrykk for at Raudsand etter Mdirs vurdering ikke var godt nok utredet til at direktoratet kunne ta stilling til om Raudsand var egnet eller ikke. Dét er noe helt annet enn at Mdir skal ha konkludert at «Rausand (er) uegnet som deponi for uorganisk farlig avfall».

At Isola bevisst velger å sitere en uttalelse fra Mdir som de ikke har kommet med, er sitatfusk og egnet til å vill-lede leseren. Dette er sterkt kritikkverdig. Forøvrig har Mdir i 2018 kommentert konsekvensutredningen for Raudsand to ganger, første gang 15.6.2018 og andre gang 31.10.2018. Et søk på Mdirs hjemmeside gir ingen treff på konsekvensutredning Raudsand november 2018 som Isola referer til.

Feil fakta

Isola skriver: «Området til den gamle gruven – ved siden av nye prosjektet – er ikke helt trygt; uventede ras kan være en risiko for arbeidstakere.» Når man vet at de gamle gruvene er tilbakefylt (med morenemasser og natursand) og stabile og at planlagte fjellhaller vil ligge én kilometer fra strandkanten og dermed i god avstand fra det gamle gruvesystemet, ja så er det trygt å etablere fjellhaller her. Landets tyngste fagmiljøer innen sine felt, Orica, Multiconsult og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU), har vurdert fjellet på Raudsand som trygt og egnet for bygging av fjellhaller. Isola forsøker å blande det gamle gruvesystemet og rasene som i sin tid gikk her med de planlagte nye anleggene, men det er altså INGEN som har undersøkt fjellet i hallområdet som har påpekt rasfare her. Isolas utsagn står derfor igjen som en grunnløs, tendensiøs og uredelig påstand uten rot i fakta.

Fjellkvalitet

Igjen fremmes påstanden om dårlig egnet fjell. Det har vi har hørt mange ganger, og vi har det samme grundig dokumenterte svaret hver eneste gang: NGUs tester viser at fjellet er GODT EGNET for deponihaller og den planlagte virksomheten. Hallene er planlagt tettet med sementinjisering, akkurat slik Veidekke har gjort i fjellhaller og tunneler over hele landet i årevis.

For å virkelig demonstrere sin udugelighet fremmer Isola igjen påstand om surt fjell og uegnethet for deponi. Hun overser totalt at surt fjell betyr mye kvarts og ikke lav Ph. Grunnvannet på Raudsand er svakt basisk (ph fra 7,4 til 8,3, for den interesserte). Dette er undersøkt av forsker Håkon Rueslåtten, NGU, og beskrevet i rapport i 2019. Hvordan hun uten kunnskap kan gå imot ekspertene i NGU er uforståelig.

Vanadiumressurser

Vanadiumressursen trekkes også frem. Vi gjentar nok en gang: Et gjenvinningsanlegg og fjellhaller på Raudsand vil verken berøre eller hindre mulighetene for å åpne gruvevirksomhet eller å utnytte eventuelle drivverdige forekomster av vanadium i området. NGU vurderer sannsynligheten for at forekomstene er drivverdige som svært lite sannsynlig, og det bør Isola ha fått det med seg nå. NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann, og er en etat under Nærings- og Fiskeridepartementet. Direktoratet for Mineralforvaltning (DirMin) har ansvaret for å forvalte mineralressursene i Norge og DirMin ser heller ikke utfordringer med at det etableres et fjellanlegg på Raudsand. Men Isola og Øverli mener øyensynlig at de selv har bedre forutsetninger og bedre kompetanse om fjell og mineraler på Raudsand enn det NGU og DirMin representerer. Vi for vår del velger å støtte oss på sistnevnte.

Et prosjekt basert på tillit

Vi lurer på om Isola har fulgt utviklingen så tett som hun påstår når hun skriver at hun «har ikke endret mening i 2019». Det har skjedd mye i Raudsandprosjektene siden 2017, vi er jo snart halvveis i 2020. Når det skrives om tillit er det etter vår oppfatning essensielt med seriøs og grundig dokumentasjon og kildebruk. Og det styrker ikke troverdigheten når Isola bruker gamle uttalelser fra NOAH som kilde til å dra vårt prosjekt på Raudsand i tvil (NOAH var som mange vet på det tidspunkt disse uttalelsene ble gitt en direkte konkurrent til Raudsand-prosjektene). Utredningene vi viser til er en del av beslutningsgrunnlaget for både lokale og sentrale politikere og myndigheter, og de er alle tilgjengelige på BMR sine hjemmesider. Vi tror åpenhet er med på å bygge tillit, ikke egne udokumenterbare påstander og spekulasjoner.

Brevik

Isola gjengir i sitt innlegg en rekke løsrevne påstander fra flere år tilbake. Flere av disse peker på at Brevik er et bedre valg enn Raudsand for et nasjonalt behandlingsanlegg. At det er kortere avstand fra Fredrikstad (Kronos Titan) til Brevik enn det er til Raudsand, ja det trenger vi ikke «eksperter» til å fastslå. Uten å trette leserne med andre argumenter knyttet til Brevik lurer vi på om Isola har fått med seg at Brevik ikke lenger er et alternativ, i hvert fall ikke før 2040?

Når man sammenligner Raudsand med Brevik mht. klimagassvurdering gjør man også en kardinalfeil. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall vil ikke få tilgang til Brevik før tidligst i 2040, det løpet virker kjørt. Klimagassammenligning må da gjøres mot transport til Munchen, Leipzig eller syd i Polen hvor alternative behandlingskapasiteter ligger.

Økonomi

Nytt tema fra Isola er økonomi. Verken Miljødirektoratet, Klima- og Miljødepartementet eller giftaksjonen har fått noen innsyn i våre økonomiske vurderinger av prosjektet. Hvordan noen da kan hevde at dette kommer til å belastes skattebetalerne i Molde er jo ganske så utrolig. Men Isola har tydeligvis omtanke for Veidekke og Stena Recyclings økonomi, det kan vi forsikre Isola om at vi også har! (At prosjektet vil skape verdier for eierne blir jo andre sammenhenger reist som kritikk mot Raudsandprosjektene, men det er jo en helt nødvendig betingelse for at noe som helst skal skje på Raudsand).

Våre interne kalkyler har Isola ikke kjennskap til, men vi kan berolige med at vi selvfølgelig er klar over avstandene og har hensyntatt transportkostnader når vi har utredet prosjektet. Dagens operatør av nasjonalt deponi for farlig avfall har en solid inntjening med godt over 100 millioner på bunnlinjen hvert år. Vi mener det er et nivå som man kan leve godt av og skape store ringvirkningseffekter i lokalmiljøet av. Og hadde vi ikke ment at vi skal få en sunn økonomi som gir grunnlag for bærekraftig drift og mange etterlengtede langsiktige og trygge industriarbeidsplasser på Raudsand, ja da hadde Veidekke og Stena aldri forsøkt å realisere dette.

Arbeidsplasser

Mange har spekulert fritt om konsekvenser for øvrige arbeidsplasser, og det gjør dessverre Isola også. Hun peker på Brevik som et egnet sted for et slikt anlegg, og da lurer vi på om Isola i det hele tatt har vært i Brevik? Vet Isola hvor mange arbeidsplasser det er i umiddelbar nærhet der? Vet Isola hvor mange som bor i umiddelbar nærhet av Brevik-lokaliseringen? Er hun klar over at Brevik og Langøya (dagens anlegg som snart er fullt) er omgitt av boliger, arbeidsplasser og dessuten landets mest attraktive hyttetomter? Dommedagsprofetiene og truslene mot turisme og øvrig næringsvirksomhet er lite troverdige og er tilbakevist gjennom saklige utredninger. Og bevisene på at dette går svært så bra finnes ved Holmestrand.

Halosep-teknologien

Halosep-teknologien sies stadig ikke å være klar. I samtale med Stenas prosjektleder for anlegget i København, senest sist uke, er status at det investeres over 50 millioner kroner og at byggefasen snart er ferdig. Elektriker og styringssystem gjenstår før anlegget settes i drift i august. Så får man se, vi i prosjektet har svært lave skuldre i forhold til denne oppstarten.

Og ærlig talt Isola: Tror du at Veidekke og Stena investerer store millionbeløp i prosjektene på Raudsand uten å vite hva vi driver med? 2017 er lenge siden når det er snakk om utvikling av teknologi.

Finansiell sikkerhet

Som en del av søknad for slik etablering, er det påkrevet å beskrive hvilke fond man skal bygge opp for avslutning og etterdrift av anleggene. Dette er midler som Mdir må godkjenne nivået på og som Bergmesteren ikke vil ha tilgang til for annet enn det å avslutte industriområdet, fjellhaller og deponi i dagen når disse er fylt opp. Det har vi gjort i vår godkjente søknad for deponi 2 og det vil vi gjøre for de søknadene som kommer fremover. Ingen får drive avfallsanlegg for farlig avfall eller deponi for ordinært avfall uten å stille finansiell sikkerhet.

Kronos Titan

Kronos Titan vies stor oppmerksomhet. Vi diskuterer ikke kunder i media, men årsaken til at vi har deres volum med i planene er et krav fra Mdir fra før vi begynte med reguleringsplanarbeidet. Mdir stilte krav om at Raudsand skulle lage to løsninger der den ene tar hensyn til syrevolumet til Kronos. Som tidligere beskrevet i leserbrev her vi er ikke avhengige av Kronos, vi vil få mindre volumer å deponere og sannsynligvis bedre økonomi i driften om vi ikke skal bygge ut i full skala i byggetrinn 1. Bergmesteren har tidligere invitert Kronos til dialog om Raudsand, men Kronos står selvfølgelig fritt til å gjøre sine selvstendige kommersielle valg.

Utenlandsk arbeidskraft

Hvor man har funnet svada om utenlandske arbeidskraft er vanskelig å forstå. Vi bygger industri som kan betjenes av norske operatører uten problemer, for eksempel med erfaring fra smelteverk eller oljeindustrien. I tillegg vil det være et godt innslag av arbeidsplasser der erfaring fra anleggsbransjen er nyttig. Vi snakker ikke om rakettforskning her, vi snakker om solid norsk industri.

Bestillingsverk

Isola-rapporten var et bestillingsverk fra motstanderne av gjenvinningsanlegget på Raudsand. Nå gjentar altså forfatteren som har gitt navn til rapporten en rekke grunnløse og svært tendensiøse påstander og spekulasjoner. Disse er tilbakevist gjennom utallige utredninger og analyser utført av de beste fagmiljøene vi har her i landet. Forfatterne Chiara Isola og Ola Øverli er ikke blant disse. Det blir hakk i plata når de samme påstandene gjentas gang på gang, og som kjent blir ikke et utsagn sant selv om det gjentas gang etter gang, etter gang.

De resterende punkter om omdømme forbigås i stillhet. Se til Holmestrand der dagens deponi ligger. Dårlig omdømme? Ikke akkurat.

På vegne av Bergmesteren Raudsand/Veidekke og Stena Recycling